Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høringsnotat - forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Til innholdsfortegnelse

17 Forvaltningsordning

17.1 Innledning

Førsteinstansbehandlingen av enkeltsaker om registrering av trossamfunn og tilskudd til tros- og livssynssamfunn er i dag spredt på de 17 fylkesmannsembetene. Kulturdepartementet er klageinstans.

Arbeidsbyrden er ulikt fordelt fylkesmannsembetene imellom. Nesten ¼ av de 783 tilskuddsberettigede tros- og livssynssamfunnene er hjemmehørende i Oslo eller Akershus, og mer enn 70 pst. av de tilskuddstellende medlemmene tilhører disse 182 samfunnene.

Enkeltsaker om registrering og tilskudd kan by på krevende problemstillinger som fordrer både juridisk og religionsvitenskapelig kompetanse.

17.2 NOU 2013: 1

Stålsett-utvalget mente at det på saksfeltet var behov for en vesentlig styrking av forvaltningens kompetanse og kapasitet, blant annet for å sikre likebehandling. Utvalget anbefalte derfor at oppgavene og ressursene ble samlet hos ett fylkesmannsembete, fortrinnsvis Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

I Danmark er det etablert et sakkyndig utvalg som gir råd og veiledning til myndighetene i saker om trossamfunn utenfor folkekirken. Sverige har hatt et eget utvalg, Nämnden för statligt stöd til trossamfund (SST), som har fordelt den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenom Svenska kyrkan, og gitt råd til myndighetene i spørsmål som angår tros- og livssynssamfunnene. Disse oppgavene er i Sverige fra 1. juli 2017 til en nyopprettet instans, Myndigheten för stöd til trossamfund, som er en såkalt enrådighetsmyndighet. Også i Finland og på Island er det opprettet denne typen sakkyndige utvalg, jf. omtalen foran i kapittel 5.

Stålsett-utvalget tok opp forslag om opprettelse av en uavhengig, sakkyndig nemnd også i Norge, med det rådgivende utvalget i Danmark som forbilde. Nemnda skulle gi råd til myndighetene om godkjenning av samfunn, om eventuell tilbaketrekking av godkjenning m.m.

Samtlige instanser som i høringen uttalte seg om utvalgets anbefaling om å samle forvaltningen hos ett embete, støttet denne, blant annet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kirkerådet og tre av de fire fylkesmennene som avga høringsuttalelse.

Et flertall av instansene som uttalte seg om utvalgets forslag om etablering av en rådgivende nemnd, var positive til dette.

17.3 Departementets vurderinger

Departementet er enig i Stålsett-utvalgets vurdering av behovet for å bygge opp kompetanse og kapasitet på saksfeltet. En konsentrasjon av oppgavene hos én instans vil bedre kunne sikre likebehandling og være en betydelig forenkling og forbedring sammenliknet med i dag, hvor oppgavene er fordelt på alle fylkesmannsembetene.

Departementet har vurdert om forvaltningsoppgavene burde legges til en uavhengig nemnd. Et slikt organ måtte eventuelt settes sammen enten av representanter for tros- og livssynssamfunnene, eller av personer med relevant fagbakgrunn.

Departementet har kommet til at et kollegialt organ neppe er den mest hensiktsmessige organisasjonsformen for å håndtere den typen saken som vil være aktuelle. Det dreier seg i hovedsak om tradisjonell forvaltningsvirksomhet som best kan ivaretas av et ordinært forvaltningsorgan.

Departementet vil derfor, i samsvar med Stålsett-utvalget, foreslå at forvaltningsoppgavene etter den nye loven samles hos ett fylkesmannsembete.

Den aktuelle fylkesmannen vil etter dette treffe avgjørelser i alle saker om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, og skal også føre registeret over tros- og livssynssamfunn. Fylkesmannen vil forestå utbetaling av tilskudd, gjennomgå samfunnenes rapporter og regnskap, følge opp samfunnene etter behov m.m.

Departementet mener at også andre oppgaver enn behandling av enkeltsaker etter loven bør kunne legges til dette fylkesmannsembetet, for eksempel forvaltning av tilskudd til dialogtiltak på feltet. Etter departementets syn bør fylkesmannsembetet som en sakkyndig instans på tros- og livssynsfeltet ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor offentlige organ sentralt, regionalt og lokalt.

Med disse forutsetningene, og kravene til registrering og vilkårene for tilskudd til tros- og livssynssamfunn som det framlegges forslag om i kapitlene 7 og 15, vil det være ytterligere behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet, blant annet for å føre kontroll med at krav og vilkår er oppfylt.

Forslag om en uavhengig instans som kunne tillegges ansvar for klagebehandling følges ikke opp. Kulturdepartementet vil etter forslaget selv være klageinstans for avgjørelser som treffes av fylkesmannen. Det foreslås at forvaltningssansvaret i loven legges til departementet, og at oppgavene ved ordinær delegasjon overdras til det aktuelle fylkesmannsembetet.

Departementet foreslår etter dette følgende lovbestemmelse om forvaltningen i lovens § 7:

Departementet fatter vedtak i alle saker etter dette kapitlet.

Departementet fører kontroll med at tros- og livssynssamfunn oppfyller sine plikter etter denne loven og at krav og vilkår for registrering og tilskudd er oppfylt.

Kongen kan gi forskrift om at oppgavene etter denne paragraf kan overføres til fylkesmannen og kan også bestemme at de kan samles ved ett fylkesmannsembete.

Til toppen
Til dokumentets forside