Pressemelding fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser fikk i fjor sommer nytt navn og utvidet mandat. Utvalget skal nå i tillegg gi faglige vurderinger og råd om langsiktig bærekraft i statsfinansene og om finanspolitikken er forenelig med slike hensyn, samt gi en årlig, kort uttalelse om disse vurderingene.

Langsiktig bærekraft i statsfinansene
Langsiktige fremskrivninger av offentlige finanser presentert i Perspektivmeldingen 2021 tyder på et betydelig inndekningsbehov fram mot 2060. Allerede i det nærmeste tiåret vil det økonomiske handlingsrommet bli mye strammere enn det har vært i de foregående ti år. Et inndekningsbehov er ikke nødvendigvis et tegn på at politikken så langt er feilaktig eller ikke bærekraftig. Men politikken nå og fremover må legges opp slik at man håndterer det inndekningsbehovet som måtte komme, for å unngå at vi kommer i en situasjon der finanspolitikken ikke er bærekraftig, med behov for omfattende innstramninger. Det har betydning for alle deler av politikken.

Finanspolitikken i 2020-2022
Det har vært både effektivt og fordelingsmessig fornuftig å ha omfattende økonomiske tiltak for å bekjempe pandemien, dempe belastningen for husholdninger og bedrifter, og motvirke nedgangen og langsiktige skadevirkninger. Støttetiltakene kan likevel skape forventninger om tilsvarende tiltak under mindre alvorlige kriser og forstyrrelser fremover, noe som vil kunne svekke den langsiktige bærekraften i statsfinansene.

Oljeskattepakken vedtatt av Stortinget i juni 2020 etter fallet i oljeprisen, vil føre til høyere aktivitet i sektoren. Den innebærer samtidig at prosjekter som er ulønnsomme før skatt kan bli lønnsomme etter skatt. Hensyn til effektiv ressursbruk og langsiktig bærekraft i statsfinansene taler for at oljeskattepakken fases ut så raskt som mulig. Det er viktig med grundig rapportering, som kan belyse samfunnsøkonomiske og statsfinansielle konsekvenser av oljeskattepakken.

Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak for å minske den økonomiske belastningen ved høyere strømpriser, særlig for husholdningene. Tiltakene demper kostnadsøkningen for strømkundene, men støtte som er uavhengig av strømforbruket ville i større grad opprettholdt insentivene til å spare på strøm. Det bør vurderes hvordan man skal håndtere fremtidige perioder med høye strømpriser ut fra hensyn til miljø, effektivitet og fordeling.

I perioden 2020 til 2022 har det vært en økning i pengebruken utenom pandemitiltak som står i kontrast til det stramme handlingsrommet fremover.

Sårbarhet ved Oljefondets rolle og en justert handlingsregel
Oljefondets store betydning for bærekraften i statsfinansene gjør det nødvendig med en særlig vurdering av hvilken risiko som dette innebærer. Gradvis innfasing av petroleumsinntekter i økonomien gir en viktig sikkerhetsmargin, ved at et fall i fondsverdien kan fylles opp ved fremtidige petroleumsinntekter. Men når fremtidige petroleumsinntekter etter hvert blir mindre, minsker denne sikkerhetsmarginen. Selv om bruken av fondsmidler tilpasses gradvis til fondsverdien, vil en regel der bruken tar utgangspunkt i en fast andel av fondsverdien gi en høy risiko for en kraftig reduksjon i tilgangen på fondsmidler.

Etter utvalgets mening vil det bli behov for å justere handlingsregelen. Dette bør vurderes snart, og gjennomføringen bør ikke utsettes lenge.

Utvalgets flertall, alle unntatt medlemmet Alstadsæter, mener at det er viktige ulemper ved å basere bruken av fondsmidler på markedsverdien av fondet. Markedsverdien på aksjer endres ofte og av og til mye, og det ser i stor grad ut til å være drevet av endringer i avkastningskrav. For en investor med uendelig horisont, som Norge er gjennom Oljefondet, bør slike endringer i markedsverdier ikke føre til endringer i uttak og bruk av fondsmidler.

Et fondsuttak basert på et beregnet bærekraftig nivå på kontantstrømmen til fondet vil gi en mer stabil retningslinje for bruken av fondsmidler, siden kontantstrømmen er mer stabil enn markedsverdien. Utvalgets flertall mener at en justert handlingsregel der uttaket fra Oljefondet baseres på et bærekraftig nivå på kontantstrømmen til fondet, vil ha gunstige egenskaper ved å gi mindre svingninger fra år til år, og være mindre sårbar for endringer i markedsverdier som skyldes endring i investorers avkastningskrav. Det kan redusere risikoen for at et kraftig fall i fondsverdien forårsaker betydelige problemer i finanspolitikken.

En regel basert på kontantstrømmen vil også reise andre problemstillinger, som hvordan regelen kan utformes slik at den gir en klar og transparent retningslinje for uttak av fondsmidler, og om en slik regel bør få betydning for investeringsstrategien til fondet, og hvordan dette i så fall bør håndteres. Dette er spørsmål som går utover hva dette utvalget har hatt tid og ressurser til å vurdere.

Utvalgets flertall foreslår at det gjennomføres en grundig faglig utredning av hvordan handlingsregelen bør tilpasses en situasjon der uttak fra Oljefondet dekker over 20 prosent av utgiftene på statsbudsjettet, samtidig med at vi i mindre grad kan regne med at en kraftig nedgang i fondsverdien vil bli kompensert gjennom påfyll av petroleumsinntekter. Utredningen bør omfatte alternative måter dette kan gjøres på, herunder en kontantstrømregel. Den faglige vurderingen bør være gjenstand for offentlig debatt før den politiske beslutningen fattes.

Utvalgets mindretall, ved medlem Alstadsæter, støtter ikke flertallets positive vurderinger rundt den skisserte kontantstrømregelen. Utvalgets mindretall istemmer ikke anbefalingen om å sette i gang en utredning av alternativer til en ny handlingsregel.