Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2010: 3

Drap i Norge i perioden 2004 – 2009

Til innholdsfortegnelse

8 Samarbeidsnettverket mellom akuttpsykiatri og politi i Oslo politidistrikt. Erfaringer og momenter til fremtidig styrking av samarbeid mellom det psykiske helsevern/ psykiatrien og politiet

Brev av 18. mai 2007 fra Ullevål universitetssykehus HF, Psykiatrisk divisjon, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for HeIseregion Øst og Helseregion Sør

Til

Sentral ledelse for Oslo politidistrikt

Psykiatri-koordinator ved Regionalt helseforetak Øst

Lederne for divisjon/klinikk for psykiatri/psykisk helse ved helseforetakene:

  • Ullevål universitetssykehus

  • Aker universitetssykehus

  • Lovisenberg diakonale sykehus

  • Diakonhjemmets sykehus

  • Akershus universitetssykehus

Det har, som det er kjent for alle adressater, i vel tre år eksistert et «Samarbeidsnettverk mellom akuttpsykiatri og politi» i Oslo politidistrikt. Samarbeidsnettverket hadde sitt første møte i februar 2004. Selv om det har kommet en del skriftlige uttalelser i enkeltsaker fra nettverket, vil vi vedlegge en nylig fullført 3-årsrapport som inneholder en kortfattet, men dekkende fremstilling av viktige saker som har vært behandlet i nettverket. Rapporten gir også en bakgrunn for de enkeltsaker vi kommer til nedenfor i dette brevet.

Først skal det gjentas at nettverket har vært ment som et uformelt, rådgivende organ, som aldri har hatt eller tiltatt seg linje- og konkret avgjørelsesmyndighet. Dette har vært nettverkets styrke på den ene siden; mulighet for fri og uforpliktende diskusjon av viktige forhold og enkeltsaker. På den andre siden har mangelen på slikt myndighetsansvar gjort at fremdriften av sakene har vært svakere. Det er dette siste som gjør at vi nå foreslår overføring av flere viktige saker til et direkte samarbeid mellom de aktuelle og impliserte organer i henholdsvis det psykiske helsevern (spesialisthelsetjenesten) og politi, noe vi tror også gir bedre muligheter for nødvendig lokal forankring knyttet til enkeltsakene.

Nettverkets møter har ført til en større gjensidig forståelse og kommunikasjon mellom de to hovedinstanser. Dette gjelder ikke minst avveining mellom taushetsplikt og opplysningsplikt, og synes å ha gjort samarbeidet smidigere og mer i tråd med lovverkets egentlige hensikt. Ett eksempel er avklaring av når politiet bør og ikke bør ha begjæringsansvar og -myndighet ved etablering av tvungent psykisk helsevern (tidligere «tutel»). Videre er det blitt innskjerping av den tidsmessige prioritering politiet bør få når de bringer pasienter tiltrengende rask vurdering eller hjelp til legevakt eller distriktspsykiatriske sentra, noe som er spesifisert på side 2 i den vedlagte rapporten. Det er viktig å huske at dette ikke betyr en løsning som alltid blir husket og respektert. Slike hendelser er et eksempel på det vi i fremtiden mener direkte og raskt bør tas opp mellom de impliserte deler av psykiatrien (inkludert psykiatrisk legevakt og også allmennlegevakten) og politiet.

Det som er og blir den store utfordringen, er politiets rolle i primær innbringelse, annen transport, rømninger og unnvikelser av pasienter fra sengeavdelingene. Vi viser her til mesteparten av side 3 i vedlagte rapport, der disse problemene er nærmere spesifisert. Pr. i dag er det ikke detaljert enighet om hvordan ansvaret for utøvelsen av disse funksjonene skal deles mellom politi og psykiatri i Oslo-området. «Psykebil-ordningen» i Bergen har vært mye omtalt og drøftet i samarbeidsnettverket. Dette er omtalt på side 4 i vedlagte rapport. Det synes klart at en slik ordning ikke er aktuell i Oslo, både av juridiske og andre grunner. Innen politiet arbeides det også med planlegging av et system med fakturering fra politiet for tjenestene. Avgrensingen og detaljplanleggingen av dette må trolig avgjøres på departementalt eller direktoralt plan, men kan tross dette bli et vesentlig konkret forhandlingstema mellom de aktuelle politi- og helseavdelinger.

Et av områdene hvor det synes å være fremgang etter nettverkets arbeid, er de psykiatriske avdelingers rutiner for å hindre unødige pasientunnvikelser, og ikke minst å redusere unødige meldinger til politiet. Som beskrevet på side 3 i rapporten, gikk det fra samarbeidsnettverket / Kompetansesenteret tidlig i 2006 ut en relativt skarp og punktvis henvendelse til ledelsene ved divisjoner/klinikker for å bedre dette. Det har ført til at det flere steder er utarbeidet klare og utfyllende instrukser til fagfolkene. Særlig aktive har Ullevål universitetssykehus vært, og konkrete registreringer hos politiet har dokumentert merkbar bedring her. Akershus universitetssykehus hadde for øvrig på forhånd et klart og godt instruksverk for dette. Vi tror likevel det er grunn til økt direkte kontakt mellom de enkelte helseforetak og politiet om dette.

Et viktig område for den videre direkte kontakt mellom de linjeansvarlige i politi og psykiatri er å gjøre samarbeidet mer lokalisert, dvs. mellom for eksempel politistasjon og distriktspsykiatriske sentra. Vi vet at det allerede nå er flere slike kontakter etablert, men dette bør det tas videre initiativer til. På den andre siden er det i forbindelse med en del akuttfunksjoner, særlig på natt og i helg, helt nødvendig at samarbeidet bygger på avtaler mellom helseforetak og enkeltavsnitt i politiet, for eksempel sambandsavsnittet.

Vi foreslår altså en aktiv holdning fra adressatene for å gjøre samarbeidet mellom politi og psykiatri mest mulig effektivt med rettferdig fordeling av ansvar og byrder.Det vil neppe være nok med et enkelt møte om dette, det trengs vedlikehold i hver linje for å bygge opp og bevare et godt samarbeid.

Finn Abrahamsen Bjørn Østberg

Politioverbetjent Avdelingsoverlege

leder Voldsavsnittet leder Kompetansesenteret

Til toppen
Til dokumentets forside