11 Andre institusjoner i markedet for verdipapirer og varederivater i Norge

11.1 Norsk Oppgjørssentral ASA – clearingvirksomhet

11.1.1 Generelt

Norsk Oppgjørssentral ASA (NOS) ble etablert i 1987 og driver oppgjørsvirksomhet.

Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter, jf verdipapirhandelloven § 1-6. Oppgjørssentral skal organisere oppgjøret mellom partene, jf § 6-3.

NOS sin primære målsetting er å tilby generell og standardisert oppgjørsvirksomhet- eller clearingtjeneste for de finansielle instrumenter og transaksjoner relatert til slike.

11.1.2 Virksomhet

11.1.2.1 Generelt

NOS er motpart i derivatkontraktene, d v s at NOS er kjøper overfor hver selger og selger overfor hver kjøper. NOS garanterer motpartene innfrielse etter derivatkontraktenes vilkår og har et omfattende sikkerhetsnett for å håndtere denne funksjonen. Det omfatter beregning av sikkerhetskrav og innkreving av sikkerheter fra NOS’ motparter i form av kontanter og pant i verdipapirer. Videre omfatter det håndtering av avregning og oppgjør som sikrer levering av rettigheter og papirer mot betaling, d v s basert på prinsippet om ytelse mot ytelse.

NOS tilbyr i dag clearingtjenester knyttet til tre kategorier av finansielle instrumenter og transaksjoner med slike. Disse er børsnoterte derivatkontrakter, ikke-børsnoterte derivatkontrakter og lån av finansielle instrumenter. Clearingen av børsnoterte derivater innbefatter opsjoner, futures og forwards handlet på Oslo Børs. Videre utfører NOS oppgjørsvirksomhet knyttet til handel med opsjoner og terminer som ikke er børsnoterte. Slik clearing skjer på frivillig basis fra verdipapirforetakene og deres kunder. NOS sin oppgjørsvirksomhet omfatter også lån av verdipapirer, jf verdipapirhandelloven §§ 8-8 og 1-6. I september 1997 ble låneordningen for market-makere utvidet til en generell låneordning rettet mot verdipapirforetakene og deres kunder.

NOS tilbyr også visse rapporteringstjenester på konsulentbasis til norske banker og verdipapirforetak. Dette gjelder i første rekke rapportering av matematisk beregnede «risikoverdier» for børsnoterte finansielle instrumenter, som bankene anvender som grunnlag for sine pantemessige verdivurderinger ved utlån. En viktig side av virksomheten er det clearingsamarbeidet for aksje- og aksjeindeksderivater NOS har inngått med den svenske derivatbørs og clearingsentral OM Stockholm AB (OM). Clearingsamarbeidet er en del av det mer omfattende LEC-samarbeidet om harmonisert handel og kursnotering og koordinert clearing av handel med aksje- og aksjeindeksderivater i det norske, svenske og engelske markedet, se nærmere kapittel 8.11. Foruten NOS og OM er Oslo Børs og OMs børs i London (OMLX) deltakere i samarbeidet.

NOS tilrettelegger pengeoppgjør for derivathandelen, blant annet ved å beregne deltakernes posisjoner i derivatoppgjørene i Norges Bank. NOS har inngått oppgjørsavtaler med Norges Bank. Et viktig element i oppgjørsorganiseringen er de avtaler NOS har inngått med de såkalte depotbankene, d v s de banker som håndterer daglige markedsoppgjør og marginsikkerhet i form av kontanter. NOS forestår også kontoføring i Verdipapirsentralen (VPS) og har tilknytningsavtale med VPS.

Svært mange trekk og strukturer er felles ved NOS’ tre virksomhetsområder. Blant annet gjelder dette kretsen av clearingmedlemmer, den avtalerettslige strukturen i regelverket, margin- og sikkerhetsberegningene, prosedyrer ved mislighold m m. NOS tilbyr ikke tjenester spesielt tilpasset den enkelte kunde, med unntak for visse tilleggstjenester. Dermed sikres likebehandling av sluttkunder, verdipapirforetak og kredittinstitusjoner, samtidig som administrativ risiko for NOS begrenses betydelig.

11.1.2.2 Nærmere om oppgjørsvirksomheten for handel med derivatkontrakter over Oslo Børs

Oppgjørsvirksomheten knyttet til handel med derivatkontrakter ved Oslo Børs er i dag regulert av egne standardvilkår fastsatt i Regelverk for handel med derivatkontrakter ved Oslo Børs og clearing av handel med derivatkontrakter i Norsk Oppgjørssentral ASA med vedlegg og tilknyttede standardavtaler.

Alle børsnoterte derivatkontrakter er registrert i VPS, og det skjer automatisk elektronisk og parallell overføring av alle handler som inngås i børsens handelssystem til VPS og NOS. Ved registrering i VPS trer NOS inn som part i kontraktene ovenfor børsmedlemmene (verdipapirforetakene) som har utført en handel. Ved disses fordeling av handel på sluttkunders konti i VPS trer NOS inn som part overfor sluttkundene. Ved handel med opsjoner tilbyr NOS et system for automatisk innløsning av kontrakter som gir innehaveren gevinst, og det foretas også uttrekninger av utstedere i VPS basert på registrerte innløsninger, enten disse er automatiske innløsninger initiert av NOS, eller manuelle innløsninger fra sluttkundenes kontoførere i VPS. Som part i kontraktene er NOS også ansvarlig for å foreta og organisere oppgjør etter kontraktene. NOS forestår her beregninger basert på handel og posisjoner registrert i VPS. Oppgjør som involverer levering av finansielle instrumenter registrert i VPS skjer gjennom det oppgjørssystemet som VPS og Norges Bank tilbyr (VPO), se kapittel 7.4.2.

NOS tilrettelegger de ulike pengeoppgjør for derivathandelen, herunder daglige oppgjør i Norges Bank. Opsjonsoppgjøret gjennomføres på tilsvarende måte som ordinær verdipapirhandel. Futureskontrakter, verdipapirlån m m gjøres opp via NOS sitt depotbanksystem som innbefatter de største norske bankene, med et interbankoppgjør i Norges Bank (se også kapittel 11.3.2).

NOS tilrettelegger pengeoppgjør i svenske kroner som gjennomføres med bistand fra en norsk bank. Utligning av posisjoner mellom norsk og svensk side gjennomføres i den svenske sentralbankens oppgjørssystem. Oppgjør som involverer levering av underliggende svenske aksjer, skjer over en VP-konto som NOS har opprettet hos en kontofører i den svenske verdipapirsentralen, VPC.

En sentral del av virksomheten i NOS er den løpende marginkravs- og sikkerhetsberegningen, som skjer minst en gang daglig. NOS benytter i dag et system kalt OSLO SPAN 1 , som er et risikobasert beregningssystem for verdipapirporteføljer. Både beregning av marginkrav og sikkerhetsstillelse skjer på sluttkundenivå, d v s at kunden selv er ansvarlig for å stille den sikkerhet som er beregnet av NOS, ved pantsettelse av finansielle instrumenter og/eller ved innbetaling av kontanter på depotkonti. Clearingmedlemmet som representerer sluttkunden, er solidarisk ansvarlig med kunden overfor NOS for at kunden stiller sikkerhet og oppfyller alle andre oppgjørsforpliktelser etter kontraktene.

11.1.2.3 Nærmere om oppgjørsvirksomheten for ikke-børsnoterte opsjoner og terminer

Oppgjørsvirksomheten knyttet til handel med ikke-børsnoterte derivater er regulert av standardvilkår for clearing av handel med ikke-børsnoterte derivatkontrakter i Norsk Oppgjørssentral ASA, med vedlegg og tilknyttede standardavtaler.

NOS har siden 1996 tilbudt oppgjørstjenester for handel med ikke-børsnoterte derivatkontrakter. Denne virksomheten er i stor grad bygget opp etter samme mønster som for handelen over børs, både hva gjelder marginkrav, sikkerhetsstillelse, innløsning og oppgjør. Kontraktene er registrert i VPS, men systemet for innmeldings- og registreringsrutinen i VPS avviker naturlig nok fra modellen i børshandelen, jf ovenfor. NOS forestår også her clearing kun av ferdig matchede kontrakter som innmeldes av verdipapirforetakene, og har adgang til å nekte clearing når sikkerhetsmessige eller andre grunner tilsier dette.

11.1.2.4 Nærmere om oppgjørsvirksomheten knyttet til lån av finansielle instrumenter

NOS har siden primo september 1997 tilbudt oppgjørstjenester relatert til lån av finansielle instrumenter, jf verdipapirhandelloven § 8-8. Regelverket for denne tjenesten er bygget opp etter samme mønster som den øvrige oppgjørsvirksomheten, med et sett alminnelige standardvilkår som clearingmedlemmer og sluttkunder aksepterer ved sin undertegnelse av særlige tilknytningsavtaler. Alle lånekontrakter som ønskes clearet blir innmeldt til NOS. Dersom anmodningen innvilges, blir kontraktene registrert i VPS på innlåners og utlåners VPS-konto.

NOS organiserer og garanterer for innlåners tilbakelevering og betaling av rente til utlåner, men har av systemtekniske grunner foreløpig ikke inkludert visse kompensasjonsytelser og lignende som skal overføres mellom innlåner og utlåner dersom det skjer utbetalinger eller kapitalendringer i utstederselskapet for de finansielle instrumenter. Standardvilkårene angir imidlertid de rettslige forpliktelser mellom partene i slike situasjoner, og clearingmedlemmene er solidarisk ansvarlig med sine sluttkunder for slik oppfyllelse om ikke annet er avtalt. I likhet med oppgjørsvirksomheten i den børsnoterte og ikke-børsnoterte derivathandelen foretar NOS også her en marginkravsberegning som danner grunnlaget for sikkerhetsstillelse fra sluttkundene. Alle produkter inngår i OSLO SPAN, se kapittel 11.1.2.2 ovenfor.

11.1.3 Rammebetingelser, organisering og eierforhold

Virksomhet som oppgjørssentral er regulert i verdipapirhandelloven kapitel 6. Virksomheten er konsesjonsbelagt, jf verdipapirhandelloven § 6-1.

Det følger av § 6-1 annet ledd at oppgjørssentraler skal være organisert som allmennaksjeselskap. Finansdepartementet kan dispensere fra dette kravet. Verdipapirhandelloven stiller ikke krav til selskapets styrende organer utover det som følger av lov om allmennaksjeselskaper.

Det følger imidlertid av bestemmelsens femte ledd at generalforsamlingen skal velge en kontrollkomité og fastsette instruks for denne. Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet. Kontrollkomitéen skal føre tilsyn med foretakets virksomhet, herunder at virksomheten utøves i henhold til gjeldende regelverk og vedtak.

I verdipapirhandelloven § 6-1 tredje og fjerde ledd stilles det kvalifikasjonskrav til foretakets ledelse og aksjonærer. Den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten skal ha relevant erfaring og ha ført en hederlig vandel. Videre må aksjeeier med betydelig eierandel i oppgjørssentralen anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.

Ingen kan eie mer enn 20 av aksjene i en oppgjørssentral, jf § 6-1 siste ledd. Finansdepartementet er gitt dispensasjonsmyndighet i de tilfeller der en stor aksjonær ikke anses å være en stor aktør i verdipapirmarkedet, eller i forbindelse med etablering av oppgjørssentraler. NOS var pr november 1998 eiet av i underkant 80 aksjonærer, herunder banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak, finansielle investorer og privatpersoner. De største aksjonærene i NOS, d v s som har eierandel over 10 prosent, var pr november 1998 Den norske Bank, Sparebanken NOR, Christiania Bank og Kreditkasse og OM Gruppen AB. Verdipapirhandelloven § 7-3 fastsetter meldeplikt til Kredittilsynet ved nærmere bestemte endringer av aksjeeierstrukturen i foretaket. Kredittilsynet kan innen tre måneder underkjenne endringen dersom krav til eierne ikke er oppfylt.

Oppgjørssentraler skal til enhver tid ha en forsvarlig ansvarlig kapital, som minst utgjør 50 mill kr, hvorav minst 50 prosent skal bestå av innskudd eller ubetingede trekkrettigheter i en kredittinstitusjon (likviditetskrav), jf § 6-2. I forskrift 1. juni 1990 nr 435 er det etter endring av 7. november 1997 gitt nærmere regler for hvordan ansvarlig kapital beregnes i oppgjørssentraler .

Oppgjørssentraler er underlagt lovbestemte virksomhetsbegrensninger. Det følger av verdipapirhandelloven § 6-3 at oppgjørssentraler bare kan drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirksomheten. Kredittilsynet kan pålegge oppgjørssentral å holde tilknyttet virksomhet adskilt fra oppgjørsvirksomheten.

Fra NOU 1996:2 om verdipapirhandel side 185 hitsettes:

«Som nevnt under punkt 11.5.6.2 antar utvalget at det ikke bør fastsettes regler som er til hinder for at børs- og oppgjørsvirksomhet drives i en integrert enhet. Den foreslåtte virksomhetsbegrensning vil ikke være til hinder for en slik integrert løsning. Utvalget legger til grunn at oppgjørsvirksomhet knyttet til varederivater vil kunne anses å ha tilknytning til den konsesjonspliktige virksomheten. En forutsetning bør da være at kontraktene er forholdsvis standardiserte. Utvalget legger videre til grunn at et visst omfang av konsulentvirksomhet må antas å ha tilstrekkelig tilknytning til virksomheten.»

Videre heter det i Ot prp nr 29 (1996-97) side 124:

«Departementet slutter seg til utvalgets forslag til virksomhetsbegrensninger. Sentralen vil etter forslaget kunne drive virksomhet som har naturlig sammenheng med utøvelsen av oppgjørsvirksomheten. En slik avgrensning er i samsvar med det som gjelder for bl.a. verdipapirforetak og finansinstitusjoner. Departementet er enig med utvalget i at oppgjørsvirksomhet knyttet til varederivater vil kunne anses å ha tilknytning til den konsesjonspliktige virksomheten. Departementet antar videre at en oppgjørssentral i noen grad bør kunne yte konsulenttjenester på bakgrunn av de datasystemer og den kompetanse som er utviklet av hensyn til oppgjørsvirksomheten. Det vises forøvrig til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 185 og 186. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punktet.»

Fra side 118 hitsettes videre:

«Departementet er videre enig med lovutvalget i at det ikke bør etableres et rettslig monopol for oppgjørsvirksomhet, men at det bør være åpent for konkurrerende oppgjørssentraler. Dette er i samsvar med den rettslige situasjonen i blant annet Sverige og Danmark.

Når det gjelder høringsinstansenes syn på integrert børs og clearing virksomhet, viser departementet til at det i løpet av kort tid vil bli nedsatt et utvalg som skal se på alternative måter å organisere børsvirksomhet på.

Oslo Børs har gitt uttrykk for at det bør kunne ligge til rette for at andre enn oppgjørssentraler, feks. banker kan forestå «oppgjørslignende tjenester». Børsen viser i denne sammenheng til «situasjonen i øvrige sammenlignbare land, samt at definisjonen på oppgjørsvirksomhet omfatter virksomhet som ikke naturlig skal begrenses til en oppgjørssentral». Departementet viser i denne forbindelse til at det må antas at de foreslåtte regler ikke er til hinder for at det inngås samarbeidsavtaler mellom en oppgjørssentral og en finansinstitusjon.»

Finanskomitéen sluttet seg til utvalgets vurdering av virksomhetsbegrensninger.

Oppgjørssentraler kan ikke eie finansielle instrumenter den driver oppgjørsvirksomhet knyttet til, herunder underliggende finansielle instrumenter, med mindre det er påkrevet for organiseringen av oppgjøret, jf § 6-2 femte ledd første punktum.

Oppgjørssentralen skal løpende beregne og kreve betryggende sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler sentralen er motpart i eller garanterer for, jf § 6-4.

Driften av NOS finansieres gjennom avgifter for de clearingtjenester selskapet tilbyr.

11.1.4 Brukere og clearingmedlemmer

Brukere av NOS’ clearingtjenester må oppnevne et clearingmedlem som sin representant overfor NOS. Kravene til deltakelse som clearingmedlem er at foretaket har konsesjon for å drive virksomhet som verdipapirforetak eller kredittinstitusjon, og at foretaket er deltaker i verdipapiroppgjørsystemet i Norge.

Det følger av investeringstjenestedirektivet artikkel 15 at verdipapirforetak med tillatelse i sitt hjemland til å utføre ordre på vegne av investorer i forbindelse med finansielle instrumenter, og/eller som kan omsette finansielle instrumenter for egen regning, skal gis rett til å delta i oppgjørsordninger i alle medlemsstater. Verdipapirhandelloven er ikke til hinder for at noen kan være fjernmedlemmer av oppgjørssentraler, d v s medlem som ikke er etablert med særskilt filial eller datterselskap i Norge.

11.1.5 NOS Kraft AS

NOS Kraft AS er et heleiet datterselskap av NOS. NOS Kraft AS ble etablert høsten 1994 i forbindelse behovet for clearing av finansielle terminkontrakter i kraftmarkedet, d v s futureskontrakter med avregning og oppgjør i penger (ikke fysisk kraft). Se også nærmere i kapittel 11.4.

NOS Kraft AS tilbyr tjenester på konsulentbasis til det finansielle el-kraftmarkedet ved Nord Pool ASA (Nord Pool). Sistnevnte har det formelle ansvaret og risikoen som kombinert børs- og oppgjørssentral for terminer relatert til el-kraftkontrakter, men har satt bort viktige sider av den administrative håndteringen av sikkerhets- og oppgjørssystemene til NOS Kraft AS.

NOS Kraft AS håndterer avregning og oppgjør for kraftfutures som handles over Nord Pool, samt bilaterale kraftfutures som handles utenfor børs. Oppgjørsvirksomheten for kraftfutures gjennomføres i tilsvarende systemer som øvrige finansielle derivater. NOS Kraft beregner daglig på vegne av Nord Pool, sikkerhetskrav, markedsoppgjør og prissikringsoppgjør. Depotbankene kontrollerer og rapporterer saldi på depotkonti og bekrefter sikkerheter stilt overfor Nord Pool. NOS har i henhold til avtalen med Nord Pool intet ansvar overfor denne. I det NOS Kraft AS er organisert i et eget juridisk subjekt, vil NOS ikke være ansvarlig for eventuelle erstatningskrav mot NOS Kraft AS. Selskapsorganiseringen fungerer således som en «brannvegg» mellom virksomheten i NOS Kraft og NOS.

NOS Kraft AS driver i dag virksomhet som er antatt å ligge innenfor den konsesjon NOS driver i henhold til i dag. Det er videre antatt at den virksomheten NOS Kraft AS driver ikke i seg selv er konsesjonspliktig i henhold til verdipapirhandelloven. Dette følger av at virksomheten er begrenset til å administrative håndteringen av sikkerhets- og oppgjørssystemene, og at virksomheten relateres til kraftderivater som ikke er regulert av verdipapirhandelloven. Clearing av kraftderivater er heller ikke konsesjonsbetinget virksomhet i henhold til energiloven, så lenge kontraktene ikke er basert på fysisk levering.

