Fylkesnytt fra Troms 1/2014

Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om rovviltjakt.

Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om rovviltjakt.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

 

Grunneiers tillatelse til rovviltjakt

For å begrense tap av beitedyr, i første rekke sau og rein, er det viktig med en effektiv regulering av rovviltbestandene. Stortinget har vedtatt at regulering av rovviltbestandene i Norge i hovedsak skal skje gjennom alminnelig jakt. For å få dette til må jegerne ha tilgang til jaktområder, også områder som er i privat eie. I Troms er dette en stor utfordring i og med at det er mange små eiendommer og relativt få av disse er organisert i grunneierlag. I tillegg er rovviltjakt ikke nevnt i vedtektene der det fins grunneierlag. Dette gjør situasjonen veldig uavklart for jegerne og i mange områder er rovviltjakt i praksis utilgjengelig for de fleste. 

Gaupe.
Gaupekurs. (Foto: Magne Larssen)

Dette er en av flere utfordringer prosjekt Dyr i Drift arbeider med. Prosjektet er treårig med fokus på konflikten beitedyr, rovvilt og samfunn (se mer på www.dyridrift.no). I samarbeid med flere kommuner gjøres det nå en innsats for å informere, avklare og skaffe tilveie private grunneieres tillatelse til rovviltjakt. 

I Gratangen har kommunen, i samarbeid med jegere og næringene, og med litt støtte fra Fylkesmannen, gjennomført en gedigen dugnadsinnsats. Det ble utarbeidet informasjonsskriv og avtaleformularer og de fleste grunneiere ble fulgt opp med en telefonsamtale eller besøk. Dette har ført til en avklaring av grunneiers tillatelse i de fleste områder i kommunen. Kommunen står ansvarlig for organisering av jakta, noe som blir sett på som helt avgjørende for suksessen. 

Nord-Troms er også et område med store tap av beitedyr til rovvilt og med liten grad av grunneierorganisering. Der har de gode erfaringene fra Gratangen blitt videreført i et prosjekt som ledes av Nordreisa kommune. Også i dette prosjektet er beitenæringene, jegermiljøene og andre interesserte sterkt delaktige. I dette prosjektet har Fylkesmannen gått sterkere inn med økonomiske midler da det omfatter et stort område som inkluderer i alt 6 kommuner. Prosjektet ble etablert i fjor høst og allerede nå meldes det om målbare effekter i form av lettere tilgang til viktige jaktområder, spesielt for gaupe.

Se mer om dette hos:

I Balsfjord er grunneierne for det meste organisert i grunneierlag. Her har prosjekt Dyr i Drift startet et arbeid direkte opp mot grunneierlagene. De aller fleste lagene er positive til å gi jegerne adgang til rovviltjakt, men det gjenstår fortsatt en del avklaringer blant annet når det gjelder organisering av jakta. Målet er å få til en felles løsning for hele kommunen. 

I Målselv, hvor det også er få grunneierlag, er det fra prosjektet side gjort innledende forsøk på å nå fem til grunneiere gjennom den regionale elgforvaltningen (elgvald/bestandsplanområder). Foreløpig er det for tidlig å si om dette er en farbar veg. 

Etter hvert som grunneiertillatelsene avklares vil det være et behov for å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig for jegerne/publikum. Fylkesmannen og prosjekt Dyr i Drift har nå satt i gang et forprosjekt med formål å teste ut om det er mulig å lage en jaktportal der en ved å gå inn på en kartinnsynsløsning kan finne nødvendige opplysninger om tilgjengelige områder, vilkår, hvor en kan kjøpe jaktkort osv. Denne vil bli utviklet i fullskala dersom forprosjektet blir vellykket. 

Kontaktperson:
Prosjektleder Erlend Winje - Telefon: 77 64 21 02/473 29 214 - fmtrewi@fylkesmannen.no.

Næringsutvikling på gården

Dyktige gårdbrukere fra Troms går på kurs i Næringsutvikling på gården. Landbruk Nord arrangerer kurset som består av fem samlinger, og skal avsluttes i begynnelsen av juni. I løpet av kurset skal deltakerne utarbeide forretningsplan for egen drift. Det jobbes med prosjekter innen Grønt Reiseliv, Lokal Mat og Inn på Tunet i tilknytning til tradisjonell gårdsdrift. Foredragsholdere er fra Norsk Landbruksrådgivning og Norges Vel.

Deltakere og foredragsholdere.
Deltakere og foredragsholdere. (Foto: Mats Olsen, Norges Vel)

Kontaktperson:
Rådgiver Arnulf Hole, Landbruk Nord - Telefon 77 72 25 40/453 95 740 - Arnulf.Hole@landbruknord.no.
  

Nytt moderne geitfjøs i Storfjord 

I vår har det flyttet inn nye geiter hos Jonny Pedersen i Storfjord. Han har bygd nytt fjøs i forbindelse med saneringsprosessen Friskere Geiter. Jonny har bygd ett nytt moderne geitefjøs med melkestall, rullende forbrett, kraftfôrstasjoner og rikelig vanntilgang fra store drikkekar. Fjøset fremstår som lyst og trivelig - og har en høy standard, og det vil være en god arbeidsplass for røkter. Geitene ser også ut til å trives i sine nye omgivelser. Fjøset er prosjektert av Landbruk Nord. 

Inne i nyfjøset.
Inne i nyfjøset. (Foto: Marit Gåre)

I Friskere Geiter har man sanert for de tre sykdommene CAE, byllesyke og paratuberkulose. De fleste geitbrukene i Troms har nå sanert, og flere har samtidig benytta muligheten til å renovere fjøsene. Mange av de brukene som har tatt løftet med sanering, er fornøyd med å ha friskere dyr. Produksjonsresultatene er også bedre. I Troms har vi 69 bruk med tilsammen ca 7500 melkegeiter.

Kontaktperson:
Rådgiver Marit Gåre, Fylkesmannen i Troms - Telefon 77 64 21 15/480 66 123 - fmtrmag@fylkesmannen.no.

Tromsbønder til Danmark for å lære om tidligpotet 

Produsentorganisasjonen OTTAR har nylig vært på fagtur til Danmark for å få økt innsikt i produksjon av tidligpotet. Vekstsesongen i nord er kort og intensiv, og må nyttes fullt ut. I tidligpotetområdene i Danmark har potetprodusentene spisset produksjonen for å komme tidligst mulig i gang om våren. Det gjelder alle forhold som: lysgroing, bruk av duk og eller plast, setting, gjødsling og plantevern.  I tillegg erfarte vi at produsentene var svært opptatt av å bygge et varemerke som sikret forbrukerens tillit. 

Fagtur til Danmark.
Fagtur til Danmark. (Foto: Kristin Sørensen, Tromspotet AS)

Like gjerne som det faglige utbyttet på en slik tur, er det sosiale utbyttet i form av at produsentmiljøet styrkes. Produsentene blir enda bedre kjent, og terskelen for å ta kontakt med hverandre om små og store utfordringer i produksjonen blir overkommelig. 

Turen er støttet økonomisk av Innovasjon Norge og Tromspotet AS. 

Kontaktperson:
Kristin Sørensen, Tromspotet AS, telefon 99 29 94 60 - kristin@tromspotet.no.

Flisterminal åpna i Balsfjord - nye rutiner for lagring, flising og oppgjør 

På en skogdag i slutten av mars, åpna Allskog en 1500 kvm stor flunkende ny terminal for lagring av flisvirke og flis på Brennmoen i Balsfjord. Allskog er leverandør av flis til bl.a. Troms kraft varme sitt biobrenselanlegg som varmer opp Universitetssykehuset i Tromsø. 

Demonstrasjon av flising på skogdagen ved den nye flisterminalen.
Demonstrasjon av flising på skogdagen ved den nye flisterminalen. (Foto: Fylkesmannen i Troms)

Alt flisvirke som Allskog omsetter i Troms leveres som heiltre. Til nå har virket blitt lagra og flisa på velteplassene ved de enkelte driftene. Dette har medført ulike utfordringer som nedising og fastfrysing, ulik fuktighet på flisa og lang tid før skogeier får sluttoppgjør. Ved å etablere en flisterminal ønsker Allskog å sørge for raskere transport fra velteplassen, raskere oppgjør til skogeierne og leveranser av flis med mindre og jevnere fuktighet. Årlig skal om lag 15 000 m3 virke skal gjennom denne flisterminalen. Bedre kvalitet på flisa vil kunne medføre bedre pris, og terminalen vil bidra til større stabilitet og leveringssikkerhet. 

Flisdunger og bil med fliscontainer i hallen.
Flisdunger og bil med fliscontainer i hallen. (Foto: Fylkesmannen i Troms)

Troms er et lauvskogfylke. Ifølge landskogtakseringa 2011 er det rundt 23 mill m3 stående lauvskog i fylket. Den overveiende delen av dette er i hogstklasse V. Tilveksten i lauvskogen er imidlertid låg, rundt 320 000 m3 årlig. Skal man få utnytta en større del av lauvskogen enn i dag er det nødvendig med utbygging av skogsvegnettet. En del av arealet som avvirkes tilplantes med barskog som gir en langt høgere produksjon. Resten av lauvskogarealet forynges naturlig ved stubbeskudd eller fra frø. Flis er sammen med ved til brensel det som utgjør hoveddelen av hogsten i Troms. Kun en liten del av barskogen har nådd hogstmoden alder. Lauvskogressursene er derfor et viktig grunnlag for å ha et godt skogbruksmiljø i bygdene i fylket.     

Kontaktperson:
Fylkesskogmester Brynjar Jørgensen, Fylkesmannen i Troms, telefon 77 83 79 79 - fmtrbjo@fylkesmannen.no.

Det store potetløpet er i gang!

I forbindelse med 4H sitt satsningsområde “Fra jord til bord” arrangeres i vår “Det store potetløpet”. Løpet kan sammenlignes med OL- fakkelen, men fakkelen er byttet ut med en mandelpotet! 

Therese Paulsen og Kristina B. Vollen. Bildet er tatt i våronna 2013 på Senja videregående skole på Gibostad.
Therese Paulsen og Kristina B. Vollen. Bildet er tatt i våronna 2013 på Senja videregående skole på Gibostad. (Foto: Oddny Asbøl.)

Fra nord til sør, fra vest til øst skal poteten fraktes ved hjelp av fysisk aktivitet. Poteten skal synliggjøre hvor viktig fysisk aktivitet og lokalprodusert mat er på en morsom måte. I løpet av sin ferd gjennom Norge vil poteten delta på små og store 4H arrangement i alle fylker. 

Fokus på norsk mat og landbruk, fysisk aktivitet og et sunt kosthold
Potetløpet skal bidra til økt kunnskap om sunne og gode matvaner, norske mattradisjoner, norsk landbruk og om hvor maten kommer i fra. 4H mener det er viktig med landbruk i hele landet, og poteten Petra skal derfor innom alle 19 fylker. Når Petra kommer frem til landsleiren på Tautra i oktober, så skal det ende opp i et opprop om landbrukspolitikken, som skal leveres til stortingspresidenten. 

Potetløpet skal gjennomføres som en stafett og fraktes gjennom alle landets fylker ved hjelp av fysisk aktivitet og miljøvennlig transport. Sammen med poteten vil det være en GPS- sender slik at alle kan følge med på hvor den er.

