Høring - utkast til utfyllende forskrift til lov om verdipapirhandel og lov om regulerte markeder (MiFID-forskriften)

Resultat: Forskrift 29. juni 2007 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften), forskrift 29. juni 2007 om regulerte markeder (børsforskriften) og forskrift 29. juni 2007 om overgangsregler til lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven).

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 10.05.2007

Vår ref.: 07/1745 FM AaN

Høring – utkast til utfyllende forskrift til lov om verdipapirhandel og lov om regulerte markeder (MiFID-forskriften)

 

1. Bakgrunn

I Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) fremmes forslag til ny lov om verdipapirhandel og ny lov om regulerte markeder som blant annet vil gjennomføre EUs verdipapirmarkedsdirektiv (MiFID). MiFID er et såkalt rammedirektiv (nivå 1), som utfylles med regelverk fastsatt etter komitologiprosedyrer (nivå 2). Utfyllende regler til MiFID er fastsatt i et kommisjonsdirektiv (2006/73/EF) og en kommisjonsforordning (nr. 1287/2006) (også kalt gjennomføringsdirektivet og gjennomføringsforordningen).  Forslaget til lovregler i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) legger opp til at disse utfyllende reglene gjennomføres i norsk rett ved at de fastsettes i forskrift.

Departementet ba i brev 24. oktober 2006 Kredittilsynet om å organisere arbeidet med å utarbeide utkast til slike forskrifter. Kredittilsynet oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Kredittilsynet, Oslo Børs, FNH, Norges Fondsmeglerforbund og Finansdepartementet. Arbeidsgruppens utkast til forskrifter og tilhørende høringsnotat ble oversendt Finansdepartementet ved Kredittilsynets brev 22. mars 2007. Høringsnotatet og utkast til forskrift følger vedlagt.

Lovforslaget i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) er på det nåværende tidspunkt ikke behandlet av Stortinget. Det forhold at utkast til forskrifter til utfylling av det foreliggende lovforslaget sendes på høring før Stortinget har behandlet lovsaken, må på ingen måte anses som en forskuttering av Stortingets behandling. Det er flere hensyn som ligger til grunn for at det allerede nå foretas en høring. For det første oppstiller MiFID og de tilhørende rettsaktene knappe tidsfrister for ikrafttredelse. Regler til gjennomføring av MiFID med tilhørende utfyllende rettsakter skal etter disse EØS-reglene tre i kraft 1. november 2007. For det andre legger departementet til grunn at hensynet til forutberegnelighet for aktørene tilsier at utkast til regler blir gjort kjent og fastsettes noe tid før selve ikrafttredelsen.

Det foretas samtidig en høring av forskrift til verdipapirhandelloven som vil gjennomføre rapporteringsdirektivets utfyllende regler. Høringsinstansene bes kommentere de to høringssakene i adskilte dokumenter.

2. Kort om arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen oppnevnt av Kredittilsynet har utarbeidet utkast til en ”forskrift om markeder for finansielle instrumenter (MiFID-forskriften)” og et tilhørende høringsnotat (vedlagt). Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som etter arbeidsgruppens vurdering vil gjennomføre gjennomføringsdirektivets bestemmelser i norsk rett (med unntak av gjennomføringsdirektivets bestemmelser om egenhandel, jf. at gjeldende regler på dette området foreslås videreført i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007)). Dette innebærer at det i utkastet til MiFID-forskrift er tatt inn nærmere bestemmelser om:

  • krav til organisering, herunder om intern organisering (kapittel 2), utkontraktering (kapittel 3), tiltak for beskyttelse av kunders aktiva (kapittel 4) og interessekonflikter (kapittel 5),
  • operasjonelle krav, herunder om godtgjørelse (kapittel 6), kundeklassifisering (kapittel 7), opplysningsplikt (kapittel 8), egnethetstest og hensiktsmessighetstest (kapittel 9), rapportering til kunder (kapittel 10), beste resultat ved utførelse av kundeordre (kapittel 11), behandling av kundeordre (kapittel 12) og oppbevaring av dokumentasjon (kapittel 13).

Arbeidsgruppen har også foreslått at gjennomføringsforordningens bestemmelser gjennomføres i norsk rett. Gruppen foreslår at forordningen gjennomføres i forskrift, ved at det inntas en såkalt inkorporasjonshjemmel, jf. utkast til § 14-1.

Arbeidsgruppen har videre foreslått at eksisterende forskrift 14. oktober 1996 nr. 985 om startkapital for verdipapirforetak og forskrift 7. juli 2003 nr. 289 om verdipapirforetaks bruk av oppdragstakere oppheves, jf. også nærmere omtale nedenfor under punkt 3.2. Arbeidsgruppen har utover dette ikke foretatt en generell gjennomgang av eksisterende forskrifter til verdipapirhandelloven og børsloven med tanke på videreføring, oppheving, tilpasninger og eventuelle andre endringer.

På denne bakgrunn har departementet i dette høringsbrevet inntatt en nærmere drøftelse av forholdet til gjeldende forskriftsverk, som på mange måter kompletterer arbeidsgruppens høringsnotat. Det vises til omtale av forholdet til gjeldende forskriftsverk i punkt 3 nedenfor.

