5 Administrativ overprøving av om patent er gyldige

5.1 Forslaget i høyringsbrevet

I høyringsbrevet 6. juli 2006 vart det foreslått å opne for administrativ overprøving av gyldigheita av patent hos Patentstyret. I høyringsbrevet er det gitt slik utgreiing for forslaget (forkortinga EPO er brukt om Det europeiske patentverket, og forkortinga EPC er brukt om den europeiske patentkonvensjonen):

«Etter patentloven § 52 tredje ledd kan som hovedregel enhver reise søksmål for domstolene om gyldigheten av et meddelt patent. Et patent kan ved domstolsbehandling kjennes ugyldig blant annet dersom det er meddelt i strid med vilkårene i patentloven §§ 1 og 2, jf. patentloven § 52 nr. 1). Et meddelt patent kan også oppheves administrativt i innsigelsessak etter patentloven § 24 flg. Fristen for å fremsette innsigelse er som hovedregel ni måneder fra den dag da patent ble meddelt, jf. patentloven § 24 første ledd annet punktum. Dersom innsigelsen er begrunnet i at kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral, jf. patentloven § 1 b første ledd, er innsigelsesfristen 3 år fra den dag da patentet ble meddelt, jf. patentloven § 24 annet ledd første punktum. Etter at disse fristene er utløpt, er eneste mulighet for den som ønsker å få et patent kjent ugyldig per i dag å reise sak for domstolene. Dette kan gjøres gjennom hele patentets virkeperiode.

Etter en endring i den danske patentloven som trådte i kraft 1. januar 2001 der §§ 53 a til 53 e ble tilføyd, kan enhver som et alternativ til domstolsbehandling fremsette begjæring til det danske patentverket om administrativ overprøving av patentets gyldighet i hele dets virkeperiode. Adgangen til administrativ overprøving er begrenset til tilfeller der det påstås at patent er meddelt i strid med de materielle patenterbarhetsvilkårene i den danske loven som svarer til §§ 1 til 2 i den norske loven.

I et vedlegg til høringsbrevet med forslag til endringer ut over de som er nødvendige for tiltredelse til EPC, foreslår vi at det innføres en adgang til administrativ overprøving av patenters gyldighet også i Norge, jf. forslaget til ny § 52 a til d i patentloven. De danske reglene har dannet mønster for dette forslaget.

Nærings- og handelsdepartementet mener at en ordning med administrativ overprøving av patenters gyldighet vil være et enkelt og billig alternativ til søksmål. Dette vil styrke rettsstillingen til privatpersoner samt små og mellomstore bedrifter. Samtidig vil rettssikkerheten for patenthavere og lisenshavere være ivaretatt ved at den grundigere og mer betryggende saksbehandlingen som domstolsbehandling gir, fortsatt står åpen ved at Patentstyrets avgjørelser i saker om administrativ overprøving vil kunne bringes inn for domstolene av den som avgjørelsen går mot, jf. forslaget til ny § 52 d i patentloven.

På samme måte som i Danmark vil adgangen til å kreve administrativ overprøving både gjelde for patenter meddelt av Patentstyret og for patenter meddelt av EPO, ... . ... Etter en eventuell tiltredelse til EPC, vil det trolig etter hvert bli gjort gjeldende flere patenter i Norge enn i dag pga. økt tilvekst av søknader fra utenlandske søkere som utpeker Norge. Dette vil kunne føre til at det blir flere ugyldighetssaker, noe som tilsier at det blir ytterligere behov for et enkelt og billig alternativ til domstolsbehandling.

Etter forslaget ... vil adgangen til å kreve administrativ overprøving bare gjelde når patentet påstås å være meddelt i strid med vilkårene i §§ 1 til 2. Det er først og fremst i disse tilfellene at det er behov for et enkelt og billig alternativ til domstolsbehandling.