Starter i nord
I løpet av en periode på tre uker skal poteten reise fra Pasvik i Finnmark til Sortland i Nordland, før ferden går videre sørover i landet. I nord får Petra potet være med på både åpning av ny 4H-gård i Tana og potetløp med ordføreren i Storgata i Tromsø, og reisen går med både rutebuss, båt, sykkel og på ski! 

Unge og ivrige potetopptakere.
Unge og ivrige potetopptakere. (Foto: Anne Kari Eliassen)

Fra jord til bord
Det store potetløpet er oppstarten av prosjekt «Matløft - fra jord til bord» i Troms. Ei potte med egensådd salat er premie til alle som deltar på potet- arrangementene i vårt fylke og vinnerne får en settepotet! 

- Vi har som mål å vise barn og unge hvor maten kommer fra, og vil gjøre dette blant annet ved å etablere 4H-hager med grønnsaker ikke bare i 4H-klubbene og på 4H-gårdene, men også i barnehager og på skoler rundt om i fylket. De første potetene vil vi sette på arrangementene med poteten Petra, sier daglig leder i 4H Troms, Anne Kari Eliassen.

I løpet av forsommeren vil det arrangeres dyrkingskurs for barnehage-, lærere og SFO-ansatte. Det vil i løpet av høsten også arrangeres flere «matskoler» der barn, unge og de som jobber med barn kan få inspirasjon til å lage sunn og smakfull mat fra grunnen av - gjerne med kortreist mat fra egen hage!

 
Fin fangst.
Fin fangst. (Foto: Anne Kari Eliassen)

Prosjektleder i «Matløft - fra jord til bord» er Trude Haugseth Moe. 

Grønn Framtid
4H Troms har også et prosjekt i gang som heter «Grønn Framtid». Prosjektet er for ungdom mellom 14 og 17 år som er nysgjerrige på mulighetene som finnes i landbruket i Troms.

Ungdommene kan bli med på tre helgesamlinger i perioden juni til november og treffe andre landbruksinteresserte ungdommer fra hele fylket! Helgesamlingene vil finne sted i Lenvik, i Kvæfjord og i Balsfjord.

Ungdommene får bli med til gårdsbruk og småbedrifter rundt i fylket, og oppleve hverdagen til bønder og andre som lever av naturen vår. De får lære om de vanligste husdyra, om arktisk planteproduksjon, om forhold mellom dyr og mennesker, om lokalmat, reiseliv og mye mer. Det å bli godt kjent med hverandre og ha det gøy har også høy prioritet!

Målet med prosjektet på sikt er å rekruttere flere ungdommer til morgendagens landbruk i Troms, gjennom å vise dem de mange mulighetene som eksisterer.

NB! Påmeldingsfrist er 15. mai!

Kontaktpersoner:
Trude Haugseth Moe, trude@4h.no og Anne Kari Eliassen, fmtrake@fylkesmannen.no.

Skogdag som skoledag  -  fredag 21. mars var FNs internasjonale skogdag

Vi fra Øvergård Montessoriskole fikk lære om skogsdrift i bakgården vår, furuskogen på Tamokmoen. Arbeidere innenfor skogsindustrien stilte villig opp og fortalte om sitt arbeid. Etterpå var elevene enige om at dagen hadde inneholdt både naturfag, samfunnsfag, matematikk, gym, utdanningsvalg og under tvil mat & helse,- i form av pølsegrilling.

Elevene laget en fin liten bålplass av det hugde tømmeret.
Elevene laget en fin liten bålplass av det hugde tømmeret. (Foto: Elever ved Øvergård Montessoriskole)

På skogdagen fikk vi besøk av representanter fra Statsskog, Troms Skogselskap, Målselv kommune, og fylkesmannen i Troms. I tillegg var det også to lokale entreprenører til stede, -Arne Øvergård og Gunnar Øvergård. Disse to kjenner nærområdet vårt som sin egen bukselomme, og briljerte med sin erfarne føring av motorsag og traktor. 