Departementet har i tillegg gått i gjennom enkelte andre aktuelle problemstillinger i forbindelse med gjennomføringen av MiFID-forskriften, herunder bl.a. regler om transaksjonsrapportering (punkt 4), mulig ny forskriftsstruktur (punkt 5) og behovet for overgangsregler (punkt 6). I punkt 7 drøftes enkelte andre relevante problemstillinger.


 

3. Vurdering av gjeldende forskriftsverk

3.1 Generelt


Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i gjeldende verdipapirhandellov og børslov. Enkelte av disse vil være overflødige dersom det vedtas ny lov om verdipapirhandel og ny lov om regulerte markeder. Dette gjelder særlig forskrifter som regulerer forhold som ikke lenger skal reguleres i de nye hjemmelslovene. Tilsvarende gjelder forskrifter som fullt ut regulerer forhold som i fremtiden vil reguleres av forskrifter som gjennomfører nivå-2 reglene i norsk rett. I en annen gruppe faller forskrifter som bør videreføres uendret under de nye lovene, bl.a. fordi de regulerer forhold som ikke reguleres i MiFID eller gjennomføringsreglene. I en siste gruppe finnes forskrifter som bør videreføres i endret form under de nye lovene. Dette gjelder forskrifter som delvis regulerer forhold som vil reguleres av nye lov- og forskriftsbestemmelser. I slike tilfeller er det viktig å unngå at de gamle forskriftene ikke kommer i konflikt med loven eller med forskriftene som gjennomfører nivå-2 reglene (herunder gjennomføringsdirektivet og gjennomføringsforordningen).

Arbeidsgruppen har ikke foretatt ovennevnte vurderinger av det eksisterende forskriftsverket. Departementet har derfor foretatt en foreløpig gjennomgang av eksisterende forskrifter med sikte på å kartlegge hvilke forskrifter som bør videreføres, hvilke som bør oppheves og hvilke som bør endres. Slike endringer kan dels være av teknisk karakter (endrede henvisninger mv.) og dels av substansiell karakter. I det følgende fokuseres på endringer av substansiell karakter.

Høringsinstansene bes kommentere de forslag og vurderinger som fremkommer i det følgende, og i tillegg vurdere behovet for eventuelle endringer/tilpasninger ut over det som her drøftes. Oslo Børs og Kredittilsynet bes særskilt vurdere behovet for tekniske endringer i relevante forskrifter, og i tilfelle utarbeide konkrete forslag til endringer.

3.2 Endringer i utfyllende forskrifter til gjeldende verdipapirhandellov 

• Forskrift 26. september 1996 nr. 950 om verdipapirforetaks plikt til å føre oppgaver over mottatte og utførte oppdrag:

Det følger av gjennomføringsforordningen at verdipapirforetak plikter å oppbevare nærmere angitte opplysninger om hhv. kundeordre (artikkel 7) og utførte transaksjoner (artikkel 8). Forskrift 26. september 1996 nr. 950 inneholder nærmere regler om verdipapirforetaks plikt til å føre oppgaver over mottatte og utførte oppdrag. Forordningen og forskriften synes å ha et overlappende virkeområde, og departementet foreslår derfor å oppheve forskriftens regler om plikt til å oppbevare opplysninger om hhv. mottatte og utførte oppdrag. Gjennomføringsdirektivet artikkel 51 har regler om hvor lenge og hvordan slik oppbevaring skal skje. Disse reglene er foreslått gjennomført i arbeidsgruppens utkast til forskrift § 13-1 og § 13-2. På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at forskrift 26. september 1996 nr. 950 bør oppheves.

• Forskrift 7. november 2003 nr. 1322 om verdipapirforetaks plikt til å foreta lydopptak av mottatte oppdrag og til oppbevaring av dokumentasjon vedrørende ordremottak:

I Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) foreslås det å videreføre gjeldende bestemmelse om verdipapirforetakets plikt til å foreta og oppbevare lydopptak i tilknytning til yting av investeringstjenester og tilknyttede tjenester i henhold til nærmere regler fastsatt av departementet, jf. forslag til ny verdipapirhandellov § 10-17. I medhold av gjeldende bestemmelse (vphl. § 9-7) er det gitt nærmere bestemmelser i forskrift 7. november 2003 nr. 1322 om verdipapirforetaks plikt til å foreta lydopptak av mottatte oppdrag og til oppbevaring av dokumentasjon vedrørende ordremottak. I henhold til gjennomføringsdirektivet artikkel 51 nr. 4 er ikke MiFID til hinder for at det fastsettes nasjonale regler om lydopptak mv. Det legges derfor opp til å videreføre forskrift 7. november 2003 nr. 1322.

• Forskrift 14. oktober 1996 nr. 985 om startkapital for verdipapirforetak:

Arbeidsgruppen foreslår i utkastet § 1-4 unntak fra kravet til startkapital og i utkastet § 1-5 en bestemmelse om sammensetning av startkapital. På bakgrunn av disse foreslåtte bestemmelsene foreslår arbeidsgruppen at eksisterende forskrift om startkapital for verdipapirforetak (forskrift 14. oktober 1996 nr. 985) oppheves. Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering.

• Forskrift 7. juli 2003 nr. 289 om verdipapirforetaks bruk av oppdragstakere:

Gjennomføringsdirektivet artikkel 13 til 15 har regler om utkontraktering. Bestemmelsene er foreslått gjennomført i utkastet til MiFID-forskrift kapittel 3. Som det fremgår av arbeidsgruppens vurdering, går MiFID og de utfyllende reglene i gjennomføringsdirektivet lenger enn gjeldende regler hva angår utkontraktering og bruk av oppdragstakere. Arbeidsgruppen har således lagt til grunn at eksisterende forskrift om verdipapirforetaks bruk av oppdragstakere må oppheves (forskrift 7. juli 2003 nr. 289). Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering.

