Frederik Due

Statsminister 1841 - 1858.

Fredrik Due. Foto: Stortinget

Frederik Gottschalck Haxthausen Due var offiser, embetsmann og politiker. Den første ikke-adelige som ble norsk statsminister.
(Foto: Tor J. Sibbern/NTBScanpix/Statsministerens kontor).

Statssekretær ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 3. oktober 1822-27. februar 1841. Konstituert statsråd i Stockholm september-november 1828, konstituert statsråd i Stockholm april-juni 1836, konstituert statsråd i Stockholm juni-juli 1837.

Statsminister 27. februar 1841-16. desember 1858.

 

Født i Trondhjem 14.  april 1796, sønn av handelsmann og skipsreder Carsten Schjødt Due (1762-1809) og Pauline Heltzen (1776-1850). 
Gift i Christiania (Oslo) 28. februar 1828 med Alethe Wilhelmine Georgine Sibbern (1812-1887), datter av senere statsråd Valentin Christian Wilhelm Sibbern (1779-1853) og Anne Cathrine de Stockfleth (1785-1865).
Grandnevø av førstestatsråd Frederik Haxthausen. Svoger av statsminister Georg Sibbern.
Død i Christiania 16. oktober 1873. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania.

Frederik Due vokste opp i Trondhjem. På morssiden var han grandnevø av statsråd Frederik Gottschalck von Haxthausen (1750-1825). Farsslekten var fra Duved i Jämtland.

13 år gammel ble Due artillerikadett i København, og i 1813 avsluttet han underoffisersutdannelsen som sekondløytnant. Han deltok i 1814 i Danmark-Norges krig mot Sverige. Kort tid etter at den svensk-norske union var inngått senhøstes 1814, kom Due i kontakt med kongehuset. I 1815 utnevnte kronprins Carl Johan ham til adjutant for prins Oscar. Han fortsatte i denne stillingen da prinsen ved tronskiftet Carl XII/Carl XIV Johan i 1818 ble kronprins.

Med sitt belevne vesen og sine franskkunnskaper opplevet Due at forbindelsen med kongehuset ble starten på en rask karriere. Han ble premierløytnant i 1818, kaptein i 1819 og major i 1822. Samme år ble han konstituert som, og i 1823 utnevnt til, norsk statssekretær i Stockholm – det vil si sjef for den norske statsrådsavdelingens sekretariat. Bare 27 år gammel satt han nå i et embete der han også var den fransktalende kong Carl Johans tolk i statsrådsmøtene, foruten at han før møtene foredro for kongen alle norske saker på fransk.

Due ble aldri kritisert for å ha utnyttet sin posisjon hos kongen. Snarere hadde han en beroligende virkning på den temperamentsfulle monarken, slik at han kunne unngå kriser som ellers kunne ha oppstått mellom kongen og hans norske regjering.

Da statsminister Severin Løvenskiold 27. februar 1841 ble utnevnt til kongens stattholder i Christiania, ble den politisk uprøvde Due utnevnt til hans etterfølger i Stockholm. Dues manglende politiske erfaring førte raskt til en konstitusjonell krise, fordi han gikk utenom regjeringen i Christiania da det skulle fremforhandles ny verditariff for tollen i Øresund. Saken holdt på å føre til riksrettsanklage mot Due. Etter dette utførte han statsministergjerningen på en taktfull og korrekt måte.

Kong Oscar I satte ikke mindre pris på sin tidligere adjutant Due enn Carl Johan hadde gjort. Da kronprins Carl ble regent ved kong Oscars sykdom i 1858, økte imidlertid spenningen mellom kongen og den norske regjering. Førstestatsråden i Christiania, Jørgen Vogt, søkte avskjed 4. desember 1858. Det førte til at også Due søkte avskjed, 16. desember 1858.

Due ble nå utnevnt til svensk-norsk minister (ambassadør) ved hoffene i Wien og München, et embete han hadde i 13 år. Han søkte avskjed fra statstjenesten 12. oktober 1871. Due bodde nå etpar år i København før han i juli 1873 flyttet til Christiania, der han døde noen måneder senere.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon

Til toppen