NOU 1999: 3

Organisering av børsvirksomhet m.m.

Til innholdsfortegnelse

27 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1 Lovens formål

Utvalget har funnet det hensiktsmessig å foreslå en særskilt formålsparagraf for den nye loven, jf også drøftelsene i kapittel 20.2 om generelle krav til børsvirksomhet og lovutkastets § 5-1 første ledd. Om utformingen av bestemmelsen vises ellers til utvalgets mandat, hvor det blant annet heter at Utvalget skal ta utgangspunkt i at det er behov for en effektiv og velorganisert markedsplass i Norge, se også nærmere omtale i kapittel 4. Videre vises til de nærmere drøftelser av de grunnleggende hensyn i innstillingens kapittel 15, hvor det blant annet legges til grunn som sentralt at reguleringen gir grunnlag for et velordnet, tillitvekkende og effektivt marked, blant annet ut fra behovet for å ha en konkurransedyktig og konkurranseorientert markedsplass i Norge.

Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolkningen av loven og for skjønnsutøvelse i medhold av loven.

Til § 1-2 Lovens virkeområde

Bestemmelsens første ledd fastslår at loven også gjelder på kontinentalsokkelen og på Svalbard, i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser.

Etter annet ledd skal loven også gjelde den del av virksomheten til norsk børs eller autorisert markedsplass som drives i utlandet gjennom foretakets filial eller ved grensekryssende virksomhet. Utvalget finner dette utgangspunkt naturlig, ikke minst i lys av at det ikke er harmoniserte regler for børsvirksomhet innen EU eller gjennom EØS-avtalen. Dersom virksomhet i utlandet fanges opp og reguleres av bindende vertslandsbestemmelser, vil Kongen i medhold av bestemmelsen kunne gjøre unntak fra lovens anvendelse på denne del av virksomheten generelt eller i det enkelte tilfelle. For øvrig vises til § 2-6, hvoretter virksomhet som børs gjennom etablering av datterselskap som blir eget rettssubjekt, krever tillatelse fra Kongen.

Til § 1-3 Børsvirksomhet og autorisert markedsplass

Første ledd er omtalt i kapittel 16.2. Med formuleringen organisering eller drift av et marked, er ment å fange opp også de tilfeller der deler av den faktiske drift, typisk drift av et elektronisk handelssystem, foretas av og etter avtale med et annet foretak, eventuelt at børsen leier et handelssystem. Om begrensninger i adgangen til å sette ut ( outsource) vesentlige deler av virksomheten, vises til omtale i kapittel 16.2.

Bestemmelsens annet ledd er omtalt i kapittel 16.3 til 16.5.

Til § 1-4 Forhold til aksjelovgivningen og stiftelsesloven

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 18.2. For generelle drøftelser av selskapsformene vises til kapittel 17.

Til bestemmelsens tredje ledd vises til omtale i kapittel 18.10, forsåvidt gjelder avvikling av selveiende institusjoner.

Til § 2-1 Konsesjon

Bestemmelsens første ledd fastlegger konsesjonsplikten for børsvirksomhet i Norge. Om begrepet børsvirksomhet vises til lovutkastets § 1-3 første ledd og omtale i kapittel 16.2. Videre vises til hjemmelen for Kongen i nevnte paragraf til i tvilstilfeller å avgjøre om en virksomhet skal anses som børsvirksomhet etter denne lov. Hvorvidt en virksomhet skal regnes som børsvirksomhet i Norge må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle, jf også utkastets § 1-2 om lovens virkeområde. Avgrensningsspørsmål kan her reise seg i forhold til grensekryssende virksomhet, typisk hvis deler av børsvirksomheten, f eks det selskapsrettslige forretningskontor, hele eller deler av administrasjonen, selve det elektroniske datasystem m v, er plassert i et annet land. Investeringstjenestedirektivet er ikke til hinder for at Norge regulerer opprettelse av nye markeder på sitt territorium, jf nærmere omtale i kapittel 12.2.2.2. Som drøftet på nevnte sted fastlegger direktivet på den annen side at en hjemstat ikke kan nekte et verdipapirforetak i egen stat å være fjernmedlem av en regulert markedsplass i andre EØS-stater. Denne retten for et regulert marked i et annet land til å utplassere sine terminaler i f eks Norge, vil kunne ha en uklar grense mot hva som skal regnes som opprettelse av et nytt marked i Norge.

Etter første ledd annet punktum er bruk av betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, forbeholdt foretak som har tillatelse etter loven til å drive børsvirksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at virksomheten er børs etter denne loven. Det vises til tilsvarende bestemmelse i den gjeldende børslov § 1-2 annet ledd.

Bestemmelsens annet ledd fastslår adgangen til å gi konsesjon til foretak for virksomhet som autorisert markedsplass. Det vil være frivillig om foretaket ønsker å søke slik konsesjon, se omtale i kapittel 16.3. På tilsvarende måte som for børser, jf ovenfor, vil imidlertid bruk av betegnelsen autorisert markedsplass være forbeholdt virksomheter med konsesjon etter loven.

Til bestemmelsens tredje ledd vises til omtale i kapittel 12.2.2 og 16.2.2 og 16.4, for henholdsvis børser og autoriserte markedsplasser. Om begrepet regulert marked vises for øvrig til verdipapirhandellovens § 1-3, som er en implementering av definisjonen i investeringstjenestedirektivets artikkel 1 nr 13, se nærmere i innstillingen på de ovennevnte steder.

Bestemmelsen fastslår således at foretak med konsesjon etter loven skal være omfattet av den nevnte definisjoner, og derved blir oppført på den liste som Norge skal føre over egne regulerte markeder i henhold til direktivets artikkel 16 med de rettigheter og plikter som direktivet innebærer.

Til § 2-2 Vilkår for konsesjon som børs og autorisert markedsplass

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 23.1, med videre henvisninger til drøftelser i kapitlene 18, 19 og 20.

Til § 2-3 Søknad om konsesjon

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 23.3.

Til § 2-4 Endring og tilbakekall av konsesjon

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 23.4.

Til bestemmelsens første ledd nr 4 vises for øvrig til de generelle krav til styremedlemmer og ledelsen i utkastets § 3-3. Dersom vilkårene i nevnte paragraf ikke lenger er oppfylt, vil dette kunne gi grunnlag for endring eller tilbakekall av tillatelse i medhold av § 2-4 første ledd nr 3.

Til § 2-5 Sammenslåing og deling av børs m v

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 19.4.

Til § 2-6 Virksomhet i utlandet

Bestemmelsen stiller krav om at foretak som ønsker å etablere virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, må innhente Kongens tillatelse før slik etablering finner sted. Myndighetene vil på denne måten få oversikt over børsvirksomhetens, eller tilknyttet virksomhets, omfang i utlandet i forhold til de krav som stilles til foretaket og dets samlede virksomhet etter lovforslaget, samtidig som godkjennelsesordningen gir myndighetene foranledning til å vurdere lovens anvendelse på filialvirksomhet i utlandet, jf § 1-2 annet ledd, samt fastsettelse av eventuelle konsesjonsvilkår for datterselskapsetableringen.

Til § 3-1 Organisasjonsform

Det vises til omtale i kapittel 17.2.

Til § 3-2 Generalforsamling

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 18.3.

Til § 3-3 Styre og ledelse

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 18.5.

Til § 3-4 Endringer i ledelsen

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 3-3 om krav til styremedlemmer og ledelse.

Bestemmelsen er utarbeidet etter mønster av verdipapirhandelloven § 12-2 annet ledd og Banklovkommisjonens forslag i NOU 1998:14 Finansforetak § 5-22.

Til § 3-5 Vedtekter

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 18.2.1 og 18.2.2.

Til § 3-6 Kontrollkomitè

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 18.7. Som det fremgår på nevnte sted, er det et mindretall i utvalget ( medlemmene Bech, Frønsdal og Wilson) som ikke støtter forslaget om å lovfeste kontrollkomitè for foretak som driver børvirksomhet.

Til § 3-7 Internkontroll

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 18.8 Om bakgrunnen for bestemmelsen vises ellers til internkontrollforskriften av 20. juni 1997 nr 1057, som gjelder for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler, verdipapirsentralen, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Til § 3-8 Revisor og regnskap

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 18.9. Det vises for øvrig til gjeldende børslov §§ 5-2 til 5-4. Av gjeldende lovs § 2-2 bokstav f, fremgår det at børsens revisor skal være statsautorisert revisor. Utvalget har ikke funnet det nødvendig å lovfeste et slikt krav, men viser til at spørsmålet om adgangen til å velge mellom registrert eller statsautorisert revisor også for børsvirksomhet bør følge av de samme regler som gjelder for den aktuelle organisasjonsform.

Til § 3-9 Taushetsplikt

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.9, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende børslovs § 2-11.

Med tilsynsmyndighetene i tredje ledd siktes primært til Kredittilsynet, jf blant annet lovutkastet § 8-1, men også til Finansdepartementet som overordnet forvaltningsorgan for tilsyn med og regulering av børsvirksomhet og verdipapirhandel generelt, se også verdipapirhandelloven § 12-1.

Bestemmelsens fjerde ledd er nytt, og er nærmere omtalt i ovennevnte kapittel 20.4.9.

Til § 3-10 Habilitetsregler

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.9, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende børslovs § 2-9, dog slik at personkretsen er noe endret. Etter lovutkastet omfattes også børsens ansatte, mens generalforsamlingen ikke omfattes. For generalforsamlingen gjelder allmennaksjeloven § 5-4 fjerde ledd om aksjonærers inhabilitet.

Til § 3-11 Eie av finansielle instrumenter m m

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.9.

Til § 4-1 Eierbegrensninger

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 19.2. Det vises til at utvalgets mindretall (medlemmene Bjørland, Bunæs, Frønsdal, Hugo-Sørensen og Ryel) foreslår at høyeste tillatte eierandel settes til 10 prosent.

Etter fjerde ledd kan Kongen – eller den som har fått slik myndighet delegert – tvangsselge aksjer eiet i strid med eierbegrensningsreglene. For å hindre at eier av slike aksjer i en periode likevel kan utøve innflytelse i selskapet i strid med bestemmelsens formål, er det i femte ledd fastslått at vedkommende for de aktuelle aksjer ikke kan utøve andre rettigheter i selskapet enn å heve utbytte og utøve fortrinnsrett ved eventuelle kapitalforhøyelser, og således ikke kan stemme for aksjene.

Til § 4-2 Krav til aksjeeiere

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 19.1. Utvalgets mindretall, jf kommentaren til § 4-1, som går inn for at høyeste tillatte eierandel skal være 10 prosent, foreslår på denne bakgrunn at § 4-2 sløyfes.

Til § 4-3 Konsolidering

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 19.2.5.

Utvalgets mindretall(medlemmene Bjørland og Frønsdal) som foreslår lovfesting av generelle stemmerettsbegrensninger, jf kapittel 19.3, foreslår i lys av dette at utkastets § 4-3 om konsolidering skal gis tilsvarende anvendelse på stemmerettsbegrensninger.

Til § 4-4 Finansielle instrumenter utstedt av børs – særlige regler for foretak i samme konsern som vedkommende børs

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 19.1.

Til § 4-5 Kapitalkrav

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 19.5.

For ordens skyld nevnes at også denne bestemmelsen forutsettes å gjelde både for børs organisert som allmennaksjeselskap og som selveiende institusjon.

Til § 4-6 Likviditetskrav

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 19.5. Utvalget forutsetter at bestemmelsen ikke skal innebære noe krav om at Kongen utarbeider nærmere regler om beregning av likvide midler og om hva som skal anses som betryggende beholdning etter bestemmelsens annet punktum. Det generelle krav i bestemmelsens første punktum vil uansett gjelde for den aktuelle børs, og vil kunne følges opp under det ordinære tilsyn fra tilsynsmyndighetene av vedkommende virksomhet.

Til § 5-1 Generelle krav til virksomheten

Bestemmelsens første ledd er omtalt i kapittel 20.2. Vedrørende referansen til at kursnoteringene skal gjenspeile de noterte instrumentenes markedsverdi, vises til gjeldende børslovs § 4-5 første ledd.

Bestemmelsens annet ledd er omtalt i kapittel 20.4.2. Tredje ledd er omtalt i kapittel 20.3. Det vises også til kapittel 21.1.2 om forholdet mellom børsers egne regler og forvaltningsloven.

Til § 5-2 Tilknyttet virksomhet

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.2.

Til § 5-3 Kursnoteringene

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.2. og 20.4.3.

Til første ledd bemerkes for ordens skyld at det med bestemmelsen ikke er tilsiktet noen regulering av på hvilken måte børsen nærmere velger å organisere kursnoteringene med hensyn til om innlagte ordre skal være bindende eller indikative, om markedet skal være pris- eller ordredrevet og lignende.

Annet ledd fastlegger det generelle prinsipp om god gjennomsiktighet i markedet, jf også § 5-1 første ledd. Det bemerkes at bestemmelsen ikke er til hinder for at børsens regelverk om innrapportering og offentliggjøring av kursinformasjon, samt de minimumskrav som Kongen kan fastsette etter fjerde ledd, inneholder nødvendige unntak for formen på og offentliggjøring av innrapportering av for eksempel uvanlig store transaksjoner, omsetninger i spesielt illikvide verdipapirer o s v. Det vises til omtalen av behovet for dette i kapittel 15.4, samt om minimumskrav og unntaksadgang etter investeringstjenestedirektivet i kapittel 12.2.2.3.

Til § 5-4 Deltagelse i kursnoteringen – medlemskap

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.4.

Det vises ellers til gjeldende børslov § 4-1, jf § 3-1 og § 3-5.

Til bestemmelsens annet ledd bemerkes at deltagelse i handel og kursnotering på andres vegne krever konsesjon etter vphl § 7-1, jf § 1-2 første ledd nr 1, eller tilsvarende tillatelse fra foretakets hjemland, jf verdipapirhandelloven §§ 7-7 og 7-8. Dersom et børsmedlem ikke driver annen virksomhet i Norge enn å være børsmedlem, er det antatt at hverken verdipapirhandelloven eller investeringstjenestedirektivet krever at det meldes grenseoverskridende virksomhet. At et medlem skal kunne oppfylle sine forpliktelser knyttet til medlemskapet innebærer blant annet at foretaket skal kunne oppfylle opplysningsplikten etter femte ledd uten å komme i strid med nasjonale taushetspliktregler.

Femte ledd er en videreføring av gjeldende børslovs § 4-8 for så vidt gjelder børsmedlemmene, dog er det i annet punktum presisert at også tillitsvalgte er omfattet.

For øvrig vises til at børsen kan fastsette nærmere vilkår, jf § 5-1 tredje ledd.

Til § 5-5 Opphør av medlemskap

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.4. Bestemmelsen er i det vesentligste en videreføring av gjeldende lovs § 3-2. Når det i bestemmelsens første punktum heter at børsen kan beslutte opphør av medlemskapet hvis vilkårene for dette ikke lenger foreligger, er det for å klargjøre at mindre og uvesentlige avvik fra vilkårene ikke automatisk skal måtte medføre opphør av medlemskapet dersom mangelen blir rettet innen forsvarlig tid etter børsens konkrete vurdering. Med dager i annet ledd menes kalenderdager.

Til § 5-6 Opptak til offisiell notering av finansielle instrumenter.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.5. Lovbestemmelsen, og forskrifter i medhold av bestemmelens tredje ledd, kan suppleres med børsens egne regler og forretningsvilkår, jf § 5-1 tredje ledd.

Bestemmelsens første ledd tilsvarer gjeldende lovs § 4-3 første ledd. Bestemmelsens første ledd siste punktum fastlegger at opptak til børsnotering av derivater, som opsjoner og terminer m v kun kan skje dersom det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse i den eller de underliggende instrumentene. Det understrekes at dette ikke skal innebære et krav om at nevnte handel og kursfastsettelse må skje ved samme børs, dersom børsen anser at markedet og børsmedlemmene har forsvarlig informasjonsgrunnlag om slik handel og kursnotering ved en annen børs eller markedsplass.

Om begrepene finansielle instrumenter, og omsettelige verdipapirer som undergruppe av førstnevnte, vises til omtale i kapittel 9.3 og verdipapirhandellovens § 1-2.

Etter bestemmelsens tredje ledd fastsetter Kongen nærmere regler om vilkårene for å oppta finansielle instrumenter til offisiell notering, samt om utsteders løpende forpliktelser og offentliggjøring av prospekter eller andre opplysninger. Om minimumskravene for opptak til offisiell notering vises til omtale i kapittel 20.5.4 og 9.4 og Rdir 79/279/EØS, jf kapittel 12.2.3. Om minimumskravene til prospekt ved opptak til offisiell notering av verdipapirer, vises til omtale i kapittel 9.10.3 og Rdir 80/390/EØF, jf også kapittel 12.2.5.

Om utsteders løpende informasjonsplikt om kursrelevante hendelser og andre forhold og om plikt til periodisk offentliggjøring av regnskapsopplysninger, vises til utkastet § 5-7.

De øvrige forpliktelser som er forutsatt fastsatt i forskrift i medhold av bestemmelsens siste ledd, omfatter også de direktivforpliktelser som ikke følger av § 5-7. Det vises til Rdir 79/279/EØF oversikt C om plikter som påhviler selskaper hvis aksjer er opptatt til offisiell notering på en fondsbørs. Disse omfatter plikt til å børsnotere nyutstedte aksjer i samme aksjeklasse som er notert, plikt til å likebehandle aksjeeiere som befinner seg i samme stilling, plikt til å varsle om planlagte vedtektsendringer m v. Tilsvarende gjelder for utstedere av obligasjoner etter direktivets oversikt D. Disse forpliktelsene omfatter også opprettholdelse av sentrale vilkår for opptak til notering, for eksempel kravet om at de noterte instrumentene skal være fritt omsettelige, jf gjeldende børsforskrift §§ 2-3 og 8-3, jf Rdir 79/279/EØF oversikt A II nr 2 og oversikt B II nr 2. Det vises til omtale i kapittel 20.4.6 og 9.12.

Til § 5-7 Utsteders opplysningsforpliktelser

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.6.

Overtredelse av utsteders informasjonsplikt, jf bestemmelsens første ledd, foreslås for øvrig straffesanksjonert på samme måte som etter gjeldende lov, jf utkastets § 9-1 og gjeldende børslov § 6-1 annet ledd, jf § 4-7.

Til bestemmelsens annet ledd vises til gjeldende børsforskrifts kapittel 6 og § 10-5, omtalt i kapittel 9.10.2, samt til omtale av Rdir 79/279/EØF og 88/627/EØF i kapittel 12.2.3 og 12.2.4.

Utvalget forutsetter for øvrig at den enkelte børs i tillegg til de minimumskrav som vil følge av bestemmelsens første og annet ledd med tilhørende forskrifter, kan fastsette ytterligere krav til utstedere i det sett av regler og forretningsvilkår som forutsettes utarbeidet i henhold til lovutkastets § 5-1 tredje ledd.

§ 5-7 tredje ledd er omtalt i kapittel 20.4.6 og tilsvarer gjeldende børslovs § 4-8 – som er omtalt i kapittel 9.11 – for så vidt angår forholdet til utstedere av børsnoterte verdipapirer, dog er det i annet punktum presisert at også tillitsvalgte er omfattet. (Om børsmedlemmenes opplysningsplikt vises til lovutkastets § 5-4 femte ledd.)

Til § 5-8 Strykning fra notering

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.5.

Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak gjeldende børslovs § 4-10, som er omtalt i kapittel 9.4 og 9.13, dog slik at utvalget ikke har funnet grunn til å foreslå lovfestet krav om særskilt kvalifisert flertall ved beslutning om strykning. Som i de øvrige deler av lovutkastet fastsetter heller ikke loven hvilket av børsens organer som er kompetent, jf omtale i kapittel 20.4.1. Som etter gjeldende børslov § 4-10, forutsettes at bestemmelsen også gir grunnlag for nærmere regulering av såkalt midlertidig strykning.

Den nærmere regulering av prosedyre og vilkår for strykning fra børsnotering, forutsettes fastsatt av børsen i henhold til lovutkastets § 5-1 tredje ledd.

Til § 5-9 Suspensjon

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.5, og er en videreføring av gjeldende lovs § 4-11 som er omtalt i kapittel 9.4. Med dager menes kalenderdager.

Til § 5-10 Stengning og handelspause

Første ledd tilsvarer gjeldende børslovs § 4-12.

Bestemmelsens annet ledd er ny og åpner for at børsens regler og forretningsvilkår kan inneholde regler om avbrudd i kursnoteringen eller andre tiltak ved store kursbevegelser, unormal kursutvikling i ett, flere eller samtlige noterte finansielle instrumenter. Det kan stilles spørsmål om bestemmelsen er strengt nødvendig ved siden av utkastet § 5-1 tredje ledd, men utvalget har likevel funnet det hensiktsmessig å klargjøre at børsen har slik hjemmel ved siden av bestemmelsene om suspensjon. Behovet for slike avbrudd i noteringen som nevnt i bestemmelsen er særlig knyttet til øket automatisering av handelen, som blant annet kan føre til at store kursbevegelser forsterkes av programmerte handler. I Oslo Børs' gjeldende handelsregler for egenkapitalinstrumenter inneholder hjemmel for å beslutte at automatisk slutning av ordre skal opphøre ved store kursbevegelser.

Til § 5-11 Markedsovervåkning

Bestemmelsens første ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende lovs § 4-5 annet ledd.

For øvrig vises til verdipapirhandelloven § 12-1 tredje ledd, hvor det heter at dersom en børs har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov (verdipapirhandelloven), skal dette meddeles Kredittilsynet. Oppfølgning av markedsaktørenes eventuelle overtredelser av børsloven og børsens regler og forretningsvilkår tilligger i utgangspunktet børsen selv, med de sanksjoner børsen er tillagt overfor medlemmer og utstedere, jf lovutkastet §§ 5-12 og 5-13. Eventuelle politianmeldelser av brudd på den straffesanksjonerte informasjonsplikten for utstedere av børsnoterte verdipapirer vil i utgangspunktet tilligge børsen. For øvrig vises til utvalgets forutsetning om en videreføring av et avtalefestet samarbeid mellom børser og Kredittilsynet, jf omtale i kapittel 20.4.7.3.

Bestemmelsens annet ledd fastslår at børs til oppfyllelse av plikten etter første ledd til å overvåke handelen og kursnoteringene, kan kreve utlevert nødvendige opplysninger fra verdipapirsentral og oppgjørssentral. Bakgrunnen for bestemmelsen er de nevnte institusjoners generelle taushetsplikt etter henholdsvis verdipapirsentrallovens § 2-14 og verdipapirhandellovens § 6-5. I relasjon til VPS er det imidlertid allerede etter gjeldende regler antatt at børsen har adgang til opplysninger i VPS' registre etter innsynsrettsbestemmelsen i verdipapirsentrallovens § 2-15. Utvalgets forslag tar for så vidt sikte på å klargjøre denne adgangen for VPS til å utlevere opplysninger til børs også i relasjon til taushetspliktsbestemmelsen i § 2-14. Videre foreslås i forhold til oppgjørssentralers taushetsplikt etter verdipapirhandellovens § 6-5 en tilsvarende adgang for oppgjørssentral til å utlevere registrerte opplysninger til børs. Opplysninger om transaksjoner og posisjoner i derivatmarkedet er blant annet av betydning for å kunne overvåke handel- og kursnotering i underliggende verdipapirer som er notert på den aktuelle børs. I den utstrekning det gjelder opsjoner eller terminer m v som også handles og noteres i den aktuelle børs' handelssystem, vil børsen regelmessig besitte de nødvendige opplysninger. Adgangen til å innhente transaksjons- og beholdningsdata fra oppgjørssentral anses likevel av betydning, dels fordi de der kan finnes lagret på en annen og mer hensiktsmessig måte, og dels fordi det kan dreie seg om derivatkontrakter som ikke er notert eller handles på den aktuelle børs. For øvrig foreslås i utkastet til annet ledd en uttrykkelig fastsettelse av at opplysninger som innhentes i medhold av bestemmelsen ikke kan benyttes til andre formål enn det som fremgår av bestemmelsens første ledd. Videre er det i annet ledd siste punktum for ordens skyld fastslått at taushetsplikten for tillitsvalgte og ansatte ved børsen etter utkastet til § 3-9 gjelder tilsvarende, blant annet for å gjøre det klart at opplysningene likevel kan gis tilsynsmyndighetene etter § 3-9 tredje ledd, eller eventuelt til annen børs, verdipapirsentral, oppgjørssentral eller autorisert markedsplass etter nærmere bestemmelser gitt i medhold av utkastet til § 3-9 fjerdje ledd.

Etter tredje ledd er Kongen gitt hjemmel for å gi utfyllende bestemmelser om utleveringsplikten etter annet ledd og det formål opplysningene kan benyttes til. Dette kan tenkes nødvendig dersom det i praksis skulle oppstå behov for presiseringer og avklaringer av hvilken type opplysninger som kan innhentes og for hvilke formål og under hvilke omstendigheter. Videre er det gitt hjemmel for nærmere regler om og i så fall i hvilken utstrekning verdipapirsentralen eller oppgjørssentral skal kunne kreve dekket kostnader ved utlevering av opplysninger som omhandlet. Det bemerkes at særlig opprettelsen av VPS også var begrunnet i det offentliges interesse i å kunne få opplysninger av betydning for overvåkningen av markedet og myndighetstilsynet for øvrig. I utgangspunktet er således dette noe det anses lite naturlig at verdipapirsentralen skal kunne kreve betaling for. På den annen side kan det tenkes at opplysninger etterspørres i særskilt systematisert form e l, slik at det er rimelig om det helt eller delvis kan kreves kostnadsdekning for slike spesialkjøringer og lignende.

Til § 5-12 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.8 og 21.2, og tilsvarer i hovedsak gjeldende børslovs § 6-3. Et unntak er likevel at utkastets første punktum ikke lovfester maksimalgrensen for overtredelsesgebyr for utstedere til inntil 10 ganger årlig kursnoteringsavgift slik det står i gjeldende § 6-2. Utvalget tilsikter med dette likevel ingen endring av rettstilstanden, men forutsetter at tilsvarende grense kan og vil fastsettes i de forskrifter som gis av Kongen etter bestemmelsen. Imidlertid anser utvalget det som mindre hensiktsmessig at loven skal knytte maksimalgrensen til årlig kursnoteringsavgift, da både eksisterende børs og nye børser kan tenkes å få en annen avgiftsstruktur eller –modell i forhold til utstedere enn dagens ordning. I så fall kan Kongen i forskrift fastsette tilsvarende grenser relatert til de konkrete løsninger som velges.

Til § 5-13 Løpende mulkt

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 20.4.8, og er en videreføring av gjeldende børslov § 6-2.

Til § 6-1 Generelle krav til virksomheten

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 16.4 flg. og kapittel 22.

Til første ledd vises særskilt til lovutkastets § 1-3 annet ledd og kommentarer til denne, samt til kapittel 22.6. Annet ledd er nærmere omtalt i kapittel 22.3 og for de øvrige ledd vises til kapittel 22.7.

Til § 6-2 Tilknyttet virksomhet, opptak til handel m m

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 22.7.

Til bestemmelsens annet ledd om prospektkrav ved opptak til handel på en autorisert markedsplass, vises til omtale i kapittel 22.7. Etter annet ledd annet punktum kan Kongen ved forskrift fastsette tillegg eller unntak fra de prospektkrav for unoterte verdipapirer som følger av eller i medhold av verdipapirhandelloven, og som gis tilsvarende anvendelse ved opptak til handel ved en autorisert markedsplass. Unntak og tilpasning tenkes særlig aktuelt ved at de nevnte prospektkrav primært er utformet med tanke på emisjoner og videresalg, og betingelser for tegning eller kjøp o s v ikke er relevant ved et rent opptak til handel av allerede utstedte verdipapirer. Videre forutsettes at det kan gjøres unntak fra prospektkravene helt til delvis hvis det er tale om å oppta til handel på den autoriserte markedsplassen verdipapirer som allerede er børsnotert i Norge eller utlandet.

Til § 6-3 Øvrige bestemmelsers anvendelse for autoriserte markedsplasser

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 22.3 flg.

Til § 7-1 Oppnevning og kompetanse m v

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 21.3 og er en videreføring av gjeldende børslovs § 6-4, dog slik at den også gis anvendelse i forhold til autoriserte markedsplasser.

I tredje ledd presiseres hjemmelen for å videreføre de særskilte saksbehandlingsregler m v for børsklagenemnden som i dag følger av børsforskriften kapittel 26, jf omtale i innstillingens kapittel 21.3 jf kapittel 8.5. Det vises til at utvalget ikke har foreslått videreføring av den helt generelle hjemmel for Kongen i gjeldende børslov § 1-6 til å fastsette børsforskrifter, samt for øvrig til den generelle forskriftshjemmel som ellers følger av forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Til § 7-2 Dekning av klagenemndens utgifter

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 21.3.

Første ledd er nytt, og gir i sitt første punktum grunnlag for utligning av klagenemndens utgifter mellom de børser og autoriserte markedsplasser som til enhver til er i virksomhet. Annet punktum fastslår at Kongen skal fastsette godtgjørelsen til medlemmene av klagenemnden.

Bestemmelsens annet og tredje ledd tilsvarer gjeldende børslov § 6-5.

Til 7-3 Søksmålsadgang

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 21.3, og tilsvarer gjeldende børslovs § 6-6.

Til § 8-1 Tilsynsmyndighet

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 24.2. Bestemmelsen overlapper kredittilsynsloven § 1 første og annet ledd, etter utvalgets forslag til endringer, men er inntatt i utkastet til børslov med det formål å samle hovedreglene for børsvirksomhet og autoriserte markedsplasser i denne loven.

Første ledd er omtalt i kapittel 24.5.

Annet ledd er omtalt i kapittel 24.8.

Til § 8-2 Opplysningsplikt

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 24.7, 24.8 og 24.10.

Første, annet og tredje ledd er utarbeidet etter mønster av verdipapirhandellovens § 12-2 første, annet og fjerde ledd, som gjelder verdipapirforetak og oppgjørssentraler.

Bestemmelsen tredje ledd tilsvarer verdipapirhandellovens § 12-2 fjerde ledd i forhold til spørsmålet om overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av verdipapirhandelloven. Lovutkastet pålegger således enhver utsteder av finansielle instrumenter tilsvarende opplysningsplikt i forhold til spørsmål om overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av utkastet til ny børslov. I lys av det utvidede tilsynsansvar Kredittilsynet forutsettes å få gjennom utvalgets lovforslag, foreslås en tilsvarende plikt for foretak og privatpersoner til å gi nødvendige opplysninger knyttet til deres medlemskap eller deltagelse i handel på en børs eller autorisert markedsplass.

Til § 8-3 Kredittilsynets taushetsplikt

Bestemmelsen er utformet etter mønster av verdipapirhandellovens § 12-3. Som nevnt i kommentarene til § 8-1, overlapper lovutkastets kapittel 8 i en viss grad kredittilsynsloven. Utkastets § 8-3 første ledd viser til kredittilsynslovens § 7 første ledd. Annet ledd er foreslått etter mønster av verdipapirhandellovens § 12-3 annet ledd, i det utvalget antar at slike situasjoner også kan oppstå ved utøvelse av virksomhet som børs eller autorisert markedsplass.

Til § 8-4 Pålegg m v

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 24.7.

Bestemmelsen er utformet etter mønster fra verdipapirhandelloven § 12-4 første og fjerde ledd.

Første ledd overlapper i en viss grad kredittilsynslovens § 4, men er medtatt av hensyn til den samlede oversikt og sammenheng i loven.

Annet ledd gir Kredittilsynet myndighet til å ekskludere stemmerett for aksjer eiet i strid med utkastets § 4-2, og for å sikre overholdelsen av denne. Etter utvalgets syn er dette en hensiktsmessig reaksjonsform, da formålet nettopp er å hindre dominerende innflytelse fra eiere som ikke oppfyller lovens krav i samsvar med utkastets § 4-2. Bestemmelsen vil i praksis få betydning for eiere med en eierandel på mellom 10 og 20 prosent, jf utkastet § 4-1 med en generell eierbegrensningsregel på 20 prosent (fra utvalgets flertall).

Til § 9-1 Straff

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 24.11.

Til § 10-1 Omdannelse

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 25.5.

Til § 10-2 Godkjennelse av omdannelse

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 25.5.5.

Til § 10-3 Vedtak om omdannelse

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 25.5.

Vedrørende spørsmålet om midlertidige begrensninger i aksjenes omsettelighet, bemerkes at dette kun er forutsatt knyttet til de initiale aksjer som utstedes og selges som ledd i omdannelsen. Således vil den omdannede børs også i perioden for midlertidige omsetningsbegrensninger kunne vedta nye kapitalforhøyelser og utstede ytterligere aksjer uten slike begrensninger på disse nye aksjenes omsettelighet. Dette vil i utgangspunktet også kunne gjøres med fortrinnsrett for de eksisterende aksjonærer og med utstedelse av omsettelige tegningsretter. I denne sammenheng forutsetter imidlertid utvalget at slike tegningsretter ikke gis en så høy verdi gjennom fastsettelser av lav tegningskurs på de nye aksjene at dette, gjennom adgangen til å selge tegningsretter i markedet, innebærer en omgåelse av de midlertidige omsetningsbegrensninger som hefter ved de opprinnelige aksjer. Det samme gjelder i forhold til for eksempel spørsmålet om nedskrivning av aksjekapitalen med utbetaling til de opprinnelige aksjonærer i denne perioden. Det vises til at slike forhold om nødvendig kan reguleres nærmere i regler fastsatt av Kongen i medhold av utkastets § 10-2, som vilkår ved den konsesjon den omdannede børs forutsettes å søke og bli innvilget, samt til at vedtektsendringer uansett må godkjennes av Kongen, jf utkastets § 3-1 annet ledd.

Til § 10-4 Gjennomføring av omdannelse

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 25.5. Et mindretall i utvalget går som nevnt i mot forslaget til bestemmelsens annet og tredje punktum om begrensninger i den krets som tilbys de nye aksjene.

Til § 10-5 Virkning av omdannelse

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 25.5.5.

Etter bestemmelsens første ledd fastslås at børs organisert som selveiende institusjon med tillatelse etter den nye loven i utgangspunktet får overført sin eksisterende tillatelse som ledd i omdannelse til allmennaksjeselskap. Nødvendige tilpasninger av virksomheten og organisasjon m v, forutsettes vurdert og godkjent i forbindelse med behandling og godkjennelse av omdannelsesvedtaket, jf § 10-2. Til førsteleddsannet punktum bemerkes at en børs med tillatelse etter gjeldende børslov ikke vil være tilpasset den nye loven med hensyn til organer, vedtekter, kapitalkrav m v, jf for øvrig kommentarene til lovutkastets § 11-1 om ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Hvis slik børs søker omdannelse før konsesjon er søkt og blitt innvilget i henhold til den nye loven, jf fristen på ett år til dette etter utkastets § 11-1, forutsettes at børsen senest samtidig med omdannelsesbeslutningen fremmer søknad om tillatelse etter den nye loven. Konsesjonssøknad og omdannelsesbeslutning vil således kunne behandles samlet av konsesjonsmyndigheten.

Bestemmelsens annet ledd er nærmere omtalt i kapittel 25.5.5.

Til § 10-6 Børsstiftelse

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 25.5.4.

Til § 11-1 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Første ledd fastslår at Kongen fastsetter når loven trer i kraft og når den gjeldende børslov oppheves.

Annet ledd tar som utgangspunkt at eksisterende børser ikke skal kunne drive videre under den gjeldende børslov. Dersom søknad om tillatelse etter den nye loven ikke innsendes innen fristen på ett år etter annet punktum, eller slik søknad avslås fordi virksomheten ikke fyller kravene for tillatelse til å drive børsvirksomhet etter den nye loven, skal børsvirksomheten avvikles innen to år. I så fall kan Kongen etter tredje ledd om nødvendig gi nærmere regler om avvikling av slik børs. Videre kan Kongen etter tredje ledd jf første ledds annet punktum om nødvendig gi nærmere regler om i hvilken grad virksomheten skal kunne drives etter reglene i børsloven av 1988 inntil avvikling er skjedd, eller hvilke av bestemmelsene i den nye loven som skal gis anvendelse i denne perioden.

For børs som søker om tillatelse etter den nye loven, forutsettes at nødvendig tilpasning til lovens krav skjer i forbindelse med fremsettelse og behandling av slik søknad. For børs som ønsker å drive videre som selveiende institusjon, gjelder dette for eksempel bestemmelsene om nye foretaksorganer som kontrollkomite og generalforsamling, utarbeidelse av vedtekter, oppfyllelse av kapitalkrav, fastsettelse av retningslinjer for internkontroll, samt nødvendige regler og forretningsvilkår som omtalt i loven. Også for perioden frem til slik tillatelse er gitt, kan Kongen etter tredje ledd jf første ledds annet punktum om nødvendig gi nærmere regler om i hvilken grad virksomheten skal kunne drives etter reglene i børsloven av 1988 eller hvilke av bestemmelsene i den nye loven som skal gis anvendelse

Dersom eksisterende børs ønsker omdannelse til allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i lovens kapittel 10, kan børsens beslutning om omdannelse treffes slik at dette behandles samtidig med konsesjonssøknaden, eller på et senere tidspunkt dersom det er ønskelig fra børsens side. Kongen vil i medhold av bestemmelsen kunne gi nærmere regler om disse forhold dersom det fremstår som nødvendig, jf også utkastets § 10-2 med hjemmel for nærmere regler om selve omdannelsesprosessen.

I forhold til fristen på ett år for fremsettelse av søknad om tillatelse etter den nye loven forutsettes for øvrig at selve tidspunktet for lovens ikrafttredelse fastsettes blant annet i lys av behovet for vedtagelse av nye forskrifter og nødvendige endringer i eksisterende regelverk etter den gjeldende børslov.

Dersom det ved lovens ikrafttredelse skulle finnes foretak som driver virksomhet som omfattes av konsesjonsplikten etter den nye loven, men som ikke har tillatelse etter børsloven av 1988, vil disse måtte søke tillatelse etter den nye loven ved dens ikrafttredelse eller stanse virksomheten. Om nødvendig kan slike forhold reguleres nærmere i bestemmelser om ikrafttredelse og overgangsregler etter § 11-1 første og tredje ledd.

Til § 11-2 Endringer i andre lover

1. Lov av 7. desember 1956 nr 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m v (Kredittilsynet)

Til § 1 første ledd nr 9:

Endringsforslaget er omtalt i kapittel 24.10.

2. Lov av 21. juni 1985 nr 78 om registrering av foretak.

Til § 4-4 bokstav g) tredje punktum og § 5-1 fjerde ledd første punktum:

Endringsforslagene er omtalt i kapittel 20.4.7.1.

3. Lov av 19. juni 1997 nr 79 om verdipapirhandel.

Til §§ 2-1 sjette ledd og 2-2 første ledd og 2-6:

Se omtale av innsidehandel og kursmanipulering i kapittel 22.7 og 22.2.2.

Til §§ 2-2 tredje ledd og 3-3 tredje ledd:

Endringsforslagene er omtalt i kapittel 20.4.7.3.

Til endringene i §§ 5-1, 5-2, 5-3, 5-5, 5-6,5-8 og 5-9:

Se omtale i kapittel 20.4.7.1. Til endringene i § 5-2 første ledd, jf første punktum om registrering hos børsen som profesjonell investor, som ikke foreslås endret, bemerkes at det ikke antas hensiktsmessig å fastsette særskilt og egen registrering av profesjonelle investorer også hos Foretaksregisteret. Både markedsaktørene og Foretaksregisteret vil ha tilgang til og kan benytte det eller de registre som etter bestemmelsen finnes hos børsen.

Til departementets dispensasjonsadgang etter § 5-3 tredje ledd bemerkes at departementet forutsettes å kunne delegere kompetanse til henholdsvis børs eller Foretaksregisteret i enkeltsaker til helt eller delvis å frita fra prospektkravene i situasjoner som omhandlet i bestemmelsen.

Til § 12-1 tredje ledd:

Endringsforslaget er omtalt i kapittel 22.8.

Til dokumentets forside