• Forskrift 26. september 1996 nr. 948 om verdipapirforetaks handel for egen regning som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning, herunder om melding av slik handel:

Det fremgår av Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) punkt 7.12.3 at gjeldende bestemmelser om verdipapirforetaks egenhandel og tilhørende bestemmelse om god forretningsskikk knyttet til slik egenhandel ikke foreslås videreført. Etter departementets vurdering bør derfor forskrift 26. september 1996 nr. 948 om verdipapirforetaks handel for egen regning som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning, herunder om melding av slik handel, oppheves.

• Forskrift 20. januar 1999 nr. 950 om verdipapirforetaks plikt til å gi melding til børsen om handel i ikke-børsnoterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter børsnotert i Norge:

Som nevnt under punkt 4 nedenfor foreslås det i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) nye regler om rapportering av transaksjoner i finansielle instrumenter som er notert på regulert marked (jf. forslaget til ny verdipapirhandellov § 10-18). Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 7.9.5. Forslaget innebærer at slik rapportering skal foretas til Kredittilsynet, og ikke til børsen slik gjeldende regler krever. Etter departementets vurdering innebærer denne omleggingen isolert sett at forskriften om verdipapirforetakenes plikt til å gi melding til børsen om handel i ikke-noterte opsjoner og terminer som gjelder kjøp eller salg av finansielle instrumenter som er børsnotert i Norge, ikke kan videreføres. Det vises imidlertid til at den foreslåtte forskriftshjemmelen i forslaget til ny verdipapirhandellov § 10-18 fjerde ledd åpner for at det kan gis nærmere regler i forskrift om rapportering av transaksjoner i finansielle instrumenter som ikke er notert på regulert marked. Departementet legger til grunn at dette kan vurderes i sammenheng med utarbeidelsen av forskrifter om transaksjonsrapportering generelt, jf. nærmere omtale nedenfor under punkt 4.

3.3 Vurdering av endringer i utfyllende forskrifter til gjeldende børslov

• Forskrift 17. januar 1994 nr. 30 (børsforskriften):

Generelt om behovet for endringer i børsforskriften
Gjeldende børsforskrift inneholder nærmere regler om virksomheten til en særskilt gruppe regulerte markeder, nemlig børser som omtalt i ny lov om regulerte markeder kapittel 6. I Norge i dag er det bare Oslo Børs og NordPool som har status som børs. I praksis er nok de fleste vurderinger og drøftelser i det følgende mest relevant for verdipapirbørsen Oslo Børs, og ikke varederivatbørsen NordPool.

Regulerte markeder vil være underlagt bestemmelsene i MiFID og de tilhørende gjennomføringsreglene. Det er imidlertid gitt særskilte EU-regler i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF om vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs og opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene (heretter omtalt som opptaksdirektivet). Det følger av MiFIDs fortale punkt 57 at opptaksdirektivets regler fortsatt skal gjelde fullt ut for markedsplasser som omfattes av opptaksdirektivet. I den grad børsforskriften gjennomfører EØS-regler som svarer til opptaksdirektivet, må således slike bestemmelser bestå uavhengig av MiFID.

Et forslag til endring av børsforskriften ble sendt på høring ved departementets brev 14. mars 2005. Endringsforslaget inneholder forslag til endringer der det ble ansett som hensiktsmessig at deler av regelverket i børsforskriften, på bakgrunn av opptaksdirektivet, ble overført fra forskrift til børsens egne regler. Samtidig ble det pekt på at også fremtidige EU-direktiver, herunder rapporteringsdirektivet og MiFID, ville gjøre det nødvendig med flere endringer i børsforskriften. Hovedfokus i endringsforslagene er opptaksreglene i børsforskriften, der forslaget tar sikte på i større grad å samordne børsforskriftens opptaksregler med opptaksdirektivets regler. Videre inneholder endringsforslaget blant annet forslag til etablering av en disiplinærnemnd for utøvelse av børsens sanksjonsmyndighet overfor børsens brukere, og forslag til anvendelse av ilagt overtredelsesgebyr og løpende mulkt. Enkelte av forslagene ble gjennomført ved forskrift 20. desember 2006 nr. 1562, samtidig med fastsettelse av forskrift 20. desember 2006 nr. 1561 om autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer, se nærmere omtale av denne forskriften nedenfor.

Ved vurderingen av behovet for endringer i børsforskriften som følge av MiFID og gjennomføringsreglene til MiFID, har departementet sett hen til de endringsforslag som er beskrevet i høringsbrevet. Departementet tar sikte på samtidig fastsettelse av nødvendige forskriftsendringer som følge av MiFID (som er hovedtema i det følgende) og relevante endringer som beskrevet i ovennevnte høringsbrev.

Børsforskriften kapittel 1:
Disse reglene inneholder alminnelige regler for børsnotering, herunder at finansielle instrumenter skal kunne tas opp til notering (§ 1-1 og § 1-3). Disse bestemmelsene vil etter departementets foreløpige vurdering være overflødige ved siden av lovforslaget § 24 og gjennomføringsforordningen artikkel 35 følgende, og bør kunne oppheves.

