Ot.prp. nr. 51 (2002-2003)

Om lov om endringar i straffelova mv. (styrka innsats mot tvangsekteskap mv.)

Til innhaldsliste

6 Økonomiske og administrative konsekvensar

Proposisjonen inneheld forslag om å skjerpe strafferammene i straffelova § 155 om påføring av smitte og § 390 a om omsynslaus framferd. Vidare blir det fremja forslag om nykriminalisering av det å inngå ekteskap med nokon under 16 år. Dessutan har proposisjonen forslag om å gjere det klårt at den strengaste strafferamma i § 222 om tvang også kan nyttast overfor tvangsekteskap, og om at det skal vere påtale utan vilkår for brott på § 222 om tvang og § 227 om truslar. Desse endringane vil dels kunne føre til at fleire saker blir forfølgde, dels til at straffenivået blir høgare. Dette kan gje noko meirarbeid for påtalemakta og domstolane. Dessutan vil iverksetjinga av strengare dommar føre til ei viss meirbelasting på kriminalomsorgen. Elles legg departementet til grunn at dei foreslåtte lovendringane i straffelova ikkje vil ha vesentlege administrative og økonomiske konsekvensar.

Til forslaget om endringar i valdsoffererstatningslova, knyter det seg investeringskostnader i storleiken 2 mill. kroner til etableringa av det nye kontoret. Driftsutgiftene til kontoret i Vardø vil bli overførte frå fylkesmannsembeta (kap. 1510). Arbeids- og administrasjonsdepartementet har rekna dette til ca. 15 stillingar.

Enkelte høyringsinstansar har uttrykt uro for rekrutteringa av stabilt og kvalifisert personale til den nye førsteinstansen. Erstatningsnemnda for valdsofferuttaler:

«Av høringsbrevet synes det fremgå at Regjeringen allerede har besluttet at den nye førsteinstansen skal lokaliseres til Vardø. Det tilligger i utgangspunktet ikke nemnda å ha en oppfatning om lokaliseringen. Allikevel finner den å ville gi uttrykk for en viss bekymring for stedsvalget, sett hen til at det helt avgjørende for den nye enheten vil være å rekruttere og ikke minst beholde over tid et tilstrekkelig antall medarbeidere med nødvendig fagkompetanse. Nemnda er redd det hensynet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Nemnda viser i så måte til at man i Sverige valgte å lokalisere Brottsoffermyndigheten til Umeå, hvor det allerede var et aktivt juridisk miljø, ikke minst med basis i byens universitetet. Tromsø er en nærliggende parallell hos oss.»

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttaler:

«Med vår erfaring med å beholde høyt kvalifisert arbeidskraft, da særlig jurister, finner vi grunn til å stille spørsmål ved om det lar seg gjøre å etablere en enhet i Vardø med såpass stabilitet at rettssikkerheten for brukerne av enheten blir god nok.»

Fylkesmannen i Buskeruduttaler:

«Fylkesmannen finner imidlertid grunn til å uttrykke bekymring for etableringen av et slikt kontor i Vardø av hensyn til å bevare den store kompetansen fylkesmennene har på dette saksområdet og muligheten til å skape kontinuitet. Dette bl.a. fordi valget av lokalisering vil kunne få betydning for rekrutteringen til de ca. 20 juriststillingene som vil bli opprettet, samt for muligheten til å holde på erfarne saksbehandlere. Videre er det en usikkerhet knyttet til hvilken betydning en lokalisering av det nye kontoret vil kunne få for den enkelte søker av voldsoffererstatning i forhold til dagens ordning hvor søkere pga. de geografiske avstandene lettere kan oppsøke de ulike fylkesmannskontor for veiledning og hjelp til å fylle ut søknaden.»

Justisdepartementet vil peike på at det er viktig at den nye førsteinstansen blir ei stabil eining som held høge faglege mål. Dette vil ha mykje å seie for rettstryggleiken til personar som søkjer om erstatning frå staten for valdshandlingar. Departementet vil følgje utviklinga i Kontoret for valdsoffererstatning nøye, og vil evaluere eininga etter ei tid.

Til forsida