NOU 1999: 3

Organisering av børsvirksomhet m.m.

Til innholdsfortegnelse

6 Rådsdirektiv 93/22/EØF om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD)

Rådet for de europeiske fellesskap har -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 57 paragraf 2,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen1) ,

i samarbeid med Europaparlamentet2) ,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité3) , og

ut fra følgende betraktninger:

Dette direktiv er et viktig instrument i gjennomføringen av det indre marked, slik det er besluttet i Den europeiske enhetsakt og planlagt i Kommisjonens Hvitbok, med hensyn til etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for investeringsforetak.

Foretak som yter investeringstjenester som omfattes av dette direktiv, må for å verne investorene og gi stabilitet i finanssystemet ha tillatelse fra investeringsforetakets hjemstat.

Den fremgangsmåte som er valgt, består i å foreta bare den grunnleggende harmonisering som er nødvendig og tilstrekkelig for å oppnå en gjensidig anerkjennelse av tillatelser og tilsynsordninger, slik at det blir mulig å gi en enkelt tillatelse som er gyldig i hele Fellesskapet og å anvende prinsippet om tilsyn ved hjemstatens tilsynsmyndigheter. Med en gjensidig anerkjennelse kan et investeringsforetak som har fått tillatelse i hjemstaten, yte en eller flere av de tjenester det har fått tillatelse til og som er omfattet av dette direktiv, i hele Fellesskapet, ved å etablere filialer eller i henhold til adgangen til å yte tjenester.

Prinsippene om gjensidig anerkjennelse og tilsyn ved hjemstatens tilsynsmyndigheter forutsetter at vedkommende myndigheter i hver medlemsstat unnlater å gi tillatelse eller tilbakekaller den når det klart fremgår av faktorer som virksomhetsplan, geografisk plassering eller den virksomhet som faktisk utøves, at et investeringsforetak har valgt rettssystemet i den aktuelle medlemsstat for å unndra seg strengere standarder i en annen medlemsstat der investeringsforetaket har til hensikt å utøve eller utøver størstedelen av sin virksomhet. For dette direktivs formål må et investeringsforetak som er en juridisk person, ha tillatelse i den medlemsstat der det har sitt forretningskontor. Et investeringsforetak som ikke er en juridisk person, må ha tillatelse i den medlemsstat der det har sitt hovedkontor. Medlemsstatene må for øvrig kreve at et investeringsforetak alltid har sitt hovedkontor i sin hjemstat og at det faktisk utøver virksomhet der.

For å verne investorene må internkontrollen i investeringsforetaket sikres ved at ledelsen ivaretas av to personer i fellesskap eller, når det ikke kreves etter dette direktiv, ved andre ordninger som sikrer et tilsvarende resultat.

For å sikre like konkurransevilkår må investeringsforetak som ikke er kredittinstitusjoner, få samme adgang til å opprette filialer og yte tjenester på tvers av landegrensene som de institusjoner som omfattes av annet rådsdirektiv 89/646/EØF av 15. desember 1989 om samordning av lover og forskrifter om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon4) .

Et investeringsforetak kan ikke påberope seg dette direktiv for å foreta spot– eller terminforretninger i valuta med mindre transaksjonene foretas som ledd i en investeringstjeneste. Følgelig vil bruk av en filial bare for å foreta valutatransaksjoner være en omgåelse av dette direktiv.

Et investeringsforetak som har fått tillatelse i sin hjemstat, kan utøve virksomhet i hele Fellesskapet på den måte det finner hensiktsmessig. Det kan for dette formål, dersom det mener det er nødvendig, benytte fullmektiger som mottar og videreformidler ordre for foretakets regning og på dets hele og fulle ansvar. Under slike forhold må fullmektigenes virksomhet betraktes som foretakets virksomhet. Dette direktiv er for øvrig ikke til hinder for at en hjemstat kan stille særlige krav til fullmektigenes status. Dersom investeringsforetaket utøver virksomhet på tvers av landegrensene, må vertsstaten behandle dem som om de var foretaket selv. For øvrig bør dørsalg av verdipapirer ikke omfattes av dette direktiv, og bestemmelser om dette må høre inn under nasjonal lovgivning.

Med verdipapirer menes de typer verdipapirer som vanligvis omsettes på kapitalmarkedet, f.eks. statsobligasjoner, aksjer, omsettelige verdipapirer med rett til å erverve aksjer ved tegning eller ombytting, depotbevis, obligasjoner utstedt i serie, indeks–warrants og verdipapirer med rett til å erverve slike obligasjoner ved tegning.

Med pengemarkedsinstrument menes de typer instrumenter som vanligvis omsettes på pengemarkedet, f.eks. statskasseveksler, innskuddsbevis og rentebærende markedspapirer.

Den svært brede definisjonen av verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter som er lagt til grunn i dette direktiv, har virkning bare for dette direktiv og berører derfor ikke på noen måte de forskjellige definisjoner av finansielle instrumenter som er fastsatt i nasjonal lovgivning i andre sammenhenger, som for skatteformål. For øvrig omfatter definisjonen av verdipapirer bare omsettelige instrumenter, og aksjer eller verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, utstedt av selskaper som building societies og industrial and provident societies, der eiendomsretten i praksis kan overdras bare ved at de gjenkjøpes av det utstedende selskap, er derfor ikke omfattet av denne definisjon.

Med instrumenter som svarer til finansielle terminkontrakter, menes kontrakter som avregnes kontant på grunnlag av svingninger i en av følgende faktorer: rentesatsen eller valutakursen, kursen på et instrument oppført i vedlegg B eller en indeks som gjelder for et av disse instrumenter.

I dette direktiv er mottak og formidling av ordre også det forhold at to eller flere investorer settes i kontakt med hverandre, slik at de kan foreta en transaksjon.

Ingen bestemmelser i dette direktiv berører de fellesskapsbestemmelser, eller om slike bestemmelser ikke finnes, de nasjonale bestemmelser, som gjelder når instrumenter omhandlet i dette direktiv utbys til offentligheten. Det samme gjelder markedsføring og spredning av slike instrumenter.

Medlemsstatene har fortsatt det fulle ansvar for å iverksette sine egne pengepolitiske tiltak, med forbehold for de tiltak som er nødvendige for å styrke det europeiske valutasystem.

Forsikringsforetak hvis virksomhet er underlagt et passende tilsyn av vedkommende tilsynsførende myndigheter og som er samordnet på fellesskapsplan, samt foretak som foretar gjenforsikring, herunder forsikring av gjenforsikring (retrocesjon), skal ikke omfattes av dette direktiv.

Foretak som ikke yter tjenester overfor tredjemann, men hvis virksomhet bare består i å yte en investeringstjeneste overfor sitt hovedforetak, sitt datterforetak eller et av sitt hovedforetaks andre datterforetak, bør ikke omfattes av dette direktiv.

Dette direktiv skal omfatte de foretak hvis vanlige virksomhet består i å yte investeringstjenester overfor tredjemann på forretningsmessig basis, og det bør derfor ikke gjelde for den som driver annen yrkesvirksomhet (f.eks. advokater og notarer), og som bare ved enkelte anledninger yter investeringstjenester som ledd i sin vanlige yrkesvirksomhet, forutsatt at denne virksomhet omfattes av lovbestemmelser som ikke utelukker at det ved enkelte anledninger ytes investeringstjenester. Av samme grunn bør dette direktiv ikke gjelde for den som yter investeringstjenester bare til produsenter eller brukere av råvarer, og bare i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre transaksjoner med disse varer, når slike transaksjoner utgjør vedkommendes hovedvirksomhet.

Foretak hvis investeringstjenester bare går ut på å forvalte en ordning for arbeidstakeres eierandeler og som i denne forbindelse ikke yter investeringstjenester til tredjemann, bør ikke omfattes av bestemmelsene i dette direktiv.

Dette direktiv bør ikke gjelde for sentralbanker og andre lignende organer, samt offentlige organer som har ansvar for statsgjeldsforvaltningen, eller som deltar i slik forvaltning, herunder gjeldens plassering. Dette unntaket gjelder likevel spesielt ikke for helt eller delvis statseide selskaper hvis formål er kommersielt eller knyttet til erverv av eierandeler.

Dette direktiv bør ikke gjelde for foretak eller personer hvis virksomhet begrenser seg til å motta og videreformidle ordre til bestemte motparter uten å sitte med penger eller verdipapirer som tilhører deres kunder. De omfattes derfor ikke av etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester på de vilkår som er fastsatt i dette direktiv, og om de ønsker å drive virksomhet i en annen medlemsstat, er de derfor underlagt de relevante bestemmelser som er vedtatt i vedkommende stat.

Dette direktiv bør ikke gjelde for foretak for kollektiv investering, uansett om de er samordnet på fellesskapsplan eller ikke, eller for depotmottakere og forretningsførere for slike foretak, i den grad de er underlagt særlige bestemmelser som er direkte tilpasset deres virksomhet.

Dersom sammenslutninger som er opprettet av en medlemsstats pensjonsfond med sikte på forvaltning av dets aktiva, begrenser seg til en slik forvaltning og ikke yter investeringstjenester overfor tredjemann, og dersom pensjonsfondene selv er under tilsyn av myndigheter som også fører tilsyn med forsikringsforetak, synes det ikke nødvendig å underkaste slike sammenslutninger dette direktivs vilkår for adgang til og utøvelse av investeringstjenester.

Dette direktiv bør ikke gjelde for agenti di cambio som definert i italiensk lovgivning, ettersom de tilhører en kategori der det ikke vil bli gitt nye tillatelser og deres virksomhet er begrenset til det nasjonale territorium og ikke innebærer noen risiko for konkurransevridning.

De rettigheter investeringsforetakene gis ved dette direktiv, berører ikke den rett medlemsstatene, medlemsstatenes sentralbanker og andre nasjonale organer med lignende oppgaver har til å velge sine motparter på grunnlag av objektive og ikke–diskriminerende kriterier.

Vedkommende myndigheter i et investeringsforetaks hjemstat har ansvaret for tilsyn med foretakets finansielle soliditet, etter rådsdirektiv 93/6/EØF av 15. mars 1993 om investeringsforetakenes og kredittinstitusjonenes kapitaldekningsgrad5) der reglene om markedsrisiko samordnes.

Hjemstaten kan generelt innføre strengere regler enn dem som er fastsatt i dette direktiv, særlig med hensyn til vilkår for å gi tillatelse, tilsyn og regler om rapportering og åpenhet.

Utøvelse av virksomhet som ikke omfattes av dette direktiv, kommer inn under traktatens alminnelige bestemmelser om etableringsrett og adgang til å yte tjenester.

For å verne investorene bør det sørges for at investors eiendomsrett og andre tilsvarende rettigheter til verdipapirer samt vedkommendes rettigheter til de midler foretaket er betrodd, vernes ved at de holdes atskilt fra foretakets egne. Dette prinsipp forhindrer imidlertid ikke at foretaket kan investere i eget navn på vegne av investor når transaksjonens art gjør dette nødvendig og investor samtykker, f.eks. lån av verdipapirer.

