Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2010: 3

Drap i Norge i perioden 2004 – 2009

Til innholdsfortegnelse

17 Økonomiske og administrative konsekvenser

I mandatets punkt 5.4 heter det at

«i den utstrekning utvalget anser det som mulig i forhold til disponibel tidsramme og ressurser, (skal utvalget) vurdere administrative, økonomiske og juridiske konsekvenser av rådene som gis».

Utvalget har ikke innenfor tidsrammen rukket å gjennomføre noen forsvarlig økonomisk konsekvensanalyse av utvalgets råd. Utvalget vil imidlertid presentere noen oppsummerende og overordnede betraktninger rundt mulige konsekvenser av foreslåtte tiltak.

17.1 Innledende bemerkning – omfattende tiltak for å påvirke et svært begrenset antall personer

Utvalget vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at foreslåtte tiltak vil fremstå som meget omfattende og ressurskrevende, og at dette står i kontrast til det forhold at drap er sjeldent forekommende i Norge.

Forklaringen på dette paradokset er at man i dag ikke har kunnskap som gjør det mulig å forutsi hvem som dreper. Vi har imidlertid en del kunnskap som kan si noe om hvem som utgjør en risiko for voldsutøvelse. På grunnlag av den kunnskap som finnes, har det vært mulig å gi råd for å motvirke vold. Det har imidlertid ikke vært mulig å gi råd direkte rettet mot «potensielle» drapsutøvere.

I hovedsak må utvalgets råd betraktes som voldsforebyggende tiltak. Det betyr at tiltakene som er foreslått, vil måtte være mer omfattende og mer ressurskrevende enn om man på forhånd kunne forutse hvem som i fremtiden ville stå i fare for å ta andres liv.

17.2 Samhandling

Utvalget har tatt til orde for at personer med alvorlig psykisk lidelse bør sikres en helhetlig og sammenhengende behandling. Dette fordrer samhandling mellom ulike behandlere innenfor samme nivå, mellom ulike behandlingsnivåer og tverretatlig samarbeid hvor det fremstår som nødvendig.

Utvalgets forslag om å styrke samhandling på bestemte områder er nærmere omtalt i kapitlene foran, særlig i kapitlene 7 og 8. Blant tiltakene nevnes særskilt:

  • Det bør satses på tidlig identifisering av personer som har problematisk bruk av rusmidler, og som utgjør en risiko for voldsutøvelse og hvor samarbeid mellom blant annet barnevernet og fastlege vil være viktig, jf. kapittel 16.1.2.

  • Det bør sikres integrerte tjenester og «sømløse» overganger for personer med kombinasjon av ruslidelser og andre psykiske lidelser. Tiltakene bør også ivareta de mest basale behov for bolig, stabil økonomi, sosiale relasjoner og meningsfylt aktivitet. For å få til det trengs samhandling mellom ulike aktører, jf. 16.1.3

  • Det bør være fokus på samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer. Dette gjelder både mellom akutt-/døgnenheter og poliklinisk spesialisthelsetjenester, og mellom spesialisthelsetjenester, fastlege og kommunale helse- og sosialtjenester, jf. kapittel 16.2.1.

  • Det bør vurderes om døgnenheter bør ha et sterkere fokus på å etablere ettervern og samarbeid med andre hjelpeinstanser etter utskriving enn det som skjer i dag, jf. kapittel 16.2.2.

  • Samarbeid mellom psykisk helsetjeneste og NAV/sosialtjeneste bør prioriteres, jf. 16.2.3.

  • Det bør være tett faglig samarbeid om personer som har vist tegn til psykisk lidelse med mangelfull affektregulering og sosial forståelse, både i asylmottak og etter bosetting, jf. 16.8.1.

Utvalget mener at disse tiltakene er godt forenlige med samhandlingsreformens målsetninger, og at gjennomføring av foreslåtte tiltak kan håndteres innenfor samhandlingsreformens økonomiske rammer.

