Meld. St. 22 (2012–2013)

Verdens fremste sjømatnasjon

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Figur 1.1 

Figur 1.1

Collage: Bjørn Sæthren, 07

De fleste av oss har et forhold til kysten og havet. Havet gir oss mat og energi, og er en viktig transportåre. Mange bor og arbeider langs kysten og enda flere tilbringer sin fritid der. Norges største naturressurser finner vi i kyst- og havområdene. Arealmessig utgjør disse områdene syv ganger våre landarealer og de bidrar til betydelig verdiskaping og sysselsetting.

Denne meldingen handler om hvordan Norge kan utvikle sin posisjon som sjømatnasjon. En forutsetning for dette er at det er lønnsomhet i alle ledd gjennom verdikjeden i hele sjømatnæringen. All utnyttelse av marine levende ressurser og den aktiviteten som utløses som følge av dette inngår i arbeidet.

Figur 1.2 Potensial for marin omsetningsverdi.

Figur 1.2 Potensial for marin omsetningsverdi.

Det Kongelige Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Videnskapsakademi, Verdiskaping basert på produktive hav i 2050, 2012.

Regjeringen har som visjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Hva dette innebærer, og hva som skal til for at Norge i fremtiden skal være verdens fremste sjømatnasjon beskrives i denne stortingsmeldingen. Sentrale punkter er norsk sjømatnæring i dag, sannsynlige utviklingstrekk og potensial for fremtidig verdiskaping basert på fornybare marine ressurser. Formålet er å synliggjøre sjømatsektorens betydning for norsk verdiskaping. Gjennom meldingen vil vi skissere en politikk som gir videre vekst for Norges marine næringer, og som gjør det mulig å nå visjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon.

I arbeidet med meldingen har det vært hentet innspill fra en rekke samråd og politiske møter rundt om i landet. Flere sentrale rapporter, stortingsmeldinger og strategier som legges til grunn for meldingen peker på den industrielle styrken og vekstpotensialet i de marine næringene, forutsetningene for dem og innvirkningen deres på samfunnet:

  • Torger Reve mfl. viser i rapporten «Et kunnskapsbasert Norge» (2012) til at den marine næringen er en av Norges tre mest komplette næringer sammen med offshorenæringen og maritim sektor.

  • Rapporten fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» (2012), peker på utviklingstrekk og et økonomisk omsetningspotensial i de marine næringene som estimeres til 550 milliarder kroner i 2050 mot dagens ca. 90 milliarder kroner.

  • Sintef Teknologi og Samfunn har på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) utarbeidet rapporten «Betydningen av norsk sjømatnæring 2004-2010» (2012) om fiskeri- og havbruksnæringens ringvirkninger i samfunnet. Den indikerer at sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, omfatter ca. 44 000 årsverk.

  • Forvaltningsplanene for henholdsvis Barentshavet og Norskehavet, og kommende plan for Nordsjøen og Skagerrak, beskriver havområdenes betydning for næring og samfunn og hvordan det best kan legges til rette for verdiskaping, produksjon og sameksistens innenfor miljømessig sikre rammer i årene som kommer. Forvaltningsplanene peker også på viktige kunnskaps- og forskningsbehov.

  • Hav21s FoU-strategi for en havnasjon av format, er et forslag til en helhetlig forskningsstrategi for hele det marine fagfeltet. Strategien belyser hvilken kunnskap det vil bli bruk for i fremtiden og hvordan den bør utvikles.

Til sammen dokumenterer disse rapportene fremtidsmulighetene for de marine næringene og gir et kraftfullt argument for økt marin satsing. Felles for flere av rapportene er synet på at norsk sjømatnæring vil spille en viktig internasjonal rolle. I rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» beskrives hvordan globale trender som økt behov for mat generelt, og økt etterspørsel etter sjømat spesielt, vil være med på å drive frem en kraftig økning i verdiskapingen i marin sektor i Norge. Beregningen av den marine omsetningen til 550 milliarder kroner i 2050, utgjør en seksdobling av dagens nivå.

I 1999 anslo en analyse fra de samme vitenskapsselskapene at sjømatnæringen og den biomarine næringen ville ha en omsetningsverdi på ca. 75 milliarder kroner i 2010. Den reelle verdien ble på ca 86 milliarder kroner. At veksten ble sterkere enn forventet skyldes økningen i oppdrett av laksefisk og fremveksten av den marine ingrediensindustrien.