Fremgangsmåtene for å gi tillatelse til filialer av investeringsforetak som har fått tillatelse i tredjestater, vil fortsatt gjelde for slike foretak. Slike filialer omfattes ikke av adgangen til å yte tjenester etter traktatens artikkel 59 annet ledd, og heller ikke av etableringsadgangen i andre medlemsstater enn medlemsstaten der de er etablert. Søknader fra foretak som hører inn under en tredjestats lovgivning, om tillatelse til et datterforetak eller til erverv av eierandeler, må imidlertid behandles etter en fremgangsmåte som sikrer at Fellesskapets investeringsforetak på grunnlag av gjensidighet får tilsvarende behandling i de aktuelle tredjestater.

Når vedkommende nasjonale myndigheter gir tillatelse til investeringsforetak i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv, vil det få virkning i hele Fellesskapet og ikke bare på nasjonalt plan, og de eksisterende gjensidighetsklausuler vil for fremtiden være uten virkning. Det er derfor behov for en smidig fremgangsmåte som gjør det mulig å vurdere gjensidighet på et fellesskapsgrunnlag. Formålet med en slik fremgangsmåte er ikke å stenge Fellesskapets finansmarkeder men, ettersom Fellesskapet ønsker å holde sine finansmarkeder åpne for resten av verden, å fremme liberaliseringen av alle finansmarkeder i tredjestater. For dette formål fastsettes i dette direktiv fremgangsmåter for forhandling med tredjestater og, som en siste utvei, mulighet for å treffe tiltak som består i å suspendere nye søknader om tillatelse eller begrense antallet nye tillatelser.

Dette direktiv har som ett av sine formål å sikre tilstrekkelig vern for investorene. Det har derfor vist seg hensiktsmessig å ta hensyn til at de forskjellige kategorier av investorer ikke har de samme behov for vern, og til hvilken grad av faglig sakkunnskap de sitter inne med.

Medlemsstatene må sørge for at det ikke finnes noen hindring for at virksomhet som kommer inn under bestemmelsene om gjensidig anerkjennelse, kan utøves på samme måte som i hjemstaten, forutsatt at den ikke er i strid med gjeldende lover og forskrifter som skal verne allmennhetens interesser i vertsstaten.

En medlemsstat kan ikke begrense den rett investorer som har sitt vanlige bosted eller er etablert i vedkommende medlemsstat, har til å motta en hvilken som helst investeringstjeneste fra et investeringsforetak som omfattes av dette direktiv og som er beliggende utenfor medlemsstaten og utøver sin virksomhet utenfor medlemsstaten.

I visse medlemsstater kan avregning og oppgjør foretas gjennom institusjoner som ikke er en del av de markeder der transaksjonene finner sted. Når adgang til eller medlemskap i regulerte markeder nevnes i dette direktiv, må det derfor også omfatte adgang til eller medlemskap i de institusjoner som foretar avregning og oppgjør for de regulerte markeder.

Hver medlemsstat må sørge for at alle investeringsforetak som har fått tillatelse i en medlemsstat, samt alle finansielle instrumenter som noteres på et regulert marked i en medlemsstat, får lik behandling på dens territorium. Særlig må alle investeringsforetak ha samme mulighet for å bli medlem av eller ha adgang til regulerte markeder. Uansett på hvilken måte transaksjonene finner sted i medlemsstatene, må de tekniske og juridiske begrensninger i adgangen til regulerte markeder avskaffes på de vilkår som er fastsatt i dette direktiv, og i henhold til bestemmelsene i dette direktiv.

I visse medlemsstater kan en kredittinstitusjon bare indirekte bli medlem av regulerte markeder, ved å etablere et spesialisert datterforetak. Den mulighet en kredittinstitusjon gis ved dette direktiv til å bli direkte medlem av regulerte markeder uten å etablere et spesialisert datterforetak, utgjør en viktig reform for disse medlemsstater, og alle følger av den bør vurderes på nytt i lys av utviklingen på finansmarkedene. På denne bakgrunn må den rapport Kommisjonen fremlegger for Rådet om dette spørsmålet senest 31. desember 1998, ta hensyn til alle faktorer som er nødvendige for at Rådet på nytt kan vurdere følgene for disse medlemsstater, og særlig risikoen for interessekonflikt og den grad av vern som gis investor.

Det er svært viktig at harmoniseringen av erstatningsordningene kommer til anvendelse samme dag som dette direktiv. Til den dag et direktiv om erstatningsordninger trer i kraft, har vertsstaten fortsatt mulighet for å kreve at dets egen erstatningsordning anvendes overfor de investeringsforetak, også kredittinstitusjoner, som har fått tillatelse i de øvrige medlemsstater, dersom hjemstaten ikke har noen erstatningsordning eller den ikke gir et tilsvarende vern.

De regulerte markeders struktur må fortsatt høre inn under nasjonal lovgivning, men slik lovgivning kan ikke utgjøre en hindring for en liberalisering av adgangen til vertsstatens regulerte markeder for de investeringsforetak som har fått tillatelse til å yte de aktuelle investeringstjenester i hjemstaten. Etter dette prinsippet finnes det i Forbundsrepublikken Tyskland og i Nederland lovbestemmelser om virksomhet som henholdsvis Kursmakler og hoekman , som sier at de ikke kan utøve sin virksomhet parallelt med annen virksomhet. Det må altså fastslås at en Kursmakler og en hoekman ikke kan yte tjenester i de øvrige medlemsstater. Uansett hjemstat kan ingen gjøre krav på å arbeide som Kursmakler eller hoekman uten å måtte overholde de samme regler om uforenlighet som dem som følger av å ha status som Kursmakler eller hoekman .

Det bør understrekes at dette direktiv ikke kan berøre bestemmelser som følger av rådsdirektiv 79/279/EØF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs6) .

Et stabilt og velfungerende finanssystem og vern av investor forutsetter at det er vertsstatens rett og ansvar å forhindre og straffe enhver handling som et investeringsforetak foretar på dens territorium og som er i strid med regler for god forretningsskikk og andre lover og forskrifter den har vedtatt av hensyn til allmennhetens interesser, og å gripe inn i akutte situasjoner. Vedkommende myndigheter i vertsstaten må i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver dessuten kunne regne med et meget nært samarbeid med vedkommende myndigheter i hjemstaten, særlig med hensyn til virksomhet i henhold til adgangen til å yte tjenester. Vedkommende myndigheter i hjemstaten har rett til å bli underrettet av vedkommende myndigheter i vertsstaten om tiltak som innebærer sanksjoner overfor et investeringsforetak eller begrensning av et investeringsforetaks virksomhet, og som disse myndigheter har truffet overfor investeringsforetak førstnevnte myndigheter har gitt tillatelse til, slik at de på en effektiv måte kan ivareta sine tilsynsoppgaver. For dette formål må samarbeidet mellom vedkommende myndigheter i hjemstaten og vertsstaten sikres.

Med det dobbelte formål å verne investorene og sørge for at verdipapirmarkedene virker som de skal, må det sikres at transaksjonene er gjennomsiktige og at de regler for regulerte markeder som er fastsatt for dette formål i dette direktiv, gjelder både for investeringsforetak og for kredittinstitusjoner når de deltar på markedet.

En gjennomgåelse av problemene på de områder som omfattes av rådsdirektivene om investeringstjenester og verdipapirer, med hensyn til anvendelsen av de tiltak som allerede foreligger og med sikte på en nærmere samordning, forutsetter at de nasjonale myndigheter og Kommisjonen må samarbeide i en komité. Nedsettelsen av en slik komité må ikke berøre andre former for samarbeid mellom tilsynsmyndighetene på dette området.

Det kan med jevne mellomrom bli nødvendig å foreta tekniske endringer av de detaljerte regler i dette direktiv av hensyn til den utvikling som finner sted i forbindelse med investeringstjenester. Kommisjonen vil, etter å ha forelagt saken for den komité for verdipapirer som skal nedsettes, foreta de nødvendige endringer –

  1. EFT nr. C 43 av 22.2.1989, s. 7. EFT nr. C 42 av 22.2.1990, s. 7.

  2. EFT nr. C 304 av 4.12.1989, s. 39.

  3. EFT nr. C 115 av 26.4.1993.

  4. EFT nr. C 298 av 27.11.1989, s. 6.

  5. EFT nr. L 386 av 30.12.1989, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 92/30/EØF (EFT nr. L 110 av 28.4.1992, s. 52).

  6. EFT nr. L 141 av 11.6.1993, s. 1.

  7. EFT nr. L 66 av 16.3.1979, s. 21. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten for Spania og Portugal.

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

AVDELING I. Definisjoner og virkeområde

Artikkel 1

I dette direktiv menes med

  1. investeringstjeneste: enhver tjeneste som er oppført i del A i vedlegget i forbindelse med et av de instrumenter som er angitt i del B i vedlegget, når en slik tjeneste ytes overfor tredjemann,

  2. investeringsforetak: enhver juridisk person som til vanlig utøver et yrke eller en virksomhet som består i å yte en investeringstjeneste overfor tredjemann på forretningsmessig basis.

    For dette direktivs formål kan medlemsstatene la begrepet investeringsforetak omfatte foretak som ikke er juridiske personer

    • når de regler som gjelder for dem, gir tredjemanns interesser like godt vern som det som gis av juridiske personer, og

    • forutsatt at de er underlagt et tilsvarende tilsyn tilpasset deres juridiske form.

      Når slike fysiske personer yter tjenester som medfører oppbevaring av tredjemanns midler eller verdipapirer, kan de imidlertid betraktes som et investeringsforetak etter dette direktiv bare dersom følgende vilkår er oppfylt, med forbehold for øvrige krav i dette direktiv og i direktiv 93/6/EØF:

    • tredjemanns eiendomsrett til verdipapirer og midler som tilhører vedkommende, skal være sikret, særlig dersom foretaket eller foretakets eiere blir insolvent, eller ved utlegg, motregningskrav eller andre rettslige skritt som tas av foretakets eller dets eieres kreditorer,

    • investeringsforetaket skal være underlagt regler om tilsyn med foretakets, herunder eiernes, solvens,

    • investeringsforetakets årsregnskap skal revideres av en eller flere personer som etter nasjonal lovgivning er autorisert til å revidereregnskaper,

    • når et foretak har bare en eier, skal vedkommende sørge for at investorene er vernet dersom foretakets virksomhet opphører fordi eieren dør eller blir arbeidsudyktig eller som følge av andre lignende forhold.