Etter forslaget ... kan det ikke begjæres administrativ overprøving så lenge innsigelsesfristen løper, jf. patentloven § 24. Det er ikke noe behov for å kunne begjære administrativ overprøving så lenge det kan fremsettes en innsigelse. Forslaget ... regulerer også forholdet mellom en begjæring om administrativ overprøving og en pågående innsigelsessak og en ugyldighetssak for domstolene. Etter forslaget vil ikke en begjæring om administrativ overprøving kunne fremsettes så lenge en innsigelsessak eller rettssak om patentets gyldighet ikke er endelig avgjort. I saker der administrativ overprøving er begjært av andre enn patenthaver, foreslås det at Patentstyret skal stoppe saksbehandlingen dersom det reises rettssak om gyldigheten av det aktuelle patentet.

Det foreslås ... at den som begjærer overprøving, skal betale en avgift. Dette er i samsvar med prinsippet om at Patentstyrets virksomhet skal være selvfinansiert. En avgiftsplikt vil i tillegg motvirke at overprøvingsbegjæringer fremsettes uten grunn.

Etter forslaget ... gis reglene om innhenting av uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker tilsvarende anvendelse i saker om administrativ overprøving.

Utfallet av en sak om administrativ overprøving kan etter forslaget bli at patentet erklæres ugyldig, at det erklæres at det opprettholdes eller at det opprettholdes i endret form slik at ugyldighetsgrunnen avhjelpes, ... . For at patentet skal kunne opprettholdes i endret form må patentinnehaveren samtykke i dette. Gjør han ikke det, skal patentet kjennes ugyldig.

Det foreslås ... at en begjæring om administrativ overprøving behandles av Patentstyrets første avdeling som første instans. Avgjørelsen fra første avdeling kan etter forslaget påklages til annen avdeling. Avgjørelsene fra Patentstyret skal kunne bringes inn for domstolene. Det vil ikke være noe krav om at man har uttømt mulighetene for administrativ behandling, det vil si at en avgjørelse fra Patentstyrets første avdeling kan bringes direkte inn for domstolene.»

5.2 Høyringa

Alpharma AS , mindretalet i Bioteknologinemnda , Birkeland Innovasjon , Havforskingsinstituttet , Helse- og omsorgsdepartementet , Innovasjon Norge , Landsorganisasjonen i Norge , Legemiddelindustriforeningen (LMI) , Miljøverndepartementet , Norges Bondelag , Norsk Hydro ASA og Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF støttar forslaget.

Mindretalet i Bioteknologinemnda uttaler:

«Bioteknologinemndas medlemmer Lars Ødegård, Erling Johannes Husabø, Liv Arum, Marte Rostvåg Ulltveit-Moe og Odd Vangen støtter lovforslaget om muligheten for at det legges til rette for enklere administrative systemer for overprøving der Patentstyrets etiske nemnd kan høres, fordi dette vil kunne bli en rimeligere mulighet enn regulære runder i rettsvesenet. Disse medlemmene mener at dette vil kunne bidra til å øke tilliten til patentsystemet i videre kretser av befolkningen.»

Innovasjon Norge uttaler:

«De endringene som NHD her legger opp til, og som antakelig vil være et enkelt og billig alternativ til søksmål, anser vi er fornuftige. De vil kunne være med på å styrke rettsstillingen til SMB og enkeltpersoner.»

Norsk Hydro ASA uttaler:

«Selv om det ikke kan ses å være noen sammenheng mellom forslaget om at Norge skal tilsluttes EPC, og forslaget om samtidig å innføre en lovendring om administrativ omprøving av patenter, så er Hydro positiv til at det innføres en slik lovendring, og at både patenthaver og tredjemann kan kreve omprøving av et bevilget patent. Hydro har selv benyttet seg av slik omprøving i utlandet, bl.a. England, som har en tilsvarende ordning (application for post grant amendment/invalidation), og har positiv erfaring med slike ordninger der. Hydro er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at en ordning med administrativ omprøving er et enkelt og billig alternativ til søksmål. For å unngå at tredjemann skal misbruke ordningen i en taktisk/strategisk sammenheng og kreve omprøving for å trenere avgjørelse i forbindelse med en patentkonflikt, vil vi imidlertid foreslå at det i lovteksten innføres tilsvarende bestemmelser som i den danske patentloven om at tredjemann ikke kan begjære omprøving av et patent så lenge dette er gjenstand for tvist, og at dersom det etter at tredjemann har inngitt begjæring om administrativ omprøving av et patent reises sak for domstolene om patentet, så skal omprøvingssaken for patentmyndighetene stanses. Etter at loven ble endret i Danmark i 2001, har antallet begjæringer falt betraktelig, uten at dette av dansk industri, slik vi har oppfattet, har vært sett på som uønsket eller negativt.»

Advokatforeningen,fleirtalet i Bioteknologinemnda,GE Healthcare,Norsk Forening for Industriell Rettsbeskyttelse,Norsk Industri med tilslutning frå Forum for Bioteknologi og Norske Patentingeniørers Forening med tilslutning frå Lorentz Selmer går imot forslaget.

Advokatforeningen uttaler blant anna dette, som også er dekkjande for synspunkta til fleire av høyringsinstansane som går imot forslaget:

«Nærings- og handelsdepartementet mener at ordningen vil være et enkelt og billig alternativ til søksmål, som vil styrke rettsstillingen til privatpersoner samt små og mellomstore bedrifter. Advokatforeningen oppfatter det slik at dette er begrunnelsen for at forslaget fremsettes.

Advokatforeningen er enig i at det der det er mulig bør etableres tvisteløsningsordninger som er enkle og billige, og som styrker muligheten for de relativt sett mindre ressurssterke til å gjøre sine rettigheter gjeldende.

En nærmere analyse av ordningen og dens virkemåte viser imidlertid at den ikke representerer et bidrag til enklere og billigere løsning av tvister om patenter, men tvert imot sannsynligvis et fordyrende og kompliserende element.

Ved administrativ omprøving vil i de fleste tilfeller så vel den som krever patentet omprøvd som patenthaveren selv måtte knytte til seg teknisk faglig ekspertise, og eventuelt også juridisk, for å ivareta sine interesser og fremme sine synspunkter overfor Patentstyret. Dette innebærer at ordningen i de færreste tilfeller vil kunne betegnes som «billig», ikke engang isolert sett, selv om saken skulle avsluttes med Patentstyrets avgjørelse. Ettersom det vil gjelde regler om kontradiksjon, vil Patentstyret gi begge parter anledning til å uttale seg om den annens skriftlige innlegg. Det må antas at saksbehandlingen derved vil ta en del tid, særlig der nye, utdypende drøftelser av tekniske spørsmål blir sendt inn hver gang en part får mulighet til å kommentere den annens siste innlegg. Det bemerkes at saksbehandlingen ved begjæring om administrativ patentbegrensning er ganske kort (3–7 måneder), men her er det kun patenthaveren som uttaler seg.

Det er grunn til å anta at administrativ omprøving i de fleste tilfeller kun vil bli en etappe på veien til domstolsapparatet. Dersom omprøvingssaken ender med opphevelse, og patentet har noen verdi for patenthaveren, vil saken bli ført videre for 2. avdeling, og deretter for domstolene (tingrett og lagmannsrett), inntil alle muligheter er uttømt. Tilsvarende vil situasjonen være dersom omprøvingssaken ender med at patentet blir opprettholdt, og det er viktig for den som har begjært omprøving å få ryddet patentet av veien. Det er grunn til anta at alle saker av viktighet vil bli ført videre til endelig avgjørelse for domstolene.

Administrativ omprøving vil dermed, må det antas, bare forlenge og fordyre saksgangen fra tvisten oppstår og til rettkraftig avgjørelse foreligger. Advokatforeningen mener at dette vil være generelt uheldig, både for samfunnet og for de berørte parter, og særlig for den mindre ressurssterke, uavhengig av om dette i det enkelte tilfellet er patenthaveren eller tredjemann.