Børsforskriften kapittel 2-3:
Disse reglene inneholder nærmere vilkår for børsnotering av aksjer og regler om søknad om børsnotering for aksjer. Reglene gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis, se forskriftens § 1-2.

Reglene innebærer i all hovedsak en gjennomføring av opptaksdirektivet, og bør etter departementets foreløpige vurdering videreføres uavhengig av MiFID, jf ovenfor om forholdet mellom opptaksdirektivet og MiFID. Bestemmelsene kan gis med hjemmel i lov om regulerte markeder § 34. For regulerte markeder som ikke reguleres av opptaksdirektivet, vil de offentligrettslige opptaksreglene følge av ny lov om regulerte markeder § 24 (som gjennomfører MiFID artikkel 40) og gjennomføringsforordningen kapittel 5, jf. arbeidsgruppens forskriftsutkast § 14-1.

I høringsbrevet av 14. mars 2005 om forslag til endringer i børsforskriften, omtalt ovenfor, foreslås en rekke av bestemmelsene i kapittel 2 og 3 opphevet. Dette vil som nevnt ovenfor vurderes i tilknytning til nødvendige endringer som må foretas som følge av MiFID.

Børsforskriften kapittel 4-6:
Disse reglene er nærmere omtalt i departementets høringsbrev av 29. mars om utfyllende regler til rapporteringsdirektivet.

Børsforskriften kapittel 7 og 7a:
Her gis regler om børsnotering av rettigheter til aksjer mv. Reglene gjennomfører ikke opptaksdirektivet, og må således oppheves som følge lovforslaget §§ 24 og 34 og gjennomføringsforordningen artikkel 35 følgende.

Børsforskriften kapittel 8-9:
Disse reglene inneholder nærmere krav til børsnotering av obligasjoner mv. Reglene innebærer til dels en gjennomføring av opptaksdirektivet, og bør således kunne videreføres uavhengig av MiFID. 

Børsforskriften kapittel 10:
Dette kapitlet gjelder informasjonsplikt for utstedere av obligasjoner. Det vises til nærmere omtale i departementets høringsbrev av 29. mars om utfyllende regler til rapporteringsdirektivet.

Børsforskriften kapittel 11-12:
Disse reglene inneholder nærmere regler om deltakelse i kursnotering, herunder regler om børsmedlemskap mv. og børsmedlemmenes rettigheter og plikter.

I forslag til ny lov om regulerte markeder § 26 heter det at regulerte markeder skal ha ”ikke-diskriminerende regler basert på objektive kriterier om medlemskap og tilgang til markedet”. Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 42. Det er ikke gitt nærmere regler om medlemskap mv. i gjennomføringsdirektivet eller gjennomføringsforordningen. Det følger av lovforslaget § 26 åttende ledd at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser.

Departementet er i tvil om det er nødvendig med offentligrettslige regler om børsmedlemskap. Etter MiFID artikkel 42 og forslag til ny lov om regulerte markeder § 26 plikter regulerte markeder (herunder børs) å fastsette nærmere regler om medlemskap og om medlemmers rettigheter og forpliktelser. Det følger forutsetningsvis av departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 34 (2006-07) at det regulerte markedet selv bør kunne vurdere hvem som skal kunne være børsmedlemmer, og om andre enn medlemmer bør gis tilgang til markedet. Etter departementets foreløpige vurdering er det derfor ikke behov for nærmere regler i forskrift om bl.a. hvilke opplysninger en søknad om medlemskap skal inneholde (børsforskriften § 11-1), om adgangen for et børsmedlem til å delta i kursnoteringen av bestemte verdipapirer (børsforskriften § 11-3) eller om medlemmers rettigheter eller forpliktelser overfor det regulerte markedet (§§ 12-1 til 12-4). Departementet har for øvrig merket seg at det i ovennevnte høringsforslag om forenklinger i børsforskriften, foreslås at en rekke av de øvrige bestemmelsene i hhv. kapittel 11 og 12 oppheves og at slike forhold i stedet reguleres i børsens egne regler. Børsforskriften § 12-5 regulerer børsmedlemmers rapporteringsforpliktelser av handler i børsnoterte instrumenter overfor børsen. Det følger av MiFID at slik rapportering i fremtiden skal foretas under det nye transaksjonsrapporteringsregimet, og ikke direkte til børsen. Bestemmelsen kan således ikke videreføres, jf. nærmere omtale av transaksjonsrapportering under punkt 4. 

Etter departementets foreløpige vurdering bør derfor børsforskriften kapittel 11 og 12 oppheves. Det bes særlig om høringsinstansenes merknader til dette.

Børsforskriften kapittel 13:
Gjennomføringsforordningen kapittel 4 inneholder detaljerte regler om offentliggjøring av ordre og handler på regulerte markeder (hhv. ”pre-trade transparency” og ”post-trade transparency”). Dette er den aktivitet som normalt omtales som børsens ”kursnotering”, og det er denne aktivitet som er nærmere regulert i børsforskriften kapittel 13. I Ot.prp. nr. 34 (2006-07) punkt 10.5 gjøres nærmere rede for gjennomføringen av rammedirektivets bestemmelser om dette i ny lov om regulerte markeder, se lovforslaget §§ 28 og 29. Disse bestemmelsene gjelder i utgangspunktet bare for aksjer, men departementet er bl.a. gitt hjemmel til å gi forskrift om at reglene også skal gjelde ved handel i andre finansielle instrumenter. Videre er Kredittilsynet gitt kompetanse til å frita regulert marked fra forpliktelsene om å offentliggjøre hhv. ordre og handler.