    Innen 31. desember 1997 skal Kommisjonen fremlegge rapport om anvendelsen av annet og tredje ledd og skal eventuelt foreslå at de endres eller oppheves. Når en person utøver en virksomhet som nevnt i del A nr. 1 bokstav a) i vedlegget og virksomheten utøves bare for et investeringsforetaks regning og på foretakets hele og fulle ansvar, skal denne virksomhet betraktes som investeringsforetakets virksomhet og ikke som vedkommende persons virksomhet,

  3. kredittinstitusjon: en kredittinstitusjon etter artikkel 1 første strekpunkt i direktiv 77/780/EØF1) , med unntak av de institusjoner som er omhandlet i artikkel 2 nr. 2 i nevnte direktiv,

  4. verdipapirer:

    • aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer,

    • obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter som kan omsettes på kapitalmarkedet, og

    • alle andre verdipapirer som normalt omsettes og som gir rett til å

    • erverve ethvert slikt omsettelig verdipapir ved tegning eller ombytting, eller som gir rett til et kontantoppgjør, bortsett fra betalingsmidler,

  5. pengemarkedsinstrument: de typer instrumenter som vanligvis omsettes på pengemarkedet,

  6. hjemstat:

    1. når investeringsforetaket er en fysisk person: den medlemsstat der vedkommende har sitt hovedkontor,

    2. når investeringsforetaket er en juridisk person: den medlemsstat der vedkommende har sitt forretningskontor eller, dersom det etter nasjonal lovgivning ikke finnes et forretningskontor, den medlemsstat der hovedkontoret er,

    3. når det dreier seg om et marked: den medlemsstat der det organ som administrerer handelssystemet har sitt forretningskontor eller, dersom det etter nasjonal lovgivning ikke finnes et forretningskontor, den medlemsstat der dette organ har sitt hovedkontor,

  7. vertsstat: den medlemsstat der et investeringsforetak har en filial eller yter tjenester,

  8. filial: et forretningssted uten selvstendig rettshandelsevne som er en del av et investeringsforetak, og som yter investeringstjenester som investeringsforetaket har fått tillatelse til; flere forretningssteder opprettet i samme medlemsstat av et investeringsforetak med hovedkontor i en annen medlemsstat, skal betraktes som en enkelt filial,

  9. vedkommende myndighet: de myndigheter den enkelte medlemsstat utpeker etter artikkel 22,

  10. kvalifisert eierandel: en direkte eller indirekte faktisk eierandel i et investeringsforetak som representerer minst 10 % av kapitalen eller stemmerettighetene eller som gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av det foretak der eierandelen besittes. Ved anvendelsen av denne definisjon i forbindelse med artikkel 4 og 9 og de andre andelsprosenter som er nevnt i artikkel 9, skal det tas hensyn til stemmerettighetene omhandlet i artikkel 7 i direktiv 88/627/EØF2) ,

  11. hovedforetak: et hovedforetak som definert i artikkel 1 og 2 i direktiv 83/349/EØF3) ,

  12. datterforetak: et underforetak etter artikkel 1 og 2 i direktiv 83/349/EØF; ethvert underforetak av et underforetak skal også betraktes som et datterforetak til det hovedforetak som står i spissen for disse foretakene,

  13. regulert marked: et marked for finansielle instrumenter omhandlet i del B i vedlegget

    • som er oppført på listen omhandlet i artikkel 16, satt opp av den medlemsstat som etter artikkel 1 nr. 6 bokstav c) er hjemstaten,

    • som fungerer regelmessig,

    • som karakteriseres ved at det finnes bestemmelser som vedkommende myndigheter har gitt eller godkjent og som fastlegger vilkårene for hvordan markedet skal virke, vilkårene for adgang til markedet samt, når direktiv 79/279/EØF får anvendelse, de vilkår for opptak til notering som der er fastsatt og, når nevnte direktiv ikke får anvendelse, de vilkår et finansielt instrument skal oppfylle for at det faktisk kan omsettes på markedet,

    • der det kreves at alle krav om rapportering og åpenhet fastlagt etter artikkel 20 og 21 blir oppfylt,

  14. kontroll: kontroll som definert i artikkel 1 i direktiv 83/349/EØF.

  1. EFT nr. L 322 av 17.12.1977, s. 30. Direktivet sist endret ved direktiv 89/646/EØF (EFT nr. L 386 av 30.12.1989, s. 1).

  2. EFT nr. L 348 av 17.12.1988, s. 62.

  3. EFT nr. L 193 av 18.7.1983, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 90/605/EØF (EFT nr. L 317 av 16.11.1990, s. 60).

Artikkel 2

1. Dette direktiv skal gjelde for alle investeringsforetak. For kredittinstitusjoner hvis tillatelse, gitt etter direktiv 77/780/EØF og direktiv 89/646/EØF, omfatter en eller flere av de investeringstjenester som er nevnt i del A i vedlegget til dette direktiv, skal imidlertid bare nr. 4 i denne artikkel, artikkel 8 nr. 2, artikkel 10 og 11, artikkel 12 første ledd, artikkel 14 nr. 3 og 4 og artikkel 15, 19 og 20 gjelde.

2. Dette direktiv skal ikke gjelde for:

  1. forsikringsforetak som definert i artikkel 1 i direktiv 73/239/EØF1) eller artikkel 1 i direktiv 79/267/EØF2) , samt foretak som foretar gjenforsikring og retrocesjon som omhandlet i direktiv 64/225/EØF3) ,

  2. foretak som yter en investeringstjeneste bare overfor sitt hovedforetak, sine datterforetak eller et av sitt hovedforetaks andre datterforetak.

  3. personer som yter en investeringstjeneste, dersom det skjer ved enkelte anledninger som ledd i en yrkesvirksomhet og yrkesvirksomheten omfattes av lover eller forskrifter eller yrkesetiske regler som ikke utelukker at det kan ytes en slik tjeneste,

  4. foretak hvis investeringstjenester bare består i å forvalte en ordning for arbeidstakeres eierandeler,

  5. foretak som yter investeringstjenester som tjenestene omhandlet i bokstav b) og d),

  6. medlemsstatenes sentralbanker og andre lignende nasjonale organer, samt offentlige organer som har ansvar for statsgjeldsforvaltningen, eller som deltar i slik forvaltning,

  7. foretak

    • som ikke kan sitte med penger eller verdipapirer som tilhører deres kunder og som derfor ikke på noe tidspunkt risikerer å komme i debet

    • som bare kan yte en investeringstjeneste som går ut på å motta og videreformidle ordre om verdipapirer og andeler i foretak for kollektiv investering, og

    • som når de yter en slik tjeneste, kan videreformidle ordre bare til

      1. investeringsforetak som er gitt tillatelse etter dette direktiv,

      2. kredittinstitusjoner som er gitt tillatelse etter direktiv 77/780/EØF og direktiv 89/646/EØF,

      3. filialer av investeringsforetak eller kredittinstitusjoner som er gitt tillatelse i en tredjestat og som er underlagt og overholder tilsynsregler som vedkommende myndigheter anser som minst like strenge som reglene i dette direktiv eller direktiv 89/646/EØF eller direktiv 93/6/EØF,

      4. foretak for kollektiv investering som etter en medlemsstats lovgivning har tillatelse til å markedsføre andeler overfor offentligheten, samt forvaltningen for slike foretak,

      5. investeringsselskaper med fast kapital som definert i artikkel 15 nr. 4 i direktiv 77/91/EØF4) , hvis verdipapirer noteres eller omsettes på et regulert marked i en medlemsstat, og

      6. hvis virksomhet er underlagt lovbestemmelser eller yrkesetiske regler på nasjonalt plan,

    • foretak for kollektiv investering, uansett om de er samordnet på fellesskapsplan eller ikke, samt depotmottakere og forretningsførere for slike foretak,

    • personer som har som sin hovedvirksomhet å handle med råvarer seg imellom eller med produsenter eller profesjonelle brukere av slike varer, og som yter investeringstjenester bare til disse motparter og bare i det omfang som er nødvendig for å kunne utøve sin hovedvirksomhet,

    • foretak hvis investeringstjenester bare består i å handle for egen regning på et terminhandel– eller opsjonsmarked eller som handler på vegne av eller stiller priser til andre medlemmer av samme marked og som garanteres av et medlem av samme marked som foretar betalingsoppgjør. Ansvaret for oppfyllelsen av de kontrakter slike foretak inngår, må ligge hos et medlem av en avregningssentral på det samme marked,

    • sammenslutninger opprettet av danske pensjonsfond for det ene formål å forvalte aktiva for de pensjonsfond som deltar i sammenslutningen,

    • agenti di cambio hvis virksomhet og funksjon er underlagt italiensk kongelig anordning nr. 222 av 7. mars 1925 med senere endringer, og som har tillatelse til å fortsette sin virksomhet etter artikkel 19 i den italienske lov nr. av 2. januar 1991.

  8. Kommisjonen skal senest 31. desember 1998 og deretter med jevne mellomrom utarbeide en rapport om anvendelsen av nr. 2 sammenholdt med del A i vedlegget, og skal om nødvendig foreslå endringer i definisjonen av de tjenester som omfattes av dette direktiv og de tjenester der direktivet ikke skal gjelde, på bakgrunn av dets anvendelse.

  9. De rettigheter som gis ved dette direktiv, skal ikke omfatte tjenesteytelser som motpart til staten, til sentralbanken eller til andre nasjonale organer som ledd i den aktuelle medlemsstats penge– og valutapolitikk eller politikk for forvaltning av statsgjeld og offentlige reserver.

  1. EFT nr. L 228 av 16.8.1973, s. 3. Direktivet sist endret ved direktiv 90/619/EØF (EFT nr. L 330 av 29.11.1990, s. 50).

  2. EFT nr. L 63 av 13.3.1979. Direktivet sist endret ved direktiv 90/618/EØF (EFT nr. L 330 av 29.11.1990, s. 44).

  3. EFT nr. 56 av 4.4.1964, s. 878/64.

  4. EFT nr. L 26 av 31.1.1977. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten for Spania og Portugal.

AVDELING II. Vilkår for adgang til å yte investeringstjenester

Artikkel 3

1. Hver medlemsstat skal sørge for at de investeringsforetak den er hjemstat for, skal ha adgang til å yte investeringstjenester bare dersom de har fått tillatelse. Tillatelsen skal gis av vedkommende myndigheter i hjemstaten, utpekt i samsvar med artikkel 22. Tillatelsen skal angi hvilke investeringstjenester nevnt i del A i vedlegget som foretaket har tillatelse til å utføre. Tillatelsen kan også omfatte en eller flere av de tilknyttede tjenester som er nevnt i del C i vedlegget. Det kan ikke i noe tilfelle gis tillatelse etter dette direktiv til tjenesteytelser som er oppført bare i del C i vedlegget.

2. Medlemsstatene skal kreve at

  • investeringsforetak som er juridiske personer og som etter sin nasjonale lovgivning har et forretningskontor, skal ha hovedkontor og forretningskontor i samme medlemsstat,

  • andre investeringsforetak skal ha hovedkontor i den medlemsstat som har gitt tillatelsen, og hvor de faktisk utøver sin virksomhet.

3. Med forbehold for andre alminnelige vilkår i den nasjonale lovgivning skal vedkommende myndigheter ikke gi tillatelse med mindre

  • investeringsforetaket har tilstrekkelig startkapital i henhold til reglene i direktiv 93/6/EØF, idet det tas hensyn til hvilken type investeringstjeneste det dreier seg om,

  • de som faktisk leder investeringsforetakets virksomhet, oppfyller de nødvendige krav til god vandel og erfaring.

