Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2020

Ved inngangen til det nye året trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Tiltaksdeltakere skal benytte dagpengerettigheter før ev. overgang til tiltakspenger

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som har rett til dagpenger, har så langt kunnet velge å motta tiltakspenger i stedet for dagpenger i den perioden tiltaket varer. Av forenklingshensyn skal tiltaksdeltakere med dagpengerettigheter bruke opp retten til dagpenger før eventuell overgang til tiltakspenger.

Endringer i tilleggsstønadene

En tiltaksdeltaker som mottar tiltakspenger, kan også innvilges tilleggsstønader til dekning av dokumenterte ekstrautgifter knyttet til deltakelse i tiltaket. Tilleggsstønadene kan i dag gis til dekning av utgifter til reise, tilsyn av barn og pleie og tilsyn av familiemedlemmer, læremidler, overnatting og flytting. Fra 1. januar 2020 vil tiltakspengemottakere og dagpengemottakere ha lik adgang til tilleggsstønader. Det vil si at det kun gis støtte til reise til mottakere av tiltakspenger, på samme måte som for dagpengemottakere.

Endringer i stønad til barnetilsyn mv.

Tilleggsstønaden til dekning av utgifter til barnetilsyn gis i dag med en fast sats per dag, uavhengig av hvor store utgifter den enkelte har. Fra 1. januar 2020 endres beregningen slik at tilleggsstønaden til barnetilsyn til enslig mor eller far og personer med nedsatt arbeidsevne utbetales med 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn, begrenset oppad til en maksimalsats.

Enslige foreldre og personer med nedsatt arbeidsevne kan i dag få tilleggsstønad til dekning av utgifter til tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer enn barn. Denne stønaden er svært lite brukt, og avvikles derfor fra 1. mars 2020.

I tilfeller hvor personer som mottar kontantstøtte også får utbetalt stønad til barnetilsyn, vil de to stønadene til en viss grad kompensere den samme type utgifter. Fra 1. mars 2020 skal derfor stønad til barnetilsyn samordnes med kontantstøtten på den måten at kontantstøtten trekkes fra utgiftene til barnetilsyn før stønaden til barnetilsyn beregnes.

Overføring av BIO til fylkeskommunen

I tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, overføres midler knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette underbygger og styrker fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Kapittel 8 i forskrift om arbeidsmarkedstiltak oppheves som følge av overføringen.

Ny alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon

Reglene om ny alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon trer i kraft 1.1.2020. Lovendringen følger opp avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Den nye ordningen gjelder for dem som er født i 1963 eller senere.

Endringene er basert på Prop. 87 L (2018–2019) og Innst. 314 L (2018–2019). Endringsloven har følgende navn: Lov 21. juni 2019 nr. 26 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs trer i kraft med virkning fra 1.1.2020. Ny pensjonsordning er utformet i samsvar med prinsippene i pensjonsreformen. Ordningen gir sterkere arbeidsinsentiver og legger til rette for bedre mobilitet mellom sjøfartsnæringen og andre næringer. Den gir pensjonsmessig uttelling for alle år arbeidstakeren står i arbeid, også etter første mulige alder for uttak av pensjon. Kravet til opptjeningstid for rett til pensjon reduseres vesentlig, noe som sikrer at en betydelig større andel av ordningens medlemmer får rett til pensjon.

Endringene er basert på Prop. 118 L (2018–2019) og Innst. 22 L (2019-2020). Endringsloven har følgende navn: Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning).

Endringer i varslingsreglene

Lovendringene innebærer en lovfesting av innholdet i begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse», som er sentrale begreper i varslingsregelverket. Hensynet til et godt ytringsklima tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og varslingsbestemmelsenes virkeområde utvides til å omfatte visse grupper som ikke er arbeidstakere. Arbeidsgiver pålegges plikter i forbindelse med mottak av varsel; arbeidsgiver skal for det første sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid, og for det andre påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det innføres også et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse.

Lov (21. juni 2019 nr. 24) om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) trer i kraft 1. januar 2020.

Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019 (Prop 10 L (2019-2020))

Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven, trygderettsloven, arbeidsmarkedsloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, samt lovtekniske endringer i folketrygdloven: Prop 10 L (2019–2020)

De fleste lovendringene følger opp forslag i Prop. 1 S (2019–2020) bl.a endring i minstesatser for arbeidsavklaringspenger, heving av botidskravet for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far fra tre til fem år, avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger med hensyn til alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far og grunn- og hjelpestønad, og utvidelse av ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre personer med formell flyktningstatus.

Endret minstesats for arbeidsavklaringspenger

Endringen innebærer at minstesatser for arbeidsavklaringspenger til personer under 25 år endres fra 2G til 2/3 av 2G.

Endringer i overgangsordning pleiepenger

I tillegg er overgangsordningen med pleiepenger når barnet dør gjeninnført. Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det pleiepenger i opptil 30 stønadsdager (seks uker). Til den som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år, ytes det pleiepenger i opptil tre måneder. Ved eventuell arbeidsinntekt i denne perioden graderes pleiepengene mot arbeidsinntekten.

Endringene i folketrygdloven trer i kraft på følgende datoer:

AAP-endringene trer i kraft 1. februar 2020.

Endringene i tilleggsstønadene trer i kraft 1. mars 2020.

Det legges opp til at endringene som gjelder botidskravet, flykningefordelen og lov om supplerande stønad skal tre i kraft 1. oktober 2020.