Forordningen artikkel 17 inneholder nærmere regler om regulerte markeders (som opererer en auksjonsmodell) plikt til å offentliggjøre kjøps- og salgsordre i handelssystemet (”pre-trade transparency”), bl.a. kreves offentliggjøring av de fem beste kjøps- og salgsordre i systemet. Forordningens artikkel 27 inneholder detaljerte regler om regulerte markeders plikt til å offentliggjøre opplysninger om utførte handler (”post-trade transparency”). Forordningens regler vil fylle ut lovforslaget §§ 28 og 29. Reglene gjelder kun for aksjer, og vil gjelde som norsk rett etter utkastet til MiFID-forskrift § 14-1. 

Børsforskriften kapittel 13 inneholder generelle regler om kursnotering for finansielle instrumenter. Etter børsforskriften er imidlertid den nærmere utformingen av kursnoteringen overlatt til børsens interne regler. Børsen vil således måtte tilpasse sine noteringsregler til forordningens bestemmelser. Etter departementets foreløpige vurdering synes det derfor ikke å være behov for tilpasninger i børsforskriften for å oppnå samsvar med forordningen på dette punkt. Alternativt kunne en innta en særlig ”forrangsbestemmelse” i børsforskriften som kunne fastslå at forordningens bestemmelser – på generelt grunnlag - gis forrang i tilfelle motstrid. Fordelen med en slik tilnærming kan være at en klargjør eventuell tvil i forhold til fremtidige tolkingsspørsmål en ennå ikke har full oversikt over. Det bes særskilt om høringsinstansenes merknader til dette.

Forordningens regler om offentliggjøring av ordre og handler gjelder bare aksjer. Etter loven kan departementet i forskrift fastsette at reglene også skal gjelde for andre finansielle instrumenter. Departementet legger til grunn at børsen med hjemmel i børsforskriften kapittel 13 vil videreføre regler om kursnotering av andre finansielle instrumenter. Det foreslås derfor ikke nå regler som pålegger børsen en plikt til dette.

Etter lovforslaget § 28 tredje ledd og § 29 tredje ledd, kan Kredittilsynet (mot børsen i dag) beslutte utsatt offentliggjøring av hhv. ordre og utførte handler, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 34 (2006-07) punkt 10.5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slik utsettelse. Departementet legger til grunn at en kan vurdere behovet for slik forskrift nærmere, etter hvert som en høster erfaring med praktiseringen av Kredittilsynets kompetanse til å beslutte utsatt offentliggjøring.

Forordningen inneholder også regler om offentliggjøring av ordre (”pre-trade transparency”) for hhv. multilaterale handelsfasiliteter og systematiske internaliserere. Det er ikke gitt tilsvarende regler om dette i norsk rett, og det oppstår derfor ingen mulighet for rettslig motstrid. Når det gjelder forordningens bestemmelser om offentliggjøring av handler (”post-trade transparency”) for slike foretak, inneholder heller ikke gjeldende rett regler om dette. Det oppstår derfor ikke behov for justeringer på forskriftsnivå som følge av gjennomføringen av disse reglene. For ”post-trade transparency” for verdipapirforetak vises til særlig omtale i Ot.prp. nr. 34 (2006-07) punkt 7.11.

Børsforskriften kapittel 22 og 23:
Det foreslås ingen endringer i reglene om god børsskikk i børsforskriften § 22-1, da MiFID ikke inneholder regler om dette.

Reglene i § 23-2 (om offentliggjøring av opplysninger), § 23-3 (om offentliggjøring utenom børsens åpningstid), § 23-5 (informasjonsgivning og språk) og § 23-8 (om likebehandling) omtales i høringsbrevet om forskrifter til rapporteringsdirektivet. De øvrige reglene i kapittel 23 synes dels å regulere forhold som faller utenfor MiFID, og dels gjennomføres enkelte bestemmelser i opptaksdirektivet. Det foreslås på denne bakgrunn ingen endringer i børsforskriften kapittel 23 som følge av MiFID (som nevnt ovenfor vil imidlertid øvrige endringsforslag som allerede har vært på høring, vurderes).

Børsforskriften kapittel 25:
Børsforskriften kapittel 25 inneholder regler om suspensjon og strykning av børsnoterte finansielle instrumenter og sanksjoner som ilegges av børs. Bestemmelsene er gitt tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer, jf. forskrift 20. desember 2006 nr. 1561 § 2 (se nedenfor om denne forskriften).

Suspensjon og strykning
Når det gjelder suspensjon og strykning, er det regler om dette i ny lov om regulerte markeder § 25. Lovbestemmelsen får et utvidet anvendelsesområde sammenlignet med gjeldende lovregler om suspensjon og strykning i børsloven §§ 5-8 og 5-9, siden reglene nå i medhold av loven vil gjelde direkte for regulerte markeder generelt, og ikke bare børser. Departementet legger til grunn at anvendelsesområdet for de utfyllende reglene i børsforskriften kapittel 25 om suspensjon og strykning bør være sammenfallende med lov om regulerte markeder § 25. Om dette rent teknisk bør gjøres ved direkte å utvide anvendelsesområdet for børsforskriften kapittel 25, eller om det bør gis en egen forskrift om regulerte markeder som ikke er børs, der disse bestemmelsene i børsforskriften kapittel 25 gis tilsvarende anvendelse, er noe departementet vil vurdere nærmere. Det vises også til omtale av dette under punktet om forskrift 20. desember 2006 nr. 1561 om autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer.

