8 Kommentarer til regelverket
Utvalget har arbeidet under tidspress. Derfor inneholder dette kapitlet kommentarer til bare en del av forslaget, hovedsakelig regelverkets kapitler 1 og 2 med de grunnleggende bestemmelsene. Dessuten er det tatt med begrunnelser for alle dissenser.
Regelverket gjelder først og fremst de ordinære barne- og ungdomsorganisasjonene. Enkelte bestemmelser omhandler også organisasjoner, institusjoner og ordninger etter § 16 (paraplyorganisasjoner m.v., internasjone institusjoner og ordninger). Dette skyldes først og fremst at bevilgningene er felles. Ikke alle bestemmelser i regelverket passer for dem som går inn under § 16. Dette bør departementet ta hensyn til, bl.a. ved relevante henvisninger til regelverket i tilsagnsbrev til organisasjoner, institusjoner og ordninger etter § 16.
Til Kapittel 1: Alminnelige bestemmelser
Kapitlet har bestemmelser som i utgangspunktet gjelder ved alle typer tilskudd. Formålsparagrafen og definisjonene (§§ 1-3) er grunnleggende bestemmelser. Her er også regler om hvem som er tilskuddsmyndigheter og den innbyrdes arbeidsfordeling mellom dem (§ 4). Departementet fastsetter summene for de ulike typer av tilskudd (§ 5), og dessuten basisbeløpet (§ 6) som er vesentlig ved driftstilskudd til nasjonalt arbeid. I §§ 7-9 er det presisert hvem som er tilskuddsmottaker og at det skal utferdiges tilsagnsbrev. I § 10 slåes det fast at både forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for tilskuddsforvaltningen.
Til § 1
Formålsparagrafen gjelder ved alle typer tilskudd. Tilskudd gis bare til drift og prosjekter som fremmer formålet.
Gjennom organisasjonene skal barn og ungdom ha samvær og drive aktiviteter. Gjennom oppbyggingen av organisasjonene, valg og beslutningsprosess, er det meningen at medlemmene innad skal lære og trene seg i demokrati. Men organisasjonene skal også tjene som redskaper for de unges deltakelse i samfunnet utenfor.
Tilskuddsordningene skal stimulere til nasjonalt og internasjonalt arbeid. Midlene utbetales til sentralleddet. Ved at de da oftest blir benyttet til koordinering og opplæring, oppnås en overrislende effekt nedover i organisasjonen til regionalt og lokalt nivå.
Som nevnt er det primære å legge til rette for aktivitet. I de norske barne- og ungdomsorganisasjonene har det tradisjonelt vært et mangfold. Både organisasjonene og myndighetene har fremhevet nettopp mangfoldet som et viktig mål. Se ellers avsnitt 5.3 og 7.5.1.
Til § 2
Bokstav a. Siden 1. januar 1991 har Barne- og familiedepartementet administrert tilskuddsordningene.
Bokstav b. Organisasjonene er normalt ikke-økonomiske foreninger. De må være organisert etter så faste linjer at de kan karakteriseres som egne rettssubjekter - juridiske personer. Dominansen av barn og ungdom under 26 år kan variere, likeså hvor demokratiske organisasjonene er. I de danske retningslinjene for tilskudd (1996) er en definisjon av foreningsmessig oppbygging som gir en viss veiledning: «avgrænset medlemskrets, almennyttigt formål, sikret deltagerindflydelse, ligesom der ikke må ske udlodning af overskud/formue til enkeltpersoner». §§ 12-15 og § 19 tredje ledd gir en uttømmende oversikt over organisasjoner som kan få tilskudd fra Fordelingsutvalget. Ti hovedkrav må være oppfylt, herunder skal alle ha registrert eller statsautorisert revisor. § 16 bestemmer hvem som kan få tilskudd fra departementet som første instans. - «Organisasjon» benyttes som kortform for barne- og ungdomsorganisasjon etter regelverket. Se ellers avsnitt 5.2.
Bokstav c. Grunnlagsåret er det kalenderår man innhenter informasjon fra, når søknad vurderes. Man så å si fotograferer situasjonen pr. 31. desember i grunnlagsåret: totalt antall medlemmer, antall tellende medlemmer, antall tellende lokallag og om det er tellende lokallag i minst 10 (5) fylker. I årsrapport til sentralleddet skal det tellende lokallag opplyse om dato for avholdt årsmøte i grunnlagsåret, hvem som satt i styret den 31. desember i grunnlagsåret, og om laget da hadde minst 5 tellende medlemmer under fylte 30 år. Organisasjoner kan få uttelling/ekstra driftstilskudd for dokumenterbare sentrale ledertreningskurs gjennomført i grunnlagsåret. For driftstilskudd til internasjonalt arbeid er likeledes aktiviteten i grunnlagsåret avgjørende.
Organisasjon som søker tilskudd skal inngi revidert årsregnskap for grunnlagsåret.
Som hovedregel er det altså informasjonene for dette året som er avgjørende for tilskudd. At f.eks. medlemstall har endret seg etter grunnlagsåret, spiller ingen rolle, så fremt det ikke gjelder helt ekstraordinære forhold som konkurs, misligheter etc.
Bokstav d. Søknadsåret er det kalenderår som følger etter grunnlagsåret. Søknadsfrist for driftstilskudd er 1. september. For prosjekttilskudd er det frist 1. november, samt 2. mai i det påfølgende år (tilskuddsåret). Se nærmere i avsnitt 7.4.4 og § 32.
Bokstav e. Tilskuddsåret er det kalenderår som tilskuddet gjelder for og kommer til utbetaling i. Driftstilskudd skal normalt utbetales med første beløp i januar og resten i juni. Prosjekttilskudd utbetales normalt i slutten av januar og i slutten av juni. Se nærmere i avsnitt 7.4.7 og § 34.
Bokstav f. Man opererer med tre medlemstall. Totalt antall medlemmer omfatter alle. Følgelig er organisasjonens medlemsdefinisjon avgjørende. Samtlige som har fulle eller begrensete medlemsrettigheter skal medregnes. Det er likegyldig om de betaler kontingent eller ei, om de er gamle eller unge. Det er heller ikke utslagsgivende hva de benevnes. I tillegg til tellende medlemmer må derfor livsvarige medlemmer, æresmedlemmer, støttemedlemmer osv. tas med, såfremt de har en eller flere medlemsrettigheter. Tellende medlemmer under fylte 30 år utgjør det andre medlemstallet, og den tredje gruppen er tellende medlemmer under fylte 26 år.
Bokstav f definerer tellende medlem ved fem kriterier. Medlemmet må pr. 31.desember i grunnlagsåret:
være en fysisk person under fylte 30 år,
individuelt ha meldt seg inn i organisasjonen. Dette stenger for kollektive medlemskap, dvs. at flere melder seg inn under ett;
frivillig ha meldt seg inn. Dette hindrer at man som medlem, arbeidstaker e.l. i annen sammenheng automatisk blir medlem av vedkommende organisasjon. Barneloven fastsetter at barn som har fylt 15 år, avgjør selv om de vil melde seg inn i eller ut av foreninger. For mindre barn har vergen medbestemmelsesrett;
være tilsluttet et tellende lokallag, jf § 2 bokstav j. Såkalte direkte-medlemmer, dvs. de som bare står som medlemmer sentralt, er ikke tellende. På den annen side er det ikke krav om at man har vært medlem eller stått tilsluttet et tellende lokallag i hele grunnlagsåret. Det avgjørende er datoen 31. desember dette året. Man er tellende medlem selv om man i ettertid skulle melde seg ut;
ha betalt årskontingent for grunnlagsåret, jf § 2 bokstav h. Hovedregelen er betaling for ett år av gangen. Man kan betale kontingent inntil et halvt år på forskudd, men ikke på etterskudd, dvs. etter 31. desember i grunnlagsåret. De som melder seg inn på slutten av året, kan også betale for påfølgende år. Utvekslingsorganisasjoner kan praktisere flerårskontingent for t.o.m. 3 år etter særskilt dispensasjon. Ellers er flerårskontingent utelukket. Betalingen for det enkelte grunnlagsår presumerer et ønske om å være medlem det året. Derfor har utvalget sløyfet krav om en ytterligere årlig skriftlig erklæring fra det tellende medlemmet om at det bekrefter sitt medlemskap.
