Prop. 66 L (2018–2019)

Endringar i helse- og omsorgstenestelova (dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens)

Til innhaldsliste

7 Høyringsinstansane sitt syn

Alle høyringsinstansane som ga innspel, meinte at dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens var eit godt tiltak. Blant dei høyringsinstansane som uttala seg, er det stor støtte til departementet sitt forslag om å lovfeste ei plikt for kommunane til å tilby dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens.

Høyringsinstansar som støttar forslaget, er blant anna Pasient- og brukerombudet i Vestfold, Pensjonistforbundet, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Forsvarets seniorbund, Folkehelseinstituttet, Kirkens Bymisjon, Helsetilsynet, Nasjonal kompetansesenter for aldring og helse, Regional ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i region Nord, Barnsbeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Andøy kommune, Askim kommune, Askøy kommune, Bergen kommune, Eidsberg kommune, Nannestad kommune, Oslo kommune, Røyken kommune, Sarpsborg kommune, Stord kommune, Telemark fylkeskommunale eldreråd, Østfold fylkeskommunale eldreråd, Lovisenberg Diakonale sjukehus, St. Olavs hospital HF, Helse Fonna HF, Norsk sykepleierforbund, Ergoterapeutene, Norsk psykologforening, Aktivitørforbundet i Delta og Kliniske ernæringsfysiologers foreining.

Pasient- og brukerombudet i Vestfold seier dette:

«Pasient- og brukerombudet er ombud for alle pasienter og brukere, og mener at mange pasientgrupper kan ha behov for dagaktivitetstilbud. Ombudene er av den grunn i tvil om det er heldig å begrense plikten til å tilby dagaktivitetstilbud til en spesifikk pasientgruppe. Når det nå fremmes et slikt lovforslag har vi likevel valgt å støtte det.
[…]
Lovfesting av plikt til å tilby en tjeneste for en diagnosespesifikk gruppe vil bryte med gjeldende hovedregel for tildeling av helse- og omsorgstjenester. Pasienter med andre diagnoser og sammensatte behov kan også ha behov for et kommunalt aktivitetstilbud. Pasient- og brukerombudene mener likevel at fordi dette dreier seg om en stor og økende pasientgruppe, som anslagsvis vil doble seg frem mot 2040, vil det å pålegge kommunene å tilby et aktivitetstilbud til denne spesifikke gruppen kunne være et hensiktsmessig tiltak. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av andre pasienter med behov for aktivitetstilbud.
Lovfesting av plikten til å tilby aktivitetstilbud for denne pasientgruppen antas ville representere en styrking av deres tjenestetilbud. Det vil også kunne sørge for likeverdige tjenester uavhengig av hvor i landet man bor.
[…]
En lovfestet plikt for kommunen å tilby hjemmeboende pasienter med demens et aktivitetstilbud, reiser spøsmålet om et slikt aktivitetstilbud også bør rettighetsfestes i pasient- og brukerrettighetsloven. En rettighetsfesting for en diagnosespesifikk pasientgruppe kan tolkes som om denne pasientgruppen skal gis fortrinn. Dette er ikke ombudendes intensjon. Ombudene mener imidelrtid at en rettighetsfesting er viktig, for å tydeliggjøre denne pasientgruppens rettigheter. Detr er kjent at bruk av aktivitetstilbud på et tidlig stadium i sykdomsforløpet har positiv effekt for pasientene. Dette er også viktig i et folkehelseperspektiv og kan ha positiv effekt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.»

Nasjonalforeningen for folkehelse meiner som Pasient- og brukerombudet i Vestfold at personar med demens bør ha ei individuell rett til dagaktivitetstilbod.

Fleire høyringsinstansar, blant anna Pasient- og brukarombudet i Vestfold, KS, Helsetilsynet, Pårørendealliansen, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Senter for omsorgsforskning Vest, Helsetilsynet, Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser, Asker kommune, Flekkefjord kommune, Sandnes kommune, Ergoterapeutene peiker på at det kan være uheldig å avgrense tilbodet til ei diagnosegruppe. Nokre av desse høyringsinstansene, blant anna Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser, Asker kommune, Flekkefjord kommune og KS, støtter ikkje å lovfeste eit slikt tilbod til ei diagnosegruppe.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser uttaler seg slik:

«NKSD er positive til at kommunene tilbyr hjemmeboende personer med demens og deres pårørende et dagaktivitetstilbud. Det er særlig positivt at tilbudet ikke er begrenset til dagtid, men også kan gis ettermiddag og kveld.
Vi er imidlertid skeptiske til å lovfeste et slikt tilbud. Ved å lovfeste et slikt tilbud til én gruppe, risikerer man at andre grupper med tilsvarende behov (som for eksempel hjemmeboende personer med utviklingshemming) blir lavere prioritert. Vi er bekymret for at man på denne måten kan komme til å sette svake grupper opp mot hverandre, noe NKSD mener ikke er ønskelig. NKSD hadde heller sett at andre grupper med behov for dagaktivitetstilbud ble likestilt med hjemmeboende demente.»

KS uttaler seg slik:

«KS mener det er fornuftig at det etableres dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer, når behovene tilsier det. En lovfestet plikt for kommunene om å tilby en viss type tjenester til en pasientgruppe på grunnlag av en diagnose er, som departementet selv påpeker i høringsutkastet, et brudd med gjeldende rett for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Gjeldende rett tilsier som kjent at det er kommunene selv som vurderer og beslutter hvilke tjenester som skal tilbys, og hvordan disse skal være organisert, så lenge tjenestene er forsvarlige.
Det bør være brukernes behov og ikke diagnose som utløser vedtak om tjenester. En diagnose kan gi ulike utfall for et individs funksjonsnivå, og dermed gi behov for ulike tilbud. Demens er en progredierende sykdom, og behovet vil variere avhengig av hvilket stadium den enkelte befinner seg i. KS er bekymret for om lovfestingen kan føre til en forsterking av forskjeller mellom ulike brukergrupper med og uten diagnose. I tillegg vil lovfesting for enkeltgrupper kunne ha som konsekvens at det vil komme krav om lovfesting av tilbud for andre grupper med andre diagnoser eller behov.»

Nokre høyringsinstanser, til dømes Fagforbundet, Asker kommune, Flekkefjord kommune, Fredrikstad kommune og Stavanger kommune meiner at lovfesting av ei plikt for kommunane til å tilby dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens er eit inngrep i det kommunale sjølvstyret og kommunane si råderett. Stavanger kommune seier dette:

«Stavanger kommune vurderer at innføring av den foreslåtte endringen om å ta inn et nytt punkt 7 i helse- og omsorgstjenesteloven, som lovfester rett til dagaktivitetstilbud til personer med demens, vil bryte med prinsippet om at det er kommunen selv som avgjør hvordan kommunale tjenester blir organisert. Stavanger kommune mener det er et viktig prinsipp at kommunen kan velge hvilke tjenester, eller kombinasjon av tjenester, den enkelte bruker får tilbud om, så lenge summen av det som blir tilbudt oppfyller kravet om forsvarlighet. Den foreslåtte endringen vil påvirke kommunens handlingsrom og prioriteringer, og fremstår som et unødvendig inngrep i det kommunale selvstyret.»

Andre høyringsinstansar, blant anna Helsedirektoratet, Nasjonalforeningen for folkehelse og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, meiner innhaldet i dagaktivitetstilbodet bør klargjerast i forskrift eller rundskriv. Fleire høyringsinstansar peiker på at dagaktivitetstilbodet må vere mangfaldig, fleksibelt og tilpassa interessene og funksjonsnivået til den einskilde brukar.

Fleire kommunar understreker behovet for handlingsrom slik at kommunane kan innrette tilbodet til lokale tilhøve og behov. Bergen kommune seier dette:

«Å ha handlingsrom for å utvikle tjenester som er tilpasset lokale forhold, tradisjoner og kultur er svært viktig. Personer med demens har kun det til felles, at de har en kronisk og progredierende hjernesykdom. Aldersspennet er stort, preferansene er mange og pårørendegruppen er mangfoldig. Dermed er også avlastningsbehovet ulikt. Bergen kommune ser derfor viktigheten av at tjenestetilbud tilpasses lokalt, og i samhandling med brukere og pårørende i den enkelte kommune.»

KS meiner at midlane i tilskotsordninga ikkje vil dekke eit relativt kostnadskrevjande tilbod. Fleire av kommunane som ga innspel, føreset at meirkostnadene ved ordninga blir dekt gjennom statlege tilskot i ramma.