1 Bakgrunn, mandat og arbeidsopplegg

1.1 Bakgrunn og mandat

Utvalget ble i Kgl. res. 4. november 1993 gitt følgende omtale og mandat:

Historikk

Bakgrunnen for utredningen er omtalen i St. meld. 36 (1992-93) Forskning for fellesskapet, der det gis følgende omtale av utredningen:

« Landbruksdepartementet har forvaltningsanvaret for Norges veterinærhøgskole (NVH) og Norges landbrukshøgskole (NLH). Høgskolene utdanner veterinærer, sivilagronomer og sivilingeniører og gir graden Master of Science, hovedsakelig til stipendiater fra utviklingsland. Høgskolene har videre ansvar for forskerutdanning i et organisert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. NLH og NVH har en omfattende forskningsvirksomhet med ansvar for vel en tredjedel av den totale landbruksforskningen – på enkelte fagområder for nærmere 100 prosent.

Regjeringen legger vekt på god koordinering innen universitets- og høgskolesektoren, innen landbruksforskningen og mellom landbruksforskningen og forskningen for øvrig. Virksomheten ved de to høgskolene skal også bidra til å gjennomføre næringspolitiske mål i bred forstand. På bakgrunn av disse målsettinger vil det bli iverksatt en utredning for å avklare disse høgskolenes framtidige plass innenfor universitets- og høgskolesystemet og deres forhold til landbruksforskningen. Herunder vil det bli vurdert hva som er den mest hensiktsmessige departementstilknytningen.»

Det vises videre til behandlingen av Forskningsmeldingen i Stortinget, Innst. S. nr. 192 (1992-93).

Det er spesielt behov for at utvalget ser på behovet for samarbeid med andre institusjoner og organiseringen av dette.

Mandat

Utvalget gis følgende mandat:

Utvalget skal vurdere Norges landbrukshøgskoles og Norges veterinærhøgskoles oppgaver, plassering og integrering i det nasjonale utdannings- og forskningssystemet – Norgesnettet, med vekt på:

• forholdet til den øvrige universitets- og høgskolesektor

• forholdet til de øvrige institusjoner i landbruksforskningen

• forholdet til andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, herunder regionale og nasjonale forskningsinstitusjoner.

• internasjonale nettverk for landbruksrelatert forskning og utdanning.

Utvalget bes særlig om å vurdere det nåværende organiserte samarbeidet innen utdanning og forskning mellom høgskolene og andre institusjoner. Utvalget bes videre om å vurdere behovet for styrket samarbeid med andre institusjoner, og om dette stiller særskilte krav til organisasjonsform.

Utvalget skal vurdere NLH og NVHs rolle i forhold til Landbruksdepartementets sektorpolitikk, med vekt på departementets muligheter til å styre høgskolenes innsats i utdanning og forskning i forhold til målsettinger innen sektoren og tilknyttet industri. Utvalget skal videre vurdere høgskolenes rolle i forhold til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet med vekt på departementets styringsmuligheter i forhold til en samordnet politikk for høgre utdanning.

På bakgrunn av disse sammenhenger skal utvalget vurdere fordeler og ulemper med en eventuell overføring av forvalteransvaret fra LD til KUF, og gi en begrunnet tilrådning om de to høgskolenes departementstilknytning.»

Kgl. res. av 4.11.93 avsluttes med følgende tilrådning:

«Med bakgrunn i St. meld 36 1992-93 nedsettes utvalg for utredning av NVH og NLHs framtidige plass i forsknings- og utdanningssystemet og deres departementstilknytning, med ovenfor nevnte mandat og sammensetning i henhold til vedlagte liste.»

Sammensetning av utvalget

• Arne Alsåker Spilde (leder) Tidligere stortingsrepresentant og leder av Landbrukskomiteen

• Tonje Hamar, Forskningsdirektør, Tine Norske Meierier Tillitsverv i Forskningsrådet og Forskningsparken i Ås A/S

• Per Nyborg, Generalsekretær i Det Norske Universitetsråd.

• Reidunn Aalen, Førsteamanuensis ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo

• Nils Kolstad, Rektor ved Norges landbrukshøgskole (NLH)

• Knut Karlberg, Rektor ved Norges veterinærhøgskole (NVH)

• Ragna Heggebø, Representant for Norsk studentunion

• Signe Kjelstrup Ratkje, Professor ved NTH, medlem av hovedstyret i Norges forskningsråd

Frist

Utvalgets frist er 1. juli 1994.

1.2 Arbeidsopplegg

Utvalget har hatt flere møter, de fleste av en halv dags varighet. Det første møtet ble avholdt den 14. desember 1993.

Utvalget har bygd sitt arbeid på relevante offentlige dokumenter som er omtalt under kap. 4, og på foreliggende planer og oversikter over virksomheten ved de to høgskolene.

Utvalget har hatt møte med de to høgskolene. Videre har utvalget hatt møte med representanter for institusjoner i landbruksforskningen fra Norsk institutt for skogforskning (NISK), Statens forskningsstasjoner i landbruk og Statens plantevern (SFL og SPV) og Statens veterinære laboratorier ( SVL). Utvalget har videre hatt møte med Norges forskningsråd og med Landbruksdepartementet og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.

Utover dette har utvalget foretatt følgende institusjonsbesøk:

• Bergen: Universitetet i Bergen, møte med representanter for universitetet og representanter for relevante institusjoner i Bergensmiljøet.

• Tromsø: Universitetet i Tromsø, møte med representanter for universitetet og relevante institusjoner i Nord Norge.

• Danmark: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøiskole i København, her hadde utvalget også møte med det danske Uddannelsesdepartementet.

• Sverige: Sveriges landbruksuniversitet (SLU) i Uppsala, her hadde utvalget også møte med det svenske Jordbruksdepartementet.

• Nederland: Landbruksuniversitet i Wageningen, forskningsinstitusjonen DLO 1 , og Utrecht Universitet med Fakultet for veterinærmedisin.

Deler av utvalget har også besøkt Høgskolen i Telemark i Bø, samt møtt representanter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark. Deler av utvalget har også møtt representanter for Landbruksdepartementet i Nederland. Videre har deler av utvalget hatt møte med representanter for sentrale brukere av de to høgskolene innen landbruksnæringen.

Arve Kjelberg fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet og Anstein Lyngstad fra Landbruksdepartementet har vært utvalgets sekretærer. Det er også benyttet konsulentbistand fra Casper Sundby, som har bidratt til historikkdelen og andre deler av utredningen.

Utvalgets arbeidsform

Utvalget har valgt en arbeidsform som har bygd opp et bredt erfaringsmateriale før de endelige konklusjoner til mandatets spørsmålsstilling ble fattet. Spesielt vil utvalget mene at de mange institusjonsbesøk som ble foretatt, i inn- og utland, har bidratt til en fruktbar modningsprosess.

Utvalget har lagt vekt på å gå gjennom en analysefase og se på de framtidige utfordringer før en har gått nærmere inn på premissene for ulike alternativer. Utvalget har først sett på høgskolenes rolle i utdannings- og forskningsystemet og behovene for organisatoriske endringer i denne sammenheng. Tilslutt har utvalget gått nærmere inn på spørsmålet om departementstilknytning.

Etterhvert har utvalget utvidet sitt perspektiv av problemkomplekset, ikke minst i lys av behovet for å styrke fagmiljøene ved høgskolene i den utfordrende periode som står foran oss. Dette tilsier bl.a. en vurdering av hvorvidt det er ønskelig at det fortsatt skal være en rekke forskningsinstitutt med tildels betydelig undervisningsansvar, spesielt ved NLH, men uten den formelle styringsmulighet som lovverket legger til høgskolenes styrende organer. Videre er det et spørsmål om dagens organisering med en stor og fragmentert instituttsektor vil være mest hensiktsmessig for å møte de framtidige utfordringer og krav til landbruksforskningen som helhet.

På dette grunnlag har utvalget etterhvert arbeidet seg fram til sine konklusjoner ( kap. 9).