11.2 Verdipapirsentralen (VPS)

11.2.1 Verdipapirsentralens virksomhet

Verdipapirsentralen (VPS) er rettighetsregister og avregningssentral for verdipapirer, og er en del av infrastrukturen i det norske verdipapirmarkedet.

VPS-loven § 1-2 fastslår som hovedregel at det er pliktig registrering for aksjer, tegningsretter og grunnfondsbevis notert på norsk børs og norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater (med unntak av spareobligasjoner utstedt av staten og premieobligasjoner). I følge forskrift av 1. desember 1997 om registrering av opsjoner og terminer m v i Verdipapirsentralen, skal også opsjoner, terminer, fremtidige renteavtaler, bytteavtaler og pengemarkedsinstrumenter som kursnoteres på norsk børs, være registrert. Finansdepartementet kan gjøre unntak fra registreringsplikten.

I tillegg kan andre ikke registreringspliktige aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner, andeler i verdipapirfond og andre finansielle instrumenter registreres, jf § 1-3. I henhold til ovennevnte registreringsforskrift kan også opsjoner, terminer, fremtidige renteavtale, bytteavtaler og pengemarkedsinstrumenter som ikke er notert på norsk børs registreres i VPS.

Også utenlandske verdipapirer er registrert i VPS. Utstedere av slike verdipapirer avgjør registrering. For aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond fører VPS eierregisterne.

Etter den nye lov om allmennaksjeselskaper, i kraft fra 1. januar 1999, er det pliktig registrering for aksjer og tegningsretter utstedt av slike selskaper, selv om selskapet ikke er børsnotert. For andre aksjeselskaper er registrering i Verdipapirsentralen valgfritt.

For VPS-registrerte verdipapirer er det ikke utstedt fysiske aksjebrev, obligasjoner e l. Retten til verdipapiret dokumenteres gjennom registrering på investors VPS-konto, og tilsvarende i utsteders eierregister (utstederkonto).

I VPS var det pr 31. oktober 1998 registrert verdipapirer til en samlet verdi av 1.027 mrd kroner. Verdien fordeler seg på 762 aksjeselskaper (235 børsnoterte og 527 ikke børsnoterte), 20 grunnfondsbevis, 1013 obligasjonslån, 499 sertifikatlån og 178 verdipapirfond fordelt på 15 forvaltningsselskaper.

Ved enhver eieroverdragelse av VPS-registrerte verdipapirer, må overdragende investor besørge registrering slik at ny eier oppnår rettsvern og utsteders eierregister blir ajourført. Betalingstransaksjonene mellom investorene er ikke en del av VPS= avregning. Avregningsvirksomheten er knyttet til den handel som gjennomføres mellom verdipapirforetak eller mellom verdipapirforetak og en investor der en forvalterbank gjennomfører oppgjøret. Verdipapirforetak og forvalterbanker er direkte deltakere i verdipapiroppgjøret (VPO). Norges Bank er oppgjørsbank. VPO er nærmere beskrevet i kapittel 7.

11.2.2 Rammebetingelser

VPS er opprettet ved lov 14. juni 1985 nr 62 om verdipapirsentral (VPS-loven). Verdipapirsentralen er et rettighetsregister, og har enerett til å foreta registrering av verdipapirer med de virkninger som er omtalt i VPS-loven og tilhørende lovgivning.

VPS er underlagt lovpålagte virksomhetsbegrensninger, jf VPS-loven § 1-1. VPS «kan ikke drive annen virksomhet enn det som er knyttet til eneretten» til å foreta registrering av verdipapirer. I praksis har det vært antatt at VPS kan drive virksomhet som er nært knyttet til virksomhetsområdet for eneretten og det ansees som særlig rasjonelt at den utføres av VPS. Finansdepartementet har avgjørelsesmyndighet i tvilstilfeller. Se også Ot prp nr 83 (1984-85) side 56.

Slik tilknyttet virksomhet omfatter i dag tjenester knyttet til renteberegning og – avregning ved obligasjonslåns renteterminer, uttrekning og avregning ved obligasjoners avdragsterminer, avregning ved obligasjoner og sertifikatlåns forfall, aksjeselskapers utbytteberegning og utbetaling, og visse tjenester knyttet til selskapers emisjoner, fisjoner e l, samt selskapsoppkjøp. For forvaltningsselskaper for verdipapirfond omfatter tjenestene føring av andelseierregister, registrering av tegning og innløsning, samt rapportering til andelseiere/generell opplysningsplikt til myndigheter.

Disse tjenestene er sammen med deler av tjenesteytingen tilknyttet verdipapiroppgjøret ikke registreringsfunksjoner regulert av VPS-loven. Selv om tjenestene ansees som tilknyttede tjenester i henhold til virksomhetsbegrensningene i loven, er ikke tjenestene underlagt lovpålagt monopol, og kan således også drives av andre foretak.

Verdipapirsentralen dekker sine utgifter gjennom gebyrer på de tjenester som ytes, jf VPS-loven § 2-2. Prisene skal kalkuleres etter medgåtte ressurser, og dette søkes sikret gjennom en detaljert kostnads- og prismodell, som også skal hindre at kryss-subsidiering finner sted. VPS har ikke overskudd som formål. De senere års høye volumer i verdipapirmarkedet, med påfølgende overskudd i VPS, er således benyttet til å redusere prisene for det etterfølgende år.

VPS er ikke pålagt offentligrettslige soliditets- eller likviditetskrav. VPS-loven § 2-2 pålegger imidlertid kontoførerne prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk, ansvar overfor VPS’ kreditorer, dersom VPS ikke selv kan dekke sine forpliktelser. VPS’ vedtekter regulerer ansvarsfordelingen mellom kontoførerne. I forarbeidene til lov om verdipapirsentral er det forutsatt at risikoen for tap skal søkes dekket gjennom forsikringer og avsetning til fond. Verdipapirsentralen har tegnet formuesforsikring som dekker ansvaret etter loven med inntil 200 mill kr innenfor året. I tillegg er det bygget opp et erstatningsfond på 10 mill kr.

VPS er en selveiende institusjon. Organiseringen av foretaket er regulert i VPS-loven kapittel 2.

Verdipapirsentralens organer er representantskapet og styret. I tillegg pålegger VPS-loven at det skal være en kontrollkomité og en klagenemnd.

