1 Utredningens mandat, sammensetning m.v.
1.1 Oppnevning og mandat
Stortinget vedtok 11. desember 1997 at det skal igangsettes en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen skulle foregå over en femårsperiode fra 1998-2003.
En forskergruppe ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. mars 1998.
På bakgrunn av premisser om makt og demokrati i St.prp. nr.1 (1997-98) ble følgende mandat lagt til grunn (kilde: B.innst.S. nr.2 (1997-98)):
«Stortinget samtykker i at en forskergruppe gis følgende mandat for en utredning om makt og demokrati:
Hovedtemaet er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. Dette utgjør utredningens bærende idé og sentrale tilnærming. Utgangspunktet er den norske samfunnsmodellen bygd på det representative demokratiet, med lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg. Enkeltmennesket er i tillegg selv aktør i den frie meningsdannelse og kan påvirke utformingen av beslutninger som berører en selv og ens eget liv. Viktige forutsetninger for det representative demokratiet er at individet bruker sin stemme, og at det lokalt og sentralt eksisterer funksjonsdyktige styringsorganer som er representative, har legitimitet og autoritet.
Utredningen bør fokusere på hvordan det representative demokratiet og dets forutsetninger blir utfordret og påvirket. Følgende tre problemstillinger vil være sentrale: a) På hvilken måte påvirkes individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet? b) Hvordan påvirkes det politiske systemet og styringsorganene? c) Hvordan påvirkes forholdet mellom a) og b)?
Følgende sentrale utfordringer og påvirkningsfaktorer i forhold til det representative demokratiet bør studeres nærmere: økt internasjonalisering; utvikling og utbredelse av ny teknologi; den offentlige meningsdannelse; miljøutfordringene; det flerkulturelle samfunn; kompetanse- og kunnskapssamfunnet; desentralisering, deregulering, privatisering, markedsmekanismer og brukermedvirkning.
Det bør også tas hensyn til at sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer, alder og kjønn kan ha betydning for hvordan enkeltmenneskets deltakelses- og innflytelsesmuligheter og interesse for deltakelse påvirkes av de nevnte utfordringene.
Dersom forskergruppen under arbeidet kommer til at også andre faktorer bør studeres, står den fritt til å gjøre dette. Forskergruppen kan også foreta en nærmere tolkning av mandatet for å supplere, avgrense eller utforme mer håndterbare problemstillinger. Dette kan være aktuelt for å få til en samordnet utnytting av igangværende forskning under Norges forskningsråd, og for å utnytte de muligheter som følger av at det foretas parallelle utredninger i Sverige og Danmark. Det bør i denne forbindelse knyttes en nordisk/internasjonalt sammensatt referansegruppe til arbeidet.
Tidsrammen for arbeidet vil være fem år. I den første fasen bør det foretas oppsummeringer av foreliggende relevant forskning (statusrapporter), herunder også en belysning av hvilke konklusjoner fra den forrige maktutredningen som fortsatt står ved lag, slik at utredningen får et felles referansepunkt, som også kan gi grunnlag for eventuelt å justere innretningen av arbeidet underveis.»
Forskergruppen utarbeidet i 1998 en rammeplan for utredningen. Planen ble laget med utgangspunkt i mandatet fra Stortinget, og videre bearbeidet på grunnlag av forskergruppens egne tolkninger og vektlegginger. Forskergruppen brukte startkonferansen i september 1998 som en arena for å få kommentarer på rammeplanen fra fagmiljøene, og rådets møte i desember for å få innspill fra rådet.
Rammeplanen behandlet en rekke temaer som ble grunnleggende for utredningen:
Analyser av maktbegreper og demokrati
Analyser av globaliseringens virkninger for Norge
Videreføring av den forrige maktutredningens studier av statsmakt
Betydningen av desentralisering, regionmakt og lokale maktstrukturer
Betingelser for kollektivdannelse og organisering
Deltakelse og makt for ulike sosiale grupper
Likestillingsprosesser og kjønnsmakt
Informasjons- og kommunikasjonsprosesser
Idémakt og identitetsmakt
Kunnskapsmakt
Maktstrukturer i næringslivet
Makt og demokrati i arbeidsmarkedet og på arbeidsplassene
1.2 Forskergruppens sammensetning
Forskergruppen ble oppnevnt i statsråd 13. mars 1998. Den er blitt ledet av professor Øyvind Østerud ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. De øvrige medlemmene har vært professor Fredrik Engelstad, Institutt for samfunnsforskning, Oslo, professor Siri Meyer, Senter for europeiske kulturstudier, Universitetet i Bergen; professor Per Selle, Rokkan-senteret og Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og professor Hege Skjeie, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.
Forskergruppen har i løpet av utredningsperioden hatt 27 møter. Møtene har vært holdt i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim og Ustaoset.
1.3 Ansatte
1.3.1 Sekretariat
Dag Olav Høgvold, sekretariatsleder, 17.04.98 – 30.09.98
Ellen Rømming, sekretariatsleder, 21.09.98 – 19.09.03
Aashild Ramberg, førstekonsulent, 24.09.98 – 18.11.02 og 01.05.03 – 05.09.03
Åse Camilla Skaarer, konsulent (vikar), 28.10.02 – 31.01.03
Tine Krag, konsulent (vikar), 03.02.03 – 26.07.03
Steinar Haugsvær, informasjonsrådgiver, 03.03.03 – 29.08.03
Camilla Buzzi, konsulent, 03.03.03 – 15.07.03
Ellen Cathrine V. Kiøsterud, konsulent, 19.05.03 – 22.08.03
1.3.2 Vitenskapelig ansatte
Tore Slaatta, leder for medieforskningen, 15.10.98 – 31.01.99 og 01.08.99 – 31.07.01
Bent Sofus Tranøy, forsker, 30.03.00 – 30.11.01
Kristin Strømsnes, forsker, 01.04.02 – 31.05.03