Den 31. desember i grunnlagsåret er det faste opptellingstidspunkt.
Et tellende medlem kan altså være fra 0 t.o.m. 29 år. Tellende medlemmer er avgjørende i forhold til andel barn og unge i §§ 12-15 nr 6 og mht. lokallagsdefinisjonen i § 2 bokstav j. Tellende medlemmer under fylte 26 år er avgjørende i forhold til kravet om antall barn og unge i §§ 12-15 nr 6. Det er bare disse medlemmene som gir grunnlag for poeng ved nasjonalt driftstilskudd. Tellende medlem som har fylt 15 år skal ha fulle demokratiske rettigheter, jf §§ 12-15 nr 2.
Bokstav g definerer medlem. Den 31. desember i grunnlagsåret er det faste opptellingstidspunkt. Bare fysiske personer kan være medlemmer. Unntak gjelder i paraplyorganisasjoner mv. etter § 16. For øvrig gjelder ingen aldersgrenser nedad eller oppad. Man skal legge organisasjonens egen medlemsdefinisjon til grunn. Det vil si at alle som har en eller flere av medlemsrettighetene skal medregnes. I så fall er det likegyldig hvilken betegnelse man bruker.
Bokstav h. Årskontingent forutsettes betalt for det enkelte grunnlagsår, jf § 2 bokstav f. Det er ikke avgjørende hva man kaller betalingen, men at det i realiteten er en årskontingent: medlemsavgift, årsavgift etc. Søkergebyr, kollekt, kursavgift, abonnementsavgift, inngangspenger til arrangement o.l. anses ikke som årskontingent.
Som det fremgår, kan årskontingenten betales som engangsbeløp eller i deler. Kontingenten kan betales til ett eller flere nivåer: lokallag, regionalledd eller sentralledd. Eventuelt kan det være delt kontingent, med f.eks. noe til lokallag og resten til sentralledd.
Det forutsettes en pengebetaling, slik at årskontingent ikke oppgjøres ved varer eller tjenester, f.eks. bløtkaker eller dugnad. En betaling må kunne spores tilbake for den enkelte, jf § 36 om dokumentasjon.
Men det fordres ikke noe medlemsbevis, selv om det ofte vil være praktisk. Betalingsmåten er fri, slik at den kan like gjerne foregå gjennom bank eller postvesen, som kontant. Men det er meget viktig at man ved innbetalingen markerer hvilket år og hvem den gjelder for.
I definisjonen er det eksplisitt uttrykt at man kan ha differensierte satser, f.eks. grunnet innmelding på slutten av året. Av kontrollhensyn er det derfor ekstra viktig å markere innbetalingen med medlemsår og navn.
Medlemmer som ikke har betalt for grunnlagsåret er ikke tellende. Og kan man ikke redegjøre for hvem som har betalt en årskontingent, vil heller ikke innbetalingen bidra til antallet tellende medlemmer.
Bokstav i. Sentralt medlemsregister skal forefinnes hos alle unntatt organisasjoner etc. etter § 16.
Registre kan være EDB-ført eller manuelt ført. Det er praktisk at medlemmene er ført både alfabetisk og under sitt lokallag. Slik vil det vel oftest være, men det er ikke gjort til noe krav. Ved kontroll må sentralleddet sørge for at registeropplysningene er systematisert, jf § 35.
Det sentrale medlemsregister skal gi oversikt pr. 31. desember i grunnlagsåret med:
alle medlemmers navn, det være seg tellende medlemmer eller andre, og enten de betaler kontingent eller ei, så fremt de har en eller flere medlemsrettigheter,
den enkeltes adresse,
fødselsår,
lokallagstilknytning,
markering av om medlemmet er tellende, jf kravene i § 2 bokstav f.
Det er intet påbud om at sentralt medlemsregister viser hvilket beløp som er betalt i årskontingent. På den ene side kunne et slikt påbud bli arbeidskrevende, der kontingent innkreves lokalt eller regionalt. På den annen side vil oversikt med kontingentbeløp lette både sentralleddets og myndighetenes kontroll. Ved sentral innkreving av årskontingenten bør det ikke by på problemer å supplere registeret med kontingentbeløp. Men det er altså en frivillig sak.
Bokstav j. Begrepet «tellende lokallag» er nært knyttet til «tellende medlem», jf § 2 bokstav f. Følgende vilkår må som hovedregel være oppfylt pr. 31. desember igrunnlagsåret :
lokallaget må være en selvstendig enhet i organisasjonen, dvs. at det har egen økonomi samtidig som dets vedtekter er godkjent av sentralleddet,
egne vedtekter, må være vedtatt av laget og forefinnes. Det kan dreie seg om organisasjonens standardvedtekter eller særlige vedtekter som organisasjonen har godkjent,
minst 5 tellende medlemmer under fylte 30 år. Det er intet tak for antall tellende medlemmer, og heller ikke restriksjoner eller minstekrav m.h.t. antall andre medlemmer (ikke-tellende). Her står organisasjonene fritt,
årsmøte,
eget styre valgt av og blant medlemmene. Dette er en viktig side av den demokratiske oppbyggingen. Kravet kan være vanskelig å oppfylle i organisasjoner der medlemsmassen i hovedsak er barn. Regelverket sikrer alle over 15 år fulle demokratiske rettigheter, jf §§ 12-15 nr. 2. Det er intet i veien for å praktisere lavere aldersgrenser, noe mange organisasjoner gjør - 13 år og 11 år er ikke uvanlig. Men hva med barnegrupper der det er én voksen og resten barn? Hvordan skal slike lokallag gjennomføre styrevalg? For å bøte på problemet foreslår utvalget en dispensasjonsadgang: «For lokallag der bare lederen er gammel nok til å ha demokratiske rettigheter i organisasjonen, kan organisasjoner i gruppe B, C eller D søke om dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene.»
Dessuten gjelder følgende vilkår:
laget må ha en selvstendig økonomi med eget regnskap for grunnlagsåret. Dette gjelder uavhengig av om man har lokal innkreving av kontingent. Kravet medfører at grupper som bare kommer sammen av og til og blir uformelt enige om å dele sine utgifter, ikke er tellende lokallag. Årsregnskapet forutsettes avsluttet i rimelig tid før søknadsfristen, slik at organisasjonens revisor kan gjennomføre sitt arbeid, herunder eventuell stikkprøvekontroll mht. tellende medlemmer i lokallaget. Regelverket påbyr imidlertid ikke revisjon av lokallagets regnskap,
lokallaget skal sende egen årsrapport for grunnlagsåret til sentralleddet, jf § 2 bokstav m.
Hvis ikke samtlige punkter ovenfor er oppfylt, kan ikke lokallaget oppføres som tellende, og heller ikke medlemmer i laget oppgis som tellende.
Bokstav k. At det er en barne- og ungdomsstruktur, har betydning for organisasjoner i gruppe C. Innen disse organisasjoner er det ofte eldre som dominerer, idet kravet om minst 60 % tellende medlemmer under 30 år ikke gjelder for selve organisasjonen, men bare for barne- og ungdomsenheten. Det samme gjelder regelen om minst 1200 medlemmer under fylte 26 år. Den enhet eller avdeling som driver barne- og/eller ungdomsarbeidet blir stort sett å behandle som en organisasjon i organisasjonen, i forhold til regelverket.
Bokstav l. I paraplyorganisasjoner må minst to medlemmer være organisasjoner og/eller klubber. Dessuten kan enkeltpersoner være med i tillegg. Eksempler på paraplyorganisasjoner i denne sammenheng er både LNU (Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner) og LUF (Landsforeningen for ungdom og fritid).
