2 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid

24. april 2009 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. Formålet med oppnevnelsen er læring, slik at det om mulig kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå slike tragiske hendelser i fremtiden.

Utvalget ble oppnevnt som følge av at det i løpet av relativt kort tid hadde skjedd flere tragiske ­hendelser hvor gjerningspersonens psykiske lidelse/rusproblem ble trukket frem i medieomtalen av sakene, heriblant det såkalte «Bodø-drapet» i desember 2008 og trippeldrapssaken i Tromsø i mars 2009. Dette førte til spørsmål om svikt i tjenesteapparatet kunne være en medvirkende årsak til slike tragedier.

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Fylkesmann Ann-Kristin Olsen, Vest-Agder ­fylkesmannsembete, leder

• Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson, Oslo kommune

• Tidligere generalsekretær Bjørn Lydersen, Rådet for psykisk helse

• Spesialrådgiver Georg Fredrik Rieber-Mohn, Justis- og politidepartementet

• Politimester Geir Gudmundsen, Rogaland politi­distrikt

• Advokat Hilde Guldbakke

• Psykiatrisk sykepleier Jon Ragnar Skotte, ­Vindern DPS

• Verksamhetschef Marianne Kristiansson, Rättsmedicinalverket, Sverige

• Generalsekretær Mette Kammen, Mental Helse Norge

• Seksjonsoverlege Tom Gunnar Vik, Sykehuset Telemark HF

Utvalgets sekretariat har bestått av:

• seniorrådgiver Egil Nygaard og spesialrådgiver Anne Wie-Groenhof.

Følgende eksterne bidragsytere har gjennomført kunnskapsoppsummeringer, gitt faglige innspill og levert tekst til rapportens ulike kapitler:

• Kapittelet 7 og vedleggene 4 og 5 Rus, psykisk helse og vold:

  • Forskningsdirektør professor dr. med. Jørgen G. Bramnes, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

  • Professor dr. philos. Edle Ravndal, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

  • Førsteamanuensis/lege Thomas Clausen, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

  • Divisjonsdirektør, professor dr. med. Jørg Mørland, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo

  • Avdelingsdirektør og spesialist farmakologi Liliana Bachs, Folkehelseinstituttet

  • Forsker og lege Kristian Østby, Folkehelseinstituttet

  • Lege Knut Boe Kielland, Kompetansesenter rus – region øst.

  • Forsker dr. philos. Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

• Kapittelet 9 Voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering:

  • Professor Stål Bjørkly, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst

  • Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Midt- og Nord-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst

• Kapittelet 11 Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett:

  • Professor dr. juris Tor-Geir Myhrer, Politihøyskolen

• Kapittelet 12 og vedlegg 6 Samarbeid mellom politiet og helsetjenesten om personer med psykisk lidelse:

  • Politioverbetjent Arne Erik Hennum, Oslo politidistrikt

  • Rådgiver John Martin Dervå

• Kapittelet 13 Individuell plan:

  • Seniorrådgiver Toril Bakke, Nasjonalt kunn­skapssenter for helsetjenesten

• Kapittelet 14 Mottaksforhold og oppfølging av gjerningspersoner med etnisk minoritetsbakgrunn:

  • Spesialrådgiver dr.med. Birgit Lie, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Sør

• Kapittelet 15 Tjenestenes erfaringer etter at en person med kjent psykisk lidelse har tatt liv:

  • Forsker psykologspesialist Tonje Lossius Husum, SINTEF helsetjenesteforskning

  • Seniorforsker dr. med. Sissel Steihaug, SINTEF

  • Seniorforsker psykologspesialist dr. philos. Rolf Gråwe, SINTEF

  • Forsker dr. polit. Reidun Norvoll, SINTEF

I tillegg rettes det en særskilt takk til overlege Maria Sigurjonsdottir, Regional sikkerhetsavdeling, Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF for nyttig bistand i utvalgets gjennomgang av bestemte enkeltsaker.

Utvalget takker alle eksterne utredere og bidragsytere for verdifulle bidrag. Det må imidlertid understrekes at synspunkter, vurderinger og anbefalinger i rapporten står for utvalgets egen regning.

Utvalget har fått i oppgave å granske alle saker hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv de siste fem år (fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009), konkret og i detalj. Utvalget skal søke å belyse omstendighetene rundt hendelsene hvor liv gikk tapt, og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt. Det har ikke vært i utvalgets mandat å ta stilling til strafferettslige eller erstatningsmessige ansvarsforhold. Utvalgets mandat er i sin helhet inntatt som vedlegg.

For at utvalget skulle kunne gjennomgå de ulike sakene i dybden og få tilstrekkelig grunnlag for sitt arbeid, var det viktig at det fikk tilgang til alle relevante opplysninger. På denne bakgrunn fremmet regjeringen et eget lovforslag, Ot. prp. nr. 90 (2008 – 2009) Om lov om forklaringsplikt, taushetsplikt mv. for utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv. 1Loven ble vedtatt av Stortinget 19. juni 2009 og ga utvalget unntak fra taushetspliktbestemmelser i den grad det er nødvendig for å kunne ivareta dets mandat. 2

I tillegg til gjennomgangen av drapssakene i perioden har gjennomgang og sammenstilling av allerede eksisterende forskning på området vært en sentral oppgave i utvalgsarbeidet. Litteraturgjennomgangen har i særdeleshet vært viktig i utvalgets behandling av spørsmål om årsakene til drap. Det er videre lagt til grunn at anbefalinger fra utvalget må være basert på eksisterende forskning.

I tråd med mandatet har utvalget også utredet følgende temaer særskilt:

• Rus og vold/drap

• Erfaringslæring i helsetjenesten etter drap

• Kommunikasjon og samarbeid mellom etater

• Individuell plan som verktøy for å sikre god kontinuitet og oppfølging.

• Migrasjonshelse

Det er forutsatt i mandatet at et gjennomgående perspektiv hvor forløp og systemer sees i en helhetlig sammenheng, skal legges til grunn for utvalgets tilnærming og metode.

Utvalget har i rapporten ikke tatt inn noen kunnskapsoppsummering for behandlingsmetoder for personer med risiko for voldsutøvelse, men noen typer eksisterende behandlingstilbud er nevnt. Og utvalget har ikke gått nærmere inn på temaet kriminalomsorg. Innenfor utvalgsarbeidets rammer har det ikke vært mulig å presentere en utfyllende oppsummering om dette omfattende temaet.

Utvalget har heller ikke utredet eller vurdert bruken av tvang og vilkårene for tvang. Dette er et omfattende tema som ligger utenfor dette utvalgets mandat. Utvalget har imidlertid notert at Helse- og omsorgsdepartementet har varslet oppnevnelse av et eget lovutvalg som skal vurdere etiske, faglige og rettslige sider ved dagens regler og praksis innen psykisk helsevern i løpet av 2010, jf. Prop.1 S (2009 – 2010) kapittel 734 post 72.

Fristen for avlevering av sluttrapport ble i mandatet satt til 1. mai 2010. Utvalget har i alt hatt ti heldagsmøter, det første 28. mai 2009 og det siste 26. mars 2010. Tre av disse møtene har vært av to dagers varighet. Utvalget har videre gjennomført en studietur til University of Manchester, England, i januar 2010. Redaksjonen ble avsluttet 12. april 2010.

Utvalget har valgt tre strategier for å besvare mandatets hovedproblemstillinger. Det er for det første gjort en detaljert gjennomgang av alle avgjorte drapssaker i perioden. For å få en oversikt over alle gjerningspersoner med kjent psykisk lidelse i den aktuelle perioden har utvalget måttet innhente opplysninger fra flere kilder, herunder fra politi, Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), gjerningspersonenes fastleger og Statens helsetilsyn. For det andre er det gjort kunnskapsoppsummeringer for de ulike temaer som omfattes av denne rapporten. Disse oppsummeringene er gjort i form av litteratursøk – delvis gjennomført av utvalgssekretariatet og delvis gjort av samarbeidende fagmiljøer. Resultatet av disse søkene utgjør det viktigste bakgrunnsmateriale for utvalgets forslag til tiltak. Som en tredje utredningsform har utvalget kontaktet relevante norske miljøer, slik at utvalget kunne få tilgang på erfaringer og synspunkter, og aktuelle studier, rapporter, veiledere, retningslinjer og andre publikasjoner som har relevans for rapportens ulike temaer. Det har også blitt utført intervjuer med dømte og dømtes pårørende og med tjenesteutøvere og politi. Videre har bruker- og pårørendeorganisasjoner, hjelpeinstanser og berørte etater blitt invitert til å komme med innspill på utvalgets høringsmøte i november 2009. I dette møtet ble det satt et særskilt fokus på tverrfaglig samarbeid, herunder kommunikasjon mellom etater, og på hvilke faktorer som kan bidra til god sammenheng i tjenestene.