Representantskapets medlemmer er oppnevnt av Kongen etter nærmere regler gitt i forskrift av 25. oktober 1985 nr 3040 om oppnevning og sammensetning av Verdipapirsentralens representantskap. Fire av representantskapets medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen uten forslagsstillelse. Videre skal Kongen oppnevne 20 av representantskapets medlemmer med personlige varamedlemmer blant de personer som er foreslått av organisasjoner som representerer ulike aktør- og samfunnsinteresser. Forskriften regulerer i detalj hvilke interesseforeninger og institusjoner som har rett til å bli representert i representantskapet, og hvor mange representanter de skal være representert med. Oppnevnelse foretas hvert annet år, og omfatter 12 medlemmer med personlige varamedlemmer.

Oppnevnelsen gjelder for en periode av fire år.

Følgende institusjoner er representert (antall representanter i parentes):

• Den norske Bankforening, (3)

• Sparebankforeningen i Norge, (2)

• Norges Bank, (2)

• Oslo Børs, (1)

• Norges Fondsmeglerforbund, (2)

• Norges Forsikringsforbund, (1)

• Norges Rederforbund, (1)

• Folketrygdfondet, (1)

• Verdipapirfondenes Forening, (1)

• Postbanken, (1)

• Kommunenes Sentralforbund, (1)

• Næringslivets Hovedorganisasjon, (1)

• Aksjesparerforeningen, (1)

• Norske Finansanalytikeres Forening, (1)

• Norsk Oppgjørssentral, (1)

• Det offentlige, (1)

• VPS-ansatte, (1)

Styret velges av representantskapet. Styret skal bestå av syv medlemmer med varamedlemmer. Blant medlemmene velger representantskapet styrets leder og nestleder. Fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne. Av disse fire velges ett medlem etter forslag fra Norges Bank og ett medlem hver etter forslag fra forretningsbankene og sparebankene. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for en periode av to år. Ingen kan gjenvelges til styret etter en samlet periode av 12 år. I tillegg suppleres styret med to representanter for de ansatte ved behandling av administrative saker.

Koordineringsutvalget er et vedtektsfestet rådgivende organ for administrasjonen vedrørende etablering av nye funksjonaliteter. Utvalget består av representanter for VPS’ brukere. VPS’ styre fastsetter instruks for utvalget.

Verdipapirsentralen skal ha en kontrollkomité som skal føre tilsyn med styrets disposisjoner, kontrollere at reglene som er fastsatt for virksomheten blir fulgt og vurdere virksomheten ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt, jf VPS-loven § 2-11. Kontrollkomiteen skal bestå av minst fem medlemmer. Minst ett medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til høyesterettsdommere etter lov av 13. august 1915 nr 5 om domstolene § 54 første ledd. Komiteen skal minst en gang i året gi melding om sitt arbeid til Verdipapirsentralens representantskap og til Kredittilsynet.

VPS-loven § 6-1 fastsetter at det skal etableres en klagenemnd som skal behandle klager over avgjørelser truffet av en kontofører eller VPS. Klagenemnden oppnevnes av Kongen for en periode av fire år, og skal bestå av tre medlemmer med varamedlemmer.

11.2.3 Brukere

Verdipapirsentralens direkte brukere er kontoførere, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Sluttkundene er investorer og utstedere, men all kontakt mellom disse og VPS skjer som hovedregel gjennom kontoførerne.

Investors kontofører er ansvarlig for å opprette og vedlikeholde VPS-kontoen med all fast informasjon om den enkelte investor, registrere rettsstiftelser og fullmakter, samt alle typer beholdningsendringer. Verdipapirforetak kan registrere kjøp og salg av VPS-registrerte verdipapirer direkte på investors VPS-konto. For å kunne registrere salg, må det foreligge fullmakt som bemyndiger verdipapirforetaket.

Utsteders kontofører er ansvarlig for å opprette og vedlikeholde utsteders konto med all fast informasjon om selskapets enkelte verdipapirer, endring av selskapets aksjekapital e l, samt all informasjon knyttet til selskapshendelser o l.

Grovt sett kan man si at banker og verdipapirforetak kan være kontoførere, jf VPS-loven § 3-1 annet ledd. Forvaltningsselskap for verdipapirfond kan også være kontofører, men kun for andeler utstedt av fond som forvaltes av forvaltningsselskapet.

Foretak med hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde kan være kontofører etter nærmere bestemmelser gitt av Kongen, jf VPS-loven § 3-2 annet ledd. I henhold til forskrift av 27. januar 1994 nr 90 om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i Verdipapirsentralen, gjelder dette kun filialer i Norge av kredittinstitusjoner med hovedsete og underlagt tilsyn i annen EØS-stat. Pr i dag er det således ikke adgang til å være fjernmedlem i VPS.

11.3 Norges Bank

11.3.1 Innledning

Norges Banks virksomhet er regulert i lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) av 24. juni 1985 nr 28. Sentralbanken er landets seddelbank, og har enerett til å utstede sedler og mynt. Videre skal banken blant annet være utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken.

Bankens øverste organ er hovedstyret og representantskapet, jf sentralbankloven § 5 første ledd. Hovedstyret oppnevnes av Kongen. Representantskapet velges av Stortinget.

11.3.2 Oppgaver i tilknytning til verdipapirmarkedet

Norges Bank har et overordnet ansvar for betalingssystemene og skal fremme et effektivt betalingssystem innelands og overfor utlandet. Sentralbanken er bankenes bank. Dette innebærer blant annet at banken tar hånd om sluttoppgjøret mellom bankene i betalingsformidlingen. Norges Bank forestår også pengeoppgjøret for handel med finansielle instrumenter. Dette gjelder både for finansielle instrumenter som cleares gjennom NOS, jf kapittel 11.1.2.2, og for handler som går gjennom verdipapiroppgjørssystemet (VPO), jf kapittel 7.4.

Norges Bank gir råd til Finansdepartementet om innenlandsk statsgjeldspolitikk, gjennomfører auksjoner av statssertifikater og -obligasjoner i førstehåndsmarkedet og stiller priser på statssertifikater i annenhåndsmarkedet, jf kapittel 5.5.3. Gjennom avtale med åtte primærhandlere har Norges Bank sikret at det stilles kontinuerlig kjøps- og salgspriser for norske statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet.

Norges Bank inviterer tre ganger i året verdipapirforetak med sete på Oslo Børs til å delta i en anbudsrunde for å forestå Norges Banks annenhåndsomsetning i statssertifikater. Det velges ut et verdipapirforetak som for en periode på fire måneder stiller priser og volum på vegne av Norges Bank i de aktuelle lån i handelssystemet ved Oslo Børs. Ved omsetning mot Norges Bank kontaktes banken umiddelbart for nye instruksjoner.