Bostav m definerer årsrapport fra lokallag. Rapporten er et vilkår for tellende lokallag, jf § 2 bokstav j. Den gjelder grunnlagsåret, og må følgelig sendes til sentralleddet i tiden mellom det faste opptellingstidspunkt 31. desember i grunnlagsåret og søknadsfristen 1. september i søknadsåret. Årsrapporten tilkjennegir at det er aktivitet i laget. Hvis organisasjonen ønsker det, kan den utbygges med supplerende informasjon eller samordnes med annen form for skjema/årsberetning som praktiseres mellom lag og sentralledd i organisasjonen. Det kan i hvert fall være hensiktsmessig å kombinere årsrapporten med medlemsoversikt fra lokallaget. Årsrapporten skal være datert og underskrevet av lederen for laget. Den skal som nevnt sendes til sentralleddet og oppbevares der i 5 år regnet fra 1. januar i grunnlagsåret (dvs.i praksis i inntil 4 år, i og med at rapporten tidligst kan utarbeides ved utgangen av grunnlagsåret). Om oppbevaring - se § 36. Årsrapporten skal ikke sendes til tilskuddsmyndighetene, medmindre de uttrykkelig har bedt om det. Rapporten skal inneholde:
dato for gjennomført årsmøte i grunnlagsåret
navn og adresse på styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret
bekreftelse om lokallaget pr. 31. desember i grunnlagsåret hadde minst 5 tellende medlemmer under fylte 30 år.
Strengt tatt kreves det altså ikke opplysning om eksakt antall tellende medlemmer. Det blir en intern sak, først og fremst av betydning for internkontrollen ved lokal innkreving av kontingent.
Mindretallsbemerkninger (Tronstad Tømmerbakke, Vik)
Til alternativ formulering av § 2 bokstav f:En person som individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon og betalt kontingent for det aktuelle år, bør være å regne som et fullt tellende medlem. Medlemmer som er med i lag som ikke fyller krava til å være tellende eller er direkte medlem p.g.a. at det ikke finnes lokallag i området, bør være å regne som tellende medlemmer.
Mindretallsbemerkninger (Stensrud)
Til alternativ formulering av § 2 bokstav f:En konsekvens blir at man kan stryke presiseringen «under fylte 30 år» i § 2 bokstav j og § 2 bokstav m. Tilsvarende kan presiseringene «under fylte 26 år» og «under fylte 30 år» strykes i § 12 nr 6. § 13 nr 6, § 14 nr 6, § 15 siste ledd, § 18 annet ledd, § 19 tredje ledd, § 33 nr 4 og § 39.
Dette medlem mener altså at «tellende medlem» i § 2 bokstav f bør begrenses til tellende medlemmer under fylte 26 år, slik at det blir ens aldersgrense ved:
beregning av minste antall barn og unge i organisasjonen (1200/100)
beregning av minste andel barn og unge i organisasjonen (60 %)
minstekravet til antall barn og unge i et tellende lokallag (5)
beregning av poeng for medlemmer ved driftstilskudd til nasjonalt arbeid.
Dette medlem legger vekt på:
å beholde ungdomsprofilen i organisasjonene. Så sent som i 1992 ble øvre aldersgrense for beregning av antall/andel barn og unge senket fra 35 til 25 år,
utkastet lemper på kravet til ungdomsprofil på andre måter - særlig ved reduksjon fra 1500 til 1200 unge og ved nedsettelse av brøken 2/3 til 60 %,
en felles aldersgrense vil innlysende skape et enklere regelverk å praktisere for alle parter. Det blir mindre sjanser for misforståelser og rot ved rapportering fra lokallag og i sentrale medlemsregistre.
Et alternativ kan være å høyne en felles aldersgrense fra fylte 26 år til fylte 28 år.
Til § 3
Avsnitt 7.3.8 inneholder fyldige bemerkninger om kurs.
Første ledd. Regelverket opererer ikke med spesiell kursstøtte, men visse kurs gir poeng ved utmåling av driftstilskudd. Det gjelder organisasjonens egne kurs, jf dog femte ledd når flere organisasjoner arrangerer kurs sammen. Det er den organisasjon som oppfører kurset i sin søknad om driftstilskudd, som får alle poengene. Det er likegyldig om deltakerne er medlemmer eller ei.
Annet og tredje ledd avgrenser kursene til to kategorier ledertreningskurs, og er i samsvar med gjeldende retningslinjer.
Fjerde ledd. Selv om eksempelvis årsmøte ikke gir uttelling, kan det godt i forbindelse med et årsmøte arrangeres et kurs som gir poeng.
Femte ledd. Når flere organisasjoner arrangerer kurs sammen, må de bli enige om hvem som skal oppføre kurset - og dermed samtlige deltakerdager - i sin søknad om driftstilskudd.
Sjette ledd. Utgangspunktet er at sentralleddet forestår alt som arrangør: Planlegger, tar seg av det faglige programmet, de praktiske spørsmål - kort sagt følger opp - og dessuten er økonomisk ansvarlig. Likt med sentralleddet regnes barne- og ungdomsstrukturen som forekommer i gruppe C og D. Fra utgangspunktet gjelder to modifikasjoner:
regionalt/lokalt ledd kan hjelpe til med den tekniske avvikling av kurset,
selv om sentralleddet er økonomiansvarlig, er det intet til hinder for å bruke deltakeravgift, egenandel etc., og bestemme at deltakere selv må dekke f.eks. reise og opphold.
Sjuende ledd. Kurset skal gå over minimum 2 sammenhengende kursdager. I nåværende retningslinjer er det tilføyd minst 1 overnatting. Imidlertid, det er intet krav om internat-kurs. Deltakerne må gjerne sove i sin egen seng mellom kursdagene.
Det er viktig at kursprogram/rapport gir en dekkende beskrivelse av programpostene, slik at man kan etterprøve kravet om «organisert kursprogram i emner etter annet ledd i minst 5 klokketimer i gjennomsnitt pr. kursdag».
Varer kurset fra fredag lunch til mandag lunch, med relevant kursprogram 2 timer på fredag, 5 på lørdag, 5 på søndag og 3 på mandag, kan man benytte særreglen i tredje punktum og se bort fra ankomst- eller avreisedag, når man fordeler timer på dager. M.a.o. blir det 15 timer å fordele på 3 dager. Minimumskravet 5 timer pr. dag i gjennomsnitt er oppfylt og kurset utgjør 3 kursdager.
For å skape klarhet i forhold til deltakere som ankommer for sent eller drar for tidlig, er det oppstilt et krav om at minst 80 % av kurstiden skal gjennomføres. Følgelig kan en deltaker på et 2-dagers kurs komme f.eks. 1 time for sent og dra 1 time før de andre.
Åttende ledd. Når det er krav om minst 10 deltakere, innebærer det bare at de må overvære kurset. De behøver ikke å prestere noe mer. Det er likegyldig hvor gamle deltakerne er. De kan være medlemmer i organisasjonen, i andre eller ingen organisasjoner. Kravet om at de må sogne til minst 3 fylker er en lemping av dagens krav om 4 fylker. Det avgjørende er bosted - faktisk bosted. Det siste har betydning for f.eks. studenter som i studietiden bor hjemmefra uten å melde adresseendring til folkeregisteret. Det er vel å merke deltakerne som må komme fra minst 3 fylker. Foredragsholdere m.v. kan i visse tilfeller regnes som deltakere, jf niende ledd. Kravet om geografisk spredning er modifisert for kurs som holdes i Finnmark, Troms eller Nordland. Der er det tilstrekkelig med deltakere fra 2 av disse fylker. Eksempelvis er det ikke nok med deltakere fra Sør-Trøndelag og Finnmark i kurs som holdes i Vardø.
Niende ledd. Regelverket klargjør retningslinjene mht. foredragsholdere. Nå kan de i utgangspunktet telle som deltakere, med to modifikasjoner:
det må alltid være minst én kursleder som ikke regnes som kursdeltaker, uansett om og hvor lenge vedkommende foredrar, instruerer etc.
foredragsholdere, innledere, instruktører e.l. som leder mer enn 4 timer av kurset er ikke å regne som deltakere. Det gjelder uansett kursets varighet.
Tiende ledd. Et kurs som finansieres helt eller delvis ved prosjektmidler gitt etter regelverket skal holdes utenfor søknad om driftstilskudd. Er kurset derimot støttet av andre tilskuddsordninger, kan deltakerdagene oppføres.
