§ 38 - Betalingsordning ved bompengeinnkreving

Saksnr: 2001/08796 EP TO/HCH/PR
Dato: 25.02.2002 

 

Betalingsordning ved bompengeinnkreving


Vi viser til tidligere korrespondanse i saken, senest brev fra Samferdselsdepartementet 6. februar 2002, der vi bes om å gi en rettslig vurdering av en skissert betalingsordning som skal gjelde generelt for ubemannede bomstasjoner i Norge.

I vårt brev 16. januar 2002 konkluderte vi med at det ikke er hjemmel for å ilegge tilleggsgebyr for kunder som har kontanter, men som ikke får betalt bompengeavgiften fordi myntautomaten ikke tilbyr vekslingsmuligheter. Vi fremhevet videre at det måtte legges til rette for vekslingsmuligheter for bilistene. Vi tok imidlertid ikke nærmere stilling til  hva en slik vekslingsordning kunne gå ut på.

Ordningen med tilleggsgebyr er nå avviklet. I brevet fra Samferdselsdepartementet skisseres en betalingsordning for kunder som ikke har nøyaktig beløp til å betale på myntautomaten. Av ulike årsaker legges det ikke opp til å innføre betalingsautomater som kan veksle. I stedet legges det opp til både en ordning med etterskuddsbetaling og en ordning med refusjon av overskytende beløp.

Ordningen med etterskuddsbetaling innebærer at bilistene gis mulighet til å betale bompengeavgiften i ettertid. Kunder som ikke har eksakt beløp til myntautomaten, gis anledning til å trekke en giro på bomstasjonen som gir mulighet til å betale bompengeavgiften i ettertid. Betalingen skal skje innen 14 dager. Etterskuddsbetalingen kan skje ved betjente bomstasjoner, hos bompengeselskapet (på kontoret), postkontor, bank eller på andre egnede steder der bompengeselskapet har avtaler, for eksempel bensinstasjoner. Betalingsmulighetene skal bestå i betaling med kort eller kontant på oppmøtested, ved nettbank hjemmefra eller ved giro direkte i bank eller på postkontoret.

Refusjonsordningen vil gjelde for de bilistene som betaler med for stor mynt i myntautomaten. Ordningen innebærer at bilister som ikke har nøyaktig myntbeløp, får en kvittering som viser betalt beløp. Bilistene får da mulighet til å få refundert det overskytende beløpet i ettertid. Refusjon vil skje ved betjent bomstasjon, hos bompengeselskapet (på kontoret) eller på andre egnede steder der bompengeselskapet har avtaler.

Den skisserte betalingsordningen må etter vår oppfatning vurderes med utgangspunkt i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 38. Videre vil regelen om urimelige avtaler i avtaleloven 31. mai 1918 nr. 4 § 36 kunne komme i betraktning.

Av finansavtaleloven § 38 annet ledd fremgår det at betalingsmottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre vesentlige ulemper for betaleren. (Det følger av Ot.prp. nr. 41 (1998-99) s. 106 annen spalte at vesentlighetskravet knytter seg til både utgifter og andre ulemper. Spørsmålet blir om den skisserte betalingsordningen kommer i strid med denne bestemmelsen.

Etter vår vurdering kan den skisserte ordningen med etterskuddsbetaling ikke anses å utgjøre noen vesentlig merutgift for kunden. Slik vi oppfatter ordningen vil kunden kunne betale bompengeavgiften kontant ved oppmøtested, uten at dette skal medføre verken tilleggsgebyr eller noen form for betalingsoverføringsgebyr. Videre er det lagt opp til en fleksibel ordning hvor kunden alternativt kan velge å gjøre opp med kort, nettbank eller girooverføring. I den grad dette medfører betalingsoverføringsgebyr er dette et utslag av at kunden selv velger slik betalingsform fremfor å betale kontant. Vi er videre av den oppfatning at ordningen heller ikke kan anses å medføre andre vesentlige ulemper for betaleren. Vi forutsetter da at kundene får en betalingsfrist på 14 dager som beskrevet ovenfor.

Etter vår vurdering er heller ikke ordningen med refusjon for bilister som betaler med for stor mynt på automaten, i strid med finansavtaleloven § 38 annet ledd. Som det fremgår ovenfor vil kunden kunne få refundert det overskytende beløpet på en rekke mulige oppmøtesteder. Så lenge kunden sørger for å kreve beløpet tilbake, vil ordningen således ikke medføre noen vesentlig merutgift for kunden. I den utstrekning det legges til rette for et godt tilbud med oppmøtesteder, er vår vurdering at det heller ikke foreligger andre vesentlige ulemper for kunden. Slik vi forstår det vil kunden uansett alltid kunne velge ordningen med etterskuddsbetaling, dersom han eller hun ikke ønsker å ha tilgodehavende beløp hos bompengeselskapet.

Vår vurdering er etter dette at den skisserte betalingsordningen er forenlig med finansavtaleloven § 38 annet ledd.

Av finansavtaleloven § 38 tredje ledd følger det at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Dette gjelder selv om en annen betalingsmåte ikke medfører vesentlig merutgift eller vesentlig ulempe etter § 38 annet ledd, jf. Ot. prp. nr. 41 (1998-99) s. 49. Den skisserte betalingsordningen legger opp til at kunden alltid kan betale bompengeavgiften kontant på bompengeselskapets kontor. Betalingsordningen tilfredsstiller dermed også kravet i finansavtaleloven § 38 tredje ledd.   

Vi kan heller ikke se at den skisserte betalingsordning kan anses å være i strid med avtaleloven § 36. Det legges som nevnt opp til en fleksibel ordning for bilistene. Videre er det relevant å legge vekt på at ordningen er kostnadsbesparende, og at eventuelle kostnadsøkninger i form av et mer kostnadskrevende betalingssystem i siste omgang vil kunne komme bilistene til skade ved forlenget bompengetid og økte takster. Vi vil imidlertid peke på at det er viktig at oppgjørsmåten gjøres tilstrekkelig tydelig og tilgjengelig for bilistene, for eksempel ved skilting. I denne sammenheng bør det tas i betraktning at mange av bilistene f.eks. tilreisende, kan være ukjent med den aktuelle bompengeordningen.

Til toppen