Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2010: 3

Drap i Norge i perioden 2004 – 2009

Til innholdsfortegnelse

2 Definisjoner

Her er kort referert definisjoner av utvalgte begreper som utvalget har benyttet i rapporten. Flere av begrepene har også andre mulige definisjoner. Enkelte definisjoner er drøftet eller beskrevet i rapporten. Det vises til de aktuelle kapitlene. Hvis begrepet er knyttet til diagnoser henvises det til diagnosesystemet ICD-10.

ACT

«Assertive community treatment» (ACT) brukes som begrep på et behandlingsteam som er aktivt oppsøkende og som arbeider på tvers av nivåer og sektorer. De oppsøker brukerne der de lever – hjemme, i parker, på skole, i jobb eller andre steder. Brukerne får hjelp til å ta ansvar for bolig, medisinering, økonomi, kontakt med myndigheter og andre ting. Teamene gir tverrfaglig og tverrsektoriell behandling, som forutsetter at første- og andrelinjetjenester ytes og ses i sammenheng. Teamet kan bestå av psykiater, psykolog, sykepleiere, sosionom og andre yrkesgrupper. De forsøker å gi all hjelp og støtte som pasienten trenger i teamet, i stedet for å henvise brukeren til andre (jf. kapittel 7.6.4).

Agentsøk

Et søk fra politiet på en person eller en adresse i alle datasystemer som politiet har tilgang til samtidig. Dette kan for eksempel være politiets journalsystemer (PO, BL eller STRASAK) og våpenregister.

Akutt rus

En diagnose på forgiftning/intoksikasjon (ICD-10 F1x.0) som innebærer en overdose rusmidler. De ulike symptomene og tegnene på rusbruk og akutt rusmiddelpåvirkning vil variere fra rusmiddel til rusmiddel, og fra person til person (jf. kapittel 7.2.1).

Alvorlig depressiv lidelse

Alvorlig grad av enten depressiv episode (ICD-10 F32.2-F32.3) eller tilbakevendende depressiv lidelse (F33.2-F32.3) (se under om depressiv lidelse). Både bipolar lidelse og alvorlig depresjon kan forekomme i kombinasjon med psykotisk symptomer (jf. kapittel 6.2.2).

Alvorlig psykisk lidelse

Det eksisterer mange ulike definisjoner av begrepet alvorlig psykisk lidelse. I rapporten er begrepet brukt om diagnosene: schizofreni, schizotyp lidelse, paranoid psykose, schizoaffektiv lidelse og andre psykoser (F20-F22, F24-F29), manisk og bipolar lidelse (F30-F31) og alvorlig depressiv lidelse (F32.2, F32.3, F33.2, F33.3) (jf. kapittel 4.1.3).

Alvorlig personlighetsforstyrrelse

Begrepet alvorlig personlighetsforstyrrelser brukes i rapporten om: paranoid, schizoid, dyssosial og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.0-F60.3) (jf. kapittel 4.1.3).

Amfetamin

Amfetamin og metamfetamin er syntetiske og kraftige sentralstimulerende midler. De brukes både til medisinsk behandling og som rusmidler. (Met)amfetamin kan tas intravenøst, spises, drikkes eller sniffes. Rusen varer betydelig lenger enn ved bruk av kokain. Rusdoser av amfetamin er i området 50 – 150 mg rent amfetamin og oppover. Til sammenligning er amfetamindoser som brukes i forbindelse med behandling av ADHD, i området 5 – 20 mg som enkeldose (jf. vedlegg 4).

AMK

Begrepet AMK-sentral omfatter sentraler med mottak av medisinsk nødnummer. AMK-sentralene skal håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand, skal prioritere, iverksette, gi medisinsk faglige råd og veiledning og følge opp akuttmedisinske oppdrag, herunder varsle og videreformidle anrop til andre nødetater og eventuelt hovedredningssentralene, samt varsle andre AMK-sentraler som er berørt, og de skal styre og koordinere ambulanseoppdrag.

AUC

Area Under the Curve (AUC) er et statistisk begrep som sier noe om prediktiv styrke til en test. AUC kan variere mellom 0 og 1. AUC er definert som sannsynligheten for at en test vil vurdere en tilfeldig positiv hendelse høyere enn en tilfeldig negativ hendelse.

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er en omfattende gruppe medikamenter som brukes i behandling av angst, søvnløshet og epilepsi. Benzodiazepiner er også i stort omfang brukt som rusmidler. Eksempel på stoff i denne gruppen er diazepam (Valium®, Vival®) eller flunitrazepam (Rohypnol®) (jf. kapittel 7 og vedlegg 4).

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse (ICD-10 F31) er karakterisert ved gjentatte (minst to) episoder der personens stemningsleie og aktivitetsnivå er betydelig forstyrret. Personen har perioder med hevet stemningsleie og økte energi og aktivitet (mani eller hypomani), og andre perioder med senket stemningsleie og redusert energi og aktivitet (depresjon). Noen få personer har kun maniske faser uten depressive faser mellom. Episodene kan variere sterkt i lengde, og debutalder kan variere fra barndom til alderdom (jf. kapittel 6.2.2).

BL

Basisløsninger (BL) er politi- og påtalemyndighetens elektroniske straffesaksbehandlingssystem hvor politiet registrerer informasjon når de iverksetter etterforskning. Overføring av informasjon til, og kommunikasjon mot, STRASAK skjer automatisk (jf. kapittel 4.1.2 og om STRASAK nedenfor).

Cannabis

Cannabis er ett av de mest brukte rusmidler i verden. Cannabis (hasjisj, marihuana) inntas vanligvis ved å røyke, men kan også spises. Cannabis har i hovedsak dempende virkning med lette hallusinatoriske egenskaper. 9-delta-tetrahydrocannabinol er hovedvirkestoffet i cannabis, men planten inneholder flere titalls mer eller mindre aktive stoffer som også kan bidra til effekten. Effekten utøves gjennom egne cannabinoide reseptorer på hjerneceller (jf. vedlegg 4).

Case studier

Dette er ofte artikler som presenterer et tilfelle som er vurdert nøyere (jf. vedlegg 3).

Depressiv lidelse

Depressiv episode eller tilbakevendende depressiv lidelse (ICD-10 F33) har ulike alvorlighetsgrader, fra mild til alvorlig. Symptomer er depressivt stemningsleie, interesse- og gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlige symptomer er redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillitt, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, planer om/utføring av selvskade eller selvmord, søvnforstyrrelse og redusert appetitt. Stemningsleie pleier å være stabilt så lenge man har en depressiv periode. Debutalder er oftere senere enn ved bipolar lidelse (jf. kapittel 6.2.2).

Disposisjonelle faktorer

Individuell sårbarhet for å reagere. Sees ofte i kontrast til situasjonelle faktorer.

Dobbeltdiagnose

Sameksistens mellom to ulike medisinske diagnoser. I rapporten benyttes begrepet om kombinasjon av ruslidelse og annen psykisk lidelse (jf. kapittel 7.5). Se også begrepet samsykelighet.

DPS

Distriktspsykiatriske sentre (DPS) er en norsk modell for desentraliserte spesialiserte psykiske helsetjenester.

Drap

Det er mange ulike definisjoner av drap. Når det gjelder kriminalstatistikk i Norge, definerer både Kripos og Statistisk sentralbyrå (SSB) drap som brudd på straffeloven § 233 første og andre ledd, altså forsettlig eller overlagt drap (ikke uaktsomt drap, forsøk på drap eller legemsbeskadigelse med døden til følge). I utvalgets rapport brukes begrepet noe utvidet, og inkluderer alle tilfeller der noen ved kriminell atferd har tatt en annen persons liv. Død i trafikken, uavhengig av årsak, er ekskludert fra begrepet. Ytterligere spesifikasjoner av hva som er inkludert i begrepet står i kapittel 4.1.1 og 4.1.2.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Også kalt antisosial personlighetsforstyrrelser og kjennetegnes ved en person som tar lite hensyn til sosiale forpliktelser og normer. Ofte kan personen virke likegyldig ovenfor andres følelser. Voldsforskning har ofte konsentrert seg om personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse. En del studier undersøker psykopatiske trekk som ofte tilsvarer trekk hos personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse (jf. kapittel 6.2.3).

Ecstasy

Ecstasy er forkortelse for MetylenDioksiMetAmfetamin (MDMA) og er en betegnelse som benyttes på ulike derivater av amfetamin, som har hallusinogen effekt i tillegg til den sentralnervøse stimulerende effekten. Den akutte effekten av ecstasy er preget av økt eufori, energi og empati (jf. vedlegg 4).

EOS-utvalget

Stortingets kontrollorgan for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et kontrollorgan som er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utøves av eller på vegne av offentlige myndigheter til beskyttelse av nasjonale sikkerhetsinteresser.

ICD-10

Verdens helseorganisasjon internasjonale diagnosesystem, hvor et kapittel (F) omhandler psykiske lidelser.

Innsatspersonell

Dette er politipersonell som bemanner blant annet de uniformerte patruljebilene og som inngår i politiets innsatsressurs. Politiets innsatspersonell deles i ulike kategorier basert på kompetanse og kapasitet som Beredskapstroppen, livvakttjeneste, utrykningsenhetene, tjenestepersoner med 40 timers årlig opplæring og tjenestepersoner med tilpasset opplæring. De ressursene som i hovedsak benyttes til oppdrag i kategorien «sykdom, psykiatri» i politiet, er såkalte innsatsressurser. De har primærfokus på de løpende prioriterte akutte hendelsene i politidistriktet og utgjør i tillegg til løsning av disse prioriterte oppdragene, en viktig beredskapsressurs i distriktet (jf. kapittel 12 og vedlegg 6).

Integrert behandling

Kombinasjon av ulike behandlingselementer på ett sted. I rapporten brukes begrepet i forbindelse med behandling av personer som har en dobbeltdiagnose, både ruslidelse og annen psykisk lidelse. Begrepet brukes her både om organiseringen av de forskjellige tilbudene til pasienten i et helhetlig og koordinert behandlingsopplegg, og om behandling hvor man har fokus på både ruslidelsen og den alvorlige psykiske lidelsen innenfor det samme teamet av profesjonelle fagfolk (jf. kapittel 7.6.4).

Kjikvadrat

Et statistisk begrep som benyttes for å se om forskjellen mellom det som observeres og det som var forventet ut fra en hypotese er signifikant. Kjikvadratet er summen av forskjellene mellom hver observasjon og dens hypotetiske frekvens for hvert enkelt mulig svaralternativ, opphøyd i andre og delt på den hypotetiske frekvensen.

Komorbiditet

Se samsykelighet.

Kokain

Kokain er et naturlig forekommende, psykoaktivt sentralstimulerende stoff som utvinnes av bladene på kokaplanten. Kokain kan tas intravenøst, røykes, sniffes eller spises/drikkes. Rusen er kortvarig, bare av minutters varighet ved intravenøs bruk og enda kortere ved sniffing (jf. vedlegg 4).

KRÅD

Det kriminalitetsforebyggende råd er regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet og er administrativt knyttet til Justisdepartementet.

Kunnskapsoppsummeringer

Rapporter hvor forfatterne foretar oppsummeringer av kunnskapen innen et felt. De kan benytte både andre oversikter og enkeltstudier i sin vurdering (jf. vedlegg 3).

Mellombedømmer-reliabilitet

På engelsk kalt interrater reliability, betyr likheten i konklusjoner når forskjellige personer bruker et instrument/test/undersøkelsesmetode. Brukes til å finne ut om man får stabile resultater, uavhengig av hvem som utfører undersøkelsen. Kan variere fra 0 til 1, hvor 1 betyr at man får samme resultater uavhengig av hvem som utfører undersøkelsen.

Meta-studier

Litteratur som oppsummerer forskningslitteratur ved å benytte statistiske metoder for å kombinere resultater på tvers av enkeltstudier (jf. vedlegg 3).

Odds ratio

Odds ratio (OR) brukes ofte som effektmål i studier som sammenligner to ulike tiltak. Det brukes også som beskrivelse på forskjell i risiko for to ulike grupper (for eksempel forskjell i risiko for å utøve vold avhengig av om man har en ruslidelse eller ikke). En OR større enn en (>1) betyr at den gruppen man ser på (for eksempel gruppen med tiltak eller gruppen med en risikofaktor) har et større utfall enn sammenligningsgruppen. En OR mindre enn en (<1) viser at gruppen har færre utfall enn sammenligningsgruppen. En OR på 1 viser at det ikke er forskjell mellom gruppene.

Opiater

Stoffer som utvinnes av opiumsplanten: opium, morfin, heroin og kodein (jf. vedlegg 4).

Opioider

Samlebetegnelse for opiater og syntetisk fremstilte midler. De syntetiske midlene har lignende virkninger og bivirkninger som opiater, de mest kjente er metadon og buprenorfin (jf. vedlegg 4).

Oversiktsartikler

Artikler med oversikter over enkeltstudier hvor det kan mangle systematikk i hvordan studiene er funnet og vurdert, og i hvordan resultatene sammenstilles (jf. vedlegg 3).

Personlighetsforstyrrelse

Samlet sett beskrives personlighetsforstyrrelser (ICD-10 F60-F69) som langvarige, rigide og lite funksjonelle affektive, atferdsmessige og kognitive mønstre som er motstandsdyktige mot endring, og som synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på. De representerer enten ekstreme eller betydelige avvik i måten et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur opplever, tenker, føler og særlig forholder seg til andre individer på. Evnen til fleksibilitet og tilpasning er så liten at den fører til subjektivt ubehag og/eller mellommenneskelige problemer for personen. De starter ofte i barne- eller sen ungdomsalder, og vedvarer inn i voksen alder (jf. kapittel 6.2.3).

Placebo

Et medikament eller en prosedyre som er tenkt ikke å ha noen reell terapeutisk verdi. Brukes ofte for å skille effekt av en behandling fra effekten av å tro på behandlingen.

PO

PO står for Politi Operativt system. Systemet ble utviklet av Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) og fyller vaktjournalens funksjon. Systemet er operativt ved alle politidistrikter, og gir en fortløpende og døgnkontinuerlig oversikt over alle vesentlige forhold og utførelsen av polititjenesten på vedkommende sted. Alle hendelser, henvendelser, meldinger med videre loggføres, og de hendelsene politiet ønsker å følge opp blir gjort til oppdrag, som deretter tilordnes ressurser. Også planlagte oppdrag, som kjøring av fanger, og hendelser som politiet kjenner til, som veisperringer eller demonstrasjoner, legges inn i systemet. PO gir politiets operasjonsledelse en felles og kontinuerlig oversikt over situasjonsbildet innenfor et politidistrikt, med oversikt over alle eksisterende oppdrag, hvilken prioritet oppdraget har og om de er tilordnet ressurser og i så fall hvilke ressurser (jf. kapittel 12 og vedlegg 6).

Politiråd

Politiråd er en modell for tverretatlig samarbeid, og bygger langt på vei på erfaringene med SLT-modellens styringsgrupper (se SLT nedenfor), med involvering og ansvarliggjøring av lokalpolitikere, kommunale etater og private aktører sammen med politiet. En forskjell er at politirådene har ansvar for innsatsen for alle innbyggere, uavhengig av alder, mens SLT har rettet oppmerksomheten mot barn og unge. Men den felles hovedtanken er at om det skal lykkes å redusere kriminaliteten, må samarbeidet styres og samordnes (jf. kapittel 12.1.2).

Prevalens

Forekomst av en gitt tilstand i en definert befolkning over en viss tid.

Psykisk lidelse

Det eksisterer mange ulike definisjoner av psykisk lidelse. I denne rapporten benyttes Verdens helseorganisasjons definisjon, det vil si alle lidelser inkludert i kapittelet om psykisk lidelse (F0-F99) i diagnosemanualen ICD-10. Det vil blant annet si at ruslidelser og personlighetsforstyrrelser er inkludert i begrepet psykisk lidelse i denne rapporten (jf. kapittel 4.1.3). Se imidlertid også definisjonen av «alvorlig psykisk lidelse» ovenfor.

Psykose

Begrepet psykose benyttes ofte som betegnelse på at en person har mistet virkelighetsoppfattelsen. Dette kan være: hallusinasjoner; vrangforestillinger eller selvhenføringsforestillinger; psykomotoriske forstyrrelser (økte eller nedsatt aktivitet); og en avvikende følelsesmessig tilstand. Det kan være mange ulike årsaker til at en person går inn i en psykose, hvor grunnlidelsen schizofreni kan være en mulig årsak. Det er også mulig å få akutte psykoser i forbindelse med plutselige belastninger eller traumer. En gruppe akutte belastninger som kan medføre psykose er akutt rusforgiftning, som kan medføre rusutløste psykoser. I mye av forskningslitteraturen skilles det ikke mellom schizofreni og psykoser (jf. kapittel 6.2.1).

P-verdi

Et statistisk begrep for sannsynligheten for at det man har funnet er tilfeldig. I rapporten defineres alle funn med en p-verdi lavere enn 0,05 som vesentlig (signifikant), det vil si at utvalget krever at man skal være minst 95 % sikre på at funnene ikke er tilfeldig.

Randomiserte kontrollerte forsøk

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) er eksperimentelle studier hvor behandlingsgruppe og kontrollgruppe velges tilfeldig ut (randomisering), forskjellen i behandlingsmetode må klart kunne beskrives, og metodene må bli systematisk gjennomført. Ideelt sett gjøres forsøkene dobbeltblindt, det vil si at verken forsøkspersoner eller forsøksledere vet hvem som er i hvilke grupper (jf. kapittel 7.6.3).

Ruslidelse

Begrepet ruslidelse er brukt i rapporten om lidelser relatert til alkohol og andre rusmidler (F10-F16, F18-F19). Ruslidelser er i rapporten inkludert i begrepet psykiske lidelser.

Rusmiddelavhengighet

En lidelse som kjennetegnes ved manglende kontroll over bruk av rusmidler og fortsatt bruk på tross av skadelige konsekvenser, der rusmiddelbruket prioriteres fremfor andre aktiviteter og forpliktelser (ICD-10 F1x.2) (jf. kapittel 7.2.3). Diagnosen kan stilles når tre eller flere av de følgende kriteriene har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året:

  • sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta substansen

  • problemer med å kontrollere inntaket av substansen (start og avslutning) og mengden

  • fysiologisk abstinenstilstand (se abstinenser) som opptrer dersom bruken av substansen opphører eller reduseres, eller viser seg med karakteristisk abstinenssyndrom for den aktuelle substansen, eller gjennom bruk av samme eller beslektet stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer

  • toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere (eksempler på dette er alkohol- eller opiatavhengige som daglig inntar doser som ville tatt livet av en ny bruker)

  • økende likegyldighet overfor andre gleder og interesser, mer og mer tid brukes på å skaffe seg substansen, på å bruke den eller på å komme seg i form etter bruken

  • substansbruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser. Det må fastslås om brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over disse konsekvensene.

Rusmiddelmisbruk

I rapporten brukes begrepene skadelig bruk og rusmiddelmisbruk om samme fenomen (se om begrepet skadelig bruk nedenfor).

Samsykelighet

Sameksistens (komorbiditet) mellom to ulike medisinske diagnoser. I rapporten brukes den om å ha to ulike psykiske lidelser samtidig. Se også begrepet dobbeltdiagnose.

Schizofreni

Schizofreni er en alvorlig sinnslidelse som innebærer at personen har langvarige (mer enn en måned) symptomer på fordreide virkelighetsoppfattelser (ICD-10 F20). Dette kan være: oppfattelse av at deres tanker blir påvirket; vrangforestillinger vedrørende oppfattelse eller kontroll; hørselshallusinasjoner; upassende eller urealistiske vrangforestillinger; hallusinasjoner innen flere sanser; usammenhengende tanker; kataton atferd (lite/stiv bevegelse); negative symptomer (nedsatt aktivitet, for eksempel apati, avflatede følelser); betydelig og vedvarende endring i personlig atferd (for eksempel sosial tilbaketrekking eller interesseløshet) (jf. kapittel 6.2.1).

Screening

Masseundersøkelser. Undersøkelse av en definert befolkningsgruppe, for eksempel gravide, for å avdekke sykdom eller økt risiko for sykdom.

Skadelig bruk (av rusmidler)

Skadelig bruk av en psykoaktiv substans er en diagnose, og innebærer at stoffet brukes på en måte som gir helseskade (ICD-10 F1x.1). Dette kan være både somatiske (for eksempel hepatitt etter injeksjoner, eller leverskade etter inntak av alkohol) og psykiske helseskader (depresjoner eller angsttilstander etter bruk av cannabis eller benzodiazepiner). Det defineres ikke som skadelig bruk at rusmiddelinntaket får negative sosiale konsekvenser (problemer med familie, på arbeidsplass eller ved arrestasjoner) (jf. kapittel 7.2.2).

SLT

Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT), er en modell for å samordne det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Målet er å få mer ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige aktører støtter og utfyller hverandres arbeid (jf. kapittel 12.1.2).

STRASAK

STRASAK er et register for behandling av straffesaker, og fungerer som en straffesaksjournal i form av registrering og oppfølging av anmeldelser og undersøkelsessaker (jf. kapittel 4.1.2).

Systematiske oversiktsartikler

Artikler hvor forfatterne gir oversikter over enkeltstudier, men ikke nødvendigvis foretar statistiske beregninger på tvers av studiene. Systematiske oversiktsartiklene bruker systematiske metoder for å finne, kritisk vurdere, og sammenstille resultater av enkeltstudiene (jf. vedlegg 3).

Til toppen
Til dokumentets forside