Til § 4
Tilskuddsmyndighetene er de to forvaltningsorganene, departementet (Barne- og familiedepartementet) og Fordelingsutvalget. Departementets oppgaver er listet opp i første ledd. Fordelingsutvalget er regulert i andre til fjerde ledd. Sekretariatet, jf femte ledd, skal betjene Fordelingsutvalget og må i relasjon til regelverket anses som en del av dette organet. Følgelig er femte ledd om sekretariatet også en del av regelverket for Fordelingsutvalget.
Første ledd. Statsråden har ansvar for at tilskuddsordningene forvaltes på en forsvarlig måte. Departementet er derfor beskrevet som det overordnete organ.
For det første skal det oppnevne medlemmer til Fordelingsutvalget og besørge dets sekretariat, jf bokstav a og b, samt annet og tredje ledd. Det en ønskelig å markere et visst skille mellom departementet på den ene side og Fordelingsutvalget med sekretariatet på den annen. Riksrevisjonen har bl.a. påpekt behovet for mer formell kommunikasjon mellom de to forvaltningsorganer.
For det andre skal departementet løpende vurdere om regelverket er godt nok og eventuelt endre det, jf bokstav k. Det påhviler departementet å gi utfyllende instrukser for Fordelingsutvalget og sekretariatet, jf bokstav j. Dette bør ordnes slik som i dag ved at departementet lar Fordelingsutvalget utarbeide stillingsinstruks for sekretæren, som deretter endelig godkjennes av, eller i hvert fall forelegges for, departementet. Gjeldende instruks for Fordelingsutvalget er datert 29. mars 1996 og stillingsinstruks for sekretæren er utarbeidet høsten 1996. De er tatt inn som vedlegg 19 og 20 til utredningen.
For det tredje må departementet fastsette de årlige summene for tilskudd til nasjonalt og internasjonalt arbeid, samt basisbeløpet, jf bokstav c, d og e. Her er det selvfølgelige utgangspunkt Stortingets bevilgninger.
Den fjerde oppgaven er å fastsette konkrete tilskudd til paraplyorganisasjoner mv. Det gjelder nasjonalt og internasjonalt arbeid. Videre må det fastsettes tilskudd og kontingenter etc. til internasjonale institusjoner og ordninger etter § 16. Se om dette under bokstav f.
Som en femte og meget viktig oppgave er departementet klageorgan for Fordelingsutvalgets enkeltvedtak, jf bokstav g.
For det sjette må departementet følge opp i forhold til Fordelingsutvalget, jf bokstav h. Gjeldende instruks beskriver hvorledes det skal kommuniseres mellom de to organer - ved rapporter, oversendelse av protokoller, kvartalsvise møter osv. Departementet må forsikre seg om at saksbehandlingen i Fordelingsutvalget er forsvarlig og foregår i tilfredsstillende tempo. Selve fordelingen av midlene må skje i samsvar med regelverket, og Fordelingsutvalgets kontroll med organisasjonene må være betryggende. Gitte pålegg skal f.eks. følges opp.
Avslutningsvis - departementet skal også følge opp tilskuddsordningene, og foreta evaluering over lengre perioder. I dette arbeidet forutsettes et samarbeid med Fordelingsutvalget, jf første ledd bokstav i og fjerde ledd bokstav i. Resultatoppfølging og evaluering presenteres for Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av budsjettforslag. For øvrig vises til utkastet § 39 og avsnitt 7.5.1.
Andre ledd. Samtlige syv medlemmer av Fordelingsutvalget skal oppnevnes av departementet. Det skal ikke lenger være «brukerstyrt». Et mindretall på tre medlemmer oppnevnes etter forslag fra organisasjonene. Det forutsettes imidlertid at disse blir «fristilt fra sine respektive organisasjoner», jf Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:7 (1995-96) side 11. De skal m.a.o. opptre som uavhengige medlemmer i Fordelingsutvalget og ikke være bundet av pålegg eller ønsker fra de organisasjoner hvor de egentlig hører hjemme. De øvrige fire medlemmene oppnevnes på fritt grunnlag. Dog må departementet alltid sørge for at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse blant medlemmene. Det vil i praksis si at det alltid bør være en cand.jur. og en statsautorisert eller registrert revisor i Fordelingsutvalget.
Tredje ledd. Man bør sørge for kontinuitet i utvalget og hindre at alle går ut samtidig. Derfor kan med fordel noen av medlemmene første gang oppnevnes for 1 år, men de øvrige for 2 år og lederen for 4 år. Det følger av annet ledd at lederen oppnevnes «på fritt grunnlag», dvs. ikke blant de tre representantene som organisasjonene har innstilt. Reglene er utformet på bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk av «brukerstyring».
Fjerde og femte ledd. Oppgavene for Fordelingsutvalget og sekretariatet kan på samme måte som for departementet, grupperes. Enkelte oppgaver vil i praksis bli utført av sekretariatet, som det å være kontaktledd til organisasjonene og veilede dem i arbeidet med søknader, jf femte ledd bokstav a. Et ledd i veiledningen er alminnelig kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene, jf fjerde ledd bokstav b og avsnitt 7.4.3.
For det andre har Fordelingsutvalget rådgivende funksjoner. Det gjelder når departementet fastlegger de årlige summene for typer av tilskudd og basisbeløpet, jf fjerde ledd bokstav a. Videre gjelder det når departementet evaluerer tilskuddsordningene, jf første ledd bokstav i og fjerde ledd bokstav i. Etter fjerde ledd bokstav j skal Fordelingsutvalget generelt gi departementet råd om tilskuddsordningene, også uoppfordret.
For det tredje skal Fordelingsutvalget forberede og avgjøre saker om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette fremgår av femte ledd bokstav b (om sekretariatet), fjerde ledd bokstav c (gruppeplassering) og bokstav d (vedtak i enkeltsaker). Jf også bokstav e som omfatter slikt som dispensasjoner etter § 2 bokstav h og j og etter § 14 nr. 4.
Hittil har utbetaling av tilskudd foregått gjennom departementet. Det er en enklere og mer hensiktsmessig løsning at Fordelingsutvalget og dets sekretariat selv forestår arbeidet med attestering, anvisning, utbetaling og regnskap, jf fjerde ledd bokstav f.
For det femte mottar Fordelingsutvalget eventuelle klager over sine vedtak, omgjør eller sakforbereder for klageinstansen etter fjerde ledd bokstav g.
For det sjette treffer Fordelingsutvalget andre vedtak etter regelverket, herunder om reaksjoner ved brudd jf § 38.
For det syvende - en meget viktig oppgave knyttet til det foregående - Fordelingsutvalget skal følge opp overfor tilskuddsmottakerne og kontrollere. Se nærmere under fjerde ledd bokstav h, femte ledd bokstav c og avsnitt 7.5.2.
Mindretallsbemerkninger (Tronstad, Tømmerbakke, Vik)
Til alternativ formulering av § 4 første ledd bokstav b:Disse utvalgsmedlemmene mener det er viktig at det er en god og enkel kommunikasjon mellom forvaltninga og det ansvarlige departement. Dersom forvaltninga av støtteordninga blir flytta bort fra det ansvarlige departement, Barne- og familiedepartementet, vil dette redusere departementets kunnskaper om viktige utviklingstrekk i frivillige organisasjoner.
Dersom forvaltninga av midlene skilles ut fullt og helt fra det ansvarlige departement, blir dette et hinder for kontakt og dialog mellom frivillige organisasjoner og norske myndigheter.
Mindretallsbemerkninger (Stensrud, Engh, Torp)
Til alternativ formulering av § 4 annet ledd tredje setning og § 4 tredje ledd:Både Fjeld-kommisjonen, Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har kritisert Barne- og familiedepartementet for at Fordelingsutvalget har vært «brukerstyrt» siden 1993. Etter flertallets forslag vil i utgangspunktet de representanter som organisasjonene innstiller være i mindretall - dvs. 3 av 7.
Imidlertid, Fordelingsutvalget er vedtaksført når 5 er til stede, og slik bestemmelsene er utformet, kan representantene fra organisasjonene lett komme i flertall alene når ikke samtlige deltar ved avstemninger. Mindretallets alternativ til § 4 annet ledd tredje setning og fjerde ledd medfører at representanter fra organisasjonene aldri kan komme i flertall alene. Eller sagt med andre ord: Det kan aldri bli «brukerstyrte» vedtak.
