Regionalnytt nr 1 2014

• Ny teknologi – mindre avstandsulemper
• Ungt Entreprenørskap - mer populært enn noen gang
• Regional utvikling og regional planlegging – to sider av samme sak?
• Mange byer har søkt om å bli med i utviklingsprogrammet for byregioner
• Gratis norskkurs for polakker
• Bedrifter kan bli Interreg-partnere
• Hvor arbeides det best med attraktivitet?
• Nye rapporter
• Hva skjer? 

 

Ny teknologi – mindre avstandsulemper

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner innviet tirsdag Innovasjon Norges nye tilbud for bedrifter i Kirkenes. Innovasjon Norge har utplassert avansert videokommunikasjonsutstyr i Kirkenes Næringshage. Kommunikasjonsutstyret er gratis å bruke for bedriftene og gir dem muligheter til å snakke med rådgiere hvor som helst i Innovasjon Norge-systemet. I tillegg kan bedriftene bruke utstyret til f. eks kundemøter.

Videokommunikasjonsutstyret inngår som en del av Innovasjon Norge-prosjektet: ”Pådriver for innovasjon og verdiskaping”. Prosjektet er finansiert av KMD/fylkeskommunene. Dette er en innsats hvor man prøver å gi bedriftene muligheter for en tettere kontakt med rådgiverne i Innovasjon Norge. Tilsvarende utstyr vil bli satt opp i Hammerfest næringshage.

Gode erfaringer fra dette pilot-prosjektet vil kunne legge grunnlaget for tilsvarende samarbeid i andre regioner med store avstandsutfordringer.

• Pressemelding fra Kirkenes Næringshage (pdf) 

___________________________________________________________________________________________________________

Ungt Entreprenørskap - mer populært enn noen gang

- Aldri har så mange lærere tatt i bruk våre programmer og aldri har så mange vært med å bidra fra arbeids- og næringsliv, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge. Ungt Entreprenørskap (UE) er en ordning der elever og studenter driver egne bedrifter mens de går på skolen eller studerer. I fjor ble det gjennomført mer enn 200 000 aktiviteter under UE-paraplyen.

UE-ordningen ble startet opp i 1997 og er siden ytterligere forankret i flere stortingsmeldinger og av flere regjeringer. Elevbedrifter i grunnskolen og ungdomsbedrifter i den videregående skolen lærer elever å etablere, drive og avvikle sin egen bedrift. Virkelige produkter, kunder og penger gir verdifull erfaring å ta med seg den dagen skolen er over.

Tar UE på alvor

På Hadsel videregående skole i Vesterålen yrer det av aktivitet i til sammen 11 ungdomsbedrifter. Skolen satser stort på ungdomsbedrifter og har i en årrekke vært godt representert når Ungt Entreprenørskap har delt ut sine priser i fylkeshovedstaden Bodø.

På skolens avdeling på Stokmarknes ligger linjen Medier og kommunikasjon. Fem lærere holder i trådene når kreative elever i alle de tre årskullene gjør sitt beste for å lære foto, film, redigering, design og grafisk produksjon. Ferdighetene brukes deretter i en ungdomsbedrift hvor de skal tjene penger på det de kan.

Stiftelsesmøte

Tvers over veien har skolen innredet et eget styrerom til skolens ungdomsbedrifter. Det er som et ordentlig styrerom i en hvilken som helst vellykket bedrift.

- Tanken er at ungdommene skal kunne møte kunder i en ordentlig setting, ikke være nødt til å bruke klasserommet eller kantina, forklarer lærer Kolbjørn Hoseth Larssen.

Denne dagen sitter elleve førsteklassinger her og skal stifte sin første bedrift. Styrelederen, den tolvte eleven i klassen, er hjemme med feber, men til stede virtuelt på Skype. Det er mange begreper å holde rede på for unge etablere: stiftelsespapirer, vedtekter, andelsbrev, mentor og revisor. Det skremmer dem ikke, tvert imot lar de seg heller oppgløde av utsiktene til å tjene penger. Allerede før stiftelsespapirene er undertegnet, går diskusjonen om hva pengene skal brukes til, og fordeler og ulemper ved å la utenforstående kjøpe seg inn i bedriften.

Lærer Kolbjørn sitter mest på sidelinjen og nikker gjenkjennende til drivkrefter han har sett før hos ivrige etablere.

Godt utstyrt

I skolebygningen går andre og tredje klasse frem og tilbake mellom praktiske øvelser og teoretiske timer. Her har de til sin disposisjon et profesjonelt fotostudio, tv-studio, muligheter til live-streaming med flerkameraproduksjon og ellers alt de trenger av datamaskiner og programvare.

Elevene gjør full bruk av alt utstyret. I høst sjarmerte to av andreklassingene, Pia Elise Solvik Dahl og Vilde Bratland Eriksen, seg til en praksisplass i NRK med denne videoen. De fikk svar fra selveste kringkastingssjef Thor-Gjermund Eriksen som ønsket dem velkommen.

For Ungt Entreprenørskap er det ofte en utfordring å få skoleeiere og skoleledelse like engasjert som de tusenvis av lærere som har nærkontakt med elevene i ordningen. Slik er det ikke på Hadsel videregående skole.

