Forsiden

Ny global virkelighet – hva betyr dette for norsk energipolitikk

Olje- og energiminister Terje Aasland holdt dette innlegget da han gjestet Desemberkonferansen i Kristiansund 1. desember 2022.

'
Olje- og energiminister Terje Aasland snakket om mulighetene som ligger i Norskehavet for videreutvikling av olje- og gassnæringen da han gjestet Desemberkonferansen i Kristiansund 1. desember 2022. Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED

Sjekket mot fremføring. 

For en stor glede det er å komme hit til Kristiansund og Desemberkonferansen.

Dette er på mange måter midtpunktet for olje- og gassaktiviteten i Midt-Norge. Stedet og tiden passer godt når jeg skal snakke om en ny global virkelighet, og hva dette betyr for norsk energipolitikk.

Det er ingen tvil om at verden er i rask endring, det skjer mye der ute som er hardt og brutalt.

Vi opplever en krig som er brutal, store humanitære konsekvenser, men også har store energipolitiske konsekvenser. Vi ser at Putin bruker energien som et strategisk virkemiddel i å prøve å slå splittelse i Europa. Sørge for at det blir fortvilelse, forbannelse og irritasjon mellom land som er gode samarbeidspartnere. Det får innflytelse på oss alle. Også for Norge. Om Europa går godt så går det godt i Norge. Går Europa elending og industrien må stenges ned, må også industri og næringsliv i Norge ta konsekvensene av det.

Det er ganske brutalt. Og det er kanskje viktigere enn noen gang tidligere at vi bygger tillit mellom land som ønsker stabilitet, forutsigbarhet og troverdighet mellom hverandre.

Akkurat i den krevende tida som Europa har vært gjennom har vi kommet med betydelige bidrag fra Norge.

Det viktigste bidraget vi har gjort er å øke eksporten av gass med åtte prosent i inneværende år Det er like mye som 2/3 av det norske kraftsystemet på land. Vi har klart å øke gasseksporten som har gjort at vi har greid å levere 100 TWh mer energi til det europeiske markedet. Det forteller hvor betydningsfull gassen er i et energiperspektiv.

Anlegget på Nyhamna er et tydelig eksempel på hvor tett vi er knyttet til markedene der ute, og hvor viktig norsk gass er for energiforsyningen i våre europeiske naboland. 

Og hvis jeg har regnet riktig så betyr det at den eksporten av gass fra Nyhamna hvert år tilsvarer 306 TWh energi. Et enormt viktig punkt i norsk gassinfrastruktur.

La meg være tydelig når jeg sier at det som vi har opplevd den siste tida, et gassmarked i ubalanse – med store prissvingninger og svært høye gasspriser – heller ikke i noens interesse.

Fordi det skaper den usikkerheten og uforutsigbarheten som ligger der. Vi ønsker å være en stabil, tydelig og langsiktig leverandør av energi til det europeiske markedet, hvor vi også er tjent med stabilitet og forutsigbarhet i de markedene. Og da er det viktig at vi greier å bidra til en positiv videreutvikling. At vi klarer å gjøre det.

Det er mangel på gass som er årsaken til problemene. Vi må sørge for at vi har fokuset rettet mot å utvikle olje- og gassindustrien vår, utvikle de fantastiske mulighetene som finnes på norsk sokkel.

Det finnes ingen quick-fix, men en langsiktig bygging av de mulighetene vi har som nasjon og som utgangspunkt på sokkelen.

Så vet vi at usikkerheten i gassmarkedene også får konsekvenser for de høye strømprisene i Norge. Det er også årsaken til energiknappheten i Europa. Vi vet at norske strømpriser har fulgt tyske gasspriser over lang tid, og det er skadelig for hele samfunnsstrukturen vår.

Vi skal være en forutsigbar og pålitelig partner. Vår ekstra gasseksport blir bare viktigere og viktigere, og i den tiden vi lever i er det ingen tvil om at norsk sokkel kanskje er viktigere nå enn noen gang tidligere. Også i et fremtidsperspektiv. Når Europa skal bygge ut mer fornybar energi, så trenger de også stabiliteten og fundamentet i bunn. Det vil være gassen som gjør det.Viktig at vi er tydelige i vår rolle, men også i vår stemme når det gjelder å understreke det i fortsettelsen.

