9 Økonomiske, juridiske og administrative konsekvenser
Økonomiske konsekvenser
Regionale helseforetak er finansiert over statsbudsjettet. Inntektene er gitt dels som rammefinansiering og dels som innsatsstyrt finansiering basert på hvor mange og hva slags pasienter som blir behandlet (138).
I somatiske helsetjenester omfatter innsatsstyrt finansiering både døgnbehandling og poliklinikk. Døgnbehandling i psykisk helsevern er rammefinansiert. Rammefinansiering utgjør dermed en større andel av inntektene i psykisk helsevern sammenlignet med somatikk. Utvalget mener at en mindre andel innsatsstyrt finansiering legger til rette for at psykisk helsevern i større grad enn somatikk kan styres og prioriteres etter faglige og kvalitetsmessige vurderinger enn hensynet til volum av pasienter. Utvalget vil peke på utfordringen ved å styre en helsetjeneste etter produksjonsmål når type og omfang av behandling for den enkelte pasient må være fleksibelt og individuelt tilpasset.
Ekspertutvalget har merket seg forslaget til Sykehusutvalget om å utrede en modell med rammefinansiering som hovedmodell og innsatsstyrt toppfinansiering. Utvalget mener at det innenfor psykisk helsevern er rimelig å ha en høyere grad av rammefinansiering, fordi pasientpopulasjonen i mindre grad enn somatikk lar seg klassifisere i homogene grupper med ensartet finansiering. Ekspertutvalget har imidlertid inntrykk av at tjenesten til tross for mindre innsatsstyrt finansiering, i for stor grad styres av kvantitative mål for gjennomstrømning av pasienter og i for liten grad av faglige prioriteringer eller kvalitetsmål.
Utvalgets forslag vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer og finansieringssystem. Flere av utvalgets anbefalinger vil imidlertid kreve fagutvikling og omstilling i tjenestene som må forventes å være kostnadsdrivende. Som påpekt i kapittel 7 er det av vesentlig betydning at det settes av tilstrekkelig tid og ressurser til gode implementeringsprosesser, uten at dette går på bekostning av kapasitet og kvalitet i driften.
For å understøtte kontinuerlig tjenesteutvikling og større vekt på samarbeid og samhandling i enkeltsaker, må også dagens ISF-reglement løpende oppdateres. For eksempel kan dagens regler knyttet til antall inntektsgivende aktiviteter per dag, eller antall personell som kan utløse finansiering i en og samme konsultasjon, hemme samhandling. Dersom utvalgets forslag til organisering av egne henvisnings- og avklaringsteam for å forbedre inntaksprosessen i psykisk helsevern skal innføres, må det utredes hvordan aktivitetene som innebærer samhandling med kommunehelsetjenesten og kontakt med pasienter uten fysisk oppmøte, skal gjenspeiles i foretakenes resultatsystemer.
Juridiske konsekvenser
Pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser gjelder for pasienter i psykisk helsevern på samme måte som for pasienter i øvrige deler av spesialisthelsetjenesten. Unntaket er pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A som gjelder helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Det fremgår av § 4A-2 annet ledd at undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke likevel bare kan skje med hjemmel i lov om psykisk helsevern. Lov om psykisk helsevern gir nærmere beskrivelse av rettigheter for pasienter og særlige regler for etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Ansvar og oppgaver for spesialisthelsetjenesten er regulert nærmere i spesialisthelsetjenesteloven, mens krav til helsepersonells utøvelse av yrket fremgår av helsepersonelloven.
Ekspertutvalgets anbefalinger innebærer ingen utvidelser eller endringer i gjeldende rett.
Teamorganiseringene som utvalget har beskrevet, er egnet til å styrke tverrfaglig samarbeid, dekke kompetansehull og sikre flere lag med fagkompetanse rundt den enkelte pasient. Utvalget har ikke diskutert eller foreslått konkrete endringer i etablerte ansvarsforhold mellom de ulike helseprofesjonene i tjenesten.
Administrative konsekvenser
Utvalget har ikke fått mandat om å effektivisere tjenestene selv om mange av forslagene og anbefalingene kan ha den effekten. Ekspertutvalget mener anbefalingene kan innebære en omfordeling av ressurser til behandling fremfor inntak og avklaring, og at fagutvikling og kvalitet gis større vekt enn i dag.