Resten av endringene i folketrygdloven, herunder endringen i pleiepengene og endringene i arbeidsmarkedsloven og trygderettsloven trer i kraft 1. januar 2020.

 

Fram til årsskiftet 2019–2020 har mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. 

Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar for alle, også for de som ikke har vært gift eller bodd sammen. Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene.

Dersom faren likevel ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra en vurdering av barnets beste. Far kan melde fra om at han ikke vil ha felles foreldreansvar innen den samme fristen.

Lovendringene ble vedtatt i 2017 (Prop 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap)), men trer i kraft 1. januar 2020 i sammenheng med moderniseringen av Folkeregisteret. 

Skatt

  • Skattesatser 2020

  • Lovfesting av omgåelsesregelen
    Lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteloven og merverdiavgiftsloven er vedtatt med virkning fra 1. januar 2020.

    Se Prop. 98 L (2018-2019) og Innst. 24 L (2019-2020).

  • Avskrivninger for kostnader til etablering av fruktfelt og bærfelt
    Kostnader til planter og planting ved etablering av fruktfelt og bærfelt skal fra og med inntektsåret 2020 kunne avskrives skattemessig med henholdsvis 10 pst. og 20 pst. årlig.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 8.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 8.3.

  • Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing
    Det er vedtatt regler for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing, som trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2020. Den nye kommunen kan i en overgangsperiode på tre år øke skattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år. Kommunen kan også velge å sette ned skattesatsene forut for eller i overgangsperioden for å oppnå like satser. Overgangsperioden skal brukes til å harmonisere eiendomsskatten i den nye kommunen. Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være harmonisert fra det første året i overgangsperioden. Det er egne regler for harmonisering av takstene i den nye kommunen.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 6.2 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 6.

  • Formuesskatt
    Det er vedtatt enkelte endringer i formuesskatten. Ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper skal ikke lenger verdsettes basert på aksjekapital og overkurs, men heller følge de samme reglene som andre ikke-børsnoterte aksjer. Det er også vedtatt endringer knyttet til verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som har vært involvert i visse fusjoner. I tillegg er det gjort en mindre justering som innebærer at enkelte selskaper som eier næringseiendom, skal medregne eiendommen til 100 prosent av verdien ved beregningen av selskapets formue. Dette gjelder uavhengig av om verdien bygger på utleie- eller omsetningsverdi. Samtlige av disse endringene får virkning fra og med inntektsåret 2019.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 5.2 og 5.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 5.1 og 5.2.

  •  Jordbruksfradrag
    Det generelle jordbruksfradraget økes fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Dette er en oppfølgning av rammen for jordbruksforhandlingene 2019. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2020.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 8.4 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 8.4.

  • Redusert maksimal eiendomsskattesats og redusert eiendomsskattegrunnlag for bolig- og fritidseiendom
    Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom er vedtatt redusert fra syv til fem promille. Videre er det vedtatt innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent ved verdsettelsen av bolig- og fritidseiendom.

    Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 11.3 og Innst. 4 L (2018-2019) kapittel 11.

  • Rentebegrensningsreglene
    Det er vedtatt enkelte justeringer i rentebegrensningsreglene. Det foreslås blant annet at overtakende selskap i en fusjon ikke kan benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

    Se Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 8.1 og Innst. 4 L (2019–2020) punkt 8.1.

  • Skattefunn
    Det er vedtatt endringer i Skattefunn-ordningen som trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

    Maksimal timesats for egenutført FoU er økt fra 600 til 700 kroner, og satsen gjelder også ved innkjøpt FoU fra nærstående. Fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU er maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig. Fradragsprosenten er 19 pst. for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Fradragsretten er begrenset til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 7.1 og Innst. 4 L (2019–2020).

  • Avvikling av kringkastingsavgiften
    Kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar 2020. NRK finansieres fra samme tidspunkt over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget i inntektsbeskatningen. Samtidig økes skattefradraget for pensjonister slik at minstepensjonister fortsatt ikke vil betale skatt når personfradraget reduseres.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 3 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 3.

  • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap
    Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap er vedtatt utvidet med virkning fra 1. januar 2020. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner per ansettelsesforhold. Ordningen utvides også til å omfatte flere selskap, ved at selskapene som kan benytte ordningen fremover kan ha maksimalt 12 ansatte, mot tidligere maksimalt 10 ansatte.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.2 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.2.

  • Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS
    Det er vedtatt at den øvre beløpsgrensen på 97 000 kroner ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. Endringen gis tilbakevirkende kraft, med virkning fra og med 1. januar 2019.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.3.

  • Begrensning av kildeskatt på pensjon mv.
    Det er vedtatt at kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser på       nærmere vilkår kan kreves nedsatt. Endringen omfatter personer som er bosatt i annen EØS-stat, har opptjent rett til pensjon mv. fra Norge gjennom utøvelse av retten til fri bevegelighet for arbeidstakere etter EØS-avtalen og ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten. Endringen trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2019.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.4 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.4.

  • Oppheve skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.
    Det er vedtatt å oppheve skatteplikt og fradragsrett for regelmessig privat understøttelse (underholdsbidrag mv.) med virkning fra 1. januar 2020.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.5 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.5.

  • Fastsettelse av forskuddssatser og satser i takseringsforskriften
    Satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser som har betydning for forskuddsutskrivingen skal fastsettes kun en gang og da i forskuddsutskrivingen før inntektsåret. Endringen gjelder fra inntektsåret 2020.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.7 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.7.

