Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Irland - reiseinformasjon

Dublin regnes som en trygg storby, og det samme kan sies om landet for øvrig. Det er imidlertid risiko for å bli rammet av terrorisme uansett hvor man reiser i verden, og man bør ta fornuftige forholdsregler. Reisende oppfordres til å være oppmerksomme og å melde fra om mistenkelige gjenstander, samt å rette seg etter pålegg og anbefalinger fra lokale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at regler for innreise og helsebehandling er regulert av EØS-avtalen.

Snarveier:

Sikkerhet

Dublin og andre byer i Irland regnes generelt som trygge.

Det er risiko for å bli rammet av terrorisme uansett hvor man reiser i verden, og man bør ta fornuftige forholdsregler. Reisende oppfordres til å være oppmerksomme og å melde fra om mistenkelige gjenstander. Dessuten bør man følge med på nyheter og rette seg etter pålegg og anbefalinger fra lokalt politi og myndigheter.

Turister bør være oppmerksomme på en viss risiko for lommetyveri og veskenapping, særlig i store menneskemengder og på undergrunnen. Ved bruk av minibank bør man ta vanlige forholdsregler som å skjule koden, legge kontanter raskt bort, osv. Reiser i andre byer og på landsbygda er ikke forbundet med større risiko enn reiser i Norge.

Det er ikke registreringsplikt for norske borgere som oppholder i Irland. Norske turister oppfordres til å ha gyldig reiseforsikring og ta med seg sitt europeiske helsetrygdekort som utstedes av Helfo.

Lokale nødnumre er 999 eller 112

I krise og nødsituasjon oppfordres publikum til å kontakte ambassaden i Dublin på følgende kontaktinformasjon:

Royal Norwegian Embassy
Ferry House
48-53 Mount Street Lower
Dublin 2
Telefon: 01 662 1800

E-post: [email protected]

Utenfor ambassadens åpningstid kan publikum kontakte UDs døgnoperative senter på telefon: +47 23 95 00 00 eller pr e-post: [email protected]

Alle nordmenn som skal reise til utlandet oppfordres til å benytte UDs system for reiseregistrering.  Reiseregistrering er et frivillig tilbud til nordmenn på reise i utlandet. Det anbefales at alle som skal være i utlandet over kortere eller lengre tid (turister, studenter og andre fastboende) registrerer seg. Når utenrikstjenesten har relevant informasjon som vi vil nå ut med til norske reisende, sendes dette ut på epost og sms til de som har registrert seg på reiseregistrering.no. Registreringen gjøres online på 
https://www.reiseregistrering.no/


Innreise

Det gjøres oppmerksom på at innreisebestemmelser kan endre seg.

Utenrikstjenesten har ikke ansvar for om informasjon om innreisebestemmelser eller krav til visum endres på kort varsel. Det er den reisendes ansvar å påse at reisedokument er gyldig for innreise og gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende innreisebestemmelser til det enkelte land.

Irland er ikke medlem av Schengen, og nordmenn trenger derfor gyldig pass for innreise. Passet må være gyldig under hele oppholdet. Norske statsborgere trenger ikke visum for innreise til Irland. Nærmere opplysninger finnes her.

Dersom du reiser til Irland med barn kan du bli bedt om å dokumentere tilknytning til barnet. For mer informasjon, klikk her.

For utenlandske borgere bosatt i Norge gjelder følgende regler: 
Reisebevis for flyktninger (grønt). Dokumentet har følgende tekst nederst på en av de første sidene ‘Konvensjonen av 28 juli 1958 (Convention of 28 July 1958)’. Innehavere av dette dokumentet kan fritt reise inn i Irland, og trenger ikke visum. I særtilfeller kan man likevel bli stoppet ved grensen og nektet innreise (eksempelvis om man tidligere har vært utvist fra eller nektet innreise til Irland eller Storbritannia), så det anbefales at man sjekker med den irske ambassaden på forhånd.

Utlendingspass (blått): Innehavere av utlendingspass kan reise til Irland, men må ha visum for innreise. Visum til Irland søkes gjennom den irske ambassaden i Oslo.

Vi gjør oppmerksomme på at disse reglene gjelder for borgere med reisedokumenter utstedt av norske myndigheter. Borgere av andre land, med oppholdstillatelse i Norge, men reisedokumenter/pass utstedt av egne myndigheter, må selv sjekke med den irske ambassaden hvorvidt de trenger visum for innreise til Irland eller ikke.

Den irske ambassaden holder til i Haakon VIIs gate 1 i Oslo, og kan kontaktes på telefon 22 01 72 00. Hjemmesiden deres er www.dfa.ie/irish-embassy/norway/.


Helse

Helse- og mathygiene i Irland er omtrent som i Norge. Etter EØS-avtalen får nordmenn i Irland behandling under det offentlige helsesystemet, HSE, på lik linje med irske borgere. Det finnes i tillegg gode private behandlingstilbud, men disse er dyre. Norske borgere er pliktige til å ha med europeisk helsetrygdekort ved bruk av HSE-tjenester. Ambassaden anbefaler også å ha gyldig reiseforsikring ved reise til Irland.

Se nærmere opplysninger på https://www.hse.ie/eng/ og http://www.nav.no/

For offisielle helsefaglige reiseråd og helsefaglig veiledning ved reiser til utlandet se Folkehelseinstituttet sine nettsider.


Praktisk informasjon

Retningsnummer for samtaler fra Norge til Irland er +353. Telefonnettet er stabilt.

Når du reiser til Irland, må du stille klokken én time tilbake. Irland ligger i tidssone GMT og Norge i GMT +1.

Strømnettet er på 240 volt 50Hz. Elektrisk utstyr beregnet på 220 volt kan brukes, men man trenger adapter til tre-pins stikkontakt.

De vanligste kredittkortene er Visa, Mastercard, Eurocard, og med begrenset bruk av Diners Club og American Express. Bruk av kredittkort er svært vanlig i forretninger, restauranter og hoteller. I puber og mindre forretninger foretrekkes vanligvis kontanter for småbeløp. Det er imidlertid utstrakt bruk av ‘contactless’ betaling mange steder. Beløpgrensen for dette er €30. Man kan ikke forvente å betale drosjer med kort. Uber er ikke tilgjengelig i Irland, men det finnes mobiltelefon-apper som tilsvarer denne tjenesten.

Offentlig transport i Irland baserer seg hovedsakelig på busser og tog. I tillegg er det trikk i Dublin (Luas). Alle tre tilbyr apps for å søke etter neste avgang. De raskeste alternativene i Dublin er trikk eller bane (DART)

I Dublin & omegn kan man kjøpe Leap Card som man kan bruke på all offentlig transport. Dette kortet brukes ved at du registrerer deg inn og ut av stasjonene. På buss må man bare registrere seg inn ved å opplyse hvor man skal. Leap Card gir billigere enkeltreise enn enkeltbilletter. Dersom man ønsker å kjøpe enkeltbilletter, er det viktig å merke seg at busser ikke gir tilbake vekslepenger, så man må ha det nøyaktige beløpet i mynter. Bussene tar heller ikke kort.

I Irland er det venstrekjøring. Husk derfor alltid å se deg til motsatt side når du skal krysse veien eller når du kjører inn i kryss eller rundkjøringer.

Det tipses omtrent som i Norge, dvs på restauranter og kafeer med betjent service ved bordene, taxisjåfører, o.l. Kjøper man drikke over disk på pub, tipses det ikke, men det tipses om en servitør har levert drikken.

Normale åpningstider er for butikker fra 09:00/10.00 til 18:00/19.00 (også lørdag og søndag i de største byene, søndager fra 12.00).  Banker er åpne fra 10:00 til 16:00 (17:00 på torsdager) og holder stengt lørdager og helligdager. Kontorer og offentlige etater: 9-17. Alle banker og offentlige kontorer holder stengt på helligdager. I tillegg til jul, nyttår, påske og St. Patrik’s Day, er første mandag i mai, juni og august, samt siste mandag i oktober, regnet som fridager i Irland.

Irene er et høflig folk, og 'please' og 'sorry' er to ord man bør huske å bruke i alle sammenhenger, ellers blir man gjerne oppfattet som uhøflig.

Tilføy alltid et 'please' ved bestilling av mat og drikke. Man sier 'sorry' dersom man støter borti eller passerer nært opptil en annen person. Det regnes som vanlig høflighet å holde døren for den som kommer rett bak.

Irer kler seg forholdsvis formelt i arbeidssammenheng, men trenden går i retning av mindre formell påkledning. I forretningslivet er dress og slips vanlig. De fleste kler seg mer uformelt i selskapelig sammenheng, som i teater og på konserter. I puber er det vanlig å bestille ved bardisken. Mange puber har servering av varm mat.

Irland er tospråklig. Irsk er landets offisielle språk, men de aller fleste snakker engelsk til daglig. Det er områder, spesielt på vestkysten, der det hovedsakelig benyttes irsk i dagliglivet og på skilt. De fleste irske tv-kanaler er på engelsk.

Til toppen