Et primærhandlersystem for norske statsobligasjoner ble innført i august 1995. Et av hovedelementene i avtalen var opprinnelig at primærhandlerne skulle stille bindende kjøps- og salgskurser over Oslo Børs spesifiserte statsobligasjonslån. Som følge av børsstyrets vedtak 16. september 1997 om at prisene i børsens handelssystem skulle være indikative, ble primærhandleravtalen for 1998 basert på indikative priser. Kursene skal gjelde for beløp opp til 25 mill kr. Avtalen stiller krav til maksimal avstand mellom kjøps- og salgskurs (spread), avhengig av lånets gjenstående løpetid. Som en del av primærhandlersystemet er det etablert en låneordning for statsobligasjoner i form av gjenkjøpsavtale med Norges Bank. Låneordningen innebærer at hver primærhandler har adgang til å kjøpe obligasjoner i Norges Bank for inntil 100 mill kr i hvert lån, med avtale om tilbakesalg innen fem virkedager. Renten primærhandlerne får på likviditet de midlertidig overlater til Norges Bank er foliorenten fratrukket 1,5 prosentpoeng. Låneordningen skal bidra til å lette prisstillelsen ved at primærhandlerne midlertidig kan skaffe til veie statspapirer.

Banker og verdipapirforetak som har minst 50 mill kr i egenkapital samt er medlemmer på Oslo Børs, blir forespurt om å søke om å bli primærhandlere i statsobligasjoner. Det foretas en årlig gjennomgang av deltakerne i primærhandleravtalen for å vurdere hvorvidt enkelte skal gå ut og/eller nye deltakere skal komme inn. Pr desember 1998 er det åtte primærhandlere for statsobligasjoner.

Norges Bank skal også overvåke og informere offentligheten om penge-, kreditt- og valutamarkedene.

Norges Bank har for øvrig ingen direkte tilsynsrolle i verdipapirmarkedet.

11.4 Kraftderivatmarkedet

11.4.1 Nord Pool ASA

11.4.1.1 Innledning

Nord Pool ASA (Nord Pool) er verdens første internasjonale markedsplass for elektrisk kraft. Foretaket er samtidig den eneste organiserte markedsplass i Norge for derivatkontrakter utenom Oslo Børs.

Nord Pool driver markedet for el-spot (kontrakter for fysisk levering neste døgn) og el-termin ( finansielle futurekontrakter med daglig kontantoppgjør eller forward-kontrakter uten daglig kontantoppgjør). Markedet for fysisk levering og markedet for finansielle kontrakter vil bli behandlet hver for seg nedenfor.

Nord Pool er et allmennaksjeselskap og ble etablert i 1993 under navnet Statnett Marked AS, som et heleiet datterselskap av Statnett SF. Siden 1996 er det ett felles kraftmarked for både Norge og Sverige. I denne forbindelse gikk Svenska Kraftnät inn som 50 prosent eier i selskapet. Nord Pool er ikke underlagt eierbegrensningsregler.

Foretakets styre er sammensatt av representanter for eierne og markedets aktører; 2 fra Statnett, 2 fra Svenska Kraftnät, 2 eksterne fra det svenske finans- og kraftmarkedet og 2 eksterne fra det norske finans- og kraftmarkedet.

Det er etablert et markedsråd, som er et rådgivende organ for styret. Markedsrådet er besatt med 8 markedsaktører. 4 fra det svenske markedet og 4 fra det norske markedet.

Brukere av Nord Pool var ved utgangen av annet tertial 1998 213 kraftprodusenter, distributører, industribedrifter, meglere og tradere i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England. Brukerne, som kan være både foretak og privatpersoner, inndeles i følgende kategorier: A ktører som handler selv er direkte motpart mot Nord Pool. Megleraktører formidler handler på vegne av clearingkunder, eller for egen regning og risiko (som aktør). En clearingkunde er en kunde som handler indirekte gjennom en megleraktør, men har Nord Pool som motpart i oppgjøret.

Markedet består i hovedsak av produsenter og store (institusjonelle) brukere av kraft, mens rene finansielle aktører p t utgjør et mindre antall.

11.4.1.2 Markedet for fysisk levering

Prisene i spotmarkedet fastsettes for hver av døgnets 24 timer, på bakgrunn av tilbud og etterspørsel.

Gjennom funksjonen som kontraktsmotpart innestår Nord Pool for fysisk levering og oppgjør i alle handler. Nord Pools motpartsrisiko i handlene sikres ved krav til sikkerhetsstillelse for aktørene.

Nord Pools virksomhet som organisert marked for fysisk kraft er i en viss utstrekning regulert av norsk og svensk lovgivning. Foretaket har konsesjon i henhold til den norske energiloven av 29. juni 1990 nr 50 § 4-1. Konsesjon gitt 28. mai 1997 innebærer at foretaket har rett til å organisere markeder for fysisk krafthandel (regulerkraftmarkedet og spotmarkedet) og forestå avregning og oppgjør. Konsesjonen gjelder således bare fysisk levering. Konsesjons- og tilsynsmyndighet tilligger Norges Vassdrags- og energiverk (NVE). Virksomheten er ikke konsesjonspliktig i Sverige, men regelverk er under utarbeidelse der. Konsesjonen pålegger Nord Pool å utforme aktøravtaler og regelverk, som skal oversendes NVE. Det stilles krav om at regelverket skal være nøytralt, slik at ingen aktører diskrimineres i forhold til andre aktører.

Det er stilt som konsesjonsvilkår at Nord Pool plikter å gi NVE de opplysninger som er nødvendig for å utøve tilsyn. Nord Pool pålegges videre å informere NVE om opptreden i markedet som virker konkurranseregulerende eller er i strid med lov eller forskrift. Dersom Nord Pool vurderer å ekskluderte en aktør skal NVE varsles så tidlig som mulig.

Det følger av energiloven § 4-3 nr 1 og foretakets konsesjon at vesentlige endringer i foretakets virksomhet eller organisasjon skal godkjennes av NVE. Det stilles for øvrig ikke offentligrettslige krav om kompetanse, kapital og organiseringsform.

Nord Pool finansieres ved årsavgift og gebyrer. Det forutsettes i konsesjonsvilkårene at gebyrene skal være kostnadsdekkende ved effektiv drift av Nord Pools virksomhet. Selskapets bokførte egenkapital pr oktober 1998 var 83 mill kroner. Nord Pool er ikke underlagt kapitalkrav utover det som aksjeloven stiller.

Brukerne må undertegne aktøravtale og/eller clearingkundeavtale og stille sikkerhet for å kunne delta i spot markedet. Megleraktører må ha særskilt godkjennelse fra Nord Pool. Deltakerne i markedet må stille sikkerhet tilsvarende nettokjøp siste fire uker, minimum 100.000 kroner. Handel og innmelding i det fysiske markedet skjer gjennom en Internet-tjeneste.

Det følger av NVEs brev til Nord Pool 24. juni 1997 (oversendelse av omsetningskonsesjon) at konsesjonæren «skal sette krav om garantier for deltakelse på konsesjonærens markeder på en måte som sikrer ønsket om aktører med tilstrekkelig soliditet, men som ikke unødvendig begrenser antallet aktører. Konsesjonæren skal dessuten etablere tilfredsstillende sikkerhet for at oppgjøret mot leverandørene kan gjennomføres.»

11.4.1.3 Terminmarkedet

En terminkontrakt for elkraft er en avtale mellom to parter om kjøp eller salg av et visst volum av kraft på et avtalt fremtidig tidspunkt og til en avtalt pris. Kontraktene gjøres opp i kontanter. Terminmarkedet er således et finansielt marked for prissikring av kraft som eventuelt kan handles i spotmarkedet på et fremtidig tidspunkt.

Etablering og drift av det finansielle markedet kan skje uten konsesjon, offentligrettslige krav eller tilsyn. Det finansielle markedet er avtaleregulert. Som en følge av at virksomheten drives i Nord Pool, som er underlagt konsesjonskrav, offentligrettslig regulering og tilsyn som distributør av fysisk kraft, vil imidlertid denne reguleringen indirekte komme til anvendelse også for virksomhet i tilknytning til det organiserte markedet for kraftterminer. Prinsipielt er det imidlertid ikke noe i veien for at et finansielt terminmarked med kraft som underliggende kan etableres utenfor en virksomhet som er regulert av energilovens regulering for fysisk kraft.

Terminmarkedet er i dag organisert som et finansielt future- og forwardmarked med spotmarkedets systempris som underliggende referansepris. I terminmarkedet har alle kontrakter finansielt oppgjør. Dersom en part ønsker oppgjør i fysisk kraft må vedkommende bruke det finansielle oppgjøret til å handle kraft i spotmarkedet.

For futures opereres det med standardkontrakter for uker, blokker (à fire uker) og sesonger (tre sesonger i året). Forwards kan kun handles for sesongkontrakter.

For deltakelse i terminmarkedet må aktøren undertegne handels- og clearingavtalen. Clearingkunder må undertegne clearingavtalen. Videre må aktører og clearingkunder etablere depot- og marginkonti. Dersom en ønsker å delta som megleraktør må en i tillegg søke om Nord Pools godkjennelse for dette. Deltakerne i terminmarkedet må stille grunnsikkerhet på 1 mill kroner, og i tillegg innbetale marginsikkerhet mellom 3-10 prosent av verdien av den enkelte kontrakt. På terminmarkedet handler aktørene direkte via et elektronisk handelssystem eller på telefon via markedsplassens «help desk».

For kraft futures foretas det løpende avregning av kontraktene hver dag. Oppgjøret medfører at partene i futurekontrakten realiserer hypotetisk tap eller gevinst som om kontrakten forfalt vedkommende dag. Resultatet av oppgjøret innebærer således at kunden enten må innbetale mer sikkerhet til marginkontoen eller får stilt til rådighet deler av innbetalt marginsikkerhet på depotkonto, avhengig av hvilken vei endringene i markedsverdien får betydning for kunden som kjøper eller selger.

Oppgjøret består av:

• Markedsoppgjør som er basert på endringene i markedsverdien (sluttpris siste handelsdag) for de kontrakter aktørene har inngått (nettoposisjoner).

• Prissikringsoppgjør for kontrakter som går til forfall som er basert på systemprisen i spotmarkedet.

• Beregning av marginkrav som tilsvarer den prisrisiko aktørene eksponerer Nord Pool for.

For forwardkontraktene foretas det ikke daglig markedsoppgjør. Oppgjør finner først sted når produktet går til levering. Inngående verdi, og derved underlaget for beregning av marginsatsen, justeres daglig. Det foretas daglig avregning, men bare innbetaling av marginsikkerhet (ikke av endringen i kontraktsverdien).

Norsk Oppgjørssentral utfører gjennom sitt datterselskap NOS Kraft all sikkerhetsberegning og oppgjørsfunksjoner for Nord Pools kunder i Norge. Denne delen av handelen som cleares gjennom NOS Kraft utgjør pr november 1998 70-80 prosent av handelen i det standardiserte krafttermin markedet. Se kapittel 11.1.5. I Sverige er det OM Stockholm AB som forestår clearingfunksjonen overfor svenske aktører.

Volumene i det finansielle markedet på og utenfor det organiserte elmarkedet har steget raskt i perioden 1995-1998. I løpet av de åtte første måneder av 1998 ble ca 48,2 TWh 2 (til en verdi av 6,6 mrd kr) omsatt på Nord Pool, mens ca 215,9 TWh ble clearet i det bilaterale markedet. Det meste av denne omsetningen går gjennom energimeglere. Se kapittel 6.4.2 om utviklingen i kraftmarkedet. Prisene pr kWt har i 1998 (frem til oktober) ligget mellom 0,2117 kr og 1,9725 kr.

Gjennom funksjonen som kontraktsmotpart innestår Nord Pool for oppgjør i alle handler. Nord Pools motpartsrisiko i handlene sikres ved krav til sikkerhetsstillelse for aktørene. Nord Pool har også et eget tilbud for innmelding av bilaterale kontrakter (OTC) for clearing. Tilbudet benyttes pr november 1998 for 70-80 prosent av det finansielle markedet for kraft.

Handelen i el-terminmarkedet foregår ved hjelp av innleide systemer for handel, clearing og oppgjør. Handler i derivater (volum og pris) som omsettes over Nord Pool offentliggjøres umiddelbart gjennom frittstående informasjonsdistributører, som for eksempel Reuters. Det er imidlertid ikke krav om innmelding av utenombørsposter. Det er ikke tvungen handel over Nord Pool. Aktørene kan handle med hvem de vil, også utenfor Nord Pool.