17.3 Gode tjenester

Utvalget har fremmet en rekke tiltak for å bedre hjelpeinstansenes tilbud til bestemte grupper tjenestemottakere. Utvalget har i hovedsak hatt et fokus på tjenestemottakere med alvorlig psykisk lidelse. Foreslåtte tiltak omfatter blant annet:

  • Satsing på aktivt oppsøkende team, jf. kapittel 16.1.4.

  • Sikre utredning og stabile tjenester for personer uten bekreftet alvorlig psykisk lidelse, typisk pasienter med gjentatte innleggelser med psykotiske gjennombrudd under påvirkning av rus («gråsone»-pasienter), jf. kapittel 16.1.6.

  • Personer med «rusutløst psykose» må sikres et forsvarlig og helhetlig helsetilbud, og personer med personlighetsforstyrrelser i kombinasjon med rusproblemer og voldsproblemer krever klinisk håndtering over tid og samarbeid mellom forskjellige instanser hvor motivering for endring og behandling er viktig, jf. kapittel 16.1.7.

  • Oppfølging av pasienter som har mistet kontakt med helsetjenesten, jf. kapittel 16.2.4.

  • Tidlig oppdaging og tidlig intervensjon ved psykose, jf. kapittel 16.2.5

  • Restriktiv bruk av benzodiazepiner når pasienten har rusrelaterte lidelser, personlighetsforstyrrelser eller psykotiske tilstander, jf. kapittel 16.2.6.

  • Pasienter med kombinasjonen rusrelaterte diagnoser og for eksempel schizofreni eller dyssosial personlighetsforstyrrelse bør sikres stabil, helhetlig og integrert behandling, jf. kapittel 16.2.7

  • Behandlingstilbud tilpasset personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse med stor risiko for å utøve vold, bør utvikles, jf. kapittel 16.2.8

  • Behandlingstilbud for personer med risiko for utøvelse av vold bør utvikles, jf. kapittel 16.2.9

Utvalget legger til grunn at de foreslåtte tiltakene i hovedsak kan håndteres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Når det gjelder utvikling av behandlingstilbudet til personer med dyssosiale personlighetsforstyrrelser med stor risiko for å utøve vold, er det grunn til å tro at ytterligere tilføring av midler vil være påkrevet.

17.4 Regelverksutvikling

Utvalget har tatt til orde for at endringer i bestemmelsene om taushetsplikt og individuell plan bør vurderes og utredes nærmere. Dette vil trekke veksler på ressurser i Helse- og omsorgsdepartementet, eventuelt også hos andre departementer og underliggende etater.

17.5 Faglige veiledere og retningslinjer

Utvalget foreslår på flere områder at det gjøres endringer eller lages nye faglige veiledere/rundskriv. Det vises her til anbefalingene i kapitlene 7, 8 og 13.

  • Utvalget anbefaler at det utarbeides klare retningslinjer for svært restriktiv forskrivning av benzodiazepiner ved kjent ruslidelse og ved psykose, og spesielt hvis pasienten bruker alkohol, jf. kapittel 7 og kapittel 8.

  • Utvalget tilrår at sentrale helsemyndigheter utarbeider særskilte retningslinjer og anbefalinger for hvordan «gråsone»-pasienter (pasienter med gjentatte innleggelser med psykotiske gjennombrudd under påvirkning av rus) best fanges opp, både i et kortere og i et lengre perspektiv, jf. kapittel 7.

  • Utvalget anbefaler at det gis mer detaljerte retningslinjer for hvordan hjelpeinstanser skal håndtere og følge opp tjenestemottakere som vedvarende sier nei til individuell plan, jf. kapittel 13.

  • Utvalget anbefaler at det i retningslinjer bør nedfelles at individuell plan bør inneholde en særskilt kriseplan for enkelte brukere, jf. kapittel 13.

Oppfølging av forslagene vil kunne kreve ytterligere behandling og bearbeiding i berørte faglige etater under Helse- og omsorgsdepartementet.