Retningslinjene for foretakets virksomhet skal fastlegges av minst to personer som oppfyller vilkårene ovenfor. Vedkommende myndigheter kan imidlertid også gi tillatelse til investeringsforetak som er fysiske personer, eller som på grunn av virksomhetens art og omfang er juridiske personer, og som i samsvar med sine vedtekter og nasjonale lover ledes av en enkelt fysisk person, når en egnet ordning sikrer et tilsvarende resultat, særlig med hensyn til artikkel 1 nr. 2 tredje ledd siste strekpunkt.

4. Medlemsstatene skal også kreve at søknaden om tillatelse er vedlagt en driftsplan der det særlig angis hvilken type virksomhet som er planlagt, og hvordan investeringsforetaket skal være organisert.

5. Søkeren skal innen seks måneder etter at søknaden er innlevert, underrettes om hvorvidt tillatelse er gitt. Avslag på søknaden skal grunngis.

6. Når en tillatelse er gitt, kan investeringsforetaket starte sin virksomhet umiddelbart.

7. Vedkommende myndigheter kan tilbakekalle tillatelsen til et investeringsforetak som omfattes av dette direktiv, bare når investeringsforetaket

  1. innen tolv måneder ikke gjør bruk av tillatelsen, gir uttrykkelig avkall på den eller har opphørt å yte investeringstjenester i mer enn seks måneder, med mindre den berørte medlemsstat fastsetter at tillatelsen i slike tilfeller bortfaller,

  2. har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

  3. ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen,

  4. ikke lenger overholder bestemmelsene i direktiv 93/6/EØF,

  5. har gjort seg skyldig i alvorlige og systematiske overtredelser av bestemmelser vedtatt etter artikkel 10 og 11,

  6. kommer inn under et av de øvrige tilfeller der nasjonal lovgivning fastsetter at tillatelsen skal tilbakekalles.

Artikkel 4

Vedkommende myndigheter skal ikke gi tillatelse som gir adgang til å starte virksomhet som investeringsforetak før de har fått melding om identiteten til aksjeeiere eller deltakere, enten de er fysiske eller juridiske personer, som direkte eller indirekte har en kvalifisert eierandel, og om størrelsen på denne eierandel.

Vedkommende myndigheter skal nekte å gi tillatelse dersom de, fordi det er nødvendig å sikre en god og fornuftig forvaltning av investeringsforetaket, ikke er overbevist om at ovennevnte aksjeeiere eller deltakere er egnet.

Artikkel 5

Medlemsstatene skal ikke anvende bestemmelser overfor filialer av investeringsforetak med forretningskontor utenfor Fellesskapet når de starter eller allerede utøver sin virksomhet, som gir dem en gunstigere behandling enn den som gis filialer av investeringsforetak med forretningskontor i en medlemsstat.

Artikkel 6

Det skal finne sted forutgående samråd med vedkommende myndigheter i den annen berørte medlemsstat når det gis tillatelse til et investeringsforetak som er

  • datterforetak av et investeringsforetak eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en annen medlemsstat, eller

  • datterforetak av et hovedforetak for et investeringsselskap eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en annen medlemsstat, eller

  • kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et investeringsforetak eller en kredittinstitusjon med tillatelse i en annen medlemsstat.

AVDELING III. Forbindelser med tredjestater

Artikkel 7

Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal underrette Kommisjonen

  1. om alle tillatelser som er gitt til et direkte eller indirekte datterforetak av ett eller flere hovedforetak som hører inn under lovgivningen i en tredjestat,

  2. hver gang et slikt hovedforetak erverver en eierandel i et investeringsforetak i Fellesskapet slik at sistnevnte blir et datterforetak av hovedforetaket.

I begge tilfeller skal Kommisjonen underrette Rådet, i påvente av at Rådet etter forslag fra Kommisjonen nedsetter en komité for verdipapirer.

Når det er gitt tillatelse til et direkte eller indirekte datterforetak av ett eller flere hovedforetak som hører inn under lovgivningen i en tredjestat, skal gruppens struktur være angitt i den melding vedkommende myndigheter skal oversende Kommisjonen.

2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om generelle vanskeligheter som deres investeringsforetak støter på når de etablerer seg eller utøver investeringstjenester i en tredjestat.

3. Kommisjonen skal, første gang senest seks måneder før iverksettelsen av dette direktiv og deretter jevnlig, utarbeide en rapport om den behandling Fellesskapets investeringsforetak har fått i tredjestater, ut fra kriteriene i nr. 4 og 5, med hensyn til etablering og utøvelse av investeringstjenester, samt erverv av eierandeler i tredjestaters investeringsforetak. Kommisjonen skal oversende rapportene til Rådet sammen med eventuelle hensiktsmessige forslag.

4. Når Kommisjonen, enten på grunnlag av rapportene omhandlet i nr. 3 eller på grunnlag av andre opplysninger, fastslår at en tredjestat ikke gir Fellesskapets investeringsforetak en reell markedsadgang som kan sammenliknes med den Fellesskapet gir vedkommende tredjestats investeringsforetak, kan Kommisjonen forelegge Rådet et forslag til et passende forhandlingsmandat med sikte på å oppnå sammenlignbare konkurransemuligheter for Fellesskapets investeringsforetak. Rådet skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall.

5. Når Kommisjonen, enten på grunnlag av rapportene omhandlet i nr. 3 eller på grunnlag av andre opplysninger, fastslår at Fellesskapets investeringsforetak i en tredjestat ikke gis de samme konkurransemuligheter som dem som tilbys nasjonale investeringsforetak og at vilkårene for reell markedsadgang ikke er oppfylt, kan den innlede forhandlinger for å bøte på situasjonen.

I tilfellene beskrevet i første ledd kan det også på et hvilket som helst tidspunkt, og samtidig som det innledes forhandlinger etter fremgangsmåten som skal fastsettes i det direktiv der Rådet nedsetter komiteen omhandlet i nr. 1, besluttes at vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal begrense eller utsette vedtak i forbindelse med fremtidige søknader om tillatelse eller søknader som allerede er kommet inn, og om erverv av eierandeler foretatt av direkte eller indirekte hovedforetak som hører inn under lovgivningen i den aktuelle tredjestat. Tiltakenes varighet skal ikke overstige tre måneder.

Før utløpet av fristen på tre måneder og i lys av forhandlingsresultatet, kan Rådet etter forslag fra Kommisjonen treffe beslutning med kvalifisert flertall om hvorvidt tiltakene skal opprettholdes.

Slik begrensning eller utsettelse kan ikke få anvendelse når investeringsforetak som er gitt tillatelse i Fellesskapet, eller deres datterforetak, oppretter datterforetak, eller når slike investeringsforetak eller datterforetak erverver eierandeler i et investeringsforetak i Fellesskapet.

6. Når Kommisjonen fastslår at en av situasjonene omhandlet i nr. 4 og 5 har oppstått, skal medlemsstatene etter anmodning fra Kommisjonen underrette den om:

  1. enhver søknad om tillatelse for et direkte eller indirekte datterforetak av ett eller flere hovedforetak som hører inn under lovgivningen i vedkommende tredjestat,

  2. enhver plan de har fått seg forelagt i samsvar med artikkel 9 om et slikt foretaks erverv av en eierandel i et investeringsforetak i Felleskapet, slik at dette blir et datterforetak av førstnevnte.

Denne opplysningsplikt skal bortfalle når en avtale inngås med tredjestaten nevnt i nr. 4 eller 5 eller når tiltakene omhandlet i nr. 5 annet og tredje ledd ikke lenger anvendes.

7. Tiltak som treffes etter denne artikkel, skal være i samsvar med Fellesskapets forpliktelser i henhold til bilaterale og multilaterale avtaler om adgang til å starte og utøve virksomhet som investeringsforetak.

AVDELING IV. Vilkår for å utøve virksomhet som investeringsforetak

Artikkel 8

1. Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal kreve at et investeringsforetak som har fått tillatelse, til enhver tid oppfyller vilkårene omhandlet i artikkel 3 nr. 3.

2. Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal kreve at et investeringsforetak som har fått tillatelse, overholder reglene fastsatt i direktiv 93/6/EØF.

3. Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal føre tilsyn med et investeringsforetak, uansett om investeringsforetaket etablerer en filial eller ikke, eller om det yter tjenester i en annen medlemsstat, med forbehold for de bestemmelser i dette direktiv som innebærer at myndighetene i vertsstaten gis myndighet.

Artikkel 9

Medlemsstatene skal fastsette at enhver person som har til hensikt direkte eller indirekte å erverve en kvalifisert eierandel i et investeringsforetak, på forhånd skal underrette vedkommende myndigheter om dette og opplyse om eierandelens størrelse. Enhver person skal på samme måte underrette vedkommende myndigheter dersom vedkommende har til hensikt å øke sin kvalifiserte eierandel så mye at vedkommendes andel av stemmerettigheter eller kapital når opp til eller overstiger 20 %, 33 % eller 50 % eller at investeringsforetaket blir vedkommendes datterforetak.

Med forbehold for bestemmelsene i nr. 2 skal vedkommende myndigheter ha en frist på høyst tre måneder fra dagen for underretning som fastsatt i første ledd til å motsette seg en slik plan dersom de, fordi det er nødvendig å sikre en god og fornuftig forvaltning av investeringsforetaket, ikke er overbevist om at den person som er omhandlet i første ledd, er egnet. Dersom myndighetene ikke motsetter seg planen, kan de fastsette et frist for å gjennomføre den.

2. Dersom den som har ervervet eierandelene omhandlet i nr. 1 er et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat eller hovedforetaket til et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat eller en person som kontrollerer et investeringsforetak med tillatelse i en annen medlemsstat, og det berørte investeringsforetak blir erververens datterforetak eller kontrollert av vedkommende, skal ervervet vurderes ved forutgående samråd som omhandlet i artikkel 6.

3. Medlemsstatene skal fastsette at enhver person som har til hensikt direkte eller indirekte å avhende en kvalifisert eierandel i et investeringsforetak, på forhånd skal underrette vedkommende myndigheter om dette og opplyse om den påtenkte eierandelens størrelse. Enhver person skal på samme måte underrette vedkommende myndigheter dersom vedkommende har til hensikt å redusere sin kvalifiserte eierandel så mye at vedkommendes andel av stemmerettigheter eller kapital kommer under 20 %, 33 % eller 50 % eller slik at investeringsforetaket ikke lenger er vedkommendes datterforetak.

4. Så snart de får kjennskap til det, skal investeringsforetakene underrette vedkommende myndigheter om erverv eller avhendelse av eierandeler i deres kapital som fører til at andelen overstiger eller faller under en av tersklene nevnt i nr. 1 og 3.

De skal også minst en gang i året gi vedkommende myndigheter melding om identiteten til aksjeeiere og deltakere som eier kvalifiserte eierandeler, og om andelenes størrelse, slik det f.eks. fremgår av opplysninger som gis på den årlige generalforsamling for aksjeeiere og deltakere, eller av opplysninger mottatt etter de bestemmelser som gjelder for børsnoterte selskaper.

