Bosnia-Hercegovina - reiseinformasjon

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Sarajevo preges av sin multikulturelle historie og identitet. Moskeer og så vel ortodokse som katolske kirker preger bybildet. Bosnia-Hercegovina er et multietnisk samfunn og ett av bare få land i Europa som har en muslimsk befolkningsmajoritet. Bosnia-Hercegovina har tre såkalte konstituerende folkegrupper; bosnjaker, BiH-serbere og BiH-kroater. I tillegg finnes det jøder, rom-folk og andre nasjonale minoriteter.

Snarveier:

Praktisk informasjon

Offisielle språk er bosnisk, kroatisk og serbisk. Mange snakker engelsk, særlig i hovedstaden Sarajevo. Tysk snakkes også av relativt mange.

Sarajevo preges av sin multikulturelle historie og identitet. Moskeer og så vel ortodokse som katolske kirker preger bybildet. Bosnia-Hercegovina er et multietnisk samfunn, og ett av få land i Europa som har en muslimsk befolkningsmajoritet. Bosnia-Hercegovina har tre såkalte konstituerende folkegrupper; bosnjaker, BiH-serbere og BiH-kroater. I tillegg finnes det jøder, rom-folk og andre nasjonale minoriteter.

Strøm er 220 volt, 50 Hz, det samme som i Norge. Dette gjelder stikkontakter også. Fasttelefon og mobilnettet er godt utbygd.

Telefonkode: +387.
Tidssone: CET (GMT/UTC +1)

Taxi er billig og lett tilgjengelig. I Sarajevo er det også et godt utbygd nett av buss og trikk. Det går tog på enkelte strekninger. Veinettet holder varierende standard.

Valutaen i Bosnia-Hercegovina er konvertible mark (BAM). Euro aksepteres normalt ikke som betalingsmiddel. Det anbefales å ta ut BAM (omtales gjerne som KM) av minibank på flyplass. Taxi betales i BAM. Valutakurs: 1 BAM= 4,54 NOK (dato: 08.02.2017).

Minibanker er lett tilgjengelig i de større byene og kan benyttes med Visa eller Master-/Eurocard. Et økende antall butikker og hoteller aksepterer kredittkort, men hovedregelen er fremdeles kontant betaling.

Normale åpningstider for butikker er 09.00 – 20.00, banker fra 08.30 - 18.00 og offentlige kontorer er åpne 08.00 – 16.00. Kafeer og restauranter har åpent til sent på kvelden.

Når en besøker noens hjem, bør en ta av seg skoene. Hvis en skal besøke en moské, må en ta av seg skoene, og kvinner må dekke til hår, skuldre og knær.


Sikkerhet

Den daglige sikkerheten i Bosnia-Hercegovina (BiH) er stor sett tilfredsstillende. Landet er fortsatt merket av krigen på 1990-tallet, og udetonerte miner utgjør stadig en reell fare mange steder. Terrortrusselen er til stede, men anses ikke som betydelig.

Kriminaliteten er lav i Bosnia-Hercegovina (BiH), men en bør utvise forsiktighet og aktsomhet, og passe godt på verdisaker med tanke på lommetyveri. Den daglige sikkerheten i BiH er stort sett tilfredsstillende.

Det advares mot flokker av løshunder, herunder i Sarajevo, som kan være aggressive. Man bør unngå å ferdes alene på visse områder sent på kvelden/natta. Tyveri bør meldes til politiet.

Landminer og andre udetonerte sprengelementer etter konflikten 1992-95 utgjør fremdeles en reell fare. Tett befolkede områder er nå ryddet for miner, men store naturområder er fremdeles minelagt. Det frarådes derfor å gå tur på andre steder enn der det er asfalt eller betongunderlag. For turer i skog og fjell anbefales det å ha med en erfaren guide. For mer informasjon om minefaren, se BiH Mine Action Center og Norsk Folkehjelp sine hjemmesider.

BiH er et multietnisk og multireligiøst samfunn, preget av bosnjaker/muslimer, BiH serbiske ortodokse og BiH kroatiske katolikker, samt jøder og sekulære. Bosniske muslimer følger stor sett en liberal tolkning av islam. Det finnes enkelt små lommer av fundamentalistisk islam (wahabbi), noen hundre BiH-borgere har reist som fremmedkrigere til Syria og Irak, og et par isolerte terrorangrep har funnet sted.  Terrortrusselen regnes likevel ikke som betydelig.

Krigsårene har imidlertid produsert et samfunn med mange traumatiserte enkeltindivider. Det er fortsatt store mengder våpen i omløp etter krigen.

Dersom en skal kjøre rundt i Bosnia-Hercegovina, må en sørge for å ha med gyldig forsikringsdokument (grønt kort) og vognkort. Veistandarden er varierende. Bilparken – spesielt tungtransport – preges av et stort antall gamle og saktegående kjøretøy. Dette trekker ned gjennomsnittshastigheten på hovedveiene og forårsaker mange risikable forbikjøringer. Det anbefales at man iakttar avstandsregelen. Mørkekjøring bør unngås.

Mens ungdommen i landet snakker godt engelsk, er engelskkunnskapene til både politi og offentlig helsevesen svært mangelfulle.

Viktige telefonnummer: Politi 122, brann 123, ambulanse 124, veiassistanse 1282.

Alle disse numrene skal fungere fra norske mobiler. Landkoden for bosniske nummer er +387.

Ved nødssituasjoner i Bosnia-Hercegovina som krever øyeblikkelig hjelp utenfor ambassadens åpningstid kan reisende kontakte UDs døgnoperative senter på tlf: +47 23 95 00 00 eller pr e-post: UDops@mfa.no


Innreise og helse

Nordmenn trenger ikke turistvisum til Bosnia-Hercegovina. Pass, som er eneste gyldige reisedokument til Bosnia-Hercegovina, bør være gyldig seks måneder etter innreise.

Norske borgere som oppholder seg i Bosnia-Hercegovina over kortere eller lengre perioder, rådes til å benytte seg av tilbudet om registrering av utenlandsopphold. Registrering skjer på http://www.reiseregistrering.no/.

I en eventuell krisesituasjon kan det være en fordel dersom ambassaden vet om at man er i landet.

Folkehelseinstituttet anbefaler å ha aktive vaksiner mot hepatitt A, samt difteri og stivkrampe for reisende i Bosnia-Hercegovina. For mer informasjon se Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Det er relativt god mathygiene. Vann kan som oftest drikkes fra springen, men kan inneholde mye kalk og klor.

Mulighetene for medisinsk hjelp er variable. Det er lav materiell standard på offentlige sykehus, men det finnes private klinikker med relativt god standard i de større byene.