NOU 2006: 16

Strukturvirkemidler i fiskeflåten

Til innholdsfortegnelse

1 Grunnleggende fiskeriøkonomi

For å få på plass en del sammenhenger og uttrykk, vil vi her gi en kort innføring i fiskeriøkonomi. For å få til en så forenklet fremstilling som mulig vil vi se på et fiskeri der vi antar at alle fiskere/fartøy er identiske og deltar i dette ene fiskeriet på en enkelt bestand. Vi ser videre bort fra eventuell naturlig variasjon i bestanden. En fiskeriøkonomisk modell består normalt av to hovedkomponenter: en som forklarer veksten i fiskebestanden og en økonomisk komponent som forklarer fiskernes handlinger (fangst).

Endringer i bestandsstørrelse kan representeres som forskjellen mellom netto naturlig bestandsvekst og fangst. Formelt sett kan dette uttrykkes som følger:

Figur  

hvor Xt er bestanden målt i biomasse ved starten av år t , Yt er samlet fangst fra bestanden i år t (målt i samme enhet som bestanden, for eksempel tonn) og F (Xt) er en funksjon som gir naturlig bestandsvekst, hvor veksten avhenger av bestandsnivået ( X ). I en situasjon hvor bestanden ikke blir beskattet i det hele tatt vil det være en øvre grense for hvor stor bestanden kan bli. Denne øvre grensen blir gjerne kalt miljøets bæreevne. En ofte brukt form for vekstfunksjonen i fiskeriøkonomiske modeller er: F (X) = rX (1 – X/K), hvor r er bestandens naturlige vekstrate og K er miljøets bæreevne.

Den naturlige vekstfunksjonen er viktig da den også gir oss den øvre grensen for bærekraftig fangstnivå (eller likevektsfangst) ved ulike bestandsstørrelser. Et fangstnivå er bærekraftig dersom det ikke medfører endring i bestanden over tid, dvs. dersom årlig fangst er lik årlig naturlig tilvekst i bestanden ( F (X) = Y fra ligningen ovenfor). Dette er vist i figur 1 a, hvor SY betegner bærekraftig fangst.

Figur 1.1 a) Bærekraftig fangst b) Inntekter, kostnader og
 ressursrente

Figur 1.1 a) Bærekraftig fangst b) Inntekter, kostnader og ressursrente

MSY (maximum sustainable yield ) er den største mulige bærekraftige fangsten en kan oppnå fra bestanden. Selv om årlig likevektsfangst blir maksimert ved en bestand på XMSY , er det ikke nødvendigvis slik at dette er den økonomiske optimale tilpasningen.

Dersom vi antar at fangsten fra en bestand avhenger av fiskeinnsats ( E ) målt i antall fartøyer og bestandsstørrelse ( X ), kan vi anta følgende enkle sammenheng mellom fangst, antall fartøyer og bestandsstørrelse:

Figur  

hvor q er en parameter som ofte blir omtalt som fangstkoeffisienten. Ved hjelp av denne sammenhengen og det vi vet om bærekraftig fangst, kan vi representere bærekraftig fangst som en funksjon av fangstinnsats. Dersom vi videre antar at driftskostnaden per fartøy per år og fiskeprisen er gitt, har vi uttrykk for bærekraftige fangstinntekter og kostnader. Dette er vist i figur 1 a) Bærekraftig fangst b) Inntekter, kostnader og ressursrente. Forskjellen mellom inntektskurven og kostnadskurven gir samlet profitt for fiskeriet for gitt fangstinnsatsnivå (målt i antall fartøy). MEY ( maximum economic yield ) er fangstnivået som maksimerer grunnrenten fra ressursen (’ressursrente’ i figuren). Som vist i figuren impliserer dette et noe lavere fangstnivå enn MSY. I figuren er også innsatsnivået ved fritt fiske (

Figur  
) tegnet inn. I et fiskeri helt uten reguleringer (fritt fiske) antas det at fangstinnsatsen vil øke så lenge fiske gir positiv profitt, dvs. opp til innsatsnivået hvor fangstinntekter er lik kostnader.

Til dokumentets forside