§ 51 nr 2: annen økonomisk garanti

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Sak 12/1038

Vurdering av spørsmål fra Tolga kommune vedrørende mulig eierskap i Tolgaverkene - Forholdet til kommuneloven § 51 

Vi viser til brev 23. mars 2012, hvor det bes om departementets vurdering av om garanti stilt av andre enn kommunen kan rammes av garantiforbudet i kommuneloven § 51 annet ledd.

Tolga kommune, Nord-Østerdal Kraftlag (NØK) og Opplandskraft vurderer å gå sammen om å bygge ut Tolgaverkene. Det er aktuelt å organisere eierskapet på to ulike måter:
a) Tolgaverkene (kraftselskapet) opprettes som et DA. Selskapet eies av
Opplandskraft DA med 2/3 og av et aksjeselskap (heretter kalt Nye NØK AS) med 1/3. Nye NØK skal eies med 1/3 av NØK og 2/3 av Tolga kommune.
b) Tolgaverkene opprettes som et AS, som eies med 6/9 av Opplandskraft DA, 2/9 av Tolga kommune og 1/9 av NØK.

Garanti fra NØK
Kommuneloven § 51 nr. 2 fastsetter at en kommune ikke kan stille kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv. Garantier stilt av andre enn kommunen faller utenfor virkeområdet for bestemmelsen. NØK kan således i utgangspunktet garantere for lån som tas opp av Nye NØK (alternativt Tolgaverkene AS) uten at dette rammes av garantiforbudet i
kommuneloven.

Dersom kommunen avtaler med garantisten (NØK) at vedkommende skal kunne kreve regress hos kommunen for deler av beløpet NØK garanterer for, jf. utredningen fra advokatfirmaet Haavind, kan saken likevel stille seg annerledes. Regress innebærer at man har krav på å få dekket et pengebeløp man har betalt på vegne av en annen. Etter departementets vurdering vil ikke det at NØK garanterer for forpliktelsene til Nye NØK (alternativt Tolgaverkene AS) automatisk medføre at NØK vil ha regressrett overfor den andre aksjeeieren (Tolga kommune) i Nye NØK (alternativt Tolgaverkene AS). Departementet antar at for at dette skal være tilfelle, må Tolga kommune inngå en avtale med NØK om en slik rett. Det kan da stilles spørsmål ved om ikke en slik regressavtale vil falle inn under det å stille ”annen økonomisk garanti” for næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv. Uavhengig av om man benytter begrepet ”regressrett” i en slik avtale, vil det Tolga kommune reelt sett gjør overfor NØK være å garantere for betingede forpliktelser som påhviler NØK. Departementet antar derfor at en slik regressrett/garanti vil falle inn under det å stille ”annen økonomisk garanti”. NØK må antas å drive næringsvirksomhet etter kommuneloven. En regressrett/garanti vil da etter departementets vurdering falle inn under forbudet mot å garantere for næringsvirksomhet i kommuneloven § 51 nr. 2.

Konklusjon
Etter departementets vurdering vil kommuneloven § 51 ikke komme til anvendelse på en garanti stilt av NØK for lån tatt opp av Nye NØK (alternativt Tolgaverkene AS). En avtale om at NØK skal ha regressrett hos Tolga kommune for deler av garantibeløpet, vil imidlertid etter departementets vurdering falle inn under det å stille ”annen økonomisk garanti” i kommuneloven § 51. Så lenge garantien er knyttet til næringsvirksomhet, vil en slik disposisjon ikke være tillatt, jf. kommuneloven § 51 nr. 2.