5. Medlemsstatene skal kreve at vedkommende myndigheter, dersom personene omhandlet i nr. 1 gjør sin innflytelse gjeldende på en måte som kan skade en god og fornuftig forvaltning av investeringsforetaket, treffer passende tiltak for å bringe denne situasjon til opphør. Slike tiltak kan blant annet omfatte påbud, sanksjoner overfor ledelsen eller suspensjon av de stemmerettigheter som er knyttet til vedkommende aksjeeieres eller deltakeres aksjer eller andeler.

Lignende tiltak skal anvendes overfor personer som ikke overholder plikten til forutgående underretning fastsatt i nr. 1. Når en andel erverves til tross for at vedkommende myndigheter har motsatt seg det, skal medlemsstatene, uavhengig av andre sanksjoner, fastsette at de tilsvarende stemmerettigheter skal suspenderes eller at de avgitte stemmer skal erklæres ugyldige eller kan annulleres.

Artikkel 10

Hjemstaten skal utarbeide tilsynsregler som investeringsforetaket til enhver tid skal overholde. Reglene skal særlig inneholde krav om at investeringsforetaket

  • har gode administrasjons– og regnskapsrutiner, kontroll– og sikkerhetsordninger på edb–området, samt tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som blant annet omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av foretakets ansatte,

  • treffer tilfredsstillende tiltak med hensyn til de verdipapirer som tilhører investorer, med sikte på å verne deres eiendomsrett, særlig dersom foretaket blir insolvent, og for å forhindre at investeringsforetaket benytter investorenes verdipapirer for egen regning, med mindre investorene uttrykkelig har gitt sitt samtykke til dette,

  • treffer tilfredsstillende tiltak med hensyn til de midler som tilhører investorene, med sikte på å verne deres rettigheter og for å forhindre at investeringsforetak som ikke er kredittinstitusjoner, benytter investorenes midler for egen regning,

  • sørger for at det blir ført en liste over utførte transaksjoner som skal være minst så fyllestgjørende at hjemstatens myndigheter kan kontrollere om de tilsynsregler hvis anvendelse de har ansvar for, er overholdt; slike lister skal oppbevares i det tidsrom vedkommende myndigheter fastsetter,

  • er oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikt mellom foretaket og dets kunder eller foretakets kunder seg imellom begrenses til et minimum. Ved opprettelse av en filial kan likevel organisasjonsmåten ikke være i strid med de regler for god forretningsskikk som vertsstaten har fastsatt med hensyn til interessekonflikter.

Artikkel 11

1. Medlemsstatene skal utarbeide regler for god forretningsskikk, som investeringsforetakene til enhver tid skal overholde. Slike regler skal minst gjennomføre prinsippene i strekpunktene som følger og skal anvendes på en slik måte at det tas hensyn til arten av yrket til den som mottar tjenesten. Medlemsstatene skal også anvende reglene på de tilknyttede tjenester som er nevnt i del C i vedlegget. Etter disse prinsipper skal investeringsforetaket

  • opptre redelig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet, slik at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas så godt som mulig,

  • utvise den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i sin opptreden, slik at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas så godt som mulig,

  • ha og effektivt benytte de ressurser og de fremgangsmåter som er nødvendige for å kunne utøve virksomheten på en god måte,

  • sørge for å få opplysninger om kundenes øknonomiske stilling, investeringserfaring og målsetting for de ønskede tjenester,

  • på egnet måte gi de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder,

  • bestrebe seg på å unngå interessekonflikter, og når det ikke lar seg gjøre, sørge for at dets kunder får en rimelig behandling,

  • overholde alle bestemmelser som gjelder for utøvelsen av dets virksomhet, slik at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas så godt som mulig.

2. Med forbehold for de beslutninger som skal treffes som ledd i en harmonisering av reglene for god forretningsskikk, skal den medlemsstat der tjenesten ytes, fortsatt ha ansvar for iverksettelsen av reglene og kontrollen med at de overholdes.

3. Når et investeringsforetak utfører en ordre skal, ved anvendelse av reglene omhandlet i nr. 1, kriteriet for arten av investors yrke vurderes i forhold til den investor som er opphavsmann til ordren, uansett om den plasseres direkte av investoren selv eller indirekte gjennom et investeringsforetak som tilbyr en tjeneste som nevnt i del A nr. 1 bostav a) i vedlegget.

Artikkel 12

Et investeringsforetak skal før det gjør forretninger med investorer, opplyse dem om hvilken erstatningsordning eller tilsvarende vern som gjelder for de aktuelle transaksjoner, hvilken dekning som gis etter disse ordninger, eller om at det ikke finnes slike ordninger eller slik erstatning.

Rådet merker seg Kommisjonens opplysning om at den vil fremlegge forslag for Rådet om harmonisering av erstatningsordningene i forbindelse med investeringsforetaks transaksjoner senest 31. juli 1993. Rådet vil ta stilling til forslagene så snart som mulig, slik at de ordninger som foreslås, kan komme til anvendelse samme dag som dette direktiv iverksettes.

Artikkel 13

Bestemmelsene i dette direktiv er ikke til hinder for at investeringsforetak som er gitt tillatelse i en annen medlemsstat, kan reklamere for sine tjenester gjennom alle kommunikasjonsmidler som er til rådighet i vertsstaten, forutsatt at de overholder de regler om reklamens form og innhold som er vedtatt av hensyn til allmennhetens interesser.

AVDELING V. Bestemmelser om etableringsadgang og adgang til å yte tjenester

Artikkel 14

1. Medlemsstatene skal sørge for at ethvert investeringsforetak som har fått tillatelse og er underlagt tilsyn av vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat i samsvar med dette direktiv, på deres territorium kan utføre investeringstjenester og andre tjenester oppført i del C i vedlegget i samsvar med artikkel 17, 18 og 19, enten ved at det opprettes en filial eller ved at det ytes tjenester, forutsatt at tjenestene omfattes av tillatelsen.

Dette direktiv berører ikke vertsstatens myndighet med hensyn til andeler i foretak for kollektiv investering som ikke omfattes av direktiv 85/611/EØF1) .

2. Medlemsstatene kan ikke gjøre opprettelsen av en filial eller ytelsen av tjenester som omhandlet i nr. 1 betinget av krav om tillatelse eller krav om innskutt kapital eller andre tiltak med tilsvarende virkning.

3. En medlemsstat kan kreve at transaksjoner i forbindelse med tjenestene omhandlet i nr. 1 skal foretas på et regulert marked, når de oppfyller samtlige av følgende kriterier:

  • investor skal ha sitt vanlige bosted eller være etablert i medlemsstaten,

  • investeringsforetaket skal foreta transaksjonen enten gjennom et hovedforetak eller en filial som er beliggende i medlemsstaten eller i henhold til adgangen til å yte tjenester i medlemsstaten,

  • transaksjonen skal gjelde et instrument som omsettes på et regulert marked i medlemsstaten.

4. Når en medlemsstat anvender nr. 3, skal den gi de investorer som har sitt vanlige bosted eller er etablert i medlemsstaten, rett til å unnlate å oppfylle plikten i nr. 3 og til å få transaksjonene omhandlet i nr. 3 utført utenom et regulert marked. Medlemsstatene kan bestemme at en slik rett kan utøves bare når det foreligger en utrykkelig tillatelse, idet det tas hensyn til at investorene ikke har de samme behov for vern, og særlig til at de profesjonelle og institusjonelle investorer må gis mulighet til å ivareta sine interesser så godt som mulig. Denne tillatelsen skal under alle omstendigheter kunne gis på vilkår som ikke er til hinder for at investors ordre utføres umiddelbart.

5. Kommisjonen skal fremlegge en rapport om anvendelsen av bestemmelsene i nr. 3 og 4 senest 31. desember 1998 og skal eventuelt foreslå endringer.

  1. EFT nr. L 375 av 31.12.1985, s.3. Direktivet sist endret ved direktiv 88/220/EØF (EFT nr. L 100 av 19.4.1988, s. 31).

Artikkel 15

1. Med forbehold for etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester som omhandlet i artikkel 14 skal vertsstaten sørge for at investeringsforetak som av vedkommende myndigheter i sin hjemstat er gitt tillatelse til å yte tjenester som nevnt i del A nr. 1 bokstav b) og nr. 2 i vedlegget, direkte eller indirekte kan bli medlemmer av eller få adgang til de regulerte markeder i vertsstaten der det ytes lignende tjenester, samt få adgang til eller bli medlemmer av de avregnings– og oppgjørsordninger som der stilles til rådighet for medlemmer av regulerte markeder.

Medlemsstatene skal oppheve alle nasjonale lover og forskrifter eller regler for regulerte markeder som begrenser det antall personer som kan tas opp. Dersom adgangen til et regulert marked er begrenset på grunn av markedets juridiske struktur eller tekniske kapasitet, skal medlemsstatene sørge for at strukturen og kapasiteten jevnlig tilpasses.

2. Medlemskap av eller adgang til et regulert marked forutsetter at kravene til investeringsforetaks kapitaldekningsgrad overholdes, og at dette kontrolleres av hjemstaten i samsvar med direktiv 93/6/EØF.

Medlemsstatene skal ha rett til å stille ytterligere krav til kapital bare i forbindelse med forhold som ikke omfattes av nevnte direktiv.

Adgang til et regulert marked, opptak som medlem eller fortsatt adgang eller medlemskap skal være betinget av at det regulerte markedets regler om opprettelse og administrasjon av dette marked overholdes, og av at reglene om transaksjoner på dette marked, de faglige krav som stilles til personalet som arbeider på dette marked eller i forbindelse med det, og reglene og fremgangsmåtene i forbindelse med avregningsog oppgjørsordninger overholdes. Det kan foretas hensiktsmessig tilpasning av de nærmere bestemmelser for gjennomføringen av disse regler og fremgangsmåter, særlig for å sikre at de medfølgende forpliktelser oppfylles, men det forutsettes imidlertid at artikkel 28 overholdes.

3. En vertsstat skal for å oppfylle fopliktelsen i nr. 1 gi de investeringsforetak som der er nevnt, valget mellom å bli medlem av eller få adgang til dens regulerte markeder

  • direkte, ved å opprette en filial i vertsstaten, eller

  • indirekte, ved å opprette et datterforetak i vertsstaten eller ved å erverve et foretak i vertsstaten som allerede er medlem av eller har adgang til disse markeder.

Medlemsstater som på det tidspunkt dette direktiv blir vedtatt, anvender en lovgivning der en kredittinstitusjon kan bli medlem av eller få adgang til et slikt marked bare gjennom et spesialisert datterforetak, kan imidlertid frem til 31. desember 1996 fortsatt stille dette krav, uten forskjellsbehandling, til kredittinstitusjoner fra andre medlemsstater med hensyn til adgang til det regulerte marked.

Kongeriket Spania, Republikken Hellas og Republikken Portugal kan forlenge dette tidsrommet til 31. desember 1999. Ett år før denne dato skal Kommisjonen utarbeide en rapport der det tas hensyn til de erfaringer som er gjort med anvendelsen av denne artikkel, og skal eventuelt fremlegge et forslag. Rådet, som treffer sin beslutning med kvalifisert flertall, kan bestemme at ordningen skal gjennomgås på nytt.

