8 Tillatelse og vilkår for regulerte markeder og børs

8.1 Krav om tillatelse for regulerte markeder

8.1.1 Gjeldende rett

Kravene til tillatelse og reglene for behandling av søknad om tillatelse for regulerte markeder finnes i dag i børsloven kapittel 2. Regulert marked er definert i børsloven § 3 og er behandlet i kapittel 3.2.2.

Virksomhet som regulert marked kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette av Finansdepartementet, jf. børsloven § 4. I § 4 annet ledd er det en særbestemmelse som forbyr foretak som ikke har slik tillatelse å benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg til sitt navn. Det kan heller ikke benyttes ved omtale av foretakets virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse til å drive virksomhet som regulert marked.

I børsloven § 5 er det oppstilt nