1906: Regjeringsbygningen som ble bananmodneri

Kristianias sentrale regjeringsbygning det meste av 1800-tallet var Stiftsgården i Rådhusgaten 13, der Sjøfartsbygningen ble reist i 1915. Stiftsgården endte sitt liv som bananmodneri 1906-1913.

I Stiftsgården møttes regjeringen og her bodde og arbeidet først den som ledet regjeringsarbeidet i unionskongens og statsministerens fravær. De var begge i Stockholm det meste av året.

Fram til sommeren 1873 ble regjeringsarbeidet i Christiania ledet av kongens stattholder 1814-1829, førstestatsråden 1829-1836, stattholderen 1836-1856, visekongen 1856-1857 og førstestatsråden 1857-1873. 

Sommeren 1873 overtok førstestatsråd Frederik Stang det nye embetet som statsminister i Christiania og flyttet inn i Stiftsgården. Det norske statsministerembetet i Stockholm fikk nå rang som nummer to i regjeringen fram til unionsoppløsningen i 1905.

Historie
Gården i Rådhusgaten 13 ble oppført av trelasthandler Morten Leuch i 1757. Enken Mathia Collett giftet seg i 1783 med Bernt Anker, senere statsminister Peder Ankers eldre bror. I 1781 ble gården solgt til staten som lokale for stiftsoverretten – forløperen til lagmannsretten, derav navnet Stiftsgården.

1814-1815 holdt også stiftsamtmannen i Akershus til i Stiftsgården, mens Høyesterett delte gården med stattholderen til 1821. I årene 1857-1859 hadde Nasjonalmuseet sine utstillinger i en del av gården.

Etter at Stortinget flere ganger i 1860- og 1870-årene stemte ned forslag om oppussing eller nybygg på tomten, flyttet statsministeren i 1896 til Parkveien 45.


1870-årene. Stiftsgården i Rådhusgaten 13 etter nær 60 år som bolig, kontor og selskapslokaler for stattholder og førstestatsråd. Skilderhus ved hovedporten viser bygningens status.

Statsrådsalen ligger bak de fire nærmeste vinduene i 1. etasje, forværelset bak de to vinduene bortenfor, nærmest porten. (Foto: S.B. Mejdell/Oslo Museum).

Statsrådsalen i Stiftsgården fotografert etter at den ble flyttet til Norsk Folkemuseum i 1913. Endeveggen mot øst har nå fått åpning mot andre værelser i Folkemuseets bygning. (Foto 1914: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum). 

Stattholderne som brukte gården 1814-1856 var Han Henrik von Essen, Carl Mörner, Johan Sandels, Baltzar von Platen, Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold. Førstestatsrådene som brukte gården 1814-1873 var Marcus Rosenkrantz, Mathias Sommerhielm, Jonas Collett, Nicolai L. Krog, Jørgen Vogt, Hans Chr. Petersen og Frederik Stang.

Statsministrene som brukte Stiftsgården når de var hjemme fra Stockholm i perioden 1814-1873, var Peder Anker, Mathias Sommerhielm, Severin Løvenskiold, Frederik Due, Georg Sibbern og Otto Richard Kierulf. Statsministrene som brukte gården 1873-1896 var Frederik Stang, Christian Selmer, Christian Schweigaard, Johan Sverdrup, Johannes Steen, Emil Stang og Francis Hagerup.

Stiftsgården ca 1890

1890. Stiftsgården i Rådhusgaten 13 noen år før dens funksjon som regjeringsbygning opphørte ved at statsminister Francis Hagerup flyttet til nyinnkjøpte Parkveien 45.

På hjørnet ved Kirkegaten i bakgrunnen til høyre ligger Stattholdergården i Rådhusgaten 11. Gården har navn etter den danske stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve, som bodde der sent på 1600-tallet. Siden 1836 har det vært drevet kafé- og restaurantvirksomhet i Stattholdergården.
(Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum).

 
1896. I året da statsminister Francis Hagerup forlot Stiftsgården i Rådhusgaten 13 til fordel for den nye statsministerboligen i Parkveien 45, foreviget kunstneren Peter Andreas Blix gårdsrommet. Øverst gårdsrommet sett mot kjøreporten til Rådhusgaten, nederst innsyn fra kjøreporten mot vognskjul og andre uthus i gårdsrommet.
(Maleri: Peter Andreas Blix, foto: Oslo Museum).


Etter at statsministeren flyttet ut i 1896, ble Stiftsgården i Rådhusgaten 13 etter hvert solgt. I 1903 viser dette bildet at hovedbygningen er malt, mens sidebygningen til venstre ikke har samme vedlikehold utvendig. I forgrunnen krysset  Rådhusgaten/Kongens gate.
(Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Stiftsgården hovedport 1900


Øverst Stiftsgårdens hovedportal mot Rådhusgaten i 1900, fire år etter at statsministeren flyttet til Parkveien 45. (Foto: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum).
Nederst samme portal i Bybygningens fasade mot Torget på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, dit portalen ble flyttet da Stiftsgården ble revet i 1913. (Foto: Wikipedia).

Siftsgården interiør 1900

Stiftsgården interiør 1900

1900. Staselige men tomme værelser i Stiftsgården.
(Foto: Olaf Væring/Norsk Folkemuseum).


1906. Firma Chr. Mathiessen (senere Banan-Mathiessen og BAMA) begynte i 1905 - som det første i Europa utenom Storbritannia - å importere bananer, og tok i bruk den tidligere regjeringsbygningen i Rådhusgaten 13 som bananmodneri. I vinduene reklameres det for Jamaica Bananer.
(Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum).

 
1906. Bananer (på vognene står det BANANAS) losses i gårdsrommet i Rådhusgaten 13, der regjeringens hester og vogner rådet grunnen ti år tidligere.
(Foto: Ludwik Szacisinski/Oslo Museum).


1906. Bananer bæres inn og henges til modning i gamle regjeringslokaler i Rådhusgaten 13. (Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum).


1913: Veggmalingen har fått skjolder og et annet firma har overtatt noen av lokalene i Rådhusgaten 13. Det er året da Stiftsgården skal rives.
(Foto: Oslo Museum).


1915. Stiftsgården er historie og Sjøfartsbygningen er nettopp reist. Hovedbruker er Norges Handels- og Sjøfartstidendes redaksjon og trykkeri – derav navnet. Med sentralvarme, elektrisk drevet ventilasjonsanlegg og paternosterheis var bygningen svært avansert for sin tid. Rådhusgaten skrår mot høyre, Kongens gate mot venstre. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

 
2013. Norges Handels- og Sjøfartstidende flyttet fra Rådhusgaten 13 til Aker brygge i 1985 (og skiftet navn til Dagens Næringsliv i 1987). 1994-2014 holdt Statistisk sentralbyrå til i Sjøfartsbygningen.
(Foto: Øivind Østang/Statsministerens kontor).


2013. På veggen mot Rådhusgaten forteller et av Oslo Byes Vels blå skilt om Stiftsgården som lå her - for lenge siden:

"Her lå Stiftsgården. Oppført 1757 av Morten Leuch. Kjøpt 1781 av staten. Overhoff- og stiftsoverrett. Høyesterett 1815-21. Regjeringsbygning med bolig og kontor for stattholderen 1815-73. Statsministerbolig 1873-96. Solgt 1896. Revet 1913."  (Foto: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Morten Leuchs visittstue

Norsk Folkemuseum tok i 1913 vare på mye av interiøret i Stiftsgården. Her "Morten Leuchs visittstue" - forværelse til Statsrådsalen 1814-1896 - montert i Bysamlingen på Bygdøy.
(Foto: Norsk Folkemuseum).

Kilder:
Statsministerens kontor/Statsrådsekretariatets arkiv
Geir Thomas Risåsen: "Når steiner snus - visittstuen i nytt lys", Museumsbulletinen 1&2/2016, Norsk Folkemuseum.
Store Norske Leksikon

Til toppen