Det må videre foretas visse mindre tilpasninger i børsforskriften §§ 25-1, 25-2 og 25-3, slik at bestemmelsene blir i samsvar med forslag til ny lov om regulerte markeder § 25. Blant annet bør det fremgå av forskriften at regulert marked ikke kan suspendere eller stryke et finansielt instrument hvis dette kan ventes å medføre vesentlig ulempe for eierne av instrumentet eller markedets oppgaver og funksjon, sml. ny lov om regulerte markeder § 25 første ledd annet punktum.

Departementet foreslår for øvrig at gjeldende børsforskrift 25-1 tredje ledd annet punktum om at vedtak om suspensjon ikke kan påklages, oppheves. Bakgrunnen for dette er at bestemmelsen synes å passe dårlig sammen med lov om regulerte markeder § 41, jf. §§ 40 og 25. Disse bestemmelsene er videreføringer av gjeldende børslov § 7-1, jf. § 5-14, jf. § 5-9. I lov om regulerte markeder § 41 er det hjemmel for oppnevning av Børsklagenemnden. Børsklagenemnden avgjør klager på slike vedtak som nevnt i lov om regulerte markeder § 40. Vedtak om suspensjon av børsnoterte finansielle instrumenter er en av de typer vedtak som er nevnt i § 40, og som dermed kan påklages til Børsklagenemnden. I gjeldende børsforskrift § 25-1 tredje ledd annet punktum heter det imidlertid at vedtak om suspensjon ikke kan påklages. Det kan etter gjeldende rett være tvil om hvorvidt vedtak om suspensjon kan påklages eller ikke. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen i børsforskriften § 25 tredje ledd annet punktum om at vedtak om suspensjon ikke kan påklages, oppheves.

Sanksjoner
Når det gjelder bestemmelsene i børsforskriften kapittel 25 om løpende daglig mulkt og overtredelsesgebyr, antar departementet etter en foreløpig vurdering at disse kan videreføres.

Advarsel, suspensjon og utelukkelse av børsmedlem
Gjeldende børsforskrift § 25-6 om advarsel, suspensjon og utelukkelse av børsmedlem foreslås ikke videreført. Bakgrunnen for dette er at gjeldende børslov § 5-5 om opphør og suspensjon av børsmedlemskap ikke videreføres i ny lov om regulerte markeder. Det vises til Ot. prp. nr. 34 (2006-2007) punkt 10.3.5, der det fremgår at det overlates til det enkelte regulerte marked selv å fastsette regler om opphør og suspensjon av børsmedlemskap.

Børsforskriften kapittel 26:
Verken MiFID eller gjennomføringsforordningen berører direkte reglene om Børsklagenemnden. Departementet foreslår å videreføre reglene i børsforskriften kapittel 26 om Børsklagenemnden.

Etter gjeldende forskrift 20. desember 2006 om autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer § 2 gjelder reglene i børsforskriften kapittel 26 om Børsklagenemnden tilsvarende for autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer. Departementet antar etter en foreløpig vurdering at
Børsklagenemnden bør være klageinstans for tilsvarende avgjørelser truffet av andre regulerte markeder også når det gjelder finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer. Departementet vil se nærmere på hvordan dette regelteknisk bør gjøres.

Når det gjelder forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av regulert marked, vises det til omtale under punktet om forskrift 20. desember 2006 nr. 1561 om autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer.

• Forskrift 20. desember 2006 nr. 1561 om autoriserte markedsplasser for omsettelige verdipapirer.

Forskriften gir utfyllende regler om notering av omsettelige verdipapirer på autoriserte markedsplasser, siden børsforskriftens virkeområde er begrenset til å gjelde notering på børs. Forskriften gir sentrale deler av børsforskriftens bestemmelser tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. De deler av børsforskriften som etter forskriften ikke gjelder for autoriserte markedsplasser relaterer seg til bestemmelser om opptak til notering på børs, som fastsatt på bakgrunn av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF (opptaksdirektivet), samt reglene om børsmedlemskap, og børsmedlemmenes rettigheter og plikter. Videre gir forskriften enkelte andre regler i verdipapirhandlelloven og børsloven tilsvarende anvendelse, herunder regler om flagge- og tilbudsplikt, opplysningsplikt for verdipapirregistre og oppgjørssentral, og regler om rapportering av handler.

Begrepet autorisert markedsplass vil med MiFID erstattes med begrepet regulert marked. Dersom forslag til ny lov om regulerte markeder og ny lov om verdipapirhandel blir vedtatt, vil en rekke av forskriftens bestemmelser etter departementets oppfatning være overflødige. Dette gjelder blant annet reglene om flagge- og tilbudsplikt (se forslag til lov om verdipapirhandel § 4-1 og kapittel 6), opplysningsplikt for verdipapirregistre og oppgjørssentral (se forslag til lov om regulerte markeder § 27 annet og tredje ledd, og forslag til lov om verdipapirhandel § 13 annet og tredje ledd), og regler om rapportering av handler (forslag til lov om verdipapirhandel § 10-18).