Til § 5
Det er to tilskuddsrammer, og de fastsettes av Stortinget:
statsbudsjettets kapittel 857 post 70 nasjonalt arbeid
statsbudsjettets kapittel 8.5.7 post 79 internasjonalt arbeid.
Departementet disponerer rammene, ved at de splittes opp i summer for de enkelte ordninger. Før departementet gjør det, skal det innhentes forslag fra Fordelingsutvalget. Dette følger av utkastets § 4 første ledd bokstav c og d og tredje ledd bokstav a.
Rammen for nasjonalt arbeid splittes opp av departementet, slik at det selv fastsetter individuelle tilskudd til drift og prosjekter for paraplyorganisasjoner mv. Fordelingsutvalget disponerer tre summer:
en samlet sum for driftstilskudd til organisasjoner i gruppe A, B, C og D, inkludert uttrappingstilskudd etter § 19 tredje ledd,
en undersum til driftstilskudd for organisasjoner i gruppe D
dessuten en sum til nasjonale prosjekter for organisasjoner i gruppe A, B, C og D.
Rammen for internasjonalt arbeid splittes også opp. Først fastsetter departementet individuelle tilskudd til drift og prosjekter, kontingenter mv. for paraplyorganisasjoner, internasjonale institusjoner og ordninger. Det som blir igjen fordeles med en sum til internasjonal drift og en til prosjekter for organisasjoner i gruppe A, B, C og D.
Nasjonal koorderingsvirksomhet og skolering overfor ungdomsrådene i fylkene kan bare gis tilskudd til nasjonalt arbeid (drift og prosjekter).
Utvalget foreslår at post 70 og 79 gjøres overførbare, dvs. at inntil 5 % kan overføres fra det ene budsjettåret til det neste. Se nærmere om dette under kapittel 9.
Til § 6
Basisbeløpet forutsettes å være minst 2 × grunnbeløpet i Folketrygden (G), f.t. ca 80.000 kr.
Departementet fastsetter basisbeløpet hvert år etter å ha innhentet råd fra Fordelingsutvalget, jf § 4 første ledd bokstav e og fjerde ledd bokstav a.
Basisbeløpet er først og fremst av betydning for driftstilskudd til nasjonalt arbeid. For organisasjoner i gruppe A, B og C utgjør tilskuddet basisbeløpet pluss tillegg for nettopoeng, jf § 19 annet ledd. For organisasjoner i gruppe D fastsettes tilskuddet skjønnsmessig, dog slik at det ikke bør settes lavere enn basisbeløpet, jf § 20.
Om basisbeløpet er det ellers å si, at hvis det settes høyt, blir det færre kroner til poeng. Motsatt, settes basisbeløpet lavt, blir det større uttelling for poeng. På denne måte kan basisbeløpet ha en utjevnende effekt. Hvis man legger til grunn bevilgningen fra 1995 og et basisbeløp på 80.000 kr, utgjør summen av basisbeløpene for gruppe A, B og C under 10 % av de samlede driftstilskudd.
Til § 7
Tilskudd utbetales til sentralleddet. Da er det en presumsjon for at formålet fremmes best, jf § 1 annet ledd om sentral koordinering og opplæringsvirksomhet.
Imidlertid, driftstilskudd er ubundne midler. Det er opp til den enkelte organisasjon om de skal forbrukes i sentralleddet eller overføres helt eller delvis til lokallag. Uansett er det meningen at tilskuddene skal ha en overrislende effekt innen organisasjonen, slik at de ihverfall indirekte kommer lagene til gode.
Til § 8
Driftstilskudd - nasjonalt og internasjonalt - er basert på organisasjonenes størrelse og aktivitet i grunnlagsåret og utbetales som ubundet rammetilskudd i tilskuddsåret. Organisasjonene skal ikke innlevere rapport, regnskap e.l. i ettertid for å dokumentere hvordan midlene er benyttet. En annen sak er at tilskuddsåret kan være grunnlagsår for senere søknad, og da vil regnskapet være et vedlegg og vise et totalbilde av inntekt og formue. Prosjekttilskudd - nasjonalt eller internasjonalt - er øremerkete midler, men gis som hovedregel som rundsumtilskudd uten avregning. Større beløp kan ytes med pålegg om avregning og innlevering av særskilt regnskap. Pålegget må da gis skriftlig, jf § 9 om tilsagnsbrev. Prosjekttilskudd utbetales normalt samlet, men kan også utbetales i delbeløp. Det siste er hensiktsmessig når det gis skriftlig pålegg om avregning.
Prosjektet skal avsluttes med rapport og dokumentasjon for at tiltaket er gjennomført, jf utkastets § 36 nr. 5 og 6.
Til § 9
Tilsagnsbrev sendes ut når tilskuddet er fastsatt. § 9 har en sjekkliste over punkter som er relevante å ta inn i brevet. Det er ikke dermed sagt at alle punkter hører hjemme i alle tilsagnsbrev. Man må hente ut de forhold som konkret er nødvendige.
Ved driftstilskudd skal samtlige som mottar tilskudd også få en oversikt/tabell med poeng og tilskuddsbeløp for alle under vedkommende ordning. Dette gjelder både nasjonalt driftstilskudd og internasjonalt. I praksis må man sende en foreløpig oversikt før første utbetaling i januar i tilskuddsåret, og en endelig oversikt senere på året. Da kan man korrigere for feil funnet under kontrollarbeidet. Oversikten/tabellen kan være et nyttig grunnlag ved klage - over eget eller andres tilskudd.
Den som mottar prosjekttilskudd, skal sende rapport og dokumentasjon for at tiltaket er gjennomført til tilskuddsmyndighetene. Fristen er tre måneder etter at prosjektet er fullført. Det kan også settes en siste frist for å realisere prosjektet - f.eks. ett år. I medhold av utkastets § 9 nr. 7 kan det bestemmes at prosjekttilskudd skal betales tilbake hvis prosjektet ikke settes ut i livet innen fristen.
Merk siste ledd om vilkår som ikke er listet opp foran i paragrafen. Slike må det innhentes uttrykkelig skriftlig aksept for fra tilskuddsmottaker før utbetaling finner sted. Generelt gjelder at vilkår ikke må være urimelig tyngende i forhold til tilskuddets størrelse og formål.
Til § 10
Nr 1
Sekretariatet identifiseres med Fordelingsutvalget. Faglig sett vil sekretariatet være underlagt Fordelingsutvalget, og i sin tur departementet. Administrativt er det praktisk at sekretariatet er underlagt den etat som det kontormessig er tilknyttet.
Lederen for Fordelingsutvalget forutsettes å ha oppgaven som et bierverv. Derfor er det lite praktisk at lederen skal ha det løpende, daglige personalansvaret.
Man kan tenke seg flere løsninger, dvs. at det administrative ansvaret plasseres
ved et fylkesmannsembete
i et direktorat underlagt Barne- og familiedepartementet
eventuelt direkte under Barne- og familiedepartementet.
Nr 2
Eksempel på avgjørelse som ikke er selvstendige enkeltvedtak: plassering av organisasjon i gruppe etter regelverkets kapittel 2. Et annet eksempel er unntak fra kravet om lokallag i minst 5 fylker etter § 15 annet ledd.
Til kapittel 2: Organisasjoner mv. som kan gis tilskudd. GruppeinndelingTil § 11
Første ledd. At selvstendige organisasjoner av barn og ungdom skal prioriteres, kommer særlig til uttrykk i gruppeinndelingen A, B C og faktoren ved omregning fra bruttopoeng til nettopoeng ved driftstilskudd. Organisasjoner i gruppe A får full uttelling. Faktoren er 1,0. I gruppe B er faktoren 0,8 og i gruppe C er den 0,5. Det vil si at i gruppe C får organisasjoner bare halvparten av det man i gruppe A oppnår for antall tellende medlemmer, tellende lokallag og kursdeltakelse.
Andre ledd. Se nærmere om frivillige organisasjoner under avsnitt 5.2.
Tredje ledd representerer en videreføring av dagens avgrensinger mht. bokstav a, c og d. Unntaket under bokstav b, som er nytt, ekskluderer både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner for ungdom.
Bokstav e ekskluderer organisasjoner med formål som er lovstridige, men også de som i og for seg går klar av loven, men som har et lite aktverdig/støtende formål.