4. Med forbehold for nr. 1, 2 og 3 kan et investeringsforetak som omhandlet i nr. 1, dersom reglene for virksomhet på regulerte markeder i vertsstaten ikke inneholder krav om fysisk tilstedeværelse, på dette grunnlag bli medlem av eller få adgang til disse markeder uten å være etablert i vertsstaten. Hjemstaten skal tillate at regulerte markeder i vertsstaten sørger for de nødvendige midler på hjemstatens territorium, slik at dens investeringsforetak kan opptas på et regulert marked i en vertsstat i samsvar med dette nummer.

5. Bestemmelsene i denne artikkel er ikke til hinder for at medlemsstatene kan tillate eller forby opprettelse av nye markeder på sitt territorium. 6. Denne artikkel berører ikke

  • reglene for å utøve virksomhet som Kursmakler i Forbundsrepublikken Tyskland,

  • reglene for å utøve virksomhet som hoekman i Nederland.

Artikkel 16

Enhver medlemsstat skal, med henblikk på en gjensidig anerkjennelse og gjennomføringen av dette direktiv, utarbeide en liste over de regulerte markeder som den er hjemstat for og som er i samsvar med dens bestemmelser, og til orientering oversende listen til de øvrige medlemsstater og til Kommisjonen, samt bestemmelsene om disse regulerte markeders organisering og funksjon. Enhver endring i denne listen eller i disse reglene skal oversendes på samme måte. Kommisjonen skal offentliggjøre listene over regulerte markeder og ajourføringene av dem i De Europeiske Fellesskaps Tidende minst en gang i året.

Innen 31. desember 1996 skal Kommisjonen utarbeide en rapport om de opplysninger den har mottatt på denne måten, og skal eventuelt foreslå endringer av definisjonen av et regulert marked i dette direktiv.

Artikkel 17

1. Et investeringsforetak som ønsker å etablere en filial på en annen medlemsstats territorium skal, i tillegg til å oppfylle vilkårene i artikkel 3, gi vedkommende myndigheter i hjemstaten melding om dette.

2. Medlemsstatene skal kreve at et investeringsforetak som ønsker å etablere en filial i en annen medlemsstat, gir følgende opplysninger sammen med meldingen nevnt i nr. 1:

  1. i hvilken medlemsstat investeringsforetaket har til hensikt å etablere en filial,

  2. en virksomhetsplan der det blant annet angis hva slags virksomhet som er planlagt og hvordan filialen skal være organisert,

  3. adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes,

  4. navnet på dem som utgjør filialens ledelse.

3. Med mindre vedkommende myndigheter i hjemstaten har grunn til å betvile at investeringsforetakets administrative struktur eller økonomiske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt, skal de innen tre måneder etter at de har mottatt opplysningene nevnt i nr. 2, oversende dem til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette det berørte investeringsforetak om dette.

De skal også oversende opplysninger om enhver erstatningsordning som har som formål å verne filialens investorer.

Når vedkommende myndigheter i hjemstaten nekter å oversende opplysningene nevnt i nr. 2 til vedkommende myndigheter i vertsstaten, skal de innen tre måneder etter at de har mottatt alle opplysningene, begrunne avslaget overfor det berørte investeringsselskap. Et slikt avslag eller manglende svar skal kunne prøves for domstolene i hjemstaten.

4. Før et investeringsforetaks filial starter sin virksomhet, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten innen to måneder etter at de har mottatt opplysningene nevnt i nr. 3, forberede tilsynet med investeringsforetaket i samsvar med artikkel 19, og eventuelt opplyse om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som av hensyn til allmennhetens interesser skal gjelde for utøvelse av virksomheten i vertsstaten.

5. Så snart det foreligger opplysninger fra vedkommende myndighet i vertsstaten, eller dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertsstaten innen utløpet av fristen fastsatt i nr. 4, kan filialen etableres og starte sin virksomhet.

6. Dersom det foretas endring i noen av de opplysninger som er oversendt i samsvar med nr. 2 bokstav b), c) og d), skal investeringsforetaket gi skriftlig melding om endringen til vedkommende myndigheter i hjemstaten og vertsstaten minst en måned før endringen foretas, slik at vedkommende myndigheter i hjemstaten kan ta stilling til endringen i samsvar med nr. 3, og vedkommende myndigheter i vertsstaten i samsvar med nr. 4.

7. Dersom det foretas endring i de opplysninger som er oversendt i samsvar med nr. 3 annet ledd, skal hjemstatens myndigheter underrette vertsstatens myndigheter om dette.

Artikkel 18

1. Et investeringsforetak som for første gang ønsker å utøve virksomhet i henhold til adgangen til å yte tjenester på en annen medlemsstats territorium, skal gi vedkommende myndigheter i hjemstaten melding om

  • i hvilken medlemsstat investeringsforetaket har til hensikt å utøve virksomhet,

  • en virksomhetsplan, der det særlig angis hvilken eller hvilke investeringstjenester som skal ytes.

2. Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal innen en måned etter å ha mottatt meldingen nevnt i nr. 1 oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten. Investeringsforetaket kan så begynne å yte den eller de aktuelle investeringstjenester i vertsstaten.

Vedkommende myndigheter i vertsstaten skal, så snart de har mottatt meldingen nevnt i nr. 1, eventuelt opplyse investeringsforetaket om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som av hensyn til allmennhetens interesser skal gjelde for den som yter de aktuelle investeringstjenester i vertsstaten.

3. Ved endring av opplysninger gitt etter nr. 1 annet ledd skal investeringsforetaket gi skriftlig melding om dette til vedkommende myndigheter i hjemstaten og vertsstaten før endringen foretas, slik at vedkommende myndigheter i vertsstaten eventuelt kan opplyse foretaket om endringer eller tilføyelser som må gjøres i de opplysninger som er oversendt i samsvar med nr. 2.

Artikkel 19

1. Vertsstaten kan til statistisk bruk kreve at ethvert investeringsforetak som har en filial på dens territorium, jevnlig skal sende en rapport om sin virksomhet der til vedkommende myndigheter i vertsstaten.

Vertsstaten kan, for å ivareta det pengepolitiske ansvar som er pålagt den, med forbehold for de tiltak som er nødvendige for å styrke Det europeiske valutasystem, på sitt territorium kreve de samme opplysninger av alle filialer av investeringsforetak hjemmehørende i andre medlemsstater som dem den for samme formål krever av nasjonale investeringsforetak.

2. Vertsstaten kan, for å ivareta det ansvar som er pålagt den etter dette direktiv, kreve de samme opplysninger av investeringsforetakets filialer som dem den for samme formål krever av nasjonale investeringsforetak.

Vertsstaten kan kreve at investeringsforetak som driver virksomhet på dens territorium i henhold til adgangen til å yte tjenester, gir de opplysninger som er nødvendige for at det kan kontrolleres at de overholder de standarder i vertsstaten som gjelder for dem; disse krav kan ikke være strengere enn dem de aktuelle medlemsstater stiller til etablerte selskaper for å kunne kontrollere at de overholder de samme standarder.

3. Når vedkommende myndigheter i vertsstaten fastslår at et investeringsforetak som har en filial eller yter tjenester på dens territorium, ikke overholder de lover eller forskrifter som er vedtatt der i henhold til bestemmelsene i dette direktiv og som bemyndiger vedkommende myndigheter i vertsstaten, skal de kreve at det berørte investeringsforetak bringer denne uregelmessighet til opphør.

4. Dersom det aktuelle investeringsforetak unnlater å treffe de nødvendige tiltak, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrette vedkommende myndigheter i hjemstaten om dette. Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal så raskt som mulig treffe alle nødvendige tiltak for at det berørte investeringsforetak bringer denne uregelmessighet til opphør. Tiltakenes art skal meddeles vedkommende myndigheter i vertsstaten.

5. Dersom investeringsforetaket fortsetter å bryte lovbestemmelsene nevnt i nr. 3 som gjelder i vertsstaten, til tross for tiltakene som er truffet av hjemstaten eller fordi tiltakene viser seg å være utilstrekkelige eller ikke foreligger i denne staten, kan vertsstaten etter å ha underrettet vedkommende myndigheter i hjemstaten treffe passende tiltak for å forhindre eller straffe nye uregelmessigheter og om nødvendig forhindre at investeringsforetaket foretar nye transaksjoner på dens territorium. Medlemsstatene skal sørge for at de dokumenter som er nødvendige for tiltakene, kan forkynnes for investeringsforetakene på deres territorium.

6. Bestemmelsene nevnt ovenfor skal ikke berøre vertsstatens myndighet til å treffe passende tiltak for på sitt territorium å forhindre eller straffe handlinger som er i strid med regler for god forretningsskikk vedtatt etter artikkel 11, samt andre lover eller forskrifter vedtatt av hensyn til allmennhetens interesser. Dette omfatter mulighet til å forhindre at et investeringsforetak som bryter bestemmelsene, foretar nye transaksjoner på dens territorium.

7. Ethvert tiltak som blir truffet etter nr. 4, 5 og 6 og som innebærer sanksjoner eller begrensninger i et investeringsforetaks virksomhet, skal behørig begrunnes og meddeles det berørte investeringsforetak. Tiltaket kan prøves for domstolene i den medlemsstat der det ble truffet.

8. Før fremgangsmåten fastsatt i nr. 2, 3 og 4 iverksettes, kan vedkommende myndigheter i vertsstaten i hastesaker treffe de tiltak som måtte være nødvendige for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester. Kommisjonen og vedkommende myndigheter i de øvrige berørte medlemsstater skal underrettes om tiltakene så snart som mulig.

Kommisjonen kan etter å rådført seg med vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstater bestemme at den berørte medlemsstat skal endre eller oppheve tiltakene.

9. Dersom tillatelsen tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertsstaten underrettes, og de skal treffe passende tiltak for å forhindre at det berørte investeringsforetak foretar nye transaksjoner på dens territorium og for å verne investorenes interesser. Hvert annet år skal Kommisjonen fremlegge en rapport for en komité for verdipapirer som skal nedsettes på et senere tidspunkt, om slike tilfeller.

10. Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen hvor mange og hva slags tilfeller som er gitt avslag i samsvar med artikkel 17, eller der det er truffet tiltak i samsvar med nr. 5. Hvert annet år skal Kommisjonen fremlegge en rapport for en komité for verdipapirer som skal nedsettes på et senere tidspunkt, om slike tilfeller.

