5 Økonomiske og administrative konsekvensar

5.1 Endringa i straffeprosesslova

I høyringsnotatet punkt 8 vart det gjort greie for dei økonomiske og administrative konsekvensane av framlegget om ei etterforskingsplikt i tilfelle der barn under 18 år døyr plutseleg og uventa:

”Hovedformålet med lovforslaget er å bidra til å sikre at plutselige og uventede dødsfall hos barn under 18 år undersøkes nærmere med sikte på å avgjøre om det foreligger straffbart forhold som skal forfølges av det offentlige. Målet er å forebygge vold mot barn.

Aktuelle etterforskingsskritt i saker om plutselig og uventet barnedød uten mistanke om straffbare forhold vil kunne være undersøkelse av hvorvidt det foreligger synlige skader på barnet, manglende samsvar mellom skadens karakter og oppgitt skademekanisme, påfallende oppførsel hos foreldrene, andre særlige omstendigheter rundt dødsfallet, registersøk for å avdekke opplysninger om tidligere voldsutøvelse utøvet av en eller begge foreldre eller andre omsorgspersoner, registrerte barnevernssaker, husbråk med videre. I tillegg vil det nok være naturlig å gjennomføre avhør av de nærmeste pårørende og noen sentrale vitner. Ofte vil det trolig være hensiktsmessig at samtalen med de pårørende skjer hjemme, i alle fall om barnet døde der. Med foreldrenes samtykke vil det nok også være naturlig å fotografere stedet barnet døde.

Departementet legger til grunn at politiet etter omstendighetene også i dag vil foreta enkelte av disse undersøkelsene, men da for å avklare om det er rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd, rapporten IS-1415 punkt 8 og riksadvokatens rundskriv 22. desember 1999 ”Etterforsking”.

Det vil trolig være aktuelt å involvere to til tre tjenestemenn i etterforskingen. Etterforskingsinnsatsen i de sakene hvor det ikke avdekkes noe som gir grunnlag for å videreføre saken som ordinær etterforskingssak vil meget sjelden overstige en til to dagsverk samlet i hver sak. Dette vil imidlertid kunne skje i noen distrikt der det er store reiseavstander. I tillegg kommer noe etterarbeid og noe arbeid med å treffe endelig påtaleavgjørelse. Saker hvor det er en reell mulighet for at det er begått en straffbar handling overfor barnet, er meget arbeidskrevende, også om saken henlegges. Avdekking av slike forhold er formålet med forslaget, men det er vanskelig å anslå hvor sannsynlig det er at forslaget vil føre til vesentlig flere saker, ettersom terskelen for å iverksette etterforsking etter gjeldende rett er lav.

Forslaget vil også kunne føre til noen flere straffesaker for domstolene, men ikke så mange at det kan forventes generelt å påvirke domstolenes saksbehandlingstid eller kreve ytterligere ressurser.

Av statistikk fra Statistisk sentralbyrå (se http://www.ssb.no/emner/02/barn_og_unge /2009/helse) går det frem at det i 2008 ble registrert i alt 148 dødsfall blant barn mellom 1 og 17 år. Samme år døde 163 barn i løpet av sitt første leveår. Vel halvparten av barna under 1 år døde av lidelser oppstått i nyfødtperioden og bortimot 30 prosent av medfødte sykdommer, og 12 barn døde i krybbedød, jf. tabellen ”Dødsfall blant barn i første leveår, etter kjønn, alderstrinn og underliggende dødsårsak. Hele landet. 2008”. Tre barn mellom 1 og fire år døde i krybbedød, femti barn mellom 1 og 17 år mistet livet i voldsomme dødsfall, 33 barn mellom 1 og 17 år døde av ondartede svulster, og 16 barn døde av medfødte misdannelser, jf. tabellen ”Dødsfall blant barn, etter kjønn, aldersgruppe og underliggende dødsårsak. 2008”. I 2008 døde i alt 311 barn under 18 år, 204 av disse var mellom 0 og 4 år. I 2009 døde 192 barn i løpet av sitt første leveår, mot 180 barn i 2007, 185 barn i 2006 og 175 barn i 2005. Siden nedgangen i antall barn som døde i krybbedød på slutten av åttitallet (i 1990 døde 428 barn under ett år), har antallet barn som dør i løpet av sitt første leveår vært nokså konstant, og ikke oversteget 200 barn siden 2001). 140 barn mellom 1 og 17 år døde i 2007, og i 2006 døde 154 barn mellom 1 og 17 år. Etter tabellen ”Dødsfall blant barn, etter kjønn, aldersgruppe og underliggende dødsårsak. 2005” døde 152 barn mellom 1 og 17 år i 2005. Av disse døde 3 barn i krybbedød, og 64 mistet livet i voldsomme dødsfall. I hvor mange tilfeller dødsfallet var ”plutselig og uventet”, utover de tilfeller som er klassifisert som krybbedød eller symptomer ikke klassifisert andre steder, er det vanskelig å gjøre seg opp en mening om, utover at den hyppigste dødsårsaken for barn mellom 1 og 17 år er ulike sykdommer. Flere av barna under ett år døde også av tilstander og sykdommer oppstått i den perinatale periode eller av medfødte sykdommer. En stor gruppe av barn mellom ett og 17 år som dør, mister livet i såkalte ”voldsomme dødsfall”, som transportulykker, fallulykker, selvmord, og andre ytre årsaker til død – saker som det må antas at oftest etterforskes etter gjeldende regelverk.

Departementet anslår etter dette at antallet barn mellom null og 17 år som dør plutselig og uventet og uten at det foreligger mistanke om straffbart forhold til ca. 30-50 i året, men understreker at dette anslaget er skjønnsmessig.

De økonomiske og administrative konsekvensene vil være begrensede, og departementet legger til grunn at forslaget kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.”

Det har ikkje kome fram opplysningar under høyringa som endrar departementet sitt syn om at dei økonomiske og administrative konsekvensane av framlegget vil vere avgrensa, og at det kan gjennomførast innanfor gjeldande budsjettrammer.

5.2 Endringane i straffelova 1902 og straffelova 2005

Dei foreslåtte endringane i straffelova 1902 og i straffelova 2005 skal bringe ordlyden i straffeboda i samsvar med tidlegare uttrykt lovgjevarvilje. Dei økonomiske og administrative konsekvensane vil vere avgrensa og endringane kan gjennomførast innanfor gjeldande budsjettrammer.