17.6 Forskning

Utvalget har anbefalt satsing på utrednings- og forskningsaktivitet på en rekke områder. Slik aktivitet vil kreve økonomiske ressurser. I de fleste tilfellene innebærer denne anbefalingen en støtte til allerede pågående forskning som i større eller mindre grad vil kunne håndteres innenfor dagens budsjetter. I noen tilfeller vil det imidlertid måtte påregnes tilføring av friske midler. På de områdene utvalget mener at ekstra midler er nødvendige, vil dette påpekes.

17.6.1 Rusforskning

Utvalget anbefaler forskning på effekten av individrettede tiltak, spesielt når det gjelder behandling av personer med kombinasjon av rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser og integrert behandling når det gjelder aggressiv og voldelig atferd. Det er sannsynlig at slik forskning vil kreve mer ressurser enn det som brukes i dag.

17.6.2 Drapsforskning

Utvalget anbefaler at det undersøkes om drap på spedbarn underrapporteres i Norge, eventuelt har lavere forekomst enn i andre land.

Utvalget støtter at forskning på vold og drap begått av nåværende eller tidligere partner prioriteres.

Det anbefales at forskning om sammenhengen mellom andre rusmidler enn alkohol og vold prioriteres.

17.6.3 Forskningsbasert gjennomgang av alle drap i Norge

Utvalget anbefaler at det etableres en permanent forskningsbasert gjennomgang av samtlige drapssaker i Norge. Dette forslaget vil kreve tilføring av økonomiske ressurser. Etter utvalgets vurdering vil det være mulig å begrense utgiftene ved etablering av en slik ordning dersom oppdraget legges til et etablert forskningsmiljø som har solid erfaring og infrastruktur til å håndtere og analysere denne typen sensitivt materiale på en trygg og tillitvekkende måte. Det er en del likhetsfaktorer mellom selvdrap og drap, og det anbefales derfor at samme kunnskapsmiljø behandler begge temaene.

17.6.4 Bruk av strukturerte verktøy for risikovurdering

Utvalget støtter klinisk forskning for videreutvikling av voldsrisikovurderingsredskaper og voldsrisikohåndteringsmetodikk.

17.6.5 Taushetsplikt

Utvalget anbefaler at det gjennomføres systematiske studier på hvordan taushetspliktbestemmelsene faktisk brukes innen og mellom samarbeidende etater. Gjennomføringen av en slik systematisk studie vil kreve økonomiske ressurser, men det er mulig at dette arbeidet kan samordnes med allerede planlagt arbeid. Det vises i den forbindelse til at det i «Regjeringens strategi for forebygging» er opplyst at «det vil bli igangsatt et interdepartementalt arbeid på embetsmannsnivå for å gjennomgå regelverket for informasjonsplikt og taushetsplikt samt dets betydning for praksis». 1

17.6.6 Tverretatlig samarbeid mellom politi og psykisk helsetjeneste

Utvalget etterlyser mer forskning og studier på politiets kontakt med og håndtering av personer med psykisk lidelse. En viktig målsetning for slike studier vil være å utarbeide gode modeller for samarbeid mellom politi og helsevesen, samt beskrive en mest mulig hensiktsmessig bruk av ressurser og fordeling av ansvar mellom politi og helsevesen når det gjelder bistand til mennesker med psykiske lidelser.

Utvalget støtter utviklingsarbeid på IKT-feltet, herunder utvikling av bedre og mer presis måling av ressursbruken ved politioppdrag knyttet til psykisk ustabile personer.

17.6.7 Individuell plan

Utvalget støtter forskning på effekten av individuell plan. Utvalget legger til grunn at denne typen forskningsbaserte studier vil kreve økonomiske ressurser.

17.6.8 Migrasjonshelse

Utvalget anbefaler styrking av forskning innen beskyttelsesfaktorer mot traumatisk stress, behandlingsforskning av traumatiserte flyktninger og empirisk forskning om postmigrasjonsfaktorer.

Fotnoter

1.

Justis- og politidepartementet, 2009, s. 44

Til toppen
Til dokumentets forside