Jeg er veldig glad for at vi har klart å øke gasseksporten i inneværende år med åtte prosent. Og jeg vet det egentlig er dere som har gjort det, de som er ute på sokkelen og sitter på lisensene og operatøransvaret som har snudd hver stein og det de har kunne gjøre for å bidra til denne energitryggheten som er der nå.

Uten den situasjonen og den åtte prosent økningen hadde gasslagrene i Europa vært i en helt annen fyllingsgrad og situasjonen hadde vært mer krevende i den vinteren som vi går i møte. Og det forteller om langsiktieten og hvor viktig det er å opprettholde trykket på de mulighetene vi har og bidra til at energimarkedet i Europa stabiliseres.

Gassen vi anslår å levere til Europa i år, tilsvarer i overkant av 1300 TWh. Dette er ikke noe som enkelt lar seg erstatte av fornyar energi. Tvert om. Det er en ganske viktig energibærer for vår stabilitet.

Vi har vært tydelig og jobbet opp mot EU. Jeg hadde møte med Europakommisjonen før sommeren. De var veldig tydelige og understøttet utviklingen på norsk sokkel i tiden fremover. Også etter 2030. Det er et litt nytt signal fra EU.

Vi har IEA-møter av og til med energiministrene. For ett år siden satt vi og diskuterte hvordan vi kan løsrive oss fra gass raskest mulig. Et halvt år etterpå diskuterte vi hvordan vi kunne klare å få nok fossil energi for å stabilisere energimarkedene.

Så dette er en veldig tydelig understreking at vi skal utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassindustri.

Og det er regjeringens utgangspunkt og veldig tydelige mål. Også er det som ordføreren sa, at vi har vært gjennom en budsjettforhandling for å finne en enighet om statsbudsjettet. Og vi har blitt enige med SV. Og de har fått gjennomslag. Det var ikke vårt primærstandspunkt at vi ikke skulle utlyse 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden.

Det var ikke noe regjeringen ønsket, men noe regjeringen måtte være med på for å få enighet i budsjettet. Også vet dere, og jeg vet, at det er ikke den store utviklingen de nærmeste årene som ligger i de nummererte rundene. Det ligger i TFO-rundene våre og utlysningene av disse.

Hvis vi hadde tatt bilde av norsk sokkel, og vist dem hvilke områder som er forhåndsdefinerte, så er det det meste av norsk sokkel. Så det er det ene. Det er ganske betydningsfullt at vi viderefører TFO-rundene og utvikler de områdene også i fortsettelsen. Også skal vi ta opp igjen de nummererte rundene eller gjøre dette på en annen måte så vi sørger for at areal er tilgjengelig for utviklingen.

Det var det kompromisset vi måtte være med på. Så har interessen for de nummererte rundene vært fallende de siste årene. Men jeg skjønner veldig godt at det gir noen signaler, og da er det veldig viktig at vi er tydelige i forhold til det vi ønsker i landet når det gjelder fremtidig utvikling av norsk sokkel.

TFO-rundene vil være det grunnleggende, og vi skal også utvikle sokkelen på nytt areal i årene som kommer.

Vi skal ha en årlig utlysning, og gjennom dette får næringen rikelig tilgang til nytt leteareal.

Det betyr også at vi, i god norsk tradisjon, sammen skal ivareta sikkerheten til de ansatte i næringen og beskytte innretninger og systemer mot uønskede hendelser, som ligger der som en annen utfordrende faktor akkruat nå med det bildet som har vært.

Men vi skal også fortsette å redusere klimautslippene fra norsk sokkel og petroleumsaktiviteten. En aktivitet som allerede er underlagt strenge virkemidler for å begrense nettopp klimagassutslippene. Virkemidlene gir næringen kontinuerlig egeninteresse av å redusere sine utslipp.

Det synes jeg er det flotte med aktiviteten fra norsk sokkel, for den er grunnlaget for at vi skal klare å ta klimautfordringene på alvor. For det er i olje- og gassindustriens egeninteresse å sørge for at klimagassutslippene går ned. Det er det ene.

Det andre er at olje- og gassindustrien er driveren for de nye og viktige områdene våre. Enten det er hydrogen, karbonfangst- og lagring eller om det er havvind, så vil olje- og gassindustrien og den plattformen og kunnskapen de har om aktiviteten på norsk sokkel være grunnlaget for hvordan vi skal videreutvikle dette i tiden fremover.

Vi vet at politikk virker, og vi vet at de rammene vi setter er helt avgjørende for om vi lykkes eller ikke.

Retter vi blikket mot havområdene som er rett utenfor oss, mot Norskehavet, kan vi trygt si at utvikling er kjennetegnet også for Norskehavet.

Jeg er svært glad for å se oljeselskapenes kontinuerlige innsats for å skape verdier fra ressursene i Norskehavet. La meg komme med noen eksempler:

  • For Njordfeltet er perioden med oppgradering snart fullført og kjempen er igjen klar for produksjon - med horisont mot 2040-tallet. Nykommerne Fenja og Bauge som skal produsere over Njord ventes også snarlig «on stream». Det samme gjelder satellittfeltet Hyme, som kan gjøre comeback når Njord igjen er i gang.
  • Så håper vi at Dvalin kommer i produksjon om kort tid. Og da passer det jo fint at selskapene planlegger å beslutte utbygging av Dvalin Nord, også, i nær fremtid.
  • I sommer hadde jeg gleden av å godkjenne Ormen Lange fase 3. Et prosjekt som bringer frem ny teknologi og øker og akselerer gassuttaket. Det er bra for verdiskapinga og sysselsettinga, aktiviteten på Nyhamna – og ikke minst for våre venner i Europa.
  • Rundt Åsgard er det heller ikke stille: Selskapene jobber der med prosjekter som skal øke utvinningen og nye prosjekter som skal tas inn til eksisterende infrastruktur. Smørbukk Nord og Blåbjørn planlegges faset inn til Åsgard, og kanskje kommer det flere bjørner etter hvert, også. Jeg håper i hvert fall på det.
  • Jeg er i ferd med å sluttbehandle Halten Øst som er en utbygging av flere små funn. Jeg vil applaudere selskapene for å ha jobba frem en samordna utbyggingsløsning for en rekke funn og prospekter som hver for seg ikke har gitt grunnlag for utbygging før nå. Slikt vil jeg selvfølgelig se mer av!
  • For kort tiden siden mottok jeg endra utbyggingsplan for Mariafeltet. 4 nye milliarder i investeringer og 22 millioner nye fat utvinnbare oljereserver.

Og det stopper jo ikke der! Litt lengre nord i Norskehavet ligger det an til flere beslutninger om nye satellitter til Skarv og Norne.

Enda lengre nord ligger Irpa. En ny utbygging som skal til Aasta Hansteen-plattformen. Det betyr nye volumer til Nyhamna.

Også skal vi legge til rette for å dekke nasjonal etterspørsel og bidra til å utvikle markedet i Europa, og hvordan Norge kan bidra på dette området er et gjentakende tema i dialogen med våre europeiske partnere.

I tillegg jobbes det med prosjekter, som per i dag har ulik modenhet, for å redusere utslippene ute på feltene.

Ett prosjekt som må nevnes, men ikke ble besluttet i år, er Linnorm. Men jeg vet at selskapene nå ser på andre utbyggingsløsninger. Og det er viktig. For Linnorm er det største gassfunnet vi har som ikke er utbygd. Jeg forventer derfor at selskapene finner en løsning, jobber videre med Linnorm slik at vi kan feire en utbygging på en ny Desemberkonferanse i nær fremtid. For det er et viktig prosjekt.

I sum er det med andre ord svært mye som skjer her hos dere. Og det vitner om en industri med fremtiden foran seg og ser på fremtidsmulighetene som gir anselige bidrag til energi til Europa, sysselsetting og viktige skatteinntekter her hjemme og grunnlaget for videre drift av infrastrukturen som er bygget opp i Norskehavet, som er så viktig og har blitt bygd gjennom mange år med olje- og gassvirksomhet.

Jeg har lyst til å ta frem et ord som kjennetegner de PUD-ene jeg har mottatt og det arbeidet som gjøres på norsk sokkel; det er samarbeid.

Jeg har sagt det mange ganger før; er det et problem som dukker opp på norsk sokkel, så er det faktisk sånn at olje- og gasselskapene i samarbeid løser utfordringene.

Teknologien går videre, løsningene kommer frem så lenge det er en kommersiell drivning i den interessen og det er et fantastisk godt utgangspunkt.

Det er gledelig å konstatere at det er betydelig innsats fra olje- og gassindustrien også sør for Kristiansund! Siden jeg står her i rampelyset vil jeg benytte anledningen til å markere at vi i dag har godkjent to endrede utbyggingsplaner i Nordsjøen. Jeg vil derfor gjerne be representanter for Equinor og ConocoPhillips om å komme opp på scenen!

Gratulerer til ConocoPhillips som har fått godkjent videreutviklingen av Eldfiskfeltet. Honnør til planene deres om å å øke utvinningen i det området der norsk oljeproduksjon startet for mer enn 50 år siden! Det er både viktig og imponerende.

Gratulerer også til Equinor med godkjent endret utbyggingsplan for Osebergfeltene: Dere har planer om å øke utvinningen med nesten 200 millioner fat oljeekvivalenter, der brorparten er gass som kan leveres til Europeiske markeder. I tillegg vil prosjektet redusere klimagassutslippene fra Osebergfeltene.

Dette er bare to av mange eksempler på PUD-er som har vært godkjent, blir godkjent og som har en stor betydning for Norge som samfunn. Dette er en understreking av at så lenge vi holder olje- og gassaktiviteten i gang og sørger for at norsk sokkel er attraktiv, ja, så har folk en jobb å gå til når de står opp om morran.

Og det er det vesentlige, trygghet for arbeid, trygghet for utvikling. Trygghet for at vi som samfunn har inntekter og kan sørge for å bygge velferdssamfunnet videre.

Og det er nettopp på skuldrene av denne petroleumsaktiviteten skal vi bygge en ny næring.

Et eksempel er CO2-håndtering som et viktig bidrag for å nå klimamålene våre. Viktig at vi klarer å lagre CO2, fange CO2 på en trygg og god måte. Vi er i førersetet i Norge når det gjelder karbonfangst- og lagring. Vi er snart i gang i Northern Lights utenfor Øygarden. Vi har industri og næringslivet som ser på karbonfangst-mulighetene. Vi har en olje- og gassindustri som har deponert CO2 i Nordsjøen i flere tiår allerede, og vi skal legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel.

Det handler om å videreutvikle olje- og gassnæringa vår til å ta nye grep og ta i grep nye muligheter. Og det er betydelig interesse for karbonfangst- og lagring rundt omkring i Europa og i verden. Så det skal vi løse.

Havvind er en annen mulighet som spiller seg ut på norsk sokkel.

For havvind gjør vi nå visjonene våre om til praksis. HywindTampen er i gang, den har startet opp – verdens største anlegg for flytende havvind. Noen mener vi er bakpå når det gjelder havvind. Nei, vi er frampå når det gjelder havvind. Vi har mest erfaring når det gjelder flytende havvind som vil være vår nye framtidsmulighet når det gjelder ny og fornybar kraftproduksjon.

Regjeringen har satt en ambisjon om å tildele arealer tilsvarende 30 000 MW havvindproduksjon innen 2040. Jeg hørte Sintef sa at det var beregnet til å være 1000 milliarder kroner i investeringer på norsk sokkel. Tar vi det europeiske markedet med oss er det ganger ti, 10 000 milliarder så vet vi at det må bygges en infrastruktur rundt det som gjør at vi må gange med en. Så vi snakker om store investeringer og et kraftsystem som er litt mer annerledes enn i dag.

Vi vet at strømeksport fra havvind vil uansett ikke på mange, mange tiår kunne erstatte de energimengdene vi i dag eksporterer i form av olje og gass. Derfor blir både satsinga på havvind og videreutvikling av olje og gass viktig i de neste tiåra framover.

Og det er en utrolig mulighet knytta til dette.

Så er det en annen mulighet som kommer ut av olje- og gassaktiviteten vår.

Nemlig hydrogen, en energibærer med lave utslipp, med store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, som har betydelig oppmerksomhet der ute. Jeg vet at olje- og gassindustrien der ute jobber med dette, de har gode kontakter ute i Europa om hvordan vi kan konvertere naturgassen til blått hydrogen og sørge for at vi igjen leverer det som markedet etterspør i form av fremtidige energibærere og energikilder. Vi skal bygge en sammenhengende verdikjede på hydrogen, og vi har en historisk lang tradisjon og kunnskap om produksjon av hydrogen.

Vi skal legge til rette for en nasjonal etterspørsel og bidra til et marked i Europa, samt understøtte industrien i Norge

Og sist, men ikke minst så trenger vi metaller.

Noen tror vi kan gjennomføre det grønne skiftet uten at vi har mineraler og nye innsatsfaktorer i det grønne skiftet. Det kan vi altså ikke uten mineraler. Uten metaller så blir det ikke noe grønt skifte.

Vi har et særlig godt utgangspunkt for en ny havnæring. Vi har verdensledende offshore teknologimiljøer som opererer på dypt vann og under krevende forhold. Næringen er vant til strenge miljøstandarder. Dette vil også føre til teknologiutvikling som vil ivareta miljøhensyn.

Jeg mener at vi, med vår lange tradisjon, med god forvaltning og forsvarlig utnyttelse av naturressurser, skal bidra å til dekke dette behovet også så lenge vi har lønnsomme ressurser å utvinne.

Noen sier dette er gruvedrift på havbunnen. Jeg vil si det er finkirurgi på havbunnen.

Derfor har vi utarbeidet en konsekvensutredning som nå er sendt ut på høring. Der gir vi et oppdatert og samlet kunnskapsgrunnlag om hva effektene av en eventuell havbunnsmineralaktivitet kan bli.

Jeg håper de som har interesse for det vil delta i denne høringa og få frem de fantastiske mulighetene som ligger der, utforske det og få mer kunnskap om det. Så handler mineralutvinning om etikk og moral, vi kan ikke lengre lene oss på at land som har helt annen HMS og arbeidstakerrettigheter skal utvinne de mineralene vi er opptatt av å bruke hver eneste dag.

La meg oppsummere veldig kort.

Petroleumsvirksomheten har til nå skapt store ringvirkninger i Kristiansund og regionen. Kristiansund vil fortsette å være et knutepunkt for mange av feltene i Norskehavet. Med feltene som er i drift og de som er under utbygging, ligger mye til rette for at denne regionen vil være sentral i olje- og gassvirksomheten også i lang tid fremover.

Og apropos fremover. Litt senere i dag skal jeg til Atlanten videregående Skole.

Hva skal jeg snakke om der? Jo, nettopp muligheten til å gå inn i olje- og gassindustrien, inn i energisektoren og sørge for at den gjennom det får en trygg og fremtidsrettet god jobb.

Jeg ser veldig frem til å treffe og snakke med ungdommene.

Kanskje enda viktigere, for å fremsnakke denne næringen.

Det er nødvendig. Ta for eksempel Equinor: I løpet av de neste ti årene skal førti prosent av de ansatte pensjonere seg. De må jo erstattes. Hittil i år har Equinor ansatt 2000 nye mennesker.

Det er et stort driv etter nye mennesker, og vi må sørge for at næringen er tilgjengelig, attraktiv og ønskelig for de unge menneskene. Derfor skal jeg framsnakke mulighetene knyttet til dette.

Vi har altså en jobb å gjøre når det gjelder rekruttering.

Men på tross av dette vil jeg si vi er ganske heldige.

For det første, vi har et næringsliv som jobber for å bedre effektiviteten og redusere utslipp overalt.

Så skal vi, myndighetene, bidra med rammevilkår, virkemidler og en retning for å videreutvikle aktiviteten på norsk sokkel. Til tross for den 26. runden som nå skaper litt frustrasjon mener jeg vi har et veldig godt grunnlag for å vidreutvikle norsk sokkel med TFO-områdene. Betydelig areal er åpnet, det er betydelige ressurser der. Og det er absolutt mulig å videreutvikle norsk sokkel på en troverdig måte.

Så har vi mulighetene når det gjelder hydrogen, CCS og havvind. Eller legge alt fokus på å videreutvikle petroleumsvirksomheten, er realiteten at vi har et veldig godt utgangspunkt for å løse de store utfordringene fremover:

Min klare drøm og min klare ambisjon hver eneste dag på jobb er at Norge skal være industriens førstevalg, og utgangspunktet som er i denne regionen har vi all grunn til å lykkes.

Vi har kompetansen, næringslivet, ressursene og mulighetene til å ta vikitge skritt i retning av å være en betydelig leverandør, ikke bare av olje og gass, men også de nye løsningene takket være olje og gass.

Tusen takk for oppmerksomheten!