- - -

Selv om det er riktig, som departementet påpeker, at adgangen til domstolsprøving av Patentstyrets avgjørelser selvfølgelig også vil gjelde i forhold til saker om omprøving av patent, og dermed ivareta rettssikkerhetshensyn, vil Advokatforeningen påpeke at den reelle tilgangen til domstolsprøving av patenters gyldighet vil bli redusert gjennom en forutgående administrativ behandling som partene vil måtte bruke ikke ubetydelige ressurser på. Dette må antas å være til særlig ulempe for privatpersoner og små og mellomstore bedrifter, som har færre ressurser å sette inn.

Selv om rettssikkerheten er ivaretatt gjennom adgangen til domstolsprøving, vil en ordning med adgang til administrativ omprøving i hele patentets virketid skape usikkerhet om patenters verdi og betydning. Etter gjeldende rett er mulighetene for administrativ omprøving og opphevelse uttømt når innsigelsesperioden på 9 måneder har utløpt, eller når eventuelle innsigelser er ferdigbehandlet. Et unntak gjelder for innsigelser basert på at patentet er meddelt i strid med § 1 b, der innsigelsesperioden er 3 år. Når innsigelsesperioden har utløpt, vet patenthaveren og eventuelle lisenstakere stort sett om patentet er utsatt for angrep eller ikke. Selvsagt kan ugyldighetssøksmål bli reist selv om det ikke har vært noen innsigelser, men patenthavere kan i det store og hele regne med at de tredjepersoner som har interesse av å angripe patentet, og som mener de har grunnlag for det, handler før innsigelsesperiodens utløp.

Den foreslåtte ordning vil på dette punkt skape en økt usikkerhet. Erfaringene fra Danmark viser at det forekom ganske ofte at en og samme tredjeperson begjærte omprøving av ett og samme patent flere ganger. Advokatforeningen mener det vil være bekymringsfullt å innføre en ordning som så enkelt kan misbrukes av konkurrenter til å skape usikkerhet om et patent, eventuelt i den hensikt å vanskeliggjøre eller hindre industriell og kommersiell utnyttelse av den oppfinnelse det var ment å beskytte. Det må antas at et behandlingsgebyr for omprøvingen ikke vil være tilstrekkelig til å hindre lettvinte og ubegrunnede begjæringer, med mindre det ble tale om et ganske stort gebyr.

Derimot er terskelen for å reise sak for domstolene høyere, blant annet gjennom risikoen for å bli idømt saksomkostninger. I tillegg vil litispendens- og rettskraftsvirkninger av domstolsavgjørelser utgjøre begrensninger i forhold til mulige misbruk.

- - -

Advokatforeningen mener at de mulige fordeler ved en adgang til administrativ omprøving av patenter i hele deres løpetid er høyst usikre, og at den usikkerhet ordningen skaper omkring verdien av patentrettigheter tilsier at den foreslåtte ordning ikke bør innføres. Harmoniseringshensyn tilsier også at en ikke bør innføre en slik ordning i Norge.»

Fleirtalet i Bioteknologinemnda uttaler:

«Bioteknologinemndas medlemmer Knut Hjelt, Berge Solberg, Christina Abilgaard, Randi Reinertsen, Even Søfteland og Thor Amlie vektlegger viktigheten av harmonisering. Medlemmene mener at denne ordningen i praksis vil ha liten betydning, og at den faktisk kan fordyre prosesser i.o.m. at dette kan bli ytterligere en runde for å avklare patentspørsmålet. I et slikt system vil dette bety at en kapitalsterk part vil trekke en administrativ overprøving videre til domstolene allikevel.»