Til §§ 12-14
Egentlig er det tre hovedtyper organisasjoner som Fordelingsutvalget skal gi tilskudd, og disse får gruppebetegnelsene A, B og C. De har hver sin paragraf i utkastet til regelverk, jf §§ 12-14.
Den fjerde gruppe D, jf § 15, rommer de samme tre typer organisasjoner. Gruppe D er opprettet for å fange opp de mindre organisasjonene som av forskjellige grunner ikke kan nå eller ennå ikke har nådd opp i gruppe A, B og C. For fullstendighetens skyld bør også uttrappende organisasjoner nevnes, jf § 19.
Det er praktisk å kommentere §§ 12-14 under ett, da de er oppbygd likt.
Av innledningene fremgår at:
Gruppe A (jf § 12) omfatter de selvstendige barne- og ungdomsorganisasjonene. De fyller alle krav som er oppstilt i regelverket og mottar til gjengjeld størst driftstilskudd, relativt sett. Gruppe A tilsvarer dagens gruppe 1.
Gruppe B (jf § 13) er også selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner, men slik at det tillates ideologiske bindinger til moderorganisasjon. Typisk dreier det seg om teologiske bindinger, slik som i dagens gruppe 2. Organisasjoner i gruppe B får noe redusert driftstilskudd.
Gruppe C (jf § 14) er for andre organisasjoner som driver et utstrakt barne- og/eller ungdomsarbeid. Her gjelder ikke samme krav til andel barn og unge blant medlemmene. Det aksepteres så vel ideologiske som organisatoriske bindinger i organisasjonen. Siden barn og unge kan være i mindretall, er det krav om at gruppe C-organisasjoner har en barne- og ungdomsstruktur, en «enhet som organiserer barne- og/eller ungdomsarbeidet» innenfor organisasjonen, jf § 2 bokstav k. Av det foregående fremgår at kravene er oppmyket i forhold til i gruppe A og B. Derfor blir også driftstilskuddet forholdsvis mindre.
Til nr. 1.
Organisasjonen må ha egne vedtekter. Disse er utgangspunktet for en total vurdering av organisasjonen. Formålet må være i pakt med § 11 jf § 1. Graden av selvstendighet er noe forskjellig fra gruppe A til B og C. Det er viktig at organisasjonsformen er klar, slik at man har en juridisk person å forholde seg til - typisk en forening. Dette reduserer mulighetene for misbruk fra enkeltpersoners side, hindrer at penger havner i hendene på noen som søker egen vinning. Vedtektene vil også vise om organisasjonen er demokratisk oppbygd. Tilskuddsordningene er for lagsbasert virksomhet. Således må det være både lokalledd og sentralledd. Det kan også være mellomledd på regionalt nivå, typisk fylkeslag. Det siste er ikke obligatorisk. Bindinger mellom lokalt og regionalt ledd på det praktiske plan, f.eks. regionale fellestjenester, kan godtas. Det gjelder så langt ordningene ikke griper inn i demokratiske rettigheter i lokallagene.
Vedtektene skal beskrive og klargjøre de sider av organisasjonen som er nevnt. I gruppe C må det foreligge slike vedtekter, både for organisasjonen og for den mindre enheten innenfor, dvs. barne- og ungdomsstrukturen.
Til nr. 2.
Organisasjonen må ha en demokratisk oppbygging. I § 2 bokstav f er tellende medlem definert. Alle tellende medlemmer som har fylt 15 år skal ha fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. De skal også være valgbare til tillitsverv. Det er selvsagt intet til hinder for å gi også yngre medlemmer demokratiske rettigheter. Og det er adgang til å gi andre medlemmer enn de tellende rettigheter, f.eks. ikke-betalende, æresmedlemmer etc. I praksis er nok medlemsdemokratiet sterkere i ungdomsorganisasjonene enn i barneorganisasjonene. Likevel er målgruppene barn og ungdom jevnstilte etter regelverket, som et resultat av politiske beslutninger.
Nr. 2 er likelydende for gruppe A, B og C og får også anvendelse for gruppe D. Særlig i barneorganisasjoner kan det være vanskelig å praktisere medlemsdemokrati fullt ut, f.eks. med styrevalg i lokallag. Derfor er det åpnet for dispensasjoner i § 2 bokstav j: «For lokallag der bare lederen er gammel nok til å ha demokratiske rettigheter i organisasjonen, kan organisasjoner i gruppe B, C eller D søke om dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene.».
Etter gjeldende regelverk er bestemmelsen i nr 2 bare absolutt for gruppe 1. I gruppe 2 er det åpnet for unntak i barneorganisasjoner «så fremt dei er demokratisk oppbygde med like rettar for alle leiarar». For gruppe 3, 4 og 5 er det forutsatt en demokratisk oppbygging, uten at det eksplisitt er krevet rettigheter for de som har fylt 15 år.
Til nr. 3.
Alle organisasjoner skal ha et landsmøte som øverste organ. Dette er en videreføring av kravet for dagens grupper 1 og 2. Det kan være et stort og kostbart apparat å arrangere landsmøte. Derfor er det ikke pålegg om at slikt møte skal holdes oftere enn hvert tredje år.
Landsmøtet skal ha rett til å fatte endelig vedtak i alle saker. I gruppe B tillates likevel ideologiske bindinger mellom barne- og ungdomsorganisasjon og moderorganisasjon. Det typiske er teologiske bindinger. I gruppe C tillates både ideologiske og organisatoriske bindinger. Her vil det være en barne- og/eller ungdomsavdeling (barne- og ungdomsstruktur), som er en del av den større organisasjonen. Ved kravet om en egen barne- og ungdomsstruktur, sikrer en at det blir en arena på de unges premisser. Ungdomsstrukturen skal altså ha sitt eget landsmøte, minst hvert tredje år. De vedtak som fattes der, kan til en viss grad overprøves av sentralleddet i organisasjonen.
For ordens skyld presiseres at man med landsmøte mener det samme som tidligere - landsmøte, årsmøte eller tilsvarende organ.
Til nr. 4.
Dette er også en side av medlemsdemokratiet. Landsmøtet velger sentralledelsen som leder organisasjonen. Mer detaljerte krav er ikke oppstilt. Arbeidet i sentralledelsen - sentralstyret - vil fortone seg meget forskjellig i små og store organisasjoner, på samme måte som styrearbeidet varierer i små og store aksjeselskaper.
I gruppe C der det er en barne- og ungdomsstruktur, er det et tilleggskrav om minst én heltids ansatt i sentralleddet. Vedkommende skal ha ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet i organisasjonssekretariatet. Dels sikrer man at det i hvert fall er én som tar seg av oppgaver som gjelder barn og ungdom i organisasjoner med mange voksne medlemmer. Dels sikrer man at myndigheter o.a. har en å forholde seg til. Som det fremgår kan Fordelingsutvalget dispensere fra kravet om én heltids ansatt. Situasjonen kan være at det er en deltids ansatt, eller at organisasjonen er liten, oversiktlig og lett tilgjengelig.
Til nr. 5.
Alle skal ha sentralt medlemsregister. Dette er definert i § 2 bokstav i. Kravet er nytt. Registeret kan være EDB-basert eller manuelt ført. Etter definisjonen skal det inneholde navn, adresse, fødselsår, lokallagstilknytning og om medlemmet er tellende eller ikke. Tellende medlem er definert i § 2 bokstav f.
Det er en fordel med registre hvor medlemmene både er oppført alfabetisk, og under sine respektive lokallag. Det er imidlertid opp til organisasjonene selv hvordan registeret skal føres. Hvis registret er usystematisk, må sentralleddet regne med å måtte bearbeide materialet ved kontroll, jf regelverkets § 35. Av samme bestemmelse fremgår at tilskuddsmyndighetene og deres representanter bare har innsynsrett i medlemsregistre, ikke krav på utlån.
For organisasjoner i gruppe C skal det sentrale medlemsregister omfatte medlemmene i barne- og ungdomsstrukturen. Det er ikke nødvendig å ha med de øvrige i organisasjonen.
Til nr. 6.