Boks 1.1 Forutsetninger for utløsning av potensial for marin omsetningsverdi

«Som forutsetninger for at det marine potesialet skal kunne nås er det lagt til grunn at etterspørselen etter sjømat og andre marine produkter vil øke, og at Norge med sine naturlige fortinn, industri og kunnskap vil kunne møte dette behovet. Det er også lagt til grunn at klimaendringene ikke blir mer dramatiske enn hittil antatt, at verden ikke går inn i en global økonomisk resesjon med langvarige virkninger og økte handelsbarrierer, og at kvaliteten på havmiljøet opprettholdes.

Visjonene for særlig havbruksnæringen er store og legger til grunn en femdobling av lakseoppdrettet innen 2050. Blant forutsetningene for anslaget er at dagens miljø- og sykdomsutfordringer er løst, at en lykkes med å utvikle nye og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse, avl og teknologi, og at en har et forutsigbart reguleringsregime. Rapporten har laget anslag for 40 år frem i tid, usikkerheten i anslagene vil være større jo lengre frem i tid en ser.»

Også internasjonalt øker interessen for hvordan havene forvaltes, og for hvordan de i fremtiden kan bidra til verdens matsikkerhet. I slutterklæringen fra miljøtoppmøtet i Rio sommeren 2012 omtales forvaltning av havene og produksjon av sjømat som viktige midler i arbeidet for å sikre nok og ernæringsmessig riktig mat til verdens befolkning.

I FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) nyeste rapport «The state of world fisheries and aquaculture 2012» fremkommer det at akvakultur er blant verdens raskest voksende matsektorer. Det neste tiåret vil den totale produksjonen fra fiske og havbruk være større enn produksjonen enkeltvis for storfe, svin og fjærfe.

Produksjon av sjømat er mer ressurseffektivt enn husdyrhold på land. Fisk er vekselvarm, forbruker ikke ferskvann og gir lave CO2-utslipp. Norge kan spille en rolle når det gjelder å utvikle kunnskap for den veksten en globalt ser for seg innenfor akvakultur.

Figur 1.3 Norges havområder.

Figur 1.3 Norges havområder.

Kilde: Fra HAV21-rapporten, illustrasjon Fete Typer.

Det knytter seg stor optimisme til mulighetene for å bruke havet bedre, og på nye måter fremover. Visjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon krever likevel klar vilje og besluttsomhet på tvers av ulike politikkområder og fra alle aktører innenfor marin sektor.

Figur 1.4 Fremskrivninger av kjøtt og fiskeproduksjon.

Figur 1.4 Fremskrivninger av kjøtt og fiskeproduksjon.

Kilde: Courtesy of the Food and Agriculture Organization of the United Nations. The State of World Fisheries and Aquaculture 2012, figur 44.

1.1 Verdens fremste sjømatnasjon

Veksten i verdens befolkning fører med seg et økende globalt behov for mat og energi. Helsemyndighetene verden over, inklusive Verdens helseorganisasjon (WHO), anbefaler økt inntak av sjømat for å bedre folkehelsen. Sjømat utgjør ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i dag under to prosent av den globale matproduksjonen. Verdens jordbruksarealer er under stort press, økt matproduksjon må derfor skje gjennom effektivisering av jordbruket og økt produksjon av sjømat. FAO peker på at veksten i matproduksjonen ikke kan dekkes gjennom økt fiske, men må komme fra akvakultur. Større tilførsel av sjømat kan også skje gjennom bedre forvaltning av viktige fiskebestander og økt utnyttelse av råstoff fra både villfisk og havbruk.

Mangel på mat i deler av verden er i dag knyttet til fordeling mellom fattige og rike. Økt handel mellom land kan bidra til at ressursene utnyttes mer effektivt og at det produseres mer mat.