Artikkel 20

1. For å sikre at myndigheter som har ansvar for markeder og tilsyn, har til rådighet de opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne utføre sin oppgave, skal hjemstaten minst kreve

  1. at investeringsforetakene, med forbehold for de tiltak som er truffet etter artikkel 10, sørger for at de relevante opplysninger om transaksjoner i forbindelse med tjenester som omhandlet i artikkel 14 nr. 1, foretatt med instrumenter som omsettes på et regulert marked, uansett om transaksjonene har funnet sted på et regulert marked eller ikke, holdes til rådighet for myndighetene i minst fem år,

  2. at investeringsforetakene melder fra til vedkommende myndighet i hjemstaten om alle transaksjoner omhandlet i bokstav a) når transaksjonene gjelder

    • aksjer eller andre instrumenter som gir adgang til kapital,

    • obligasjoner eller andre instrumenter som kan sidestilles med obligasjoner,

    • terminkontrakter knyttet til aksjer,

    • opsjoner knyttet til aksjer.

Myndighetene skal ha meldingen så snart som mulig. Fristen skal fastsettes av myndighetene. Fristen kan forlenges til slutten av følgende virkedag når driftsmessige eller praktiske forhold tilsier det, men kan ikke under noen omstendighet gå ut over dette.

Meldingen skal særlig inneholde opplysninger om type og antall kjøpte eller solgte instrumenter, transaksjonens dato og klokkeslett og dens pris, samt gi mulighet til å identifisere de investeringsforetak som er involvert.

Hjemstaten kan bestemme at kravet fastsatt i bokstav b) med hensyn til obligasjoner og verdipapirer som kan sidestilles med obligasjoner, skal gjelde bare for de samlede transaksjoner med det samme instrument.

2. Når et investeringsforetak foretar en transaksjon på et regulert marked i en vertsstat, kan hjemstaten avstå fra sitt krav om rapportering dersom investeringsforetaket må rapportere om samme transaksjon til de myndigheter markedet hører inn under.

3. Medlemsstatene skal bestemme at meldingene omhandlet i nr. 1 bokstav b) skal sendes av investeringsforetaket selv eller et handelssystem ( trade matching system), eller formidles gjennom fondsbørsmyndigheter eller myndigheter med ansvar for et annet regulert marked.

4. Medlemsstatene skal sørge for at opplysninger som skal være tilgjengelige etter denne artikkel, også er tilgjengelige med sikte på en tilfredsstillende gjennomføring av artikkel 23.

5. Hver medlemsstat kan, på det område som omfattes av denne artikkel, uten forskjellsbehandling vedta eller opprettholde strengere bestemmelser med hensyn til form og innhold, oppbevaring og melding av opplysninger om transaksjoner

  • som foretas på et regulert marked som den er hjemstat for, eller

  • som foretas av investeringsforetak som den er hjemstat for.

Artikkel 21

1. For at investorene til enhver tid skal kunne vurdere vilkårene for en transaksjon de har til hensikt å foreta, og i etterhånd kunne kontrollere under hvilke forhold den er foretatt, skal vedkommende myndigheter for hvert av de regulerte markeder som er oppført på listen omhandlet i artikkel 16, treffe tiltak for å gi investorene opplysningene omhandlet i nr. 2. Vedkommende myndigheter skal i samsvar med kravene i nr. 2 fastsette opplysningenes form og fristen for å gi opplysningene, samt på hvilken måte de skal stilles til rådighet når det tas hensyn til det berørte markedets art, størrelse og behov, og til de investorer som opererer på markedet.

2. Vedkommende myndigheter skal for hvert enkelt instrument minst kreve

  1. offentliggjøring, på begynnelsen av hver handelsdag på markedet, av veid gjennomsnittskurs, høyeste og laveste kurs, samt hvor mye som er omsatt på det aktuelle regulerte marked i løpet av hele den foregående handelsdag.

  2. for kontinuerlige ordrebaserte markeder og for kursbaserte markeder også offentliggjøring

    • ved avslutningen av hver handelstime, av veid gjennomsnittskurs og hvor mye som er omsatt på det aktuelle regulerte marked i løpet av seks handelstimer, slik at det før offentliggjøringen er et mellomliggende tidsrom på to handelstimer, og

    • hvert tjuende minutt, av veid gjennomsnittskurs og høyeste og laveste kurs på det aktuelle regulerte marked i løpet av to handelstimer, slik at det før offentliggjøringen er et mellomliggende tidsrom på en handelstime.

Når investorene på forhånd har adgang til opplysninger om de kurser som skal gjelde og de mengder som kan omsettes,

  1. skal slike opplysninger være tilgjengelige til enhver tid mens markedet er åpent,

  2. skal investoren kunne foreta en bestemt transaksjon på de angitte vilkår om en bestemt kurs og mengde.

Vedkommende myndigheter kan utsette eller suspendere offenliggjøringen når ekstraordinære forhold på markedet tilsier det, eller for å bevare foretakenes og investorenes anonymitet når det dreier seg om små markeder. Vedkommende myndigheter kan anvende særlige bestemmelser ved uvanlige transaksjoner som har et svært stort omfang i forhold til gjennomsnittsstørrelsen på transaksjoner med det aktuelle verdipapir på dette marked, eller i forbindelse med illikvide verdipapirer, definert etter objektive og offentliggjorte kriterier. Myndighetene kan også anvende mindre strenge bestemmelser, særlig med hensyn til frist for offentliggjøring i forbindelse med transaksjoner med obligasjoner eller instrumenter som sidestilles med obligasjoner.

3. Hver medlemsstat kan på det område som omfattes av denne artikkel, vedta eller opprettholde strengere bestemmelser eller tilleggsbestemmelser om form og innhold med hensyn til de opplysninger investorene skal ha om transaksjoner som foretas på regulerte markeder som medlemsstaten er hjemstat for, forutsatt at disse bestemmelser gjelder uansett i hvilken medlemsstat utstederen av de finansielle instrumenter befinner seg, eller uansett på hvis medlemsstats regulerte marked instrumentet ble notert første gang.

4. Kommisjonen skal senest 31. desember 1997 utarbeide en rapport om anvendelsen av denne artikkel; Rådet, som treffer sin beslutning med kvalifisert flertall etter forslag fra Kommisjonen, kan bestemme at artikkelen skal endres.

AVDELING VI. Myndigheter med ansvar for å gi tillatelse og føre tilsyn

Artikkel 22

1. Medlemsstatene skal utpeke de vedkommende myndigheter som skal ivareta oppgavene fastsatt i dette direktiv. De skal underrette Kommisjonen om dette og angi hvordan oppgavene er fordelt.

2. Myndighetene omhandlet i nr. 1 skal være offentlige myndigheter eller organer, anerkjent etter nasjonal lovgivning eller anerkjent av offentlige myndigheter som er uttrykkelig bemyndiget til dette etter nasjonal lovgivning.

3. De berørte myndigheter skal ha den bemyndigelse som er nødvendig for at de skal kunne utføre sin oppgave.

Artikkel 23

1. Når det er flere vedkommende myndigheter i medlemsstaten, skal de føre et nært samarbeid om tilsynet med investeringsforetak som utøver virksomhet i medlemsstaten.

2. Medlemsstatene skal sørge for at et slikt samarbeid finner sted mellom vedkommende myndigheter og de offentlige myndigheter som har til oppgave å føre tilsyn med finansmarkeder, kredittinstitusjoner og andre finansinstitusjoner og forsikringsforetak, med hensyn til de foretak disse forskjellige myndigheter fører tilsyn med.

3. Dersom et investeringsforetak ved å yte tjenester eller ved å opprette filialer utøver virksomhet i en eller flere medlemsstater ut over hjemstaten, skal vedkommende myndigheter i alle de berørte medlemsstater føre et nært samarbeid slik at de mer effektivt kan ivareta sitt ansvar på de områder som omfattes av dette direktiv.

De skal på anmodning gi hverandre alle opplysninger om ledelse og eierstruktur i slike investeringsforetak som kan lette tilsynet med dem, samt alle opplysninger som kan lette kontrollen med slike foretak. Hjemstatens myndigheter skal særlig samarbeide for å sikre seg at vertsstatens myndigheter kan innhente de opplysninger som er omhandlet i artikkel 19 nr. 2.

Hjemstatens myndigheter skal, i den grad det er nødvendig for å foreta den kontroll de er bemyndiget til, underrettes av vedkommende myndigheter i vertsstaten om ethvert tiltak som innebærer sanksjoner overfor et investeringsforetak eller begrensninger av et investeringsforetaks virksomhet, og som vertsstaten har truffet etter artikkel 19 nr. 6.

Artikkel 24

1. Når et investeringsforetak som er gitt tillatelse i en annen medlemsstat, utøver virksomhet i en vertsstat gjennom en filial, skal vertsstaten sørge for at vedkommende myndigheter i hjemstaten etter å ha underrettet vedkommende myndigheter i vertsstaten, selv eller ved en person som de utpeker for dette formål, kan foreta kontroll på stedet av opplysningene omhandlet i artikkel 23 nr. 3.

2. Vedkommende myndigheter i hjemstaten kan også rette en anmodning til vedkommende myndigheter i vertsstaten om at det må foretas kontroll. De myndigheter som mottar anmodningen, skal innenfor rammen av sin myndighet etterkomme den, enten ved å foreta kontrollen selv eller ved å tillate at de myndigheter som har fremsatt anmodningen, foretar kontrollen, eller ved å la en revisor eller annen sakkyndig foreta den.

3. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at vedkommende myndigheter i vertsstaten for å ivareta sitt ansvar etter dette direktiv kan foreta kontroll på stedet av filialer etablert på vertsstatens territorium.

Artikkel 25

1. Medlemsstatene skal fastsette at enhver som arbeider eller har arbeidet for vedkommende myndigheter, samt revisorer eller sakkyndige som opptrer på vegne av vedkommende myndigheter, skal være underlagt taushetsplikt. Dette innebærer at ingen fortrolige opplysninger de får i embets medfør kan gis videre til noen annen person eller myndighet, unntatt i en summarisk eller sammenfattet form slik at det enkelte investeringsforetak ikke kan identifiseres, med forbehold for tilfeller som hører inn under strafferetten.

Når et investeringsforetak er erklært konkurs eller er under avvikling etter domstolens beslutning, kan likevel fortrolige opplysninger som ikke berører tredjemann involvert i forsøk på å redde foretaket, gis videre under en sivil rettssak.

2. Nr. 1 skal ikke være til hinder for at vedkommende myndigheter i de forskjellige medlemsstater utveksler opplysninger i samsvar med dette direktiv og de øvrige direktiver som gjelder for investeringsforetak. Disse opplysningene skal være underlagt taushetsplikt som omhandlet i nr. 1.

3. Medlemsstatene kan inngå samarbeidsavtaler om utveksling av opplysninger med vedkommende myndigheter i tredjestater bare dersom de opplysninger som gis videre, omfattes av en garanti for taushetsplikt som minst tilsvarer den som er nevnt i denne artikkel.

4. Vedkommende myndigheter som mottar fortrolige opplysninger i henhold til nr. 1 og 2, kan bruke dem i embets medfør bare

  • til å kontrollere at vilkårene for adgang til å starte virksomhet som investeringsforetak er oppfylt og for å gjøre det lettere å føre tilsyn på individuelt og konsolidert grunnlag med utøvelse av slik virksomhet, særlig med hensyn til krav om kapitaldekningsgrad fastsatt i direktiv 93/6/EØF, administrasjons– og regnskapsrutiner og interne kontrollmetoder, eller

  • til å pålegge sanksjoner, eller

  • i forbindelse med en forvaltningsklage på et vedtak vedkommende myndighet har gjort, eller

  • under rettsforhandlinger iverksatt i samsvar med artikkel 26.

