§ 3 - Anmodning om uttalelse om forsikringsplikt ved yrkesskadeforsikring

Saksnr. 200608276 EP IHO
Dato: 01.02.2007

 

Anmodning om uttalelse om forsikringsplikt ved yrkesskadeforsikring

Vi viser til brev 8. november 2006 vedrørende plikt til å tegne yrkesskadeforsikring der arbeidstakeren leies ut til en annen virksomhet.

Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring påligger arbeidsgiveren, jf. yrkesskadeforsikringsloven 16. juni 1989 nr. 65 § 3 første ledd. Dette begrepet defineres i yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav a som ”enhver […] som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste”.

Ved utleie av arbeidskraft oppstår spørsmålet om det er utleieren eller leieren som er ansvarlig for å tegne yrkesskadeforsikring. Svaret beror på hvem som skal anses som arbeidsgiver i lovens forstand. Lovavdelingen har tidligere vurdert denne problemstillingen, jf. vår uttalelse 22. juni 1999 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (snr. 99/9941 E). I uttalelsen la vi til grunn at det som utgangspunkt er innleieren som plikter å tegne yrkesskadeforsikring. Vi pekte imidlertid på at det må foretas en konkret vurdering av leieforholdet, og vi viste til enkelte hensyn som det vil være relevant å legge vekt på i den forbindelse.

Det bes i brevet om en nærmere vurdering av i hvilke tilfeller utleier skal anses for å være ansvarlig for å tegne yrkesskadeforsikring. Forholdet mellom Gjensidige som innleier og Manpower som utleier nevnes som et eksempel.

Vi har ikke forutsetninger for å ta stilling til om det er Gjensidige eller Manpower som skal anses som arbeidsgiver i et tilfelle der Gjensidige leier inn arbeidskraft fra Manpower. Vi vil i utgangspunktet anta at Manpowers virksomhet i form av utleie av arbeidskraft (vikartjenester) er av en slik art at det ut fra de hensyn det er vist til i vår uttalelse 22. juni 1999, ofte vil være nærliggende å legge til grunn at forsikringsplikten påhviler utleieren. Men som det går frem av uttalelsen, vil dette bero på en konkret vurdering. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å legge avgjørende vekt på arbeidets art, men vi er enig i at dette kan være et moment i en helhetsvurdering.

Det spørres videre om det vil være adgang for utleieren og innleieren å avtale seg i mellom hvem av dem som skal være ansvarlig arbeidsgiver etter yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven er ikke fravikelig på dette punktet. Det betyr at plikten til å tegne yrkesskadeforsikring uansett påhviler den som må anses som ”arbeidsgiver” i lovens forstand. Loven er imidlertid ikke til hinder for at partene avtaler at for eksempel utleieren skal betale premien på vegne av innleieren, jf. vår uttalelse fra 22. juni 1999 nest siste avsnitt.

Til toppen