Rundt 70 prosent av jordas overflate er hav. Norge er en stor havnasjon som forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Norge råder over rike fiskebestander og andre marine ressurser og har i tillegg gode naturgitte forhold for havbruk. Dette gir rom for en fremtidsrettet politikk med mål om å øke sjømatproduksjonen og produksjonen av andre marine varer og tjenester basert på bruk av marine ressurser. Det er en forutsetning at dette skjer innenfor rammene av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Boks 1.2 Hovedmål

Norge skal gjennom en kunnskapsbasert og miljømessig bærekraftig forvaltning realisere potensialet som sjømatnasjon ved å øke verdiskapingen til beste for forbrukere, norsk økonomi samt bosetning og sysselsetting langs kysten. Økt produksjon og eksport av kunnskap og sjømat vil også styrke global matsikkerhet.

Verdens fremste sjømatnasjon må:

  • Ha en ansvarlig sjømatnæring og bruke hav og kystområder på en bærekraftig måte. Bærekraftig bruk sikres gjennom god kunnskap, et godt forvaltningssystem og god praksis. Vi må være fremst på kunnskapsbasert forvaltning og bruk av marine ressurser og sikre en bred global forståelse for ansvarlig bruk av havene.

  • Prioritere innovasjon og nytenkning i alle ledd i verdikjeden fra fjord til bord – frembringe moderne produkter i et fomat og distribusjonskanaler som forbrukerne etterspør. Det er ikke nok å være en råstoffleverandør av fisk. Vi må levere trygge produkter, kunne dokumentere dette og være en stabil og troverdig leverandør av kvalitetsprodukter. Vi må etterstrebe en produktutvikling som øker etterspørselen i gamle markeder og samtidig åpner nye.

  • Satse på utvikling og eksport av produkter fra nye marine næringer, kunnskap og kompetanse, utstyr og tjenester.

  • Kjennes og anerkjennes som verdens fremste sjømatnasjon både nasjonalt og internasjonalt. Historien om norsk sjømat må formidles gjennom markedsføring, informasjonsarbeid og spredning av kunnskap om norsk sjømatnæring.

På flere områder er vi allerede en av verdens fremste sjømatnasjoner. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat. Vår offentlige forvaltning av fiskeri og havbruk er blant de fremste i verden når det gjelder kompetanse, utforming av reguleringer og evne til å implementere reguleringer og andre tiltak. Norge har i internasjonal målestokk stor kapasitet innenfor marin forskning og utvikling, med internasjonalt anerkjente forskere og forskningsinstitusjoner og investering av store ressurser. I tillegg har det vokst frem store internasjonalt ledende selskaper som satser på forskning og utvikling og gir tilgang til utenlandske kunnskapsarbeidere og kunnskapsmiljøer, blant annet gjennom utenlandske datterselskaper. Våre leverandører hevder seg godt i internasjonal konkurranse på flere teknologiområder innenfor havbruk og fiske, og vi har en konkurransedyktig egenkapitalfinansiering av sjømatnæringen, med Oslo Børs som verdens ledende sjømatbørs.

1.2 Avgrensning

For å utløse potensialet for sjømat- og havnasjonen Norge er det nødvendig med koordinering på tvers av ulike politikkområder. Denne meldingen omhandler først og fremst rammevilkårene for å utvikle norsk sjømatnæring.

Finans- og pengepolitikken som igjen påvirker rente- og kostnadsutviklingen er av stor betydning for sjømatnæringen som konkurrerer med 95 prosent av sine produkter på verdensmarkedet. Rammene for regjeringens økonomiske politikk legges frem i de årlige budsjettene til Stortinget. Regjeringen har også nylig lagt frem perspektivmeldingen 2013 som peker på noen langsiktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi.

Generelle rammevilkår for sysselsetting og bosettingsstruktur behandles i melding til Stortinget om distrikts- og regionalpolitikk. Den generelle forskningspolitikken fremmes i melding til Stortinget om forskningspolitikk. Det legges frem ny nasjonal transportplan for 2014-2023. Norges tilpasning til et klima i endring fremmes i klimatilpasningsmeldingen 2013. Utdanningspolitikken for grunnskolen og videregående opplæring behandles i melding om kunnskapsløftet. Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 2013 legges fram som meldinger til Stortinget, og legger overordnede rammer for bærekraftig bruk og beskyttelse av disse havområdene. I forbindelse med Meld. St. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, besluttet regjeringen å innhente ytterligere kunnskap som skal brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.

Til dokumentets forside