5. Nr. 1 og 4 skal ikke være til hinder for utveksling av opplysninger

  1. innen samme medlemsstat når det finnes flere vedkommende myndigheter der, eller

  2. innen samme medlemstat og mellom medlemsstater, mellom vedkommende myndigheter og

    • myndigheter med ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner, andre finansinstitusjoner og forsikringsforetak samt myndigheter med ansvar for tilsyn med finansmarkedene,

    • organer som har ansvar for avvikling og konkursbehandling av investeringsforetak og lignende fremgangsmåter, eller

    • personer med ansvar for å utføre lovfestet revisjon av investeringsforetaks og andre finansinstitusjoners regnskaper,

    når de utfører sine tilsynsoppgaver, og skal heller ikke være til hinder for at de organer som forvalter erstatningsordninger, mottar de opplysninger som er nødvendige for at de kan utføre sin oppgave. Disse opplysninger skal være underlagt taushetsplikt som omhandlet i nr. 1.

6. Bestemmelsene i denne artikkel skal heller ikke være til hinder for at vedkommende myndighet kan gi videre til de sentralbanker som ikke fører individuelt tilsyn med kredittinstitusjoner eller investeringsforetak, opplysninger de måtte behøve i egenskap av pengepolitiske myndigheter. Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal være underlagt taushetsplikt som omhandlet i nr. 1.

7. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke være til hinder for at vedkommmende myndigheter oversender opplysningene omhandlet i nr. 1 til 4 til en oppgjørssentral eller et lignende organ som etter nasjonal lovgivning kan foreta avregning eller oppgjør på et av markedene i den aktuelle medlemsstat, dersom de mener det er nødvendig for å sikre at disse organer fungerer som de skal i forbindelse med en markedsdeltakers mislighold eller potensielle mislighold. Opplysninger mottatt i denne forbindelse skal være underlagt taushetsplikt som omhandlet i nr. 1. Medlemsstatene skal imidlertid sørge for at opplysninger som er mottatt i henhold til nr. 2, ikke kan gis videre i det tilfellet som her er nevnt uten uttrykkelig samtykke fra de vedkommende myndigheter som først gav opplysningene.

8. I tillegg kan medlemsstatene uten hensyn til bestemmelsene i nr. 1 og 4 ved lov tillate at visse opplysninger gis videre til andre avdelinger i deres sentrale forvaltning som er ansvarlige for lovgivningen om tilsyn med kredittinstitusjoner, finansinstitusjoner, investeringsforetak og forsikringsforetak, samt til kontrollører som handler etter fullmakt fra disse avdelinger.

Slike opplysninger kan likevel gis videre bare når det er nødvendig av hensyn til tilsynet.

Medlemsstatene skal imidlertid fastsette at opplysninger mottatt etter nr. 2 og 5 og opplysninger som er fremskaffet ved kontroll på stedet som omhandlet i artikkel 24, ikke må gis videre i de tilfeller som her er nevnt uten uttrykkelig samtykke fra de vedkommende myndigheter som oversendte opplysningene eller fra vedkommende myndigheter i den medlemsstat der det ble foretatt kontroll på stedet.

9. Dersom en medlemsstat på det tidspunkt dette direktiv blir vedtatt, har fastsatt at myndighetene skal utveksle opplysninger seg imellom for å kontrollere at lovbestemmelsene om tilsyn og om kommersielle selskapers organisasjon, drift og forretningspraksis, samt reglene for finansmarkedene, overholdes, kan medlemsstaten fortsatt tillate en slik utveksling, til samtlige bestemmelser for hele finanssektoren om utveksling av opplysninger mellom myndigheter er samordnet, og under alle omstendigheter senest til 1. juli 1996.

Medlemsstatene skal likevel sørge for at opplysninger som stammer fra en annen medlemsstat, ikke kan gis videre på vilkårene nevnt i første ledd uten uttrykkelig samtykke fra de vedkommende myndigheter som først gav disse opplysningene videre, og kan benyttes bare til de formål som sistnevnte myndigheter har gitt sitt samtykke til.

Rådet skal foreta den samordning som er omhandlet i første ledd på grunnlag av et forslag fra Kommisjonen. Rådet merker seg Kommisjonens opplysning om at den vil fremlegge forslag senest 31. juli 1993. Rådet vil ta stilling til forslagene så snart som mulig, slik at de regler som foreslås, kan komme til anvendelse samme dag som dette direktiv iverksettes.

Artikkel 26

Medlemsstatene skal sørge for at vedtak som gjelder et investeringsforetak og som gjøres i henhold til lover og forskrifter vedtatt i samsvar med dette direktiv, kan prøves for domstolene; dette gjelder også dersom det ikke er gjort vedtak innen seks måneder etter at det ble sendt inn søknad om tillatelse med alle opplysninger som kreves etter gjeldende bestemmelser.

Artikkel 27

Med forbehold for reglene om tilbakekallelse av tillatelser og strafferettslige bestemmelser skal medlemsstatene sørge for at deres vedkommende myndigheter, dersom et investeringsforetak eller dets ansvarlige ledelse har brutt lover eller forskrifter om tilsyn med investeringsforetak eller om deres virksomhet, kan vedta tiltak eller ilegge sanksjoner for det uttrykkelige formål å bringe lovbruddene eller deres årsaker til opphør.

Artikkel 28

Medlemsstatene skal sørge for at det ikke finner sted noen forskjellsbehandling i forbindelse med gjennomføringen av bestemmelsene i dette direktiv.

AVDELING VII. Sluttbestemmelser

Artikkel 29

Til det vedtas et nytt direktiv med bestemmelser om tilpasning av dette direktiv til den tekniske utvikling på de områder som er nevnt nedenfor, skal Rådet, i samsvar med beslutning 87/373/EØF1) og etter forslag fra Kommisjonen, med kvalifisert flertall vedta de tilpasninger som eventuelt er nødvendige i forbindelse med

  • utvidelse av innholdet i listen oppført i del C i vedlegget,

  • tilpasning av terminologien i listene i vedlegget, av hensyn til utviklingen på finansmarkedene,

  • de områder der vedkommende myndigheter skal utveksle opplysninger som nevnt i artikkel 23,

  • avklaring av definisjonene for å sikre en ensartet anvendelse av dette direktiv i Fellesskapet,

  • avklaring av definisjonene slik at det ved gjennomføringen av dette direktiv kan tas hensyn til utviklingen på finansmarkedene,

  • samordning av terminologi og utforming av definisjoner i samsvar med senere tiltak for investeringsforetak og beslektede områder,

  • de øvrige oppgaver som er omhandlet i artikkel 7 nr. 5. 1 EFT nr. L 197 av 18.7.1987, s. 33.

Artikkel 30

1. Investeringsforetak som før 31. desember 1995 har fått tillatelse til å utføre investeringstjenester i hjemstaten, skal anses for å ha den nødvendige tillatelse etter dette direktiv dersom den aktuelle medlemsstats lovgivning krever at foretakene for å kunne utøve slik virksomhet skal overholde vilkår tilsvarende dem som er angitt i artikkel 3 nr. 3 og i artikkel 4.

2. Investeringsforetak som allerede utøver sin virksomhet 31. desember 1995 og som ikke er blant investeringsforetakene omhandlet i nr. 1, kan fortsette sin virksomhet, forutsatt at de innen 31. desember 1996 får tillatelse etter hjemstatens bestemmelser til å fortsette virksomheten i samsvar med de bestemmelser som vedtas i henhold til dette direktiv.

Bare etter å ha fått en slik tillatelse kan foretakene komme inn under bestemmelsene i dette direktiv om etableringsadgang og adgang til å yte tjenester.

3. Dersom investeringsforetakene før den dag dette direktiv blir vedtatt har startet sin virksomhet i andre medlemsstater gjennom filialer eller ved å yte tjenester, skal myndighetene i hjemstaten mellom 1. juli og 31. desember 1995 i henhold til artikkel 17 nr. 1 og 2 og artikkel 18 oversende en liste til myndighetene i alle de berørte medlemsstater over foretak som overholder bestemmelsene i dette direktiv og som utøver sin virksomhet i de aktuelle medlemsstater, med angivelse av hva slags virksomhet som utøves.

4. Fysiske personer som den dag dette direktiv blir vedtatt, har tillatelse til å tilby investeringstjenester i en medlemsstat, skal anses for å ha tillatelse etter dette direktiv, forutsatt at de oppfyller vilkårene i artikkel 1 nr. 2 annet ledd annet strekpunkt og i de fire strekpunkter i artikkel 1 nr. 2 tredje ledd.

Artikkel 31

Medlemsstatene skal vedta de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, senest 1. juli 1995.

Bestemmelsene skal tre i kraft senest 31. desember 1995. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Bestemmelsene nevnt i første ledd skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal henvises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 32

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 10. mai 1993.

6A DEL A. Tjenester

  1.  

    1. Mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med ett eller flere av de instrumenter som er nevnt i del B.

    2. Utførelse av slike ordre for andres regning.

  2. Omsetning for egen regning av de instrumenter som er nevnt i del B.

  3. Porteføljeforvaltning av investors investeringer på individuell basis og etter investors instruks, når porteføljene omfatter ett eller flere av de instrumenter som er nevnt i del B.

  4. Fulltegningsgaranti i forbindelse med emisjon av ett eller flere av de instrumenter som er nevnt i del B, og/eller plassering av slike emisjoner.

DEL B. Instrumenter

  1.  

    1. Omsettelige verdipapirer.

    2. Andeler utstedt av et foretak for kollektiv investering.

  2. Pengemarkedsinstrumenter.

  3. Finansielle terminkontrakter ( futures ), herunder tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør.

  4. Rentesikringsavtaler (FRA).

  5. Renteswap og valutaswap, og swap på aksjer og aksjeindeks.

  6. Opsjoner på å kjøpe eller selge ethvert instrument som kommer inn under denne del av vedlegget, herunder tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør. I denne kategorien inngår særlig valuta– og renteopsjoner.

DEL C. Tilknyttede tjenester

  • Oppbevaring og forvaltning i forbindelse med ett eller flere av instrumentene nevnt i del B.

  • Boksutleie.

  • Kreditt– eller långivning til en investor, slik at vedkommende kan foreta en transaksjon med ett eller flere av de instrumenter som er nevnt i del B, når foretaket som yter kreditten eller lånet, deltar i transaksjonen.

  • Rådgivning til foretak med hensyn til kapitalstruktur, industriell strategi og lignende spørsmål, samt tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av foretak.

  • Tjenester knyttet til fulltegningsgaranti.

  • Investeringsrådgivning i forbindelse med ett eller flere av de instrumenter som er nevnt i del B.

  • Tjenester i tilknytning til valutavirksomhet, når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester.

Til dokumentets forside