11.4.2 Andre aktører i kraftderivatmarkedet

Handelen på Nord Pool utgjør en liten del av totalmarkedet for finansielle kontrakter knyttet til kraft. Det øvrige markedet omsettes i stor grad gjennom meglerapparatet som forwardkontrakter. De største aktørene her er Norsk Kraftmegling i Trondheim, Meglerselskapet CBF i Sandefjord og Markedskraft i Arendal. Norsk Kraftmegling er representert i samtlige nordiske land, og selskapet tilbyr clearing på sine produkter gjennom et samarbeid med OMLX i London.

11.5 Handelssystemer innenfor rammen av tillatelser til investeringstjenestevirksomhet

I Sverige opererte pr november 1998 foretaket InnovationsMarknaden AB som markedsplass for småbedrifter. Foretaket driver virksomhet i henhold til konsesjon som verdipapirforetak, gitt i medhold av den svenske verdipapirhandelloven. 14 bedrifter deltar på markedsplassen. Omlag 12 000 svenske investorer er medlemmer av InnovationsMarknaden AB, og disse har investert ca 250 mill svenske kroner i foretak som selges på markedsplassen (tall hentet fra Kapital nr 16/97). IM Marknadsplats AB og Aktietorget i Norden AB ble den 10. november 1998, med virkning fra 1. januar 1999, tildelt konsesjon som autorisert markedsplass, gitt i medhold av den svenske børs- og clearingloven. Se også kapittel 16.3.2.

I Norge er det ett foretak som i medhold av konsesjon som verdipapirforetak driver virksomhet som markedsplass. Kredittilsynet ga høsten 1998 Innovasjonsmarkedet ASA (Innovasjonsmarkedet) konsesjon til å drive virksomhet som verdipapirforetak i henhold til verdipapirhandelloven § 7-1 første ledd, jf § 1-2 første ledd nr 1, 2, 4 og 5. Foretaket tar sikte på å formidle kjøp og salg av aksjer i småbedrifter som ikke oppfyller kravene til å være notert på Oslo Børs’ SMB-liste, og å organisere en markedsplass for disse aksjene.

Markedsplassens målsetning vil være å redusere investorenes likviditetsrisiko (risikoen for at det ikke er kjøpere til salgsordren den dagen investor vil ut av aksjen) og informasjonsrisiko (risikoen for at vesentlig informasjon om aksjen ikke tilflyter deg som investor, mens andre investorer har denne informasjonen), slik at risikokapital blir lettere tilgjengelig og billigere for småbedriftene.

For å redusere informasjonsrisikoen skal informasjon om kursutviklingen og informasjon om de enkelte foretakene som handles på markedsplassen gis i dagspressen, på tekst-TV og over Internet. Dette skal gjøre det attraktivt for investorer å handle de aktuelle aksjene, og man vil kunne oppnå likviditet i aksjene.

Innovasjonsmarkedet skal velge de foretak som skal handles på den aktuelle markedsplassen. Selskapet skal videre forhandle frem en avtale med utstederforetaket om formidling av aksjer i en emisjon rettet mot medlemmene av Innovasjonsmarkedet. I avtalen vil det blant annet stilles krav om utsteders informasjonsplikt.

For å bli medlem av Innovasjonsmarkedet må investoren eie minimum 100 aksjer i Innovasjonsmarkedet ASA. Etter dette vil man få tilbud om å være med på emisjoner i de noterte selskapene.

Annenhåndsomsetningen er tenkt gjennomført som et ordredrevet system med åpen ordrebok, med handel mellom kl 10.00 og 16.00 alle hverdager. Innovasjonsmarkedets aksjehandelsavdeling skal formidle handlene.

Ved kjøp og salg av aksjer betaler investor en avgift, som ikke skal overstige 1 prosent av transaksjonsbeløpet. På sikt tar selskapet sikte på å legge til rette for at også ordre skal kunne legges inn via Internet. Selskaper som omsettes på Innovasjonsmarkedet i Norge skal også kunne selges til aksjonærer i selskapet gjennom det svenske Innovationsmarknaden og omvendt.

11.6 Særlig om varederivatmarkedet

Det er ingen generell regulering av markedet for råvarederivater i Norge. I blant annet Sverige er råvarederivater med oppgjør i kontanter definert som et finansielt instrument. I Norge er dette ikke tilfelle.

Olje- og energidepartementet sendte 6. desember 1996 ut et forslag om endringer i energiloven, der det blant annet foreslås en særskilt konsesjonsordning for å drive markedsplass for kraft både for så vidt gjelder fysisk og finansielle kontrakter. I høringsnotatet og i departementet er det ikke avklart hvilke regler som i tilfelle skal gjelde for den finansielle markedsplassen, og lovforslaget ble foreløpig lagt på is i lys av planen om å nedsette et utvalg med representanter for Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet som skal vurdere dette nærmere. Finanskomitéens flertall forutsatte i Innst O nr 83 (1996-97) (verdipapirhandelloven) at Regjeringen i neste fremleggelse av nasjonalbudsjett skulle redegjøre for varederivatenes betydning i Norge. Dette ble gjort i St meld nr 1 (1997-98), der det i kapittel 6.4 redegjøres for de forhold Finanskomitéen etterspurte. Kapitlet avsluttes med følgende konklusjon:

«Etter gjeldende regler omfatter ikke verdipapirhandelloven omsetning av varederivater. Energiloven har heller ingen særskilte regler om kraftderivater. Verdipapirhandellovens formål er å legge til rette for sikker ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter. En eventuelle regulering av handelen med varederivater bør i utgangspunktet ha samme formål. Et særlig spørsmål som bør utredes nærmere, er likevel i hvilken grad verdipapirhandelloven skal gjelde helt eller delvis ved omsetning av varederivater.»

Finansdepartementet oppnevnte 25. september 1998 et utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til regulering av handel i varederivater. Utvalget består av medlemmer som representerer Norges Bank, NOS, Nord Pool, Kraftmeglerforbundet i Norden, Kredittilsynet, Oslo Børs, Konkurransetilsynet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet. Utvalget er gitt følgende mandat:

«Utvalget skal gjøre rede for handel med varederivater i Norge, herunder en beskrivelse av ulike aktører og markedsplasser. Beskrivelsen bør også omfatte oppgjørsvirksomhet i varederivatmarkedet.

Videre skal utvalget vurdere behov for offentligrettslig regulering av handel i varederivater og av oppgjørsvirksomhet i tilknytning til slik handel.

Endelig skal utvalget utforme et konkret forla til regelverk på dette området.

Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.»

Utvalget er gitt frist til 15. juni 1999 for å avlevere rapport til Finansdepartementet.