  • Endringer i reglene om ektefellebeskatning og skattemessig bosted
    Det er vedtatt endringer og justeringer i reglene om ektefellebeskatning og skattemessig bosted med virkning fra og med inntektsåret 2020. Endringene innebærer blant annet at ektefeller alltid skal skattlegges særskilt for alminnelig inntekt, og at skjæringstidspunktene for ektefellebeskatning og skattemessig bosted flyttes til fra 1. november året før inntektsåret og frem til årsskiftet.  Det er også inntatt enkelte presiseringer knyttet til ektefeller bosatt på institusjon.

    Se Prop. 115 LS (2018-2019) kapittel 6 og  Innst. 391 S (2018-2019) kapittel 4.

  • Regelendringer som følge av sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark
    Enkelte bestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen gir særlige regler for Finnmark og de nordligste kommunene i Troms («Nord-Troms»). Som følge av at fylkene Troms og Finnmark fra 1. januar 2020 slås sammen til ett fylke, vil ordlyden i disse bestemmelsene bli justert. Reglenes geografiske virkeområde videreføres uendret.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 16.5 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 12.

  • Opplysningsplikt for formidlingsselskap
    Regler om at digitale plattformer som formidler utleie av fast eiendom, skal rapportere opplysninger om utleierne til Skatteetaten, trer i kraft 1. januar 2020. Lovhjemmelen for opplysningsplikt i skatteforvaltningsloven er generell, men plikten avgrenses i forskrift til å gjelde formidling av utleie av fast eiendom. Også mer tradisjonelle formidlere av utleie av fast eiendom, som ikke bruker digitale plattformer, skal rapportere til Skatteetaten. Den første rapporteringen skal skje i 2021.

    Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 19 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 12.4.

  • Standardisert digitalt format for skattemeldingen
    Det er vedtatt en endring i skatteforvaltningsloven som klargjør at Skattedirektoratet har hjemmel til å fastsette forskrift om hvilket format næringsdrivende må benytte ved innsending av opplysninger til skattemeldingen. Endringen trer i kraft straks.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 15 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 11.

Avgift

  • Avgiftssatser 2020

  • Avvikling av 350-kronersgrensen
    Det er vedtatt å avvikle dagens fritak for merverdiavgift, særavgifter og toll ved innførsel av varer med verdi under 350 kroner.

    For restriksjonsbelagte varer, næringsmidler og varer som ilegges særavgifter trer endringene i kraft 1. januar 2020. Avgifter og eventuell toll skal oppkreves gjennom tolldeklarering av varen.

    For andre varer tas det sikte på å avvikle 350-kronersgrensen 1. april 2020. Samtidig skal det innføres en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for merverdiavgift for utenlandske tilbydere som leverer varer med verdi under 3 000 kroner til forbrukere i Norge. Restriksjonsbelagte varer, næringsmidler og varer som ilegges særavgifter vil ikke omfattes av den forenklede ordningen.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 12 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 9.

  • Særavgiftsfritak ved utdeling på veldedig grunnlag
    Det er vedtatt å innføre særavgiftsfritak for varer som gis bort fra produsent/importør til veldedige organisasjoner. Særavgifter omfattet av fritaket er: Avgiften på alkoholfrie drikkevarer, avgiften på drikkevareemballasje (grunnavgift og miljøavgift), avgiften på sjokolade- og sukkervarer og avgiften på sukker. Tilsvarende fritak ble vedtatt for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2016, jf. Prop. 121 LS (2015-2016) kapittel 2. Ordningen iverksettes fra 1. desember 2019.

    Se Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.17, 10.18, 10.19 og 10.20.

  • Veibruksavgift på naturgass
    Det er vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass med en avgiftssats på 1,02 kroner per sm3 fra 1. januar 2020. Regjeringen tar sikte på å trappe opp avgiftssatsen frem mot 2025, slik at det i 2025 er lik avgiftssats på naturgass og bensin, målt etter energiinnhold.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.5 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.5.

  • CO2-avgift på mineralske produkter brukt i fiske og fangst i nære farvann
    I 2019 var mineralolje brukt i fiske og fangst i nære farvann ilagt CO2-avgift med redusert sats, mens naturgass og LPG til samme bruk var fritatt for avgift. Det er vedtatt å avvikle den reduserte satsen og fritaket fra 1. januar 2020. Mineralske produkter brukt til fiske og fangst i nære farvann vil nå ilegges avgift etter de generelle satsene i CO2-avgiften på mineralske produkter, som i 2020 er på 1,45 kr/liter mineralolje, 1,08 kr/sm3 naturgass og 1,63 kr/kg LPG. Fra 2020 innføres det samtidig en midlertidig kompensasjonsordning som trappes ned over tid, for å lette omstillingen for næringen. Ordningen føres som en utgiftspost på Nærings- og Fiskeridepartementets budsjett.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.9.1 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.9.

  • CO2-avgift på mineralske produkter brukt i kjemisk reduksjon mv.
    Det er vedtatt å avvikle fritaket i CO2-avgiften for naturgass og LPG brukt til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser fra 1. januar 2020. Naturgass og LPG brukt til slik bruk vil nå ilegges avgift etter de generelle satsene i CO2-avgiften på mineralske produkter, som i 2020 er på 1,08 kr/sm3 naturgass og 1,63 kr/kg LPG. Virksomheter som er omfattet av EUs kvotesystem ilegges avgift med redusert sats på 0,061 kr/sm3 naturgass og 0 kr/kg LPG, i tråd med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.9.3 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.9.

  • Ny metode for måling av CO2-utslipp ved fastsettelse av engangsavgift for motorvogner
    Det er vedtatt at CO2 utslipp målt etter ny WLTP standard skal legges til grunn ved fastsettelsen av engangsavgiften for personbiler og minibusser fra 1. januar 2020. WLTP erstatter den tidligere NEDC standarden.  For varebiler og campingbiler vil engangsavgiften også i 2020 bli beregnet på bakgrunn av NEDC baserte CO2 verdier.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.2 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.4.2.

  • Harmonisering av reglene for beregning av engangsavgift ved opphør av fritaksgrunn
    Det er vedtatt å kodifisere og harmonisere reglene for beregning av engangsavgift i tilfelle hvor motorvogner som er fritatt for avgift omdisponeres til annen bruk før utløpet av fastsatt bindingstid. Endringene vil tre i kraft fra 1. januar 2020.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.2.

  • Avvikling av ordning med avgiftsmessig nedskriving av vektårsavgift
    Det er vedtatt å avvikle ordningen med avgiftsmessig nedregistrering av vekt ved beregning av vektårsavgiften. Vektårsavgiften vil fra 1. januar 2020 utelukkende fastsettes på bekgrunn av den tillatte totalvekten som kjøretøyet teknisk er registrert med.

    Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.4 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.4.4.

Annet

  • Ny sentralbanklov
    Ny sentralbanklov trer i kraft 1. januar 2020. Loven innebærer blant annet at det opprettes en egen fagkomité med ansvar for pengepolitikk og oppgaver innen finansiell stabilitet med makroøkonomisk karakter.

    Se Prop. 97L (2018–2019)

  • Opplysningsplikt etter sentralbankloven
    Når ny sentralbanklov trer i kraft (se punkt over) vil også forskrift om opplysningsplikt etter sentralbankloven fastsettes på nytt. Forskriften er i all hovedsak en videreføring av gjeldende forskrift, men gjelder et bredere sett av foretak og institusjoner, ettersom Norges Banks adgang til å innhente opplysninger etter ny sentralbanklov er utvidet sammenlignet med gjeldende sentralbanklov.

    Se Prop 97L (2018–2019) kap 10.4 om opplysningsplikt.

  • Rådet for Statistisk Sentralbyrå
    Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) § 19 Rådet for Statistisk Sentralbyrå trer i kraft 1. januar 2020. Rådet erstatter dagens styre.

    Hele loven er forventet å tre i kraft 1. januar 2021.

    Se Prop. 72 LS (2018–2019) kap. 7.4.

  • Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften)
    Ny boliglånsforskrift ble fastsatt 15. november 2019, og viderefører gjeldende krav til bankenes utlånspraksis. Forskriften trer i kraft 1. januar 2020, og skal gjelde til og med 31. desember 2020.

  • Ny verdipapirsentrallov
    Ny verdipapirsentrallov trer i kraft 1. januar 2020. Verdipapirsentralloven gjennomfører verdipapirsentralforordningen (CSDR) i norsk rett og inneholder i tillegg en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Verdipapirsentralloven erstatter verdipapirregisterloven av 2002.

    Se. Prop. 7L (2018-2019).

Dyrere å droppe sykehustime

Gebyret for ikke å møte til avtalt time ved poliklinikkene på sykehusene økes fra 702 kroner til 1053 kroner - altså til tre ganger en vanlig egenandel. Gebyret økes ikke for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Krav til organisering av kommunal legevaktsordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste

Endringene vil være at den generelle utrykningsplikten for bakvakt for lege som ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften oppheves, og erstattes med at den enkelte kommune eller den enkelte legevaktordning selv må vurdere om bakvakten skal være tilgjengelig for veiledning ved behov.

I tillegg vil fylkesmannens mulighet til å gjøre unntak fra kompetansekravene oppheves.

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven

Endringene innebærer at ett av dagens pasient- og brukerombud får en koordinerende rolle for alle ombudene, og at de fylkeskommunale tannhelsetjenestene blir omfattet av pasient- og brukerombudsordningen.

Endringer i kommunale helse- og omsorgstjenester

Kommunene får plikt til å ha knyttet til seg ergoterapeut og psykolog for å oppfylle sitt sørge for-ansvar etter loven. Fra 1. januar 2018 har kommunene allerede hatt plikt til å ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier.

For å oppfylle sitt sørge for-ansvar får kommunene også en lovfestet plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.

Endringer i forskrift om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten

Gjelder endringer i betalingen til Norsk Pasientskadeerstatning fra private helsetjenester. Private helsetjenester betaler i dag tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Med private helsetjenester menes helse- og omsorgstjenester som ikke har avtale med kommuner eller RHF.

Tilskuddene skal særlig dekke framtidige erstatningsutbetalinger for pasientskader i de private helsetjenestene. Forskriftsendringene øker private helsetjenesters tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til et nivå som sikrer at ordningen blir selvfinansierende. Videre endres ordningens risikoklasser for å oppnå en mer rettferdig kostnadsfordeling mellom helsepersonellgrupper.

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (lovfesting av systemet for nye metoder)

Endringene innebærer en lovfesting av at de regionale helseforetakene skal sørge for et felles system som tar stilling til hvilke metoder som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten. Kriteriene for prioritering i spesialisthelsetjenesten lovfestes, dvs. at tilbudet skal baseres på prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet.  

Endringer i MSIS-forskriften og SYSVAK-forskriften

Endringenes hovedformål er å få bedre datakvalitet i registrene slik at registrene kan gi bedre kunnskap om den nasjonale smittevernsituasjonen. Endringene innebærer at det registreres opplysninger om alle vaksinasjoner uten samtykke eller reservasjonsrett i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). Til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) skal alle prøvesvar meldes inn for å kunne gi oversikt hvilke og hvor mange tester som utføres ved laboratoriene. Fødselsnummer som følger i disse opplysningene til MSIS slettes etter kvalitetssikring.

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som gjelder helsehjelp i utlandet trer i kraft 1. mars 2020

Endringene innebærer blant annet en ny bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven som gir en bedre oversikt over de ulike ordningene som kan gi grunnlag for utgiftsdekning av helsehjelp i andre EØS-land og i utlandet ellers. Rett til å motta nødvendig helsehjelp i utlandet fordi det ikke finnes et tilbud i Norge presiseres. Retten skal også gjelde der helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull enn helsehjelpen som tilbys av det offentlige i Norge. Helsehjelpen må imidlertid være innenfor de samme vilkårene som gjelder innenlands, blant annet en vurdering av kost-nytte. Det foreslås at tjenester som systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten har avslått å innføre, ikke skal omfattes av retten til å kreve dekning.

Ny bivirkningsregisterforskrift 

Forskriften gjelder innsamling og annen behandling av meldinger om bivirkninger av legemidler. 

Endringer i stønad til tannbehandling

Vilkårene for å få rett til stønad til tannregulering, er endret fra 1.1.2020. Endringen gjelder ikke personer som påbegynte behandling før denne datoen. Pasienten må da ha vært gjennom undersøkelser og prøver, og ha mottatt behandlingsplan innen 31.12.2019. I tillegg skal takst 601 være utløst.

Mer informasjon om endringene i stønad til tannbehandling.

Økt rettsgebyr

Rettsgebyret øker med 22 kroner, fra 1150 til 1172 kroner.

Økt advokatsalær

Advokatsalæret øker med 20 kroner, fra 1040 til 1060 kroner.

Utvidet ankesilingsordning i straffesaker

Anker i de mest alvorlige straffesakene skal inkluderes i dagens silingsordning og behandles på samme måte som straffesaker med lavere strafferamme. Dette vil effektivisere ankebehandlingen og redusere saksbehandlingstidene.

En eventuell ankenektelse må vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken.

Salær- og stykkprisforskriften endres

I forbindelse med utvidelse av ankesilingsordningen i straffesaker får forsvarere økt kompensasjon for arbeid med å utarbeide støtteskriv til domfeltes anke i en del saker. Endringene omfatter alle typer straffesaker, både de med strafferamme under og over seks år.

Utlendingsforskriften

Endringene i utlendingsforskriften § 17-10 om behandlingsgebyr ved søknad om midlertidig eller permanent oppholdstillatelse eller ved fornyelse av oppholdstillatelse trer i kraft. Endringene innebærer økt gebyr for arbeidssaker, au pair og permanent oppholdstillatelse, og redusert gebyr for utdanningssaker.

Forskrift om domssogn og lagdømmer

Forskrift 15. november 2019 om inndelingen i domssogn og lagdømmer trer i kraft. Endringene har sin bakgrunn i endringene i fylkes- og kommuneinndelingen.

Sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven

Ny forskrift om sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven trer i kraft. Forskriften gjelder sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter 1992 ansvarskonvensjonen, 1996 begrensningskonvensjonen, 2001 bunkerskonvensjonen, 2007 vrakfjerningskonvensjonen, 2010 HNS-konvensjonen, Aten-forordningen og 2002 Aten-konvensjonen, samt forsikringsplikt etter sjøloven § 418 annet ledd.

Passloven

Passgebyret endres fra 450 til 570 kroner for voksne, og fra 270 til 342 kroner for barn under 16 år. Passgebyrene har stått uendret siden 2008, og de reflekterte heller ikke dagens kostnadsnivå.

Gebyr for skytevåpen

Gebyret for tillatelse til erverv av skytevåpen og våpendeler økes. Nytt gebyr blir 1495 kroner for skytevåpen (unntatt luft- og fjærvåpen), når søkeren ikke har gyldig våpenkort eller bare har våpenkort for luft- og fjærvåpen, deretter 748 kroner per søknad.

For søknader om tillatelse til erverv av luft- og fjærvåpen og våpendeler til alle typer registreringspliktige skytevåpen, blir nytt gebyr 374 kroner. De nye gebyrene reflekterer i større grad dagens kostnadsnivå.

Sikkerhetsloven

Endringsloven til sikkerhetsloven av 1. juni 2018 nr. 24 trer i kraft. De fleste endringene er av teknisk karakter, blant annet i form av oppdaterte henvisninger til bestemmelser i ny sikkerhetslov. Endringsloven innebærer ikke materielle endringer.

Svalbardloven

Endringer i Svalbardlovens regler om Longyearbyen lokalstyre er en tilpasning til ny kommunelov. Hoveddelen av regelverket trådte i kraft ved konstitueringen av det nye lokalstyret i oktober. De øvrige delene gjelder økonomiske forhold og trer i kraft 1. januar 2020.

Som følge av regionreformen er det vedtatt at følgende vannregioner og vannregionmyndigheter justeres:

  • Dagens Troms vannregion og Finnmark vannregion slås sammen til Troms og Finnmark vannregion. Troms og Finnmark fylkeskommune vil bli vannregionmyndighet.
  • Dagens Sogn og Fjordane vannregion og Hordaland vannregion slås sammen til Vestland vannregion. Vestland fylkeskommune vil bli vannregionmyndighet .
  • Grensen mellom dagens Glomma vannregion og Vest-Viken vannregion justeres, og de nye vannregionene vil hete Innlandet og Viken vannregion og Vestfold og Telemark vannregion. Viken fylkeskommune vil bli vannregionmyndighet for Innlandet og Viken vannregion. Vestfold og Telemark fylkeskommune blir vannregionmyndighet for Vestfold og Telemark vannregion.