Norske Patentingeniørers Forening, med tilslutning frå Lorentz Selmer, meiner til liks med fleirtalet i Bioteknologinemnda og fleire andre instansar som er imot forslaget, at det strir mot ønsket om harmonisering av patentretten innan Europa:

«Dette forslag til endring i patentloven står i likhet med det foregående i strid med den tidligere harmoniseringstanke som ellers er gjeldende. I Europa er det bare Danmark, Den tsjekkiske republikk og Romania som har en slik ordning med administrativ omprøving på begjæring av tredjemann. Storbritannia har en ordning med likhetstrekk, men den kommer der til erstatning for et innsigelsessystem. Situasjonen der er heller ikke sammenlignbar med norske forhold, idet en patentprosess i Storbritannia vil være langt mer kostbar enn i Norge, dvs. kanskje endog 10 ganger dyrere eller mer. Det foreligger ingen indikasjoner på at land som Finland eller Sverige overveier å innføre en slik ordning, og det samme gjelder i de øvrige store europeiske industriland. Det foreligger en mulighet for en sentralisert administrativ omprøvning av europeiske patenter ved EPO, se EPC 2000 art. 105 a – 105 c, men dette er en mulighet som kun foreligger for patenthaveren. NPF kan ikke se at det i en tiltredelses- og harmoniseringsprosess til EPC er ønskelig eller tilrådelig at Norge her innfører en særordning.»

Næringslivets Hovedorganisasjon er skeptisk til forslaget og meiner at det må greiast nærmare ut.

For det tilfellet at ei ordning med administrativ overprøving blir innført, uttaler Norsk Forening for Industriell Rettsbeskyttelse :

«Spesielt uheldig ville det være om adgangen til administrativ overprøving skulle bli innført uten de begrensninger som en i Danmark fant det nødvendig å innføre i 2001, og som hindrer at det kan skje behandling av en omprøvningssak om et patent når det samme patent inngår i en tvist for domstolene (herunder en inngrepssak eller en sak om midlertidig forføyning), eller blir det før omprøvningen er avsluttet.»

Regjeringsadvokaten uttaler:

«Det er foreslått ... at Annen avdelings avgjørelser av begjæringer om administrativ overprøving kan bringes inn for domstolene innen en frist på to måneder. Det er med andre ord avgjørelsen som gjøres til søksmålsgrunnlag og staten (v/NHD) som blir saksøkt, på samme måte som i avslagssaker.

Etter Regjeringsadvokatens syn fremstår en slik ordning som lite hensiktsmessig i tilfeller der Patentstyret opprettholder patentet. Krav om administrativ overprøving vil typisk være et alternativ til å gå til ugyldighetssøksmål, og typisk fremsettes av andre enn patentinnehaver, for eksempel en konkurrent. Hvis patentet opprettholdes, bør klagerens alternativ være å reise gyldighetssøksmål, ikke å gjøre staten til part i en tvist som reelt sett verserer mellom private parter. En adgang til å saksøke staten i disse tilfellene innebærer at kostnadene ved å forsvare et innvilget patent – etter at patentsøknaden er ferdigbehandlet (jf lovens kapittel 2) og søksmålsfristen i § 27 utløpt – veltes fra patentinnehaver over på staten. Dette bryter med lovens system, og vil dessuten kunne medføre både administrative og økonomiske konsekvenser for staten.

Det kan i den forbindelse også vises til systemet for administrativ overprøving i designloven (lov nr. 15/2003 § 25), som i § 39 siste ledd annet punktum har en tilsvarende regel som den Regjeringsadvokaten her tar til orde for. Tilsvarende er også foreslått i Varemerkeutredning II NOU 2001:8, se utkastet § 57 jf § 30 og NOU side 92 første spalte.»

5.3 Departementets vurderingar

Departementet har kome til at forslaget i høyringsbrevet om å innføre ei ordning med administrativ overprøving hos Patentstyret av gyldigheita av patent bør følgjast opp. Departementet har likevel gjort visse endringar i høve til forslaget som vart sendt på høyring, dels for å føye seg etter innvendingar som kom fram under høyringa, og dels for å klargjere eller regulere nokre spørsmål som ikkje var direkte omtalte i høyringsforslaget.

Departementet meiner at omsynet til å få eit enkelt og billig alternativ til domstolsbehandling av gyldigheita av patent taler for å innføre ei ordning med administrativ overprøving. Departementet er ikkje einig med dei høyringsinstansane som har hevda at ei ordning med administrativ overprøving berre vil føre til forlenging og fordyring av saker om gyldigheit, fordi partane som oftast vil bringe saka inn for vidare behandling hos domstolane etter ei administrativ overprøving. Det er etter departementets syn tvert imot meir truleg at partane i mange tilfelle vil ha så høg tiltru til avgjerda frå Patentstyret at dei vil slå seg til ro med den. I den utstrekning dette gjer seg gjeldande, vil føresetnaden om at behandlinga av slike saker blir enklare og billigare, slå til.

Til innvendinga om at innføring av ei slik ordning vil føre til større utryggleik hos patenthavarar og lisenshavarar, vil departementet uttrykkje at allereie høvet til å reise søksmål om gyldigheita av patent for domstolane gjer at ein patenthavar heller ikkje i dag kan føle seg trygg på at patentet vil vare ut patentperioden. At utryggleiken eventuelt blir større fordi det blir lettare å ta opp gyldigheitsspørsmålet med ei ordning med administrativ overprøving, må dessutan vegast mot at det på den andre sida ikkje er nokon grunn til å verne om forventningane til ein patenthavar om at eit patent som ikkje skulle vore gitt, blir halde ved lag. Interessene til andre næringsaktørar og omsynet til å sikre best mogleg konkurranse taler tvert imot for at det bør finnast enkle og billige alternativ til domstolsbehandling av gyldigheita av patent.

Departementet kan ikkje sjå at innføring av ei ordning med administrativ overprøving strir mot ønsket om harmonisering av patentretten i Europa. Ein del europeiske land har slike ordningar, medan andre land ikkje har det. Viktigare er det likevel at ønske om harmonisering først og fremst gjeld i høve til dei materielle reglane om patentering, som forslaget ikkje rører.

Departementet er einig med Norske Patentingeniørers Forening når det i deira høyringsfråsegn blir vist til rettsstoda i Danmark, og teke til orde for at det ved innføring av administrativ overprøving i Noreg må givast reglar om at ikkje berre ugyldigheitssaker for domstolane må sperre for administrativ overprøving, men at dette også må gjelde ved domstolsbehandling av saker om inngrep i patentet medrekna saker om mellombelse tiltak i slike tilfelle. I inngrepssaker vil det ofte bli fremja motsegn om at patentet er ugyldig, slik at gyldigheitsspørsmålet blir avgjort, jf. patentloven § 61. Det er derfor liten grunn til å behandle ei sak om administrativ overprøving før det er avklart om ei inngrepssak fører til dom for ugyldigheit.

I høyringsfråsegna til Regjeringsadvokaten er det fremja innvending mot at avgjerda til Patentstyret skal vere søksmålsgjenstand dersom saka blir teken inn for domstolane både når Patentstyret har avslått kravet om overprøving, og når det er teke til følgje. Departementet er einig med Regjeringsadvokaten i at det bør gjelde same ordning her som i designloven, det vil seie at ei avgjerd frå Patentstyret i ei sak om administrativ overprøving berre skal kunne bringast inn for domstolane når kravet er teke heilt eller delvis til følgje. Der kravet om ugyldigheit ikkje er teke til følgje, vil ikkje avgjerda frå Patentstyret kunne bringast inn for domstolane, men vedkomande som har kravd administrativ overprøving, står fritt til å reise ugyldigheitssøksmål med patenthavaren som motpart.

Det blir elles vist til merknadene til lovutkastet §§ 52 b til 52 e i punkt 7.1.