- Vi har en skoleledelse som bruker penger på dette. De har sett hvordan elevene blomstrer og hva skolen får igjen, sier team- og fagleder Bente Iversen på Medier og kommunikasjon.

I det samme stikker studierektor Åse Jakobsen hodet inn på lærernes arbeidsrom og kvitterer:

- Så har vi også vært heldige med flinke folk i staben som inspirerer elevene og alle oss andre i dette arbeidet, sier hun.

Viktige lærekrefter

De ti elevene i tredje klasse er ikke mindre rause mot sine lærere. Tredjeklassen ble før jul ferdige med en suksesshistorie, en bok for å få inaktive opp fra kontorstol, skrivepult eller sofa. Den kostet 32 000 kroner å trykke, men har solgt så godt at klassen allerede har et overskudd på over 10 000 kroner.

- Når lærerne våre er så gode og kan så mye, får vi lyst til å bli enda bedre vi også, sier Synne, en av tredjeklassingene.

Hun får bifall fra de andre, som forteller at mye av fritida går med når de strekker seg for å nå enda høyere mål. Lærerne sier de får motivasjon og glede ved å se unge talenter utvikle seg og vokse.

- Det er ganske morsomt at mange av elevene herfra har utmerket seg etter skolen, fått gode jobber og har mottatt priser, sier Kolbjørn Hoseth Larssen fornøyd.

Med gjensidig begeistring mellom elever og lærere er det kanskje ikke så rart at lærerkreftene ved Hadsel videregående skole i fjor laget denne hyllesten og hilsenen til avgangselevene sine. Videoen vakte nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Tekst/foto: Erik Veigård, Videofabrikken.

___________________________________________________________________________________________________________

Regional utvikling og regional planlegging – to sider av samme sak? 

Planavdelingen og Regionalpolitisk avdeling er samlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ved å samle de to fagmiljøene i samme departement, ligger det til rette for mer helhetlige grep innenfor regional utvikling.  

Av Jarle Jensen, ekspedisjonssjef i Planavdelingen og Hallgeir Aalbu, ekspedisjonssjef i Regionalpolitisk avdeling, KMD 

Det er åpenbare samarbeidsmuligheter mellom Planavdelingen og Regionalpolitisk avdeling. Vi vil spesielt framheve to områder:

• I fylkeskommunene har regional planlegging og regional utvikling alltid vært to sider av samme sak. Der er den regionale planleggingen et verktøy for en bærekraftig utvikling – både økonomisk, sosialt og miljømessig. Fylkeskommunene har et helhetsperspektiv som regionale utviklingsaktører, og er de fremste når det gjelder prioriteringen av regionalpolitiske virkemidler. Fylkeskommunene er viktige samarbeidspartnere for KMD.
• KMD arbeider nå med å utvikle en regionalpolitikk for konkurransekraftige byer og distrikter. Utviklingen av bærekraftige byregioner blir sett i sammenheng med regionforstørring og utvidelse av funksjonelle arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftig areal- og transportplanlegging vil også integrere næringslivets behov for utvikling – enten det gjelder behovet for kvalifisert arbeidskraft på rett sted eller det gjelder transport av varer inn og ut av virksomhetene. Bypolitikken handler både om utbyggingsmønstrene innen byregionene og om forholdet mellom byene og regionene omkring.

Dessuten er ansvaret for Plan- og bygningsloven nå samlet i ett departement. Planavdelingen og Bolig- og bygningsavdelingen har allerede startet arbeidet med å få effektivisert behandlingen av plan- og byggesaker.

Våre to avdelinger samarbeidet tidligere også, men enda mer nå – og vi håper at fylkeskommuner og kommuner vil merke at et bedre samordnet KMD styrker regional utvikling basert på regional planlegging. 

Mange byer har søkt om å bli med i utviklingsprogrammet for byregioner

Departementet har mottatt 46 søknader til utviklingsprogrammet for byregioner. Søkerne er spredt over store deler av landet. Det er også store variasjoner i byregionens størrelse. Programmet starter med et seminar 18. mars.

Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til økt kunnskap om samspill mellom by og omland. Denne kunnskapen skal brukes til å kunne styrke byregionenes regionale vekstkraft, med sikte på utvikling i regionen som helhet. Byregionene skal komme fram til lokalt forankrede strategier og tiltak som kan bidra til å styrke rollen som byregioner har for regional utvikling. I denne runden var det lyst ut 33,5 millioner kroner. Søknadsbehandlingen skal være etter planen være ferdig iløpet av februar.

• Se også denne artikelen om likhetstrekkene med EU-programmet URBACT
• Les mer om Utviklingsprogrammet for byregioner her.

___________________________________________________________________________________________________________

Gratis norskkurs for polakker

NTNU tilbyr nå et gratis nettbasert norskkurs på polsk, LearnNoW. Tilbudet er støttet av flere departementer. Målet er å gi et tilpasset språkopplæringstilbud til en gruppe innvandrere som ikke har hatt et slikt tilbud. En versjon på spansk er også snart ferdig.

Nettilbudet baserer seg på et tilbud som opprinnelig bare var tilgjengelige med engelsk støttespråk og laget for utenlandske studenter. Med ekstra finansiering fra staten ble dette tilbudet utvidet for også å kunne dekke behov hos særlig arbeidsinnvandrere. Det arbeides videre med å gjøre opplæringstilbudet mer arbeidsrettet. Det skal være relevant for arbeidstakere både i privat og i offentlig sektor. Tilbudet kan også hjelpe innvandrere med å forstå og snakke ulike dialekter.

Å kunne norsk gjør det enklere for innvandrere å få brukt sine ressurser. Arbeidsinnvandrere er den største gruppen av innvandrere som kommer til Norge.

• Her kan du se det nettbaserte norskkurset på NTNU sine nettsider.

___________________________________________________________________________________________________________

Bedrifter kan bli Interreg-partnere

For første gang får bedrifter bli med i Interreg-prosjekter som ordinære partnere. Det framgår av forslaget til nytt Interreg-program for Øresund-Kattegat-Skagerrak-området.

• Les hele artikkelen om bedrifter som kan bli Interreg-partnere på interreg.no

___________________________________________________________________________________________________________

  

Hvor arbeides det best med attraktivitet?

Vet du om et sted som har blitt mer levende og attraktivt for folk? Nå kan du nominere din favoritt. Statens pris for attraktivt sted skal deles ut for tredje gang i 2014. Fristen for å sende inn forslag er 23. februar.

Både store og små steder kan nomineres. Prisen skal gå til en kommune eller et sted i landet som har utmerket seg ved å drive kvalitetsmessige og estetiske opprustninger av lokalsamfunn med mål om å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring i og besøke.

Forslag sendes via facebook.com/norges.beste.plass innen 23. februar 2014.

• Les mer om Statens pris for attraktivt sted.

______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Nye rapporter

• En statlig bro i kapitalmarkedet. I rapporten evalueres Innovasjon Norges låne- og garantiordninger, slik ordningene har vært utformet og praktisert i perioden 2004-2012. Evalueringsrapporten er utarbeidet av Menon, for Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
• Gratisferge. Transportøkonomisk institutt har, på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, evaluert forsøket med gratis ferge som har vært gjennomført i perioden 2010-2013 i Solund kommune i Sogn og Fjordane og Bjarkøy kommune (nå del av Harstad) i Troms.
• Gjennomgang av bruken av midler til utvikling av nettverk, bransjer og klynger. Damvad har gjennomført en kartlegging og kategorisering av fylkeskommunale nettverksprosjekter som er finansiert under "programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk". Gjennomgangen er utført på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

___________________________________________________________________________________________________________

Hva skjer?
  

1) Hva er byenes rolle? 17.-18. februar 2014, Brüssel.
EU-kommisjonen organiserer en rekke arrangementer for å debattere hvordan medlemsstatene og EU-institusjonene bør arbeide sammen for å sikre at byene spiller sin rolle fullt ut i europeisk utvikling - og at deres behov blir fullt ut reflektert i den politiske tenkningen. Arrangementene har fått tittelen Cities of Tomorrow: Investing in Europe (CITIES).

2) Invitasjon til seminar om EUs regionalpolitikk i et europeisk og norsk perspektiv, 21. februar, Oslo.
European Policies Research Centre (EPRC) har over lang tid fulgt utviklingen i europeisk regionalpolitikk. 21. februar inviterer KMD til seminar hvor du kan lære mer om EUs regionalpolitikk, både i et norsk og europeisk perspektiv. 

3) Grensesprengende forskning og innovasjon – hva kreves? 26. februar, Oslo.
Forskningsrådets konferanse om kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken.

4) Utlysning – Tilskuddsordning: Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker 2014, søknadsfrist 14. mars.
Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker er en tre-årig satsning i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 2014 er siste året av satsingen. Programmet skal bidra til lokal og regional utvikling. Målet er å ta vare på og utnytte særegne natur- og kulturverdier som finnes i enkelte områder. Programmet representerer en ny måte å jobbe med lokal samfunnsutvikling, næringsutvikling og verdiskaping.

5) SIVA-nett, 20.-21. mai, Trondheim.
SIVA-nett er et møtested for sentrale personer fra ulike miljø som er involvert i bedrifts- og næringsutvikling. Hensikten med samlingene er å etablere og styrke nettverket, utveksle erfaringer samt å bidra til å utvikle levedyktige bedrifter og bedriftsmiljø. Program er under utarbeidelse. 

__________________________________________________________________________________________________

Lenker til andre nyheitsbrev og nettsider:

• www.regionalpolitikk.no
• Kompetansesenter for distriktsutvikling 
• Interreg.no
• Kommunalnytt, KMD sitt nyheitsbrev om kommunalpolitikk
• Barentssekretariatet
• Merkurprogrammet 
• Europaportalen
• KMD på Facebook
• KMD på Flickr
• KMD på Twitter

___________________________________________________________________________________________________________

Om Regionalnytt

Utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.
Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu
Redaktør: Seniorrådgiver Linda Andreassen
Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem 

E-post: regionalnytt@kmd.dep.no 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo