§ 13-4 - Forsikringsavtaleloven § 13-4 andre ledd tredje punktum - anvendelse på forsikringsavtaler inngått før bestemmelsens ikrafttredelse

Saksnr. 200906554 EP ANES/GUH
Dato: 02.12.2009

 

Forsikringsavtaleloven § 13-4 andre ledd tredje punktum – anvendelse på forsikringsavtaler inngått før bestemmelsens ikrafttredelse


Vi viser til brev 1. oktober 2009, der Gjensidige Forsikring BA stiller spørsmål om forsikringsavtaleloven § 13-4 andre ledd tredje punktum kommer til anvendelse på forsikringsavtaler inngått før bestemmelsen trådte i kraft.

Forsikringsavtaleloven § 13-4 andre ledd tredje punktum ble vedtatt ved endringslov 27. juni 2008 nr. 56 og trådte i kraft 1. januar 2009. Bestemmelsen innebærer en utvidet adgang for forsikringsselskapene til å gjøre gjeldende beføyelser som nevnt i lovens §§ 13-2 og 13-3 dersom forsikringstakeren eller den forsikrede har misligholdt sin opplysningsplikt etter § 13-1 ved tegning av avtale om livsforsikring. Etter § 13-4 andre ledd første punktum er hovedregelen at slike brudd på opplysningsplikten bare kan gjøres gjeldende dersom forsikringstilfellet inntreffer eller forsikringsselskapet har sendt melding etter § 13-3 innen to år etter at selskapets ansvar etter avtalen begynte å løpe. Tidsfristen gjelder likevel ikke ved svik, jf. § 13-4 andre ledd andre punktum. Den nye bestemmelsen i § 13-4 andre ledd tredje punktum innebærer ytterligere et unntak fra toårsfristen i tilfeller hvor bruddet på opplysningsplikten må anses grovt uaktsomt. Bestemmelsen gjelder bare for uføredekning.

Den utvidede adgangen for forsikringsselskapet til å påberope seg brudd på opplysningsplikten medfører en tilsvarende svekkelse av forsikringstakeren og den forsikredes posisjon. Forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97 setter derfor visse skranker for anvendelsen av forsikringsavtaleloven § 13-4 andre ledd tredje punktum på avtaler inngått før lovens ikrafttredelsestidspunkt. Om betydningen av Grunnloven § 97 på foreldelses-, reklamasjons- og preklusjonsfrister mv. i kontraktsforhold heter det i Andenæs/Fliflet: Statsforfatningen i Norge (10. utg. 2006) s. 459:

”Når det gjelder reglene om opphør av kontraktsmessige rettigheter, er reglene klarere… Nye regler som forlenger foreldelsesfrister kan også anvendes på eldre forpliktelser så lenge ikke fristen etter den gamle lov er utløpt. Men er dette tilfellet, er debitor blitt definitivt fri sine forpliktelser, og en ny lov kan da ikke vekke dem til live igjen. Tilsvarende gjelder for nye regler om preklusjon og reklamasjon.”

Vi antar at Grunnloven § 97 på samme måte må anses å være til hinder for at forsikringsavtaleloven § 13-4 andre ledd tredje punktum anvendes på forsikringsforhold hvor toårsfristen etter § 13-4 andre ledd første punktum var utløpt ved bestemmelsens ikrafttredelse, dvs. 1. januar 2009. På avtaleforhold der toårsfristen ikke var utløpt da § 13-4 andre ledd tredje punktum trådte i kraft, synes det derimot ikke å gjøre seg gjeldende forfatningsrettslige hindringer mot å la bestemmelsen komme til anvendelse.

Vi antar derfor at lovgiver kunne ha bestemt at bestemmelsen skulle gis anvendelse på slike avtaleforhold. Isolert sett synes heller ikke ordlyden i § 13-4 eller endringsloven 27. juni 2008 nr. 56 for øvrig å være til hinder for en slik begrenset tilbakevirkning. Verken endringslovens ordlyd eller forarbeider gir imidlertid indikasjoner på at lovgiver har vurdert spørsmålet om tilbakevirkning. Høyesterett har i en del tilfeller lagt til grunn at slik taushet om tilbakevirkningsspørsmålet fra lovgivers side taler mot å gi loven virkning på forhold som fant sted før lovens ikrafttredelse, selv om en slik tilbakevirkning ikke ville vært i strid med Grunnloven § 97. Se i denne sammenheng bl.a. Rt. 1981 s. 278, Rt. 1988 s. 861 og Rt. 1992 s. 1511.

Det kan spørres om de rettspolitiske hensyn som ligger til grunn for vedtakelsen av § 13-4 andre ledd tredje punktum, kan tilsi at bestemmelsen likevel bør kunne anvendes så langt Grunnloven § 97 ikke er til hinder for det. I forarbeidene til § 13-4 andre ledd tredje punktum framheves bl.a. det urimelige ved at ”forsikringskollektivet skal bære… byrden når forsikringstakeren eller den forsikrede har utvist grov uaktsomhet”, jf. Ot.prp. nr. 41 (2007–2008) s. 95. Disse betraktningene har åpenbart også gyldighet for forsikringsavtaler inngått før ikrafttredelsen av § 13-4 andre ledd tredje punktum. En eventuell tilbakevirkning vil i alle tilfeller være begrenset til avtaler som begynte å løpe de siste to årene før ikrafttredelsen, og det er derfor også vanskelig å se at forutberegnelighet og innrettelse vil være særlig tungtveiende hensyn mot å gi bestemmelsen virkning på slike avtaler.

Disse betraktningene kunne isolert sett tilsi at § 13-4 andre ledd tredje punktum også kommer til anvendelse på forsikringsavtaler der toårsfristen etter første punktum ikke var utløpt på ikrafttredelsestidspunktet. Det må imidlertid også ses hen til bestemmelsens forhistorie og sammenhengen med de øvrige endringene i forsikringsavtaleloven som ble gjort ved endringsloven 27. juni 2008 nr. 56. En bestemmelse tilsvarende nåværende § 13-4 andre ledd tredje punktum ble foreslått inntatt i forsikringsavtaleloven i 1996. Stortinget fant imidlertid på daværende tidspunkt ikke tilstrekkelig grunn til å skjerpe ansvaret for brudd på opplysningsplikten, jf. Innst. O. nr. 40 (1996–1997) s. 4.  Stortingets senere vedtakelse av nåværende § 13-4 andre ledd tredje punktum gjennom endringslov 27. juni 2008 nr. 56 skjedde samtidig med at det ble gjort innskjerpinger i forsikringsselskapenes kontraheringsplikt og innstramminger i adgangen til å innhente opplysninger om forsikrede. Forarbeidene til endringsloven framhever uttrykkelig at innskjerpingen av ansvaret ved brudd på opplysningsplikten må ses i sammenheng med disse øvrige endringene, jf. Ot.prp. nr. 41 (2007–2008) s. 95.

Etter vårt syn er det derfor mest nærliggende å anse den nye bestemmelsen i forsikringsavtaleloven § 13-4 andre ledd tredje punktum som en del av den helhetsløsningen endringsloven 27. juni 2008 nr. 56 representerer. Vi kan heller ikke se at det ut fra omgåelsesbetraktninger, samfunnshensyn eller andre tungtveiende hensyn er behov for å gi § 13-4 andre ledd tredje punktum anvendelse på forsikringsavtaler der avtaleinngåelsen ikke har vært undergitt de øvrige bestemmelsene som ble innført ved endringsloven 27. juni 2008 nr. 56.

Etter en helhetsvurdering anser vi at § 13-4 andre ledd tredje punktum bare kommer til anvendelse på avtaler inngått etter lovens ikrafttredelsesdato, dvs. 1. januar 2009.

Til toppen