1958: Statsrådsalen hos statsministeren

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Da Statsministerens kontor 26. november 1958 flyttet inn i Den nye regjeringsbygning (Høyblokken), overtok Statsrådsalen i 16. etasje som stedet for regjeringskonferanser og andre møter, etter Statsrådsalen i 2. etasje i Victoria Terrasse 1.

Statsrådsalen nord i 16. etasje i Høyblokken i 1959, i bruk afra desember 1958 til juni 1988. På nordveggen bak statsministerens plass Hannah Ryggens bildevev Trojansk hest. På veggen til høyre Gustav Lærums bronsebyste av statsminister Johan Sverdrup og Jo Visdals bronsebyste av statsminister Christian Michelsen (nærmest).
(Foto: Teigens Fotoatelier/Nasjonalmuseet).

Også to andre statsrådsaler enn den hos statsministeren, er i bruk. Først og fremst er det Statsrådsalen på Slottet, der statsrådsmøtene med kongen holdes. I tillegg kommer Statsrådsalen på Stortinget, som benyttes til regjeringskonferanser og andre møter på dager når det er på det mest hektiske i nasjonalforsamlingen.

Kongssaler siden 800-tallet
Skulle vi ha trukket den egentlige, lange linjen i spørsmålet om Norges statsrådsaler gjennom tidene, måtte vi ha lett etter mange kongssaler fra sent på 800-tallet og fremover - på kongsgårder langs kysten og i innlandet, på Avaldsnes og i byer som Tunsberg, Nidaros (Trondheim), Borg (Sarpsborg), Oslo og Bjørgvin (Bergen). 

I senmiddelalderen ville vi ha sett det norske riksrådet møtes både i Kongsgården i Oslo (Gamlebyen) og i Erkebispegården i Nidaros, i sine forsøk på å avverge stadig sterkere dansk styre. Høsten 1536 ble rådet avsatt av den danske kongen, og våren 1537 forlot riksrådsformannen, erkebiskop Olav Engelbrektsson, landet.

Da Norge 277 år senere fikk et riksråd igjen, prins Christian Frederiks regjeringsråd av 2. mars 1814, møttes det blant annet både i Paléet (Christianias konge- og stattholderbolig fra 1801) og på Ladegårdsøens hovedgård (senere Bygdøy kongsgård).


Paléet i Kristiania. (Foto 1890: Oslo Museum).


Ladegården/kongsgården på Bygdøy. (Foto 1883: Oslo Museum).

Det var etter at riksforsamlingen på Eidsvolds Værk 17. mai 1814 omdøpte Regjeringsrådet til Statsrådet, at begrepet statsrådsal gradvis kom i bruk. Men betegnelsen er ikke bevart hverken i Eidsvollsbygningen, i Paléet, på Kongsgården eller i Konvensjonsgården i Moss. Sistnevnte har i stedet Konvensjonssalen som betegnelse på det værelset der Statsrådet i august 1814 måtte innse at kampen mot svensk union var tapt.

Christiania og Stockholm 1814-1905
Etter at unionen med Sverige ble inngått 4. november 1814, fortsatte Paléet i Christiania som bolig når den svensk-norske kongen var på sine grunnlovsbestemte opphold i byen i tiårene før Slottet ble reist. Når kongen var hjemme, holdt han norsk statsråd som regel på Stockholms slott, med statsministeren og de to statsrådene som utgjorde den norske statsrådsavdelingen i byen.

Ministerhotellet 1900-1910

Ministerhotellet, Norges regjeringsbygning og statsministerbolig i Stockholm 1814-1905. (Foto: Stockholms stadsmuseum).

Statsrådsavdelingen i Stockholm bodde og arbeidet i det norske Ministerhotellet på Blasieholmen. Huset var nærmeste nabo til Grand Hotell, ved Strömmen like overfor Slottet. Bygget ble solgt i 1906 og revet i 1910.

Stiftsgården
Når den svensk-norske kongen var i Christiania i årene før Slottet ble reist, måtte stattholderen finne annet husly enn Paléet. Det fant han hos stiftsamtmannen i Akershus, i Rådhusgaten 13. I 1815 måtte stiftsamtmannen vike plass for godt. Stiftsgården ble nå etterhvert stattholderbolig - med "konferencelokale for statsraaderne" i første etasje, og leilighet i andre. Også denne salen ble brukt til Statsrådets møter når kongen var i byen.

Stiftsgården ble også benyttet av visekongen (den svensk-norske kronprinsen) i de kortere periodene dette embetet var i funksjon inntil det ble avskaffet i 1857. I periodene da heller ikke stattholderembetet var besatt (1829-36 og 1856-73), ble gården stilt til disposisjon for den ledende statsråden i Christiania (førstestatsråden), eller for statsministeren - når han var hjemom fra sin faste base i Stockholm.


Statsrådsalen i Stiftsgården i Rådhusgaten 13 i 1896, året da statsministeren flyttet fra gården.
(Foto av bilde i 
Folkebladet, i Bloch, Kristian: Kongens råd, Oslo 1963).

Statsrådsalen i Stiftsgården etter at den ble flyttet til Norsk Folkemuseum i 1913. Interiøret er tilbakeført til salens rolle som festsal før 1814, men salens opprinnelige endevegg mot øst har her fått dør mot andre værelser i Folkemuseets bygning. (Foto 1914: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum).

Sommeren 1873 ble førstestatsråden siden 1861, Frederik Stang, den første statsministeren i Christiania, ved at stattholderembetet ble opphevet og rollen som Norges statsminister ble overført fra Stockholm til Christiania. Stiftsgården ble dermed statsministerbolig, fortsatt med statsrådsal i første etasje. Bygningen, og særlig hjørnegården mot Kongens gate, var imidlertid i så dårlig stand at Stortingets budsjettkomité i 1874 heller foreslo å bygge ny statsministerbolig i Empirekvartalet mellom Akersgaten og Grubbegaten, der Rikshospitalet snart skulle flytte ut.

Forslaget falt, og Rådhusgaten 13 forble statsministerens bolig, kontor og representasjonslokaler fram til 1896. Da ble Norges regjeringsbygning i det meste av gjenreisningsårhundret, solgt. En periode var den nå bananmodneri for firma Chr. Mathiessen. I 1913 ble bygningen revet, og i 1915 sto Sjøfartsbygningen ferdig på tomten.


Rådhusgaten 13, Stiftsgården, ca 1900 - noen år etter at dens rolle som regjeringsbygning var over. Statsrådsalen hadde ligget bak de fire nærmeste vinduene i 1. etasje. (Foto: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum).

Parkveien 45
Da staten i 1896 i stedet kjøpte den 20 år gamle "Villa Parafina", Parkveien 45, som statsministerbolig for Francis Hagerup, ble den nordligste stuen i andre etasje ny statsrådsal. Stuen kalles ennå Statsrådsværelset, selvom huset ikke har vært bebodd av noen statsminister siden stats- og utenriksminister Johan L. Mowinckel flyttet ut i 1933.


Parkveien 45 i 1904, mens bygningen ennå var statsministerbolig. Statsrådsværelset ligger i andre etasje på nærmeste hjørne mot gaten.
(Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

I 1906 var enda en statsrådsal på plass, i den nye Regjeringsbygningen i Akersgaten 42. Salen lå midt i 3. etasje, ut mot Apotekergaten, men var i bruk bare til 1919. I 1980-årene ble den tilbakeført til sitt opprinnelige utseende - for å huse ekspedisjonssjefen i Finansdepartementets finansavdeling.

Statsrådsalen regjeringsbygningen 1906-1914

Statsrådsalen i Regjeringbygningen en gang mellom 1906 og 1914. Her ble regjeringskonferanser og forberedende statsråd holdt fra 1906 til 1919, da man flyttet til Statsrådsalen i Victoria Terrasse 1. Bystene på bildet er siden 1969 i Statsministerens kontors eie: til høyre Carl Jacobsens byste av statsminister Frederik Stang (1869), ved døren Ole Fladagers byste av førstestatsråd Jørgen Vogt (1868).
(Foto av bilde i Haagen Krog Steffens’
Den Norske Centraladministrations Historie 1814-1914, Kristiania 1914).


Den tidligere statsrådsalen i Regjeringsbygningen i 1920, året etter at regjeringskonferansene var flyttet til Victoria Terrasse 1. Fra et møte mellom statsråder og statstjenestemenn. (Foto: Oslo Museum).

Regjeringsbygningen og Victoria Terrasse
Da et plasskrevende Finansdepartement i 1919 skjøv regjeringskonferansene ut av Regjeringsbygningen, fikk departementskontorene i gården Petersborg (Victoria Terrasse) sin statsrådsal i 2. etasje i nummer 1, i nordkvartalet. Salen var stedet for forberedende statsråd, regjeringskonferanser og andre møter fram til januar 1958, avbrudt av krigsårene 1940-45.

Nordre del av Victoria Terrasse i 1937, med nordkvartalet til høyre. Statsrådsalen ligger i 2. etasje over portalen til høyre, Victoria Terrasse 1. Statsrådsekretariatets kontorer ligger i samme etasje. Resten av nordkvartalet benyttes av Landbruksdepartementet, med statsrådsleilighet i deler av 3. etasje. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).


Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering (1933-1935) i Statsrådsalen i nordkvartalet på Victoria Terrasse en dag i 1933 eller 1934. Bystene, maleriene og noe av møblementet har siden nedleggelsen av Statsrådsekretariatet i 1969 tilhørt Statsministerens kontor. (Foto: Wikipedia).

Fra stats- og utenriksminister Mowinckel (øverst) mot venstre: landbruksminister Haakon M. Five, handelsminister Lars O. Meling, justisminister Arne T. Sunde, forsvarsminister Jens I. de Lange Kobro.

Fra Mowinckel mot høyre: arbeidsminister Ole M. Mjelde, finansminister Per B. Lund, kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl, sosialminister Trygve Utheim.

De dramatiske vår- og forsommerukene i 1940 så provisoriske statsrådsaler på Hamar, i Nybergsund, på Hegglund pensjonat i Sel, på Sandbu gård i Vågå, på Stuguflåten pensjonat i Lesja, i Villa Knausen ved Molde, ombord på den britiske krysseren HMS Glasgow i Norskehavet, i Øverbygd i Målselv, på Storsteinnes meieri i Balsfjord og i Bispegården i Tromsø.

London
Under Statsrådets eksil i London fram til mai 1945, var den mest brukte statsrådsalen spisestuen i den norske ambassadørboligen i Palace Green i Kensington. De første månedene ble det holdt statsrådsmøter også i et hus i Little Park i Brimpton, vest for London.


Kong Haakon VII, kronprins Olav og Johan Nygaardsvolds regjering i statsrådsmøte i Little Park vest London en dag i 1940. 

Fra kong Haakon mot venstre: statsminister Johan Nygaardsvold, landbruksminister Hans Ystgaard, forsyningsminister Trygve Lie, sosialminister Sverre Støstad, forsvarsminister Birger Ljungberg, konsultativ statsråd Arne Sunde, konsultativ statsråd Anders Fjelstad.

Fra kronprins Olav mot høyre: utenriksminister Halvdan Koht, kirke- og undervisningsminister Nils Hjelmtveit, finansminister Oscar Torp, justisminister Terje Wold, arbeidsminister Olav Hindahl, konsultativ statsråd Sven Nielsen.
(Foto: NTBScanpix).


Statsrådsmøte i den norske ambassadørboligen i 10 Palace Green i London, trolig en dag våren 1942.

Fra kong Haakon mot venstre: statsminister Johan Nygaardsvold, landbruksminister Hans Ystgaard, forsvarsminister Oscar Torp, handelsminister Anders Frihagen.

Fra kronprins Olav mot høyre: utenriksminister Trygve Lie, kirke- og undervisningsminister Nils Hjelmtveit, justisminister Terje Wold, arbeidsminister Olav Hindahl, finansminister Paul Hartmann. 
(Foto: NTBScanpix).


Johan Nygaardsvold leder regjeringskonferanse i London 20. mars 1945, i et hjørneværelse i den norske regjeringsbygningen i Kingston House, i Princes Gate i Kensington.

Fra Nygaardsvold mot venstre: landbruksminister Hans Ystgaard, forsvarsminister Oscar Torp, sosialminister Sverre Støstad, forsyningsminister Anders Frihagen.

Fra Nygaardsvold mot høyre: utenriksminister Trygve Lie, kirke- og undervisningsminister Nils Hjelmtveit, justisminister Terje Wold.
(Foto: NTBScanpix).

I Oslo holdt nazi-statsrådene ministerkonferanser i Statsrådsalen på Victoria Terrasse 1940-1942 og fra februar 1942 på Slottet.

1945
Etter frigjøringen i 1945 ble statsrådsalene på Slottet og Victoria Terrasse raskt tatt i bruk igjen av lovlig myndighet. Det vil si, bombeskader på Victoria Terrasse gjorde at regjeringskonferansene på forsommeren måtte holdes i et møterom i 1. etasje i Regjeringsbygningen, i dag forværelse 121 mot hjørnet Høyesteretts plass/Grubbegaten.


Regjeringskonferanse i Statsrådsalen i nordkvartalet på Victoria Terrasse mandag 20. desember 1948, i Einar Gerhardsens andre regjering. Salen har nå fått elektriske panelovner under vinduene mot øst (til venstre), til erstatning for vedovnen som tidligere sto i sørvestre hjørne (bak til høyre).

Fra Gerhardsen (øverst) mot høyre: utenriksminister Halvard Lange, landbruksminister Kristian Fjeld, samferdselsminister Nils Langhelle, justisminister Oscar Chr. Gundersen, handelsminister Erik Brofoss, forsvarsminister Jens Chr. Hauge, forsynings- og gjenreisningsminister Nils Hønsvald.

Fra Gerhardsen mot venstre: industriminister Lars Evensen, sosialminister Aaslaug Aasland, fiskeriminister Reidar Carlsen, kirke- og undervisningsminister Lars Moen, kommunal- og arbeidsminister Ulrik Olsen, finansminister Olav Meisdalshagen.
(Foto: Arbark).

Høyblokken
I desember 1958 ble Statsrådsalen i 16. etasje i den nye Høyblokken i Regjeringskvartalet tatt i bruk, etter at regjeringskonferansene siden januar 1958 hadde vært holdt i Statsrådsalen på Stortinget. Den nye salen i Høyblokken, med forværelse og salong med garderobe, dekket det som 22. juli 2011 var Statsministerens kontors kontorlokaler i etasjen, og var i bruk til juni 1988.


15. desember 1958 holder Einar Gerhardsens tredje regjering den første regjeringskonferansen i Statsrådsalen i 16. etasje i Høyblokken, med 11 av de 15 statsrådene til stede.

Fra Gerhardsen (øverst) mot høyre: industriminister Gustav Sjaastad, samferdselsminister Kolbjørn Varmann, lønns- og prisminister Gunnar Bråthen, familie- og forbrukerminister Aase Bjerkholt, landbruksminister Harald Løbak, kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen.

Fra Gerhardsen mot venstre: ekspedisjonssjef Kristian Bloch fra Statsministerens kontor, finansminister Trygve Bratteli, kirke- og undervisningsminister Birger Bergersen, fiskeriminister Nils Lysø, sosialminister Gudmund Harlem, justisminister Jens Haugland.
(Foto: Per Arne Knobelauch/NTBScanpix).

Under ombyggingen av Statsministerens kontor i årene 1988-1990, hadde kontoret tilhold i 6. etasje i regjeringsbygningen i Pløens gate 8 (R4). I denne tiden fungerte møterom 5024 i 5. etasje som statsrådsal.


Regjeringsbordet fra 1958 ble i juni 1988 overtatt av Statsbygg, og har siden vært i bruk i et møterom i underetasjen i Øvre Slottsgate 2 B.
(Foto: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

I mars 1990 flyttet Statsministerens kontor tilbake til om- og påbygde lokaler i Høyblokken, og regjeringen tok i bruk den nye Statsrådsalen i 17. etasje.


Siste regjering som brukte Statsrådsalen i 17. etasje i Høyblokken før 2011, Jens Stoltenbergs andre regjering - her i regjeringskonferanse 20. oktober 2009.

Fra statsministeren mot venstre: kunnskapsminister Kristin Halvorsen, kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, utenriksminister Jonas Gahr Støre, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, statsråd Hanne Bjurstrøm, barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken.

Fra statsministeren mot høyre: regjeringsråd Nina Frisak, finansminister Sigbjørn Johnsen, forsvarsminister Grete Faremo, nærings- og handelsminister Trond Giske, helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, justisminister Knut Storberget, statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, kulturminister Anniken Huitfeldt, fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
(Foto: Berit Roald/SMK/NTBScanpix).

Slottet
Da Christianias kongeslott ble tatt i bruk av kong Oscar I i 1848, ble det stedet for Statsrådets møter i alle år siden, avbrudt av krigsårene 1940-45. Men værelset har skiftet. Før 1880 var det Speilsalen, mellom 1880 og 1906 var det kongens senere arbeidsværelse.

Statsrådværelset 1905

Statsrådværelset på slottet i Kristiania i 1905, senere kongens arbeidsværelse.
(Foto: L. Szacinski/Oslo Museum).

Dagens statsrådsal på Slottet, i andre etasje mot borggården, har vært i bruk siden 1907, med unntak av da værelset på nordsiden ble innlemmet i salen sent på 1990-tallet. Da ble statsrådsmøtene holdt i et værelse mot Slottsplassen.


Statsrådsalen på Slottet i 1926. I bakgrunnen dør til værelset som ble innlemmet i salen sent på 1990-tallet. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).


Erna Solbergs regjering i sitt første statsrådsmøte i Statsrådsalen på Slottet, 16. oktober 2013. I forgrunnen kong Harald V og kronprins Haakon.

Fra kong Harald innover i bildet: statsminister Erna Solberg, kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, kultur- og kirkeminister Thorhild Widvey, klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne, arbeidsminister Robert Eriksson, olje- og energiminister Tord Lien, landbruksminister Sylvi Listhaug.

Fra kronprins Haakon innover i bildet: finansminister Siv Jensen, statsråd ved Statsministerens kontor Vidar Helgesen, utenriksminister Børge Brende, fiskeriminister Elisabeth Aspaker, nærings- og handelsminister Monica Mæland, helse- og omsorgsminister Bent Høie, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen, forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nederst ved bordet statsrådsekretæren, regjeringsråd Nina Frisak.
(Foto: NTBScanpix).

Stortinget
Stortingsbygningen, som ble tatt i bruk i 1866, hadde opprinnelig ingen statsrådsal. Men så hadde da heller ikke statsrådene adgang til Stortingets forhandlinger før i 1884. Etterhvert fikk bygningen sine statsrådsværelser; idag i bruk som kontorer. Stortingsbygningens statsrådsal kom til under om- og påbyggingen på 1950-tallet.


Statsrådsalen på Stortinget, i nybygget langs Akersgaten, brukes også til regjeringskonferanser. Her fra en pressekonferanse med statsminister Einar Gerhardsen 20. november 1956. Øverst på bortre side av bordet pressestatssekretær Olaf Solumsmoen, Statsministerens kontor.
(Foto: Norsk Folkemuseum/Dagbladet).

Siden 2011
22. juli 2011 satte terroristbomben i Regjeringskvartalet en stopper for videre bruk av statsrådsalen i 17. etasje i Høyblokken. Dagen etter ble Festsalen i andre etasje i Regjeringens representasjonsbolig Parkveien 45 tatt i bruk som statsrådsal.

Da Statsministerens kontor midt i september 2011 flyttet inn i 3. og 4. etasje i Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning, ble Artilleriloftet i 2. etasje i nabobygget Artillerimagasinet tatt i bruk som statsrådsal - inntil permanent sal noen uker senere sto klar i 4. etasje i ledelsesbygget.


Statsminister Jens Stoltenberg leder regjeringskonferanse i Festsalen i Parkveien 45 23. juli 2011. (Foto: Statsministerens kontor).


Stoltenberg leder regjeringskonferanse på Artilleriloftet på Akershus festning 22. september 2011. (Foto: Statsministerens kontor).


Første regjeringskonferanse i Erna Solbergs regjering, 16. oktober 2013, i Statsministerens kontors statsrådsal siden høsten 2011, i Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning.

Fra statsministeren mot venstre på nærmeste side av bordet: statsrådene Siv Jensen og Vidar Helgesen, utenriksminister Børge Brende, statsrådene Elisabeth Aspaker, Monica Mæland, Bent Høie, Anders Anundsen og Ine Marie Eriksen Søreide.

Fra statsministeren mot venstre på bortre side av bordet: regjeringsråd Nina Frisak, statsrådene Jan Tore Sanner, Ketil Solvik Olsen, Thorhild Widvey, Tine Sundtoft, Solveig Horne, Robert Eriksson, Tord Lien og Sylvi Listhaug.

I bakgrunnen fra høyre: statssekretærene Julie Brodtkorb, Lars Øy og Fredrik Färber, assisterende regjeringsråd Arne Spildo, ekspedisjonssjef Anne Nafstad Lyftingsmo, seniorrådgiver Stig Økland, statssekretærene Laila Bokhari og Tore Vamraak, ekspedisjonssjefene Heidi Heggenes og Odd Magne Ruud.
(Foto: Heikko Junge/NTBScanpix/ SMK).

Regjeringen Solberg på Statsministerens kontor 3. oktober 2016. Til høyre for statsministeren regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo.
Regjeringen Solberg på Statsministerens kontor 3. oktober 2016. Til høyre for statsministeren regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.