§ 38 - Forsøk med helautomatiske bomstasjoner - spørsmål vedrørende betalingsoppgjør

Saksnr: 2001/8796 EP TFJ/PR
Dato: 23.01.2003

 

FORSØK MED HELAUTOMATISKE BOMSTASJONER – SPØRSMÅL VEDRØRENDE BETALINGSOPPGJØR


Vi viser til Samferdselsdepartementets brev 19. desember 2002, der Lovavdelingen bes vurdere om lovfestede eller ulovfestede regler om betalingsoppgjør vil hindre iverksettelse av forsøk med helautomatiske bomstasjoner.

Ved helautomatiske bomstasjoner vil muligheten for kontant betaling ved passering av bomstasjonen bortfalle. Betaling skal være basert på bruk av AutoPass-brikke. Alle som ikke er AutoPass-abonnenter skal også passere uten å stoppe. Kjøretøyet registreres i slike tilfeller ved hjelp av video, og det skjer en etterskuddsfakturering for det antall passeringer som er gjennomført i løpet av en periode. Kjøretøyets eier og klasse identifiseres gjennom motorvognregisteret. For dem som av en eller annen grunn ikke ønsker etterskuddsvis fakturering, vil det kunne etableres ordninger for betaling på nærliggende bensinstasjoner eller automater.

Vår vurdering i det følgende er begrenset til betalingsordningen for de kunder som ikke er AutoPass-abonnenter. Etter vår oppfatning reiser den ovennevnte betalingsordning for disse kundene mange av de samme problemstillinger som ble vurdert i vårt brev til Samferdselsdepartementet 25. februar 2002. Drøftelsen vil derfor på mange punkter være sammenfallende med våre drøftelser i dette brevet.

Lovligheten av den skisserte ordningen må etter vår oppfatning vurderes med utgangspunkt i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 38. I tillegg vil regelen om urimelige avtaler i avtaleloven 31. mai 1918 nr. 4 § 36 kunne komme i betraktning.

Av finansavtaleloven § 38 annet ledd fremgår det at betalingsmottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre vesentlige ulemper for betaleren (det følger av Ot. prp. nr. 41 (1998-99) s. 106 annen spalte at vesentlighetskravet knytter seg både til utgifter og andre ulemper). Spørsmålet blir om den skisserte betalingsordningen kommer i strid med denne bestemmelsen.

Vi oppfatter Samferdselsdepartementet slik at det ved etterskuddsfakturering ikke vil bli krevd noe tilleggsgebyr eller lignende administrative gebyr. Det vil imidlertid på vanlig påløpe et betalingsoverføringsgebyr i forbindelse med betaling av fakturaen. Spørsmålet blir derfor om et slikt betalingsoverføringsgebyr kan anses som en vesentlig merutgift for kunden etter finansavtaleloven § 38 annet ledd. I Ot. prp. nr. 41 (1998-99) s. 49 uttales det følgende om dette:

”Departementet legger til grunn at med dagens gebyrnivå vil ordinære gebyrer ved girooverføring fra bankkonto ikke medføre en vesentlig merutgift, bortsett fra når det er tale om overføring av svært små beløp.”

Slik ordningen er tenkt lagt opp vil fakturaen utgjøre en samlefaktura for alle passeringer som er foretatt over en periode. Er det foretatt mange passeringer i en slik periode, vil fakturabeløpet bli såpass stort at betalingsoverføringsgebyret neppe skaper problemer i forhold til kravet om at betalingsmåten ikke skal medføre vesentlig merutgift. Er det derimot bare foretatt en eller noen få passeringer i perioden, vil fakturabeløpet derimot normalt bli så lite at betalingsmåten vil kunne komme i strid med nevnte krav. En betalingsordning som utelukkende gir anledning til å betale ved etterskuddsfakturering vil derfor isolert sett i visse tilfeller kunne komme i strid med finansavtaleloven § 38 annet ledd. Dette kan unngås ved at betalingsmottakeren dekker overføringsgebyret.

Vi oppfatter imidlertid Samferdselsdepartementets brev slik at det vil bli lagt opp til en alternativ betalingsmåte til etterskuddsfakturering, ved at det etableres ordninger for betaling på nærliggende bensinstasjoner eller automater. Vi legger til grunn at det her vil bli anledning til å betale kontant, slik at det ikke oppstår noe betalingsoverføringsgebyr. På denne måten vil kundene selv kunne velge om de vil etterskuddsfaktureres med de omkostninger dette medfører, eller om de vil betale kontant. Vi forutsetter i denne sammenheng at de alternative betalingsformer gjøres klart og tydelig tilgjengelig for bilistene, for eksempel ved skilting, slik at disse får en reell valgmulighet. Samlet sett er vår vurdering derfor at den betalingsordning det legges opp til ikke er i strid med kravet om at betalingsmåten ikke skal medføre vesentlig merutgift.

Vi antar videre at ordningen heller ikke kan anses å medføre andre vesentlige ulemper for betaleren, forutsatt at det legges til rette for et godt tilbud med oppmøtesteder hvor kundene kan betale kontant, og at kundene får en rimelig betalingsfrist. For dem som velger betaling av faktura, er dette en alminnelig oppgjørsform og kan ikke sies å utgjøre en vesentlig ulempe for betaleren.    

Vår vurdering er etter dette at den skisserte betalingsordningen lar seg forene med finansavtaleloven § 38 annet ledd. Vi anbefaler likevel at det blir overveid et system hvor overføringsgebyret dekkes av betalingsmottakeren. Det bør overveies særskilt hvordan systemet vil virke i forhold til utenlandske betalere.

Av finansavtaleloven § 38 tredje ledd følger det at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Dette gjelder selv om en annen betalingsmåte ikke medfører vesentlig merutgift eller vesentlig annen ulempe etter § 38 annet ledd, jf. Ot. prp. nr. 41 (1998-99) s. 49. For at den skisserte betalingsordningen skal tilfredsstille kravet i finansavtaleloven § 38 tredje ledd, må det derfor i tillegg legges opp til at kunden som et alternativ også kan velge å betale bompengeavgiften kontant på bompengeselskapets kontor.

Vi kan ikke se at den skisserte betalingsordning kan anses å være i strid med avtaleloven § 36. Det legges etter vår oppfatning opp til en fleksibel ordning for bilistene. Videre er det relevant å legge vekt på at ordningen er kostnadsbesparende, og at eventuelle kostnader i form av et mer kostnadskrevende betalingssystem i siste omgang vil kunne komme bilistene til skade ved forlenget bompengetid og økte takster.

Til toppen