Irland - reiseinformasjon

De fleste reiser til Irland går trygt og uten spesielle problemer. Imidlertid kan reisende bli utsatt for ubehagelige overraskelser, vold og annen kriminalitet, her som andre steder.

Snarveier:

Praktisk informasjon

Det er ikke store kulturelle forskjeller mellom Irland og Norge, men man bør være oppmerksom på at irene er vant med en noe høfligere omgangstone enn hva man er vant med hjemmefra, spesielt i butikker, restauranter, etc. Det er viktig å huske på ‘please’, ‘thank you’, etc.

Tidsforskjellen er -1 time, og normal arbeidstid for kontoransatte er 9-17. 

Irland tilhører euro-sonen. De fleste kredittkort kan anvendes. Det kan lønne seg å spørre på forhånd om drosjer tar kredittkort, da dette ikke alltid er tilfelle.

Strømnettet er 220 volt. Systemet følger det britiske med tre-pin-kontakter, så man bør ha med adapter - (kan kjøpes på flyplassen og butikker som selger utstyr for reisende).

Mobilnettet er forholdsvis godt utbygget, men man kan oppleve at man mister kontakt med senderne om man befinner seg i utkantstrøk.

Landskoden til Irland er +353. Det er også viktig å merke seg at det i Irland fremdeles er retningsnumre, og at når man ringer fra utlandet, må 0 fjernes (eksempel ambassadens nummer, som innenlands er 01 662 1800, blir +353 1 662 1800 om man ringer fra utlandet).

Det finnes flere ulike numre for nummeropplysning. Disse er: 11811/11850/11888/11890.

Internettdomenet for Irland er .ie.

Normale åpningstider for butikker, bank, og offentlige kontorer er for butikker - fra 09:00/10.00 til 18:00/19.00 (også lørdag og søndag i de største byene, søndager fra 12.00). Torsdager er ”late night shopping”.
I tillegg vil det også være “late night shopping” fredager på de store kjøpesentrene. Supermarkeder: Fra 09:00 til 19:00. Enkelte store kjeder har åpent til kl. 21:00. Noen av de store supermarkedskjedene har også enkelte butikker som holder døgnåpent. Banker er åpne fra 10:00 til 16:00 (17:00 på torsdager). De er stengt lørdager og helligdager. Kontorer og offentlige etater: 9-17 

Nasjonale helligdager: 17. mars (St. Patrick’s Day), første mandag i mai, juni, august og siste mandag i oktober (såkalte Bank Holidays), 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag. Langfredag er offentlige kontorer og puber/restauranter stengt, men enkelte butikker i de store kjedene er åpne. Alkoholsalget er stengt den dagen. Når en bevegelig helligdag (som 1. juledag) faller på en lørdag eller søndag, vil førstkommende hverdag være fri.

I Irland tipses det omtrent som i Norge, dvs på restauranter og kafeer med betjent service ved bordene, taxisjåfører, o.l. Det er ofte vanlig å gi litt til frisører, spesielt om man benytter en fast frisør. Det er imidlertid ikke vanlig å tipse bartendere. Derimot kan man gjerne gitt litt ekstra til betjening som måtte servere ved bordene i puber og barer.

Irland er tospråklig. Selv om irsk (gælisk) regnes som landets hovedspråk, snakker de aller fleste engelsk til daglig. Man bør imidlertid være oppmerksom på at det er små lommer, spesielt på vestkysten, der det hovedsakelig benyttes irsk i dagliglivet. De fleste irske tv-kanaler er på engelsk.

Når det gjelder bekledning, er det verdt å merke seg at selv om det ikke er noen nevneverdig forskjell på hvordan man kler seg i det daglige og i uformelle situasjoner, vil det i Irland være vanligere med en langt mer formell kleskode enn hva nordmenn er vant med, på de aller fleste arbeidsplasser. Det er bl.a. ikke vanlig å se ansatte på kontorer i jeans. Menn bruker dress eller jakke/bukse, kvinner skjørt, drakt eller buksedress. 


Sikkerhet

De fleste reiser til Irland går trygt og uten spesielle problemer. Imidlertid kan reisende bli utsatt for ubehagelige overraskelser, vold og annen kriminalitet, her som andre steder.

Som en følge av Langfredagsavtalen i 1998, har terrorhandlinger sunket kraftig på begge sider av grensen. Det har ikke vært alvorlige terroraksjoner i republikken Irland på over 40 år. Faren for terrorhandlinger i republikken Irland, som følge av konflikten i nord, anses som liten.

Risikoen for terrorhandlinger utført av utenlandske ekstremister er til stede i Dublin, som i andre europeiske hovedsteder. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at Irland er mer utsatt enn andre land, snarere tvert i mot. Det er ikke spesielle sikkerhetsforanstaltninger for reise med buss, trikk (Luas) eller tog. Metro eksisterer foreløpig ikke.

For vanlige innbyggere og turister er Irland et forholdsvis trygt land å ferdes i. Det er likevel viktig å passe godt på verdisaker som penger, pass, smykker og fotoutstyr. Safen på hotellet bør benyttes. Reisende bør være oppmerksomme på risikoen for lommetyver og veskenappere. Ved større feiringer, som St. Patrick’s Day 17. mars (Irlands nasjonaldag), og nyttårsaften, når store grupper mennesker er samlet, bør man utvise spesiell aktsomhet.

Å reise rundt i Irland er generelt sett trygt. Selv om det i de senere år er bygget en rekke nye, moderne motorveier, som gjør at man som regel fort og enkelt kan ta seg fram til de store befolkningssentraene, er mange av de mindre veiene ofte svært smale og svingete. Høye fartsgrenser i forhold til det vi er vant med, samt at de fleste nordmenn har begrenset erfaring med kjøring på venstre side, gjør at norske borgere vil stå seg på å vise ekstra aktsomhet i trafikken. Promillegrensen er 0.5, men generelt gjelder ‘don’t drink and drive’.

Det er ingen spesiell risiko for naturkatastrofer i Irland, men kraftig regnvær kan til tider føre til flom i enkelte deler av landet.

På grunn av sin nære beliggenhet til det britiske atomanlegget Sellafield har irske myndigheter utarbeidet detaljerte beredskapsplaner for å takle konsekvensene av et mulig terrorangrep mot anlegget. Dersom et slikt angrep skulle inntreffe, vil rutiner for å informere befolkningen settes i verk umiddelbart. Reisende må i en slik situasjon følge irske myndigheters anvisninger. (Mer informasjon om irske myndigheters beredskap ifm dette finner du her.) Faren for at noe alvorlig galt skal skje ved Sellafield, anses ikke som spesielt stor.

Alle nordmenn som skal reise til utlandet, enten på ferie eller permanent, oppfordres til å benytte UDs system for reiseregistrering.  Reiseregistrering er et tilbud til nordmenn på reise i utlandet og dreier seg om frivillig registrering av utenlandsopphold via nett. Det anbefales at alle som skal til land utenfor Europa og Nord-Amerika registrerer seg. I tillegg anbefales registrering også for alle som skal være i utlandet over lengre tid (studenter og andre fastboende).

Reiseregistreringen har to hovedformål; krisehåndtering i forbindelse med eventuelle katastrofer og vedlikehold av kontaktlister for embetsdistriktene til utsendelse av informasjon og lignende.

Registreringen gjøres online på https://www.reiseregistrering.no/

Norske borgere oppfordres til å ha gyldig reiseforsikring.

Lokale nødnumre er 999 eller 112.

I en krise- og/eller nødsituasjon bes norske borgere å ta kontakt med ambassaden på telefon +353 1 662 1800. I en krisesituasjon utenom ambassadens åpningstider, vil man bli viderekoblet til UDs døgnoperative senter (+47 23 95 00 00 eller pr e-post: UDops@mfa.no).


Innreise

Irland er ikke medlem av Schengen, og man trenger derfor pass ved innreise til landet. Det er ikke noe krav om at passet må være gyldig i et lenger tidsrom enn reisens varighet. Norske nødpass aksepteres.

Norske borgere trenger ikke visum for å reise til Irland.

For utenlandske borgere bosatt i Norge gjelder følgende regler:
Reisebevis for flyktninger (grønt). Dokumentet har følgende tekst nederst på en av de første sidene ‘Konvensjonen av 28 juli 1958 (Convention of 28 July 1958)’. Innehavere av dette dokumentet kan fritt reise inn i Irland, og trenger ikke visum. I særtilfeller kan man likevel bli stoppet ved grensen og nektet innreise (eksempelvis om man tidligere har vært utvist fra eller nektet innreise til Irland eller Storbritannia), så det anbefales at man sjekker med den irske ambassaden på forhånd.

Utlendingspass (blått). Innehavere av utlendingspass kan reise til Irland, men må ha visum for innreise. Visum til Irland søkes gjennom den irske ambassaden i Oslo.

Vi gjør oppmerksomme på at disse reglene gjelder for borgere med reisedokumenter utstedt av norske myndigheter. Borgere av andre land, med oppholdstillatelse i Norge, men reisedokumenter/pass utstedt av egne myndigheter, må selv sjekke med den irske ambassaden hvorvidt de trenger visum for innreise til Irland eller ikke.

Den irske ambassaden holder til i Haakon VIIs gate 1 i Oslo, og kan kontaktes på telefon 22 01 72 00. Hjemmesiden deres er www.dfa.ie/irish-embassy/norway/.

Det er den enkeltes eget ansvar å påse at alle reisedokumenter er gyldige og korrekte.


Helse

Helsemessige og sanitære forhold i Irland er tilsvarende det vi finner i Norge.

Irland har både et offentlig og privat helsevesen. Det er ikke stor forskjell i kvalitet, men ventetiden vil være kortere om man kan benytte seg av de private tilbudene. De store sykehusene holder høy internasjonal standard. De siste årene har det vært store problemer med overfylte akuttmottak på offentlige sykehus. Situasjonen ser så langt ikke ut til å bedres.

Som følge av det fuktige klimaet er luftveissykdommer forholdsvis utbredt.

Om man reiser til Irland som turist, har man som EØS-borger krav på medisinsk bistand i nødstilfeller. Det anbefales at man bringer med seg sitt europeiske helsetrygdkort. Mer informasjon om dette finnes på Health Services for visitors to Ireland.

Apotekene i Irland er ofte en del av et parfymeri. Dette gjelder både kjeder og frittstående butikker. Man bør være oppmerksom på at noen legemidler som selges over disk her kan ha restriksjoner i Norge, så dette bør sjekkes ut før man eventuelt bringer disse legemidlene med seg hjem.

For oppdatert informasjon om reiseråd i forbindelse med helsespørsmål, anbefales det å sjekke ut hjemmesiden til Folkehelseinstituttet.