Flere av børsforskriftens regler vil erstattes med regler i ny lov om regulerte markeder og ny lov om verdipapirhandel, jf. ovenfor om dette. Dette innebærer at en rekke av de bestemmelsene i børsforskriften, som gjennom forskift om autorisert markedsplass gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser, vil oppheves. Etter departementets foreløpige vurdering bør i utgangspunktet følgende bestemmelser i børsforskriften få anvendelse for regulerte markeder generelt: §§ 4-2, 4-3, 23-1, 23-4, 23-6, 23-7, 23-9, kapittel 22, 25 og 26, med nødvendige tilpasninger. Enkelte av disse bestemmelsene vil imidlertid vurderes på generelt grunnlag i oppfølgningen av høringsbrev datert 14. mars 2005, jf. ovenfor om dette. I tillegg anser departementet det som naturlig, med hjemmel i ny lov om regulerte markeder § 32, å videreføre bestemmelser om forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av regulert marked, jf forskrift om autorisert markedsplass § 6. Departementet har ikke tatt stilling til om forskriften om autorisert markedsplass for omsettelige verdipapirer bør videreføres som egen revidert forskrift, eller om det er mest hensiktsmessig å utvide virkeområdet til enkelte av børsforskriftens kapitler, til også å gjelde regulert marked for omsettelige verdipapirer. Det bes særlig om høringsinstansenes merknader til dette.

• Forskrift 4. april 2001 nr. 364 om kontrollkomité for børser

Det foreslås i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) å ikke videreføre en lovfestet plikt for børser (eller andre regulerte markeder) til å ha kontrollkomité. Det vises til omtale i proposisjonens punkt 9.3.5. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at gjeldende forskrift om kontrollkomité for børser bør oppheves (forskrift 4. april 2001 nr. 364). Det vises for øvrig til at det er foreslått en bestemmelse i forslag til ny lov om regulerte markeder § 38 som åpner for at det kan gis nærmere regler i forskrift om kontrollkomité for børser dersom det skulle vise seg at det oppstår behov for det.

4. Særlig om transaksjonsrapportering

MiFID artikkel 25 nr. 3 innebærer at verdipapirforetak som utfører transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked i EØS-området, skal rapportere slike transaksjoner til kompetent myndighet (for Norges del Kredittilsynet) så snart som mulig, og ikke senere enn den påfølgende virkedag. Forpliktelsen til å rapportere gjelder uavhengig av om transaksjonen skjer via markedsplassen eller ikke.

Direktivets regler om transaksjonsrapportering foreslås gjennomført i lovforslaget § 10-18 (rapporteringen) og § 15-9 (utvekslingen) med tilhørende forskrifter. Det er ennå ikke utarbeidet forskrifter om transaksjonsrapportering. Dette skyldes at en ennå ikke har truffet endelig beslutning om hvordan det nasjonale systemet for transaksjonsrapportering skal organiseres. Dette skyldes at en rekke sentrale tolkingsspørsmål vedrørende det nasjonale handlingsrom ved utformingen av rapporteringssystem ennå ikke har funnet sin endelige avklaring innen EU. Først når disse forhold er avklart, kan det treffes en endelig avgjørelse om det nasjonale rapporteringssystem og utformes utkast til forskrift om transaksjonsrapportering. Departementet vil derfor komme tilbake til forskrift om transaksjonsrapportering.

5. Mulig ny forskriftsstruktur

I forbindelse med fastsettelse av utfyllende forskrifter i medhold av forslaget til ny verdipapirhandellov og ny lov om regulerte markeder, vil departementet vurdere å samle eksisterende forskrifter (som skal videreføres, eventuelt med tilpasninger) og nye forskrifter i en ”samleforskrift” til ny verdipapirhandellov og en tilsvarende ”samleforskrift” til ny lov om regulerte markeder. Etter departementets vurdering vil det kunne være hensiktsmessig at samtlige utfyllende regler gitt i medhold av de foreslåtte nye lovene gis i to forskrifter, blant annet av hensyn til brukerne av regelverket. Tilsvarende systematikk er kjent fra blant annet forskriftene til skatteloven og regnskapsloven.

6. Overgangsregler


Verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester i henhold til verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd får sine tillatelser videreført i henhold til lovforslaget i Ot.prp. nr 34 (2006 – 2007) § 18-2. Det innebærer at foretak med tillatelse etter verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 i medhold av lovforslaget vil få tillatelse til å yte tjenester etter både § 2-1 første ledd, nr. 1 og 2. De øvrige investeringstjenestene i gjeldende verdipapirhandellov § 1-2 første ledd videreføres i lovforslaget, med unntak av gjeldende nr. 5 markedsføring av finansielle instrumenter. I tillegg følger det av lovforslaget at de nye investeringstjenestene investeringsrådgivning og drift av multilateral handelsfasilitet krever tillatelse.

I lys av denne rettssituasjonen, kan eksisterende tillatelser problemfritt videreføres. Når det gjelder den nye tjenesten investeringsrådgivning, vil en løsning kunne være at denne tildeles eksisterende verdipapirforetak samtidig med lovens ikrafttreden uten krav om søknad til tillatelse. Denne løsningen synes hensiktsmessig fordi samtlige verdipapirforetak i dag driver mer eller mindre rådgivning i sammenheng med ytelse av investeringstjenester. Dersom det skulle vise seg at noen av verdipapirforetakene ikke ønsker å underlegges de materielle krav til kundebehandling som følger av tjenesten investeringsrådgivning, jf. lovforslaget § 10 -11 fjerde ledd, kan disse reservere seg mot dette i forkant. 