Lagde bålplass

Tømmerhoggeren Arne Øvergård viser 3. klassingen Anon hvordan man spikker et pølsespyd.
Tømmerhoggeren Arne Øvergård viser 3. klassingen Anon hvordan man spikker et pølsespyd. (Foto: Elever ved Øvergård Montessoriskole)

Arne Øvergård startet med å vise oss hvordan man lager felleskår i et tre før man feller det. Vi fikk også være med når han brukte traktor og vinsj for å få trærne ut av skogen. Av samme treet som ble felt, lagde elevene en bålplass, med benkplass nok til hele skolen, som vi fort tok i bruk. Alle sammen fikk pølser til lunsj. Bålplassen vil også kunne benyttes i framtida. 

Praktisk matematikk
I tillegg til å lære om felling, fikk vi god innføring i hvordan man frakter og lagrer tømmer, og generelt om moderne skogsdrift. I løpet av dagen jobbet vi også i grupper, hvor 6. til 10. klasse målte opp hvor mange trær det var per dekar, og hvor mange kubikk tømmer Gunnar Øvergård hadde felt, og hvor mye penger han fikk for det. Da vi skulle telle trær pr dekar, lot de oss først prøve å telle dem selv, men etterpå viste de oss en mye smartere og mer effektiv måte å gjøre det på. De brukte en 3.99 meter lang stang som utgjorde radiusen til en sirkel, som de roterte rundt seg mens de telte antall trær innenfor sirkelen. En såkalt «magisk stav».

Samtidig bygde 1. til 5. klasse «Da Vinci-broa», en bro av tømmerstokker, som settes sammen uten at man bruker en eneste spiker eller skrue. Et gigantisk puslespill som skapte hjernebry både for stor og små. Denne aldersgruppa fikk også bli svette og bruke kroppen, da de deltok i en hinderløype i skogen. 

Konglesanking
Vi fikk vite at kongler kan brukes til mer enn konglekrig. Det var interessant å få vite at de også kan brukes til noe nyttig. For å kunne plante nye trær må man ha frø, og for å få tak i frø må man ha kongler. Skolen ble oppfordret til å ha en «kongle-dag» til våren, hvor vi kan samle inn kongler og sende dem inn. For hvert kilo får man en viss sum penger, noe som kan komme godt med på eventuelle klasseturer. 

Geir Kvammen, skogmester i Målselv, orienterer om konglesanking.
Geir Kvammen, skogmester i Målselv, orienterer om konglesanking. (Foto: Fylkesmannen i Troms)

Fornøyde elever
Da vi var ferdige med diverse aktiviteter og oppgaver, fikk lærerne i oppdrag å sette opp Da Vinci-broa, på under 5 minutter. Dette klarte de, noe som ble premiert med utstyr til skolen. Etter endt dag var de fleste elevene slitene og godt fornøyde med denne skogdagen. I tillegg til at det var morsomt å lære temaet, var det også et fint avbrekk fra hverdagen.

Tekst og foto: Charlotte Rehnlund og Aase Jenssen, 10. klasse ved Øvergård Montessoriskole.

Kontaktperson:
Fylkesskogmester Trude Hagen Hansen, telefon 77 83 97 77 - fmtrTHH@fylkesmannen.no.

Elevene gjettet på hvor mange ganger Gunnar Øvergård måtte slå sammen kloen for å flytte tømmeret fra planet til tømmerstabelen. Med en variasjonsbredde fra 8 til 21 var det kun en av elevene som gjettet det riktige tallet,- 17.
Elevene gjettet på hvor mange ganger Gunnar Øvergård måtte slå sammen kloen for å flytte tømmeret fra planet til tømmerstabelen. Med en variasjonsbredde fra 8 til 21 var det kun en av elevene som gjettet det riktige tallet,- 17. (Foto: Elever ved Øvergård Montessoriskole)