I tillegg er det pekt på hvilke vannregionmyndigheter som skal koordinere arbeidet i områder som tilhører internasjonale vannregioner med avrenning til Sverige. Det foretas ikke endringer i vannregioner som ikke berøres av regionreformen.

Det er også gjort enkelte endringer i forskriftens vedlegg VI og § 25, hovedsakelig for å bringe vannforskriften bedre i samsvar med vanndirektivet.

Departementets vedtak er tilgjengelig i sin helhet her.

Kommunesammenslåinger trer i kraft

1. januar får vi 43 nye kommuner i Norge. Dermed vil det nye kommunekartet bestå av 356 kommuner fra 2020.

Regionreformen trer i kraft

1. januar får vi seks nye fylkeskommuner i Norge. Vi vil dermed ha 11 fylkeskommuner fra 2020.

Forskrift om lån fra Husbanken

Dagens låneforskrifter samles i én. Dagens grunnlån deles inn i tre: lån til boligkvalitet, lån til utleieboliger til vanskeligstilte og lån til studentboliger.

Endringer i forskrift til statsansatteloven

Nye regler ved rekrutteringsprosessen for søkere med hull i CV-en. Søkere med hull i CV-en skal behandles på samme måte som søkere med funksjonsnedsettelse og skal ha moderat kvotering. Personer med hull i CV-en skal kunne søke på stillinger som lyses ut som del av statens traineeprogram.

For å styrke traineeordningen som en mulig vei til fast ansettelse gis det mulighet til å ansette en trainee som er kvalifisert for arbeid i virksomheten fast etter gjennomført traineeperiode uten at stillingen lyses ut. Se tiltak for enklere inkludering i staten.

Endringer i eierseksjonsloven

Nye regler om korttidsutleie - for eksempel Airbnb -   i eierseksjonssameier og borettslag. Ervervsbegrensningen ved salg av eierseksjoner til nærstående skjerpes. Det innføres også tak for eierskiftegebyrer som kan kreve omsetning av eierseksjoner.

Ny forskrift om selvkost

Ny kommunelov og ny forskrift om selvkost trer i kraft 1.1.2020. Disse gir regler om hvordan samlet selvkost skal beregnes for et gebyrbelagt tjenesteområde når det er fastsatt i annen lov eller forskrift at kommunens gebyrer ikke skal være større enn selvkost.  Dette har til nå ikke vært lov- og forskriftsfestet.

De nye reglene setter rammen for kommunens samlede gebyrinntekter fra tjenester som renovasjon, vannforsyning, avløpshåndtering, tømming av slamavskillere, plansaksbehandling, byggesaksbehandling, eierseksjonering, matrikulering, feiertjenester og skolefritidsordningen, og eventuelle andre tjenester som er underlagt selvkostprinsippet.

Nye regler for rapportering til ROBEK –registeret

Det har aldri vært så få kommuner i økonomisk ubalanse som i 2019. Status: 10 kommuner i ROBEK.  De nye reglene skal gjøre det lettere å komme tidlig inn når kommuner får økonomien i ubalanse.  Det innføres også strengere krav for å dekke inn merforbruk.

 

 Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00

 

 

Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven – aktivitets og redegjørelsesplikten styrkes

Endringer i lov 16. juni 2017 nr. 51 om Likestilling og forbud mot diskriminering trer i kraft 1. januar 2020.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven styrkes. Styrkingen innebærer blant annet at denne aktivitetsplikten tydeliggjøres og konkretiseres, herunder får visse arbeidsgivere en plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etter kjønn. Styrkingen innebærer videre at alle arbeidsgivere pålegges en dokumentasjons- eller redegjørelsesplikt. Dokumentasjonsplikten som pålegges små arbeidsgivere, er mindre byrdefull enn redegjørelsesplikten, og innebærer at skriftlig informasjon om arbeidet skal være tilgjengelig for innsyn.

https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51 

Endringer i diskrimineringsombudsloven – lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering

Endringer i lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda trer i kraft 1. januar 2020.

Diskrimineringsnemnda etableres som et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Nemnda gis også myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold i disse sakene. Likestillings- og diskrimineringsombudet gis en eksplisitt veiledningsrolle i saker om seksuell trakassering. Likestillings- og diskrimineringsombudet gis i tillegg i oppgave å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven og rapporteringsplikten nedfelt i regnskapsloven § 3-3 c.

https://lovdata.no/lov/2017-06-16-50 

Endringer i forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse

Endringer i forskrift 19. februar 2010 nr. 187 om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse trer i kraft 1. januar 2020.

Endringene innebærer en presisering av at Lotteritilsynet ikke bare har hjemmel til å pålegge banker å avvise transaksjoner til og fra pengespillselskap, men også til og fra betalingsformidlere som formidler transaksjoner på vegne av pengespillselskap. Endringene innebærer videre en plikt for betalingstjenesteytere i Norge til å undersøke alle betalingstransaksjoner til og fra pengespill som Lotteritilsynet har sendt vedtak om, samt en opplysningsplikt vedrørende selskap som formidler betaling knyttet til pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

https://lovdata.no/forskrift/2010-02-19-184  

Endringer i forskrift om kringkasting – Kringkastingsrådet, tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelser mv.

Endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester trer i kraft 1. januar 2020.

Kringkastingsrådets mandat presiseres i ny § 1-9 i kringkastingsforskriften for å formalisere dagens praksis. Videre flyttes vedtakskompetansen i § 6-1a om godkjenning av nye NRK-tjenester i allmennkringkastingsoppdraget fra Kongen i statsråd til Medietilsynet. Det foreslås også at de kvantitative kravene til tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser tas inn i ny § 2-5 om NRKs programmer og ny § 2-6 om kommersielle fjernsynskanaler. Videre gjøres det endringer i reglene i § 3-10 fjerde ledd om varigheten av sponsoridentifisering og adgangen til å presentere sponsede premier tydeliggjøres i nytt § 3-10 femte ledd.

https://lovdata.no/forskrift/1997-02-28-153 

Endringer i forskrift om bingo

Endringer i forskrift 30. november 2004 nr. 1528 om bingo trer i kraft 1. januar 2020.

Endringene går ut på å fjerne kravet om at bingobonger kjøpt på nett må skrives ut før de kan benyttes til spill på radio- og TV-bingo. Videre innebærer endringene at det innføres enkelte ansvarlighetstiltak som bidrar til større likhet mellom reglene for radiobingo og entreprenørbingo. Dette gjelder muligheten til å stenge seg ute fra spill, krav om at trekningsresultatet skal leses opp to ganger, krav til at spilleren kun kan ha én spillkonto hos den enkelte aktør og krav til sikker identifisering av spillere.

https://lovdata.no/pro/auth/login#document/LTI/forskrift/2019-12-06-1832?from=SF/forskrift/2004-11-30-1528/https://lovdata.no/forskrift/2019-09-30-1278

 

Norge åpner for dobbelt statsborgerskap fra januar 2020

Fra 2020 kan nordmenn bli statsborgere i et annet land uten å miste sitt norske statsborgerskap, og utenlandske statsborgere må ikke lenger si fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap for å bli norske.

Mer informasjon om regler og søknadsprosedyrer finnes på Utlendingsdirektoratet (UDI) sine nettsider.

Endrer reglene for finansiering av private høyskoler

Regjeringen foreslår å endre universitets- og høyskoleloven slik at private høyskoler som hovedregel må ha institusjonsakkreditering for å få statstilskudd. Målet er høyere kvalitet og mer likebehandling mellom private og statlige institusjoner.

Forlenger muligheten til å gjøre unntak fra lærernormen

Lærernormen ble innført i 2018 og skjerpet i 2019. Noen skoler får ikke kvalifiserte søkere til den opprinnelige fristen. Derfor forlenges nå muligheten for å gjøre unntak frem til 1. august 2020.

Reindrift

Endring i § 18 i lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift

Fra 1. januar 2020 endres reindriftsloven § 18 tredje ledd slik at departementet ved forskrift skal gi nærmere bestemmelser om at siidaandelens reintall skal være tilgjengelig for alle utøverne i siidaandelen, i siidaen eller i reinbeitedistriktet og, på hvilken måte denne tilgjengeliggjøringen skal skje. Dette innebærer ikke en alminnelig offentlighet om reintall. Det forutsettes kun å gjelde internt i næringen for det totale reintallet for hver siidaandel i distriktet, og ikke utover distriktsnivå. Og ved forskriften forutsettes det gitt nærmere bestemmelser om hvordan dette praktisk skal gjøres. 

Landbruk/jordbruk

Endring i § 8 annet ledd i forskrift av 19. desember 2014 om produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket

Fra 1. januar 2020 endres § 8 i någjeldende forskrift, slik at det åpnes for at foretak skal kunne levere søknad og produksjons- og avløsertilskudd etter søknadsfristene 15. mars og 15. oktober, mot et trekk på 1 000 kr for hver dag fristen er overskredet. Forskriftsendringen er en oppfølging av jordbruksoppgjøret, jf. Prop. 120 S (2018–2019) kapittel 7.10.6. 

Fastsettelse av forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving i landbruket

Forskrift om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving i landbruket trer i kraft 1. januar 2020. Forslaget til forskrift er et ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak av 8. juni 2017, jf. Prop. 84 S (2016-2017) og Innst. 385 S (2016-2017) om at ansvaret for forvaltningen av midler til regionale tilretteleggingstiltak i landbruket skal overføres til fylkeskommunen. Endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Fastsettelse av ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer

Det tas sikte på å at ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer skal trer i kaft 1. januar 2020. Forskriften overfører vedtaksmyndigheten for tillatelsesordningen fra tollmyndighetene til landbruksmyndighetene. Videre foretas det forenklinger i ordningen for å gjøre den mer brukervennlig og fleksibel. Alle endringer er basert på et utredningsarbeid foretatt av tollmyndighetene og landbruksmyndighetene i felleskap. 

Fastsettelse av endringer i forskrift 10. juni 2009 nr. 636 om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer

Fra 1. januar 2020 trer de årlige justeringer av tilskuddssatser i RÅK-ordningen i kraft, samt en endring av vareomfanget for både prisnedskrivningstilskuddet og eksporttilskuddet.

Fastsettelse av nye prisnedskrivningssatser for 2020

Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt nye tilskuddssatser i forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-tilskuddsforskriften). Endringene trer i kraft 1. januar 2020.

