Meld. St. 20 (2020–2021)

Nasjonal transportplan 2022–2033

Til innholdsfortegnelse

3 Målene for transportsektoren bygger opp under en bærekraftig utvikling

Figur 3.1 Målene for transportsektoren bygger opp under en bærekraftig utvikling

Figur 3.1 Målene for transportsektoren bygger opp under en bærekraftig utvikling

Synstolking: Illustrasjonene viser to personer som driver planlegging ved et bord, person ved datamaskin, person på benk som leser, person som spaserer, person med barnevogn på kollektivholdeplass, personer som sykler.

Mulighetene til å forflytte seg og å skaffe til veie varer og tjenester er en vesentlig del av livskvaliteten for de fleste mennesker i verden. Gode transportmuligheter er viktig for en bærekraftig utvikling. Derfor er personlig mobilitet og velfungerende transportsystemer sentralt for bærekraftsmålene. Uten velfungerende transport og mobilitetstjenester er det krevende for ethvert samfunn å ivareta befolkningens behov, både når det gjelder sikkerhet, helsetjenester, sysselsetting, velfungerende byer og lokalsamfunn og sunt klima og miljø. Samtidig har transport tradisjonelt påvirket oss og våre omgivelser negativt gjennom utslipp, ulykker, inngrep i naturen, kø og trengsel. Derfor må transportsektoren tilpasses til å løse slike utfordringer for å nå bærekraftsmålene. Også EUs nylig framlagte mobilitetsstrategi1 legger opp til bærekraftig, robust og smart mobilitet.

Nasjonal transportplan 2022–2033 skal bidra til et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem. Regjeringen vil få mer igjen for bruk av fellesskapets ressurser, bruke ny teknologi effektivt, bidra til å nå klima- og miljømål, videreføre nullvisjonen for drepte og hardt skadde og legge til rette for en enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet.

3.1 Bærekraftsmålene

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Bærekraftsmålene gjelder for alle land. Målene er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling ved at de viser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.

Figur 3.2 Bærekraftsmålene

Figur 3.2 Bærekraftsmålene

Synstolking: Figuren er en grafisk fremstilling av de 17 bærekraftsmålene.

Flere av målene har betydning for transportsektoren:

  • 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

  • 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

  • 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle

  • 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

  • 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

  • 11: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

  • 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

  • 13: Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene av dem

  • 14: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

  • 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

  • 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Transportplanen og oppfølgingen av den vil virke positivt på mulighetene for Norge til å nå flere av bærekraftsmålene innen 2030. Dette gjelder særlig målene knyttet til trafikksikkerhet, planlegging, ressurs- og arealbruk, tilgjengelighet og universell utforming. Dette er spesielt aktuelt under mål 3 og mål 11:

  • Halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker (3.6)

  • Tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre (11.2)

  • Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land (11.3)

  • Tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne (11.7)

Regjeringen vil våren 2021 legge fram en melding til Stortinget om norsk innsats for bærekraftig utvikling, som vil inneholde en nasjonal plan for arbeidet med bærekraftsmålene. Planlegging etter plan- og bygningsloven er et effektivt styringsverktøy for bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk og for å bidra til bærekraftige transportløsninger.

Transportvirksomhetene jobber målrettet med bærekraftsmålene internt og i kontakten med andre myndigheter og aktører. Blant annet har flere virksomheter planlagt og tatt i bruk indikatorer for å rapportere på oppnåelse av bærekraftsmålene. Et tettere samarbeid og erfaringsutveksling mellom virksomhetene vil være nyttig i arbeidet med å ta i bruk relevante bærekraftsmål i egne organisasjoner.

3.2 EUs mobilitetsstrategi

EU-kommisjonen presenterte i desember 2020 sin nye mobilitetsstrategi: Sustainable and Smart Mobility Strategy – putting European transport on track for the future. Strategien får betydning for norsk transportpolitikk framover, siden EUs transportregelverk i stor grad anses som EØS-relevant, og vil innlemmes i EØS-avtalen.

Strategien framhever klima og bærekraft som de viktigste utfordringene framover, og at EUs grønne giv2 vil avhenge av om man lykkes med å redusere klimagassutslippene på transportområdet. Strategien inneholder konkrete milepæler som skal nås innen 2030, 2035 og 2050. Strategien er strukturert rundt stikkordene «bærekraftig», «smart» og «robust» mobilitet. Den omfatter alle transportformene. Strategien er forankret i EUs grønne giv, særlig i målet om 90 prosent reduksjon i klimagassutslippene i transportsektoren innen 2050. Regjeringen vil følge det videre arbeidet med oppfølging av strategien tett.

3.3 Målene for transportsektoren

Utviklingen av transportsystemet er en viktig del av Norges bidrag til en bærekraftig utvikling.

Regjeringen har utviklet ett overordnet mål og fem likestilte mål for utviklingen av transportsektoren. Figur 3.3 viser regjeringens mål for transportsektoren.

Figur 3.3 Målene for transportsektoren

Figur 3.3 Målene for transportsektoren

Synstolking: Figuren illustrerer målene for transportsektoren med det overordnede målet Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050 i en boks på toppen. Under er de fem likestilte målene i bokser ved siden av hverandre. Disse målene er Mer for pengene, Effektiv bruk av ny teknologi, Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål, Nullvisjon for drepte og hardt skadde og Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet.

Nasjonal transportplan gir rammene for utviklingen av transportsystemet og -tilbudet i en tolvårsperiode, med spesiell vekt på prioriteringer i de første seks årene. Som grunnlag for planen ligger samtidig langsiktige mål for utviklingen i sektoren. For å oppnå et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050 ønsker regjeringen blant annet å få mer for pengene og å bruke ny teknologi effektivt. Regjeringen vil gjøre reisehverdagen enklere og øke konkurranseevnen for næringslivet, og er derfor opptatt av å sikre god kvalitet på transportsystemet for personer og gods i hele landet. Samtidig vil regjeringen videreføre nullvisjonen for drepte og hardt skadde og sørge for transportsektorens bidrag til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål.

Forutsetningene for å nå målene for transportsektoren vil variere i vårt langstrakte land med store forskjeller i avstander, topografi og befolkningstetthet. Ved valg av ressursbruk og løsninger er det nødvendig å ta hensyn til balansen i oppnåelsen av de ulike målene.

Transportplanen retter spesiell oppmerksomhet mot hvordan vi kan legge til rette for at barn og unge kan bevege seg trygt og fritt gjennom en egen Barnas transportplan i kapittel 9.

Mer for pengene – ansvarlig bruk av fellesskapets ressurser

Regjeringen prioriterer samferdselssektoren høyt. Samtidig ventes det framover mindre handlingsrom i norsk økonomi, og det har vært nødvendig å ta grep for å få bedre kostnadsstyring og -kontroll i sektoren. Et mer effektivt transportsystem, som med lavere kostnader løser de viktigste utfordringene først og skaper nye muligheter, har stor verdi både i vår tid og for senere generasjoner. Hovedgrepene for å oppnå mer for pengene blir presentert i kapittel 4.

Effektiv bruk av ny teknologi

Regjeringen ønsker mer dynamiske vurderinger av hva som til enhver tid er hensiktsmessige tiltak for å løse transportutfordringene. Med denne transportplanen får transportvirksomhetene et insentiv til kontinuerlig å arbeide med forbedringer basert på nye teknologiske muligheter. Effektiv bruk av ny teknologi vil gi en enklere reisehverdag, økt konkurranseevne for næringslivet, mer for pengene, bidra til nullvisjonen for drepte og hardt skadde, og redusere klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning fra sektoren. Hvordan sektoren skal satse på teknologi blir presentert i kapittel 5.

Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål

Nasjonal transportplan 2022–2033 skal bidra til å oppfylle Norges klima- og miljømål gjennom blant annet å redusere klimagassutslipp, arealbeslag, støy, lokal luftforurensning og forringelse av naturmangfold. Under Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene av klimagasser med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030. Gjennom klimaavtalen vi har inngått med EU har Norge fått et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005-nivå. Klimaavtalen med EU innebærer at vi for de ikke-kvotepliktige utslippene får et utslippsbudsjett for årene 2021–2030. I tillegg har regjeringen satt et mål om å overoppfylle forpliktelsen i klimaavtalen med EU, og regjeringen vil redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent. I tillegg er det lovfestet at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Hvordan sektoren skal bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål blir presentert i kapittel 6.

Nullvisjon for drepte og hardt skadde

Regjeringen har fortsatt svært høye ambisjoner for transportsikkerheten og arbeider etter visjonen om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd, dvs. nullvisjonen. Ny teknologi vil i planperioden bidra til økt transportsikkerhet, samtidig som ny teknologi også medfører utfordringer som må håndteres. For veitrafikken er regjeringens ambisjon at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde, med maksimalt 50 drepte, og at ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. Hvordan regjeringen skal arbeide for at ambisjonen nås presenteres i kapittel 7.

Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

Et velfungerende transportnett, som knytter hele Norge sammen, er nødvendig for å skape velferd, økonomisk vekst, bærekraftige regioner og byer med gode og likeverdige muligheter for alle innbyggere. Vei, jernbane, sjøtransport og luftfart binder sammen et land med til dels utfordrende geografi, desentralisert bosettings- og næringsstruktur og varierende utfordringer. Infrastrukturen og tjenestene i transportnettet skal også levere kapasitet og sikkerhet i krevende vintervær og kunne håndtere påkjenninger fra klimaendringer. I storbyområdene skal store mengder mennesker og gods flyttes på begrenset plass. Hvordan regjeringen skal arbeide for en enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet presenteres i kapittel 8.

Det er utviklet indikatorer for hvert av målene som omtales i de etterfølgende kapitlene.

Fotnoter

1.

Sustainable and Smart Mobility Strategy – putting European transport on track for the future. COM (2020) 789 final

2.

The European Green Deal – melding (communication) publisert 11. desember 2019 av Europakommisjonen

Til dokumentets forside