§ 40: Generelt om folkevalgtes permisjonsrettigheter og lønnskompensasjon

Sak 10/2075

Permisjon for å ivareta verv som folkevalgt

Lovreglene om fri gir folkevalgte rett til fri for å delta i møter og dekning av utgifter som følge av tillitsverv, jf. kommuneloven § 40 nr. 1 annet ledd, samt §§ 41, 42. Dette for å sikre gode arbeidsvilkår for lokalpolitikere som har verv som nødvendiggjør fri fra arbeid eller eventuelt permisjon i fire år eller for resten av valgperioden.

Rettigheter utover dette er nedfelt i avtaleverket mellom arbeidslivets parter.
Hvordan det praktiske ordnes vedrørende fravær, lønn og eventuelle frikjøpsordninger vil være opp til partene å regulere i avtaler mellom det folkevalgte organet og den folkevalgtes arbeidsgiver. Når det gjelder spørsmålet om praktiske og økonomiske konsekvenser av tjenestefri vil således det alminnelige arbeidsrettslige avtaleverket være grunnlaget.

Tjenestefri med lønn er hjemlet i hovedavtalen i staten § 34 nr. 4 og i hovedtariffavtalen i staten § 22, velferdspermisjon. Begge hjemlene til permisjon er begrenset til 12 dager med lønn.

Pensjonsopptjening i folketrygden skjer i hovedsak på grunnlag av innrapportert pensjonsgivende inntekt. I den grad denne inntekten er lavere fordi det er gitt permisjon uten lønn, og den tapte arbeidsfortjenesten som dekkes av kommunen ikke gir tilsvarende pensjonsopptjening, er det riktig at folketrygdens ytelse kan bli redusert.

Om det skal kunne gis utvidet rett til permisjon med lønn til folkevalgte, er et forhold som ligger til tariffpartene å avgjøre. Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet har funksjonen som statens sentrale arbeidsgiverinstans, og er slik sett rett instans for å vurdere en slik utvidelse.