Fastsettelse av endringer i forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk

Fra 1. januar 2020 trer endringer i kvoteordningen for melk i kraft. Endringene gjelder i hovedsak hjemmelen for den statlige oppkjøpsordningen for kumelkkvoter knyttet til nedskaleringen av melkeproduksjonen, som følge av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen til å avvikle av eksportsubsidiene innen 2021. I tillegg trer andre mindre endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2019 og senere kvotedrøftinger (endringer i forholdstall kumelkkvote) i kraft.

Fastsettelse av endringer i forskrift 1. april 2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Fra 1. januar trer endring i kraft om grenser for antall utrangerte avlspurker per år. Det gjelder 5 års overgangsordning.

Forskrift om endring av forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2019 med heimel i lov av 10. juli 1936 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror §§ 5 og 5a, og kongeleg resolusjon av 7. mai 1999 nr. 435.

Forskrift om endring i forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember 2019 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18. Endringen trer i kraft 1. januar 2020.

Oppheving av forskrift 4. mai 2016 nr. 479 om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Tilskuddet ble besluttet avviklet i jordbruksoppgjøret 2019.

Oppheving av forskrift 10. august 2016 nr. 966 om tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap, ny forskrift trer i kraft

Ny forskrift fastsettes som følge av at vedtaksmyndighet er flyttet fra fylkesmannen til kommunene. Samtidig gjøres mindre justeringer. 

Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Det fastsettes en ny forskrift i forbindelse med at kommunene får ansvaret for tildeling av tilskudd etter forskriften. Tilskuddet blir i dag tildelt av Fylkesmannen. Ikrafttredelse 1. jan 2020.

Fastsettelse av endringer i forskrift 19. desember 2014 nr. 1816 om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket

Som følge av jordbruksoppgjøret 2019 gjøres det endringer i forskriften som følge av at det er innført ekstra tilskudd for bygg i tre.

Endring i forskrift 4. februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Som følge av jordbruksoppgjøret 2019 gjøres det endringer i vilkår for tilskudd. Det åpnes for at eier av landbrukseiendom, der det foregår en tilskuddsberettiget produksjon, kan søke tilskudd uten å ha et foretak.

Skogbruk

Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Endringer i forbindelse med at kommunene får ansvaret for å tildele alt av tilskudd etter forskriften. Deler av tilskuddet blir i dag tildelt av Fylkesmannen. Ikrafttredelse 1. jan 2020.

Jordskifte

Forskrift om inndeling i jordskiftesokn og tilordning til lagmannsrettane

Endringer som følge av endringer i fylkes- og kommunestrukturen som gjennomføres fra 1. januar 2020. Ikrafttredelse 1. jan 2020.

Lovdata publiserer fortløpende nye lover og forskrifter fra Samferdselsdepartementet i Norsk Lovtidend. Oversikten her er kun et utvalg av forskriftsendringer.

Lov om endringer i veglova mv. (overføring av fylkesveiadministrasjon)

Lovdata

Endringene er vedtatt med delt ikrafttredelse, hvorav hovedtyngden trer i kraft fra 1.1.2020.

Lovendringene som trer i kraft 1.1.2020 er knyttet til den delen av regionreformen som gjelder overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Endringene i veglova opphever bestemmelsene om felles vegadministrasjon for riksvegene og fylkesvegene i Statens vegvesen, en ordning som har eksistert i over 100 år. Det innebærer at vedtaksmyndighet som iht. loven som har vært lagt til Statens vegvesens regionvegkontorer blir lagt direkte til fylkeskommunene.

Endringer i en rekke forskrifter som gjelder overføringen av fylkesvegadministrasjon og benevnelse av Statens vegvesen

Endringene gjelder forskrifter til veglova (SD), vegtrafikkloven (SD), yrkestransportloven (SD), bilansvarsloven (SD delegert forskriftsmyndighet), lov om merking av forbruksvarer (Vegdirektoratet delegert forskriftsmyndighet), lov om eigedomsregistrering (KMD), skattebetalingsloven (FIN), skatteforvaltningsloven (FIN), lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (FIN), lov om dyrevelferd (NFD, LMD), lov om leger (Helsedirektoratet) og sjøloven (Sjøfartsdirektoratet delegert forskriftsmyndighet).

Endringene skal etter planen i hovedsak fastsettes før årsskiftet med ikrafttredelse fra 1.1.2020.

Endringer i yrkestransportlova

Lovdata

Endringene trer i kraft 1.1.2020 og vil oppheve behovsprøvingen av kommersielle bussruter som er lengre enn 80 km én vei. Samtidig vil det også bli fri adgang til å opprette bussruter som kun betjener flyplasser, uten noen begrensning på rutens lengde.

Operatørene må, som i dag, oppfylle grunnkravene for å kunne drive busstransport av passasjerer, dvs. inneha turvognløyve, og all rutetransport må fortsatt ha et ruteløyve.

Ny lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven)

Lovdata

Den nye loven trer i kraft 1.1.2020. Loven innebærer en omstrukturering og forenkling sammenlignet med gjeldende lov, i tillegg til en rekke materielle endringer på flere områder. Blant de viktigste endringene er at losloven er innarbeidet i den nye havne- og farvannsloven og det er fastsatt en ny bestemmelse om losplikt for å tilrettelegge for autonom kystseilas. Videre er ansvaret for navigasjonsinnretninger og utbedringer i farvannet lagt til staten i sin helhet, og det er åpnet for at eierkommunen, på visse vilkår, ta ut verdier fra havnevirksomheten til bruk for andre formål.

Til toppen