Som følge av lovforslaget gjøres plikten til å inneha tillatelse til å yte investeringstjenester gjeldende også for såkalte varederivatforetak. Kredittilsynet vil i løpet av de nærmeste månedene kunne klarlegge hvilke varederivatforetak som må ha tillatelse i henhold til lovforslaget § 2-1 første ledd jf. § 9-1, og hvilke som faller utenfor i henhold til § 9-2 annet ledd.  I en slik prosess vil foretakene bli bevisstgjort om grensen mellom plikt og unntak, og slik kunne tilpasse sin faktiske virksomhet og organisering til hvorvidt de ønsker tillatelse eller ikke. Det legges til grunn at tillatelser til foretak som faller inn under plikten, kan forberedes i forkant av lovens ikrafttreden og tildeles på ikrafttredelsestidspunktet.

Når det gjelder lovforslaget § 2-1 første ledd nr. 7, multilateral handelsfasilitet, legges det til grunn at Oslo Børs` Alternative Bond Market, må ha tillatelse i henhold til bestemmelsen. Markedet har relativt nylig vært gjennom behandling i Kredittilsynet, og bør derfor kunne få tillatelse ved ny lovs ikrafttreden.

7. Andre spørsmål

7.1 Verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter

I forslaget til ny verdipapirhandellov § 1-3, jf. Ot.prp. nr. 34 (2006-2007), er det åpnet for at det kan fastsettes i forskrift at enkelte av lovens bestemmelser ikke skal gjelde for verdipapirforetak med såkalt ”begrenset tjenestespekter”. Det er i omtalen av forslaget i proposisjonens punkt 5.5 vist til at bestemmelsen vil kunne være aktuell i forhold til ”private equity”-foretak i den grad disse driver med virksomhet som regnes som investeringstjenestevirksomhet. Etter departementets vurdering er det usikkert i hvilken grad det er behov for en slik forskrift. Dersom det skulle vise seg at det blir nødvendig med slike regler, vil forslag til slike sendes på høring til berørte instanser.

7.2 Kredittinstitusjoner

Lovforslaget § 1-4 åpner for at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan unnta kredittinstitusjoner fra en eller flere av lovens bestemmelser. Departementet viser i den forbindelse til at utkast til regler i MiFID-forskriften om organisering av verdipapirforetaket på flere punkter angir en relativ norm ved at foretaket skal vurdere sine forpliktelser etter bestemmelsene i forhold til ”virksomhetens art, omfang og kompleksitet”. Departementet legger til grunn at dette særlig vil ha betydning i forhold til anvendelsen av regelverket i for eksempel filialer av banker som etter lovforslaget vil drive konsesjonspliktig virksomhet. Departementet legger til grunn at det vil være behov for veiledning i form av rundskriv fra Kredittilsynet eller lignende hva angår praktiseringen av de foreslåtte bestemmelsene som åpner for en slik relativisering. Det foreslås på denne bakgrunn ikke nærmere regler som gjelder særskilt for kredittinstitusjoner i medhold av lovforslaget § 1-4.

7.3  Definisjon av varederivater

MiFID vedlegg 1 del C nr. 5 -7 og 10 inneholder nærmere definisjon av varederivater. Viktige tolkningselementer i disse definisjonene fremgår av gjennomføringsforordningen. Gjennomføringsforordningen vil gjelde som norsk rett, jf. utkast til MiFID-forskrift § 14-1. I Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) legges det til grunn at MiFID vedlegg 1 del C nr. 5-7 og 10 gjennomføres i forskrift. Departementet tar sikte på å gjennomføre vedlegget som forskrift. En slik ordlyd vil være basert på ordlyden i MiFIDs vedlegg.

7.4 Trafikkdata

I forslag til ny verdipapirhandellov § 15-3 annet ledd nr. 3 fjerde punktum har departementet hjemmel til å gi nærmere regler om Kredittilsynets og departementets (delegert til Post- og teletilsynets) saksbehandling mv. i saker der Kredittilsynet ber om innsyn i trafikkdata og det er spørsmål om å oppheve teletilbyderes taushetsplikt etter lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9. Slike regler er ikke med i dette forskriftsutkastet. Utkast til slik forskrift vil bli sendt på høring til berørte aktører senere.

8. Høringsfrist


Det bes om høringsinstansenes merknader til forslagene i høringsbrevet, samt til det vedlagte forskriftsutkastet med tilhørende høringsnotat innen torsdag 10. mai 2007. Det bes om at høringsmerknadene også oversendes i elektronisk form til postmottak@fin.dep.no.

 

Med hilsen


Jan Bjørland  e.f.
ekspedisjonssjef

Tore Mydske
avdelingsdirektør


Vedlegg

Høringsinstanser


Alle departementene
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Energibedriftenes Landsforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
FishEx
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
International Maritime Exchange ASA
Konkurransetilsynet
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nord Pool ASA
Nordic Association of Energy Traders
Nordisk Energimeglerforbund
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Kommunerevisorforening
Norges Rederiforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Investorforum
Norsk Kraftforvalterforening
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venture
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Regjeringsadvokaten
Revisjonssjefkretsen
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Siviløkonomene
Sjøassurandørenes Centralforening
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Unio
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet

Til toppen