Av dette punktet følger at ingen organisasjon i gruppe A eller B eller i barne- og ungdomsstruktur etter gruppe C, kan få driftstilskudd hvis det er færre enn 1.200 medlemmer. Og hvis det er så få medlemmer, må samtlige være tellende medlemmer under fylte 26 år pr. det faste opptellingstidspunktet 31. desember i grunnlagsåret. Dette er et av de to hovedkravene som skal sikre barne- og ungdomsprofilen. Etter gjeldende regelverk skal det være 1.500 medlemmer under 25 år. Antallet er altså redusert. Siden man har praktisert «flytende» opptellingstidspunkt, dvs. at man kan velge innenfor en periode på 13 måneder før søknadsfristen, innebærer ikke endringen til «under fylte 26 år» noen realitetsendring for alder.
Det andre hovedkravet som skal sikre barne- og ungdomsprofilen, er at tellende medlemmer under fylte 30 år må utgjøre minst 60 % av det totale medlemstallet. Eksempelvis kan en organisasjon i gruppe A eller B ha:
3.000 medlemmer, jf § 2 bokstav g,
hvorav 1.800 tellende under 30 år, jf § 2 bokstav f,
og slik at 1.200 av de sistnevnte er under fylte 26 år.
Organisasjoner med for mange voksne medlemmer vil aldri bli plassert i gruppe A eller B. De må eventuelt opprette en egen avdeling/barne- og ungdomsstruktur som tilfredsstiller nr. 6.
Selv om nr. 6 skal borge for en ung profil, er det ikke sikkert at de unge reelt sett bestemmer. Eksempelvis kan man ha en ren barneorganisasjon hvor 3.000 tellende medlemmer er førskolebarn uten demokratiske rettigheter etter nr. 2. I en slik organisasjon kan de demokratiske rettigheter og valgbarheten i realiteten være lagt til et fåtall tilårskomne ledere, jf i denne forbindelse dispensasjonsadgangen i § 2 bokstav j for styrevalg i lokallag.
Som nevnt er det ikke noe i veien for at man kan gi demokratiske rettigheter etter nr. 2, også til medlemmer under 15 år. Tilsvarende er det heller ikke noen i veien for at organisasjonen i sine vedtekter har aldersbestemmelser, slik at man opererer med både laveste og høyeste alder for medlemmer.
Til nr. 7.
Etter gjeldende retningslinjer skal organisasjoner i gruppe 1 og 2 ha:
«minst 25 sjølvstendige lokallag med eigne, demokratisk valde styre, eigne vedtekter, rekneskap og årsmelding. Lokallag som skal teljas med i søknaden om tilskott, skal ha minst 10 medlemmer...»
I gruppe 3 er det vilkår om «lokallagsbasert verksemd i store delar av landet» og i gruppe 4 «lokallagsbasert verksemd».
For tiden har man et krav om 10 medlemmer i lokallag, men uten at det gjelder aldersgrenser. Det enkelte lokallag kan for den del bestå av bare alderspensjonister, så lenge man på landsbasis tilfredsstiller kravene om totalt 1500 medlemmer under 25 år og 2/3 av medlemsmassen under samme alder.
For så vidt representerer kravet om minst 25 tellende lokallag i gruppe A, B og C en skjerpelse. I hvert lokallag må det være minst 5 tellende medlemmer under 30 år. Dette styrker til en viss grad barne- og ungdomsprofilen. Fortsatt kan man ha lokallag som domineres av eldre. Hvis det bare er 5 tellende medlemmer under 30 år, er det ingen grense for hvor mange andre og eldre medlemmer det kan være i tillegg.
Til nr. 8.
I gruppe 1 og 2 kreves i dag utbredelse i minst 10 fylker. Organisasjonene gis 0,5 poeng pr. fylke hvor de er representert, f.o.m. det tiende fylket. I gruppe 3 er det krav om virksomhet «i store delar av landet», i gruppe 4 er det ikke spesielle krav, heller ikke i gruppe 5. For disse er det likevel presisert at det ikke gis tilskudd når det er naturlig at kommuner eller fylkeskommuner gjør det.
Tellende lokallag i minst 10 fylker er gjort til et inngangskrav etter utkastet. Ut over dette gis det ikke poeng for fylkesrepresentasjon.
Til nr. 9.
Kravet om eget budsjett, årsregnskap og årsmelding gjelder sentralorganisasjonen/hovedorganisasjonen. Årsregnskapet skal vedlegges søknad om tilskudd, jf utkastet til regelverk § 32 nr. 7. Årsregnskapet er bl.a. grunnlag for å beregne om driftstilskudd overstiger 75 % av organisasjonens driftsutgifter, jf § 17 om tilskuddets maksimum. I regnskapet eller note til dette, skal også tilskudd være spesifisert, jf § 33 nr. 3.
I gruppe C-organisasjoner skal budsjett, årsregnskap og årsmelding utarbeides separat for barne- og ungdomsstrukturen.
Også tellende lokallag skal ha eget årsregnskap, jf definisjonen i § 2 bokstav j. Dette skal imidlertid ikke sendes inn til tilskuddsmyndighetene.
Til nr. 10.
Hittil har man bare krevet revisorbekreftelse for organisasjonenes medlemstall. I fremtiden er revisor tiltenkt en langt viktigere rolle. Alle organisasjoner skal ha revisor, og det stilles formkrav - vedkommende må være statsautorisert eller registrert. Revisors oppgaver fremgår av utkastet til regelverk § 33.
Revisor skal avgi særattestasjon om medlemstall, lokallag og deltakerdager på kurs. Dessuten skal revisor bl.a. opplyse om det er et tilfredsstillende opplegg for registrering av kriteriene, om opplegget fungerer og om det er tilfredsstillende rutiner for internkontrollen. Dette kan nødvendiggjøre undersøkelser i lokallags regnskap og dokumentasjon for kontingentbetalinger. Ut over dette er det ikke meningen at sentralleddets revisor skal vurdere eller kontrollere lokallagenes regnskaper.
Til § 15.
Gruppe D omfatter to kategorier organisasjoner, jf første ledd bokstav a og bokstav b.
Bokstav a gir plass for minoritetsgrupper. Bl.a. organisasjoner for funksjonshemmete, den samiske befolkning og innvandrergrupper, kan vanskelig bli store nok til å fylle de ordinære inngangskrav. Derfor er disse lempet mht:
antall tellende medlemmer
antall tellende lokallag
fylkesrepresentasjon.
Bokstav b er for organisasjoner som ennå ikke kvalifiserer for tilskudd i gruppe A, B eller C, men som er i vekst og nærmer seg disse gruppene. Det innebærer at de ikke bør mangle for meget på 1200 medlemmer under fylte 26 år, 25 lokallag og representasjon i 10 fylker. De øvrige av de 10 inngangskravene gjelder også for disse organisasjonene.
Fordelingsutvalget har et relativt vidt spillerom for skjønn ved plassering av organisasjoner i gruppe D, jf § 11 fjerde ledd.
Mindretallsbemerkninger (Tronstad, Tømmerbakke, Vik):
Til alternativ formulering av § 15. Disse medlemmene mener det er viktig at like organisasjoner likebehandles. Flertallets forslag åpner opp for tilskudd til grupper av små organisasjoner, men det er nå en organisasjonsgruppe som faller helt ut p.g.a. størrelse. Dette gjelder aktive, selvstendige organisasjoner som fyller kravene til gruppe A, B eller C på alle områder unntatt størrelse og utbredelse. Disse bør gis mulighet til å få støtte til sin drift gjennom denne støtteordninga.
Til Kapittel 9: Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontroll mv.
Mindretallsbemerkninger (Tronstad Tømmerbakke, Vik)Til kapitlet:Desse medlemmene vil understreke at det er viktig at tilskottsordningane er basert på eit tillitsforhold mellom departementet/Storting og dei frivillige organisasjonane. Det er desse medlemmene sin oppfatning at utvalet sitt framlegg til kontroll representerer ein unødvendig og urettvis mistenkeleggjering av dei frivillige, demokratiske barne- og ungdomsorganisasjonane.
Krava til kontroll og etterprøving i regelverket kan berre gjennomførast med eit profesjonelt byråkrati. Eit frivillig system vil aldri kunne oppfylle desse krava. Auka krav til kontroll og høve til etterprøving, medfører betydelig meirarbeid, meirkostnader og meiransvar for sentralleddet i barne- og ungdomsorganisasjonane, og vil nødvendigvis føre til meir bruk av lønna arbeidskraft. Dersom den offentlege støtta til barne- og ungdomsarbeidet i organisasjonane skal haldast på same nivå i framtida som i dag, er det behov for auka løyvingar som kan kompensere for det administrative og organisatoriske meirarbeidet framlegget til regelverk vil medføre. Ein slik kompensasjon er ein klår føresetnad frå desse utvalmedlemmene for å kunne tilrå framlegg til regelverk.
På grunn av kontrollomsyn, blir det i regelverket sett fram krav om sentralt medlemsregister, noko som for mange organisasjonar medfører at arbeidsoppgåver som tidligare låg til det regionale eller lokale ledd no blir sentralisert. I tillegg er det ut frå kontrollomsyn sett fram krav om dokumentasjon som i dagens barne- og ungdomsorganisasjonar ikkje kan tilfredstillast, utan store omleggingar i m.a. EDB-rutiner og innkjøp av nye EDB-system for dei aller fleste organisasjonane. I tillegg kjem kostnader til opplæring og drift.
Framlegget til regelverk vil truleg medverke til ytterlegare byråkratisering og sentralisering av barne- og ungdomsorganisasjonane. I tillegg vil fleire organisasjonar måtte gjennomføre årsmøtevedtak for å endre både organisasjonsstruktur, medlemsdefinisjon m.m. for framleis å få støtte. Desse medlemmene vil derfor påpeike at framlegget til regelverk kan medverke til å redusere mangfaldet i barne- og ungdomsorganisasjonane.
I tillegg til dagens stikkprøvekontrollar, er det lagt opp til betydeleg auke i revisors oppgåver før søknad blir sendt. Det burde, med eit klårt, nytt regelverk vere unødvendig å auke kontrollnivået. Revisor si rolle i kontrollarbeidet er betydeleg styrka. Det same gjeld Fordelingsutvalets kontroll av revisors arbeid. Desse medlemmene gjer framlegg om at stikkprøvekontroll må gjennomførast mellom søknadsfrist 1. september og 31. desember i søknadsåret. Dette vil også kunne medføre reduksjon i krava om oppbevaring av dokumentasjon.
Framlegg til regelverk har, ut frå fleirtalet si innstilling, i alt 9 ulike kontrollnivå.
Kontrollnivå 1 - årsmøtet i lokallaget, demokratisk kontroll av lokalstyret
Her blir årsmelding for lokallaget (med medlemstal) og rekneskap (med kontingentinnbetaling) godkjent av eit demokratisk organ.
Kontrollnivå 2 - administrativt i sentralleddet i organisasjonen; dokumentasjonskrav ved søknad.
Dokumentasjon på alle medlemmer
Dokumentasjon på alle medlemmer under 30 år
Dokumentasjon på alle medlemmer under 26 år
Dokumentasjon på at det er minst 5 medlemmer i dei lokallag du melder inn
Dokumentasjon på at det er minst 5 medlemmer under 30 år i dei lokallag som du melder inn i søknad
Kontroll av at ingen medlemmer som er talt opp er medlemmer i fleire lokallag
Kontroll av om alle «tellende medlemmer» har betalt kontingent, og at æresmedlemmer, livsvarige medlemmer og dei som har betalt kontingent for fleire år ikkje er med
Kontroller av at adresse til alle medlemmer fins registrert sentralt
Årsrapport frå alle lokallag som blir meldt inn
Kontroll om det er tilstrekkeleg fylke med «tellande lag»
Dokumentasjon på antal deltakerdagar på kurs, plan for kurset, dokumentasjon på gjennomføring m.m.
Kontrollnivå 3 - revisors kontroll av søknad og kontroll av internrutiner i organisasjonen
Revisors kontroll av punkt 1 til 11 med nødvendig stikkprøvekontroll og utvalskontroll
Revisors kontroll med lokallag, utsending av kontrollbrev m.m.
Revisors kvalitetsvurdering av internkontrollen i organisasjonen
Kontroll av eventuelle vedtektsendringar
Sikring av rutinar for oppbevaring av bilag i lokallag.
I tillegg kjem krav til dokumantasjon under § 36 punkt 3, 4, 5, 6.
Kontrollnivå 4 - internkontroll i organisasjonen
Underskrift av dagleg leiar og øverste årsmøtetillitsvalde i organisasjonen
Kontrollnivå 5 - demokratisk kontroll av sentralleddet i organisasjonen
Årsmøtegodkjenning av rekneskap (med kontingentinnbetaling) og årsmelding (med medlemstal) i eigen organisasjon, gjennomført før søknad blir sendt.
Kontrollnivå 6 - Fordelingsutvalets kontroll av revisors arbeid
Etter at organisasjonen har sendt ein revisorgodkjent søknad, skal så Fordelingsutvalet kontrollere revisors arbeid og det materialet som er avlevert.
Kontrollnivå 7 - stikkprøvekontroll
Deretter blir eit utval organisasjonar trekte ut til stikkprøvekontroll av det som revisor har kontrollert, det som Fordelingsutvalet har kontrollert revisor på.
Kontrollnivå 8 - Evaluering
Er tillagt Barne- og Familiedepartementet, og skal gjennomførast i etterkant.
Kontrollnivå 9
Medlemsregisteret skal oppbevarast i minst 5 år. Fordelingsutvalet kan når dei måtte ynskje det i løpet av denne periode gå gjennom alt materialet på nytt.
Til § 35
Mindretallsbemerkninger (Stensrud, Engh)Til § 35 tredje ledd andre setning:Disse utvalgsmedlemmene viser til uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling til Barne- og familiedepartementet, datert 10. april 1995 og inntatt foran under avsnitt 5.2. Det må antas at tilskuddsmyndighetene og deres representanter etter norsk rett har adgang til å kreve utlevert organisasjonenes medlemslister, dvs. sentrale medlemsregistre, i forbindelse med kontroll. Det vesentlige av kontrollen vil være knyttet, nettopp til registrene. Derfor kan det være upraktisk om myndighetene bare skal ha innsyn i registrene på organisasjonenes kontor. Disse utvalgsmedlemmer mener at hensynet til personvern er tilstrekkelig ivaretatt ved presisering av at medlemslistene bare utleveres for utlån og ikke skal kopieres.
Til § 36
Mindretallsbemerkninger (Tronstad, Tømmerbakke, Vik)Til alternativ formulering av § 36, innledning og nr 1:Disse medlemmene mener krav til dokumentasjon medfører et økende byråkrati i organisasjonene som vil ramme organisasjonenes virksomhet generelt og det lokale arbeidet spesielt. Disse medlemmene mener at krav om oppbevaring av bilag lokalt vil bidra til å byråkratisere det lokale barne- og ungdomsarbeidet merkbart. Praksisen lokalt er i dag svært forskjellig, og et dokumentasjons- og oppbevaringskrav for innbetalt kontingent lokalt vil ramme mangfoldet av organisasjonstradisjoner. For mange lokalledd vil naturlig praksis være avkryssing på liste ved kontant innbetaling av kontingent, og regnskapet vil dermed bestå av samlebilag framfor bilag for hvert enkelt medlems innbetaling.
For sentralt medlemsregister mener disse utvalgsmedlemmene at oppbevaring i 3 år f.o.m. grunnlagsåret er tilstrekkelig. Sett i forhold til at eventuell kontroller bør skje i tilskuddsåret, bør det være unødvendig med en lengre oppbevaringsperiode.
Til kapittel 11: Ikrafttredelse og overgangsregler
Det er ønskelig at et nytt regelverk settes i kraft så raskt som mulig. Fra organisasjonshold er det anmodet om at det skjer fom. tilskuddsåret 1998. Men organisasjonene må selvsagt få nødvendig tid til å kunne innrette seg etter de nye rutinene som det legges opp til.
Utvalget anbefaler at det nye Fordelingsutvalget blir oppnevnt snarlig. Departementet bør deretter, i samarbeid med Fordelingsutvalget, utarbeide en hensiktsmessig overgangsordning.