§ 38 - Tilleggsbetaling ved kontant betaling om bord på SAS Flybussen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnr. 201009914 EP LVM
Dato: 20.10.2010


Tilleggsbetaling ved kontant betaling om bord på SAS Flybussen


Vi viser til Deres e-post til Samferdselsdepartementet 3. september 2010, oversendt oss 9. september 2010, der det reises spørsmål om lovligheten av en ordning med tilleggsbetaling ved kontant betaling om bord på SAS Flybussen.

Det fremgår av e-posten at man som ledd i arbeidet med å forhindre ran og tyveri vurderer å innføre tilleggsbetaling ved kontant betaling om bord på SAS Flybussen. Det opplyses at prisen for reisen i dag er 140 kroner, og at man vurderer et tillegg på 10 kroner for passasjerer som betaler kontant. Foruten salg av billetter om bord på bussene opplyses det at SAS Flybussen selger nettbilletter og har billettautomater på OSL og bussterminalen.

Det følger av lov 25. juni 1999 nr. 46 (finansavtaleloven) § 38 annet ledd at mottakeren av en betaling kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Etter § 38 tredje ledd har en forbruker alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. En ordning med tilleggsbetaling ved kontant betaling om bord på SAS Flybussen må holde seg innenfor grensene disse bestemmelsene setter.

Slik ordningen er beskrevet, skal passasjerene på Flybussen fortsatt ha mulighet til å betale kontant om bord på bussen. Passasjerene vil altså ha mulighet til å foreta oppgjør med kontanter hos betalingsmottakeren. Å benytte seg av denne retten vil imidlertid koste mer enn om det betales med kort. Etter Lovavdelingens syn må det vurderes hvorvidt det legges byrder på kontant betaling på en måte som gjør at retten etter finansavtaleloven § 38 tredje ledd blir undergravet. Det er her nærliggende å anvende vurderingstemaet etter annet ledd, altså om betalingsmåten vil medføre vesentlig merutgift eller andre ulemper for forbrukeren. De forbrukerhensyn som tredje ledd bygger på, tilsier at det ikke skal mye til før terskelen er overskredet.