Ot.prp. nr. 30 (2004-2005)

Om lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke

Til innhaldsliste

5 Trusopplæring i skolefritidsordninga

I arbeidet med trusopplæringsreforma har departementet, i samsvar med Stortinget sin føresetnad, lagt til grunn at trusopplæring ikkje skal gjennomførast i opningstida for skolefritidsordninga. Eit absolutt forbod mot alle former for trusopplæring så lenge skolefritidsordninga held ope, ville likevel - om stortingsvedtaket skulle tolkast bokstaveleg - av både rettslege og praktiske grunnar vere svært problematisk.

Departementet ser det som viktig å finne løysingar som kjem heimane i møte, samtidig som ein er tydeleg på at trusopplæring er eit ansvar for vedkomande trussamfunn. Dei ulike prinsipielle og praktiske omsyn som gjeld i spørsmålet om å tillate trusopplæring innafor ramma av skolefritidsordninga, vil variere i relevans og vekt mellom ulike lokalsamfunn. Departementet meiner difor at lokale løysingar best vil kunne dekkje ulike behov. Den enkelte kommunen bør difor, etter departementet si vurdering, kunne samtykkje i at trusopplæring inngår i skolefritidsordninga, og i tilfelle avgjere i kva omfang dette skal skje. Slikt samtykke bør også kunne givast til trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja.

I høyringsbrevet om endring av kyrkjelova § 36 bad departementet på denne bakgrunn også om synspunkt på eit forslag om å lovfeste at kommunen kan samtykkje i at trusopplæring inngår i skolefritidsordninga.

Kyrkjerådetuttaler i høyringsfråsegna mellom anna dette:

«Høringsbrevet tar utgangspunkt i Stortingets debatt omkring forholdet mellom trosopplæring og skolefritidsordningen (SFO) og vedtaket om at trosopplæring ikke skal «gjennomføres i åpningstiden for skolefritidsordningen». For Kirkerådet synes det noe uklart hvordan Stortingets vedtak skal tolkes. Kirkerådet oppfatter det som prinsipielt svært problematisk dersom vedtaket etablerer en generell sperre for trosopplæring i tidsrommet hvor kommunen har et tilbud om SFO, enten det skjer med en eller annen form for tilknytning til SFO eller ikke. Dette må i tilfelle vurderes grundig opp mot, og Kirkerådet ser det som prinsipielt problematisk i forhold til, folkerettslige forpliktelser og menneskerettigheter (foreldrerett, religionsfrihet, organisasjonsfrihet m.v.), jf. blant annet menneskerettsloven fra 1999. Hvem som helst, også Den norske kirke, må kunne tilby organiserte aktiviteter, trosopplæring inkludert, for barn og unge i tidsrommet for SFO.»

Kyrkjerådet meiner elles at sjølv om stortingsvedtaket i utgangspunktet stengjer for at trusopplæring kan inngå i sjølve SFO-tilbodet, vil det vere mogleg å finne lokale tilpassingar innafor rammene av opplæringslova § 13-7. På denne bakgrunn ser Kyrkjerådet helst at forholdet mellom skolefritidsordninga og trusopplæringa ikkje blir regulert i kyrkjelova.

Departementet viser til dette og legg til grunn at stortingsvedtaket om trusopplæringa og skolefritidsordninga skal tolkast slik Kyrkjerådet har forstått det. På denne bakgrunn vil departementet ikkje foreslå lovendring.