St.meld. nr. 20 (2005-2006)

Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar

Til innhaldsliste

3 Rolla og ansvaret til barnevernet

Justisdepartementet har innhenta ei nærare orientering frå Barne- og likestillingsdepartementet om rolla og ansvaret til barnevernet når det gjeld unge kriminelle. Orienteringa er slik:

«Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernloven gir adgang til å sette i verk tiltak for barn som har vist alvorlige atferdsvansker, blant annet ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Et slikt tiltak skal være motivert ut fra barnets behov for hjelp, og være til barnets beste.

Det er departementets mål at barn under 18 år ikke skal settes i fengsel. Barnevernet bør derfor spille en mer aktiv rolle enn i dag for å følge opp disse barna. Aktuelle tiltak kan være opphold i barnevernsinstitusjon eller hjemmebaserte tiltak i regi av barnevernet. Barnevernet vil da ha en varslingsplikt dersom vilkårene i dommen ikke oppfylles. Det understrekes at tiltakene skal hjemles i barnevernloven, og at barnevernet ikke skal ha en straffende funksjon.

Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år. Etter fylte 18 år kan tiltak bare opprettholdes dersom ungdommen samtykker, og samtykket kan når som helst trekkes tilbake.

Det er viktig at oppmerksomhet rettes mot unge kriminelle. Ved pågripelse og varetektsfengsling av unge under 18 år bestemmer straffeprosessloven § 184 annet ledd jf. § 174 at dette bare skal skje hvor det er særlig påkrevd. Påtaleinstruksen § 9-2 presiserer at for personer under 16 år bør det forsøkes andre tiltak enn fengsling når det er adgang til det, for eksempel midlertidig plassering i institusjon under barnevernet. Blir det aktuelt å begjære fengsling av en person under 18 år, skal kommunens barneverntjeneste om mulig underrettes.

Hjemmel for fengslingssurrogat finnes i straffeprosessloven § 188. Her framgår det at i stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon, for eksempel barneverninstitusjon, eller kommunal boenhet. Slik plassering kan i dag bare skje dersom institusjonen eller kommunal boenhet samtykker. Departementet vil vurdere å endre dette vilkåret slik at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) får en plikt til å stille institusjonsplass til disposisjon dersom vilkårene etter barnevernloven er til stede. Videre framgår det av straffeprosessloven § 69 at selv om straffeskyld anses bevist, kan påtale unnlates. Unnlatelse av påtale kan gjøres betinget av at den siktede tar opphold i heim eller institusjon, for eksempel barneverninstitusjon. Videre kan tiltak etter barnevernloven inngå i en betinget dom med vilkår. Retten har også mulighet til å fastsette særvilkår i tråd med tiltak etter barnevernlovens regler.

Dagens regelverk åpner altså både for påtaleunnlatelse og betinget dom med vilkår hvor tiltak etter barnevernloven inngår og varetekt og soning i barneverninstitusjon. Departementet vil ta initiativ til en gjennomgang av om disse ordningene brukes i tilstrekkelig grad. Målsettingen med en slik gjennomgang er å identifisere hindringer slik at ordningene i større grad tas i bruk. Formålet med tiltak og institusjonsplassering etter barnevernsloven er imidlertid vesensforskjellig fra formålet med straff. Mens straff først og fremst er begrunnet i allmennprevensjon og behovet for samfunnsvern, kan tiltak etter barnevernloven bare iverksettes dersom tiltaket er til barnets beste. Dersom barnet er å betrakte som en fare for samfunnet, er det imidlertid sjelden barnets beste å unnlate å sette inn tiltak etter barnevernloven. Barnevernlovens utgangspunkt må da være barnets atferd og ikke hvorvidt handlingen er å betrakte som straffbar eller ikke.

Det er påtalemyndighetene og domstolene som forvalter og har ansvar for straff. Der hvor straffegjennomføring på institusjon er aktuelt, kan hele straffen gjennomføres i barneverninstitusjon, såfremt dette samsvarer og er i tråd med barnevernlovens regler og at den unge selv samtykker. Noen få barn vil kunne ha behov for behandling med rammer dagens tiltak ikke kan tilby. Departementet foreslår å utvikle egne tiltak for denne gruppen.

Det er de senere årene satset på metoder og utvikling av effektive behandlingstilbud for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Det er blant annet satset tungt på behandlingsmetoden «Multisystemic Therapy» (MST). MST er et intensivt, tidsavgrenset og familiebasert tilbud til ungdom med alvorlige atferdsproblemer (lovbrudd og rusmisbruk). Behandlingen gjennomføres i ungdommens naturlige omgivelser og tar sikte på å bedre oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme, på skolen og i nærmiljø.

På bakgrunn av forskning om behandling av ungdom med atferdsvansker, har Barne- og likestillingsdepartementet tatt initiativ til å utvikle en ny modell for institusjonsbehandling av ungdom. Modellen vil bli prøvd ut i seks institusjoner, en i hver av de fem regionene innenfor Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), samt en tilsvarende institusjon i Oslo. Modellen inneholder en utredningsdel, en behandlingsdel i institusjon og en oppfølgingsperiode etter utflytting basert på MST. Institusjonsoppholdet har i utgangspunktet en varighet på ca. 6 måneder etterfulgt av 3-4 måneder med oppfølging. Det er viktig å fremheve at også disse modellinstitusjonene er åpne institusjoner. Modellen bygger på forskningen om effektiv behandling av ungdom i institusjon, hvor stor grad av åpenhet, integrering i nærmiljø og nærhet og kontakt med familie og positive nettverk vektlegges. Dersom barnet fyller kriteriene for å bli inkludert i disse behandlingstiltakene, kan påtalemyndighetene og domstolene sette som vilkår at barnet mottar denne type behandling.

Dersom et barn soner i barneverninstitusjon, gjelder reglene i barnevernloven under institusjonsoppholdet. Barnevernet er da ansvarlig for tiltaket og utgangspunktet for institusjonsoppholdet er barnets behov for hjelp og ikke samfunnets behov for beskyttelse eller gjennomføring av straff. Med hjemmel i barnevernloven er det gitt forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Adgangen til bruk av tvang er begrenset. Tvangstiltak som for eksempel ransaking, kroppsvisitasjon og lignende kan aldri iverksettes rutinemessig, men bare i tilfeller der det etter en konkret vurdering foreligger begrunnet mistanke om oppbevaring av rusmidler eller farlige gjenstander. Bruk av fysisk tvang er ikke tillatt, verken i straffe-, behandlings- eller oppdragelsesøyemed. Eventuell tilbakeholdelse i institusjon skal ikke foretas med mindre vilkårene for tilbakeholdelse er til stede etter barnevernloven.

Det bør utvikles et tettere samarbeid mellom rettsvesen og barnevern. Straffeloven og barnevernloven bør gjennomgåes med tanke på å få dette til. Det er også viktig å videreutvikle samarbeidet mellom barnevernet og kriminalomsorgen om oppfølging både før, under og etter straffegjennomføring. Om barnevernet skal ha et ansvar for de få under 18 år som også i fremtiden må sone, skal klargjøres.

Mentor

Unge straffedømte er en utsatt og sårbar gruppe som trenger oppfølging og veiledning. Et tiltak kan være at unge straffedømte får oppnevnt en mentor. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, for eksempel ved å oppnevne en støttekontakt. Støttekontakt er et frivillig hjelpetiltak etter barnevernloven, og det er ingenting i veien for at en støttekontakt kan fungere som en mentor.

Mentorordningen for unge straffedømte kommer fra Danmark, og er der knyttet til Kriminalomsorg i frihet. Et forsøk med mentorordning for unge med minoritetsbakgrunn ble igangsatt i Kristiansand høsten 2004. Evaluering av forsøket vil foreligge våren 2006. Ansvaret for mentorordningen i Kristiansand ligger hos SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) og drives med prosjektmidler av frivillig sektor. Ordningen bygger på samtykke, og mentor blir valgt i samarbeid med den unge og foresatte.

En mentor kan være en bra og fornuftig ordning for unge straffedømte eller kriminelle. Barnevernet har allerede etter dagens lovverk anledning til å sette inn støttekontakt eller mentor for unge under 18 år som ett av flere mulige tiltak etter barnevernloven. Det vil bli vurdert en endring i barnevernsloven slik at barnevernet kan pålegges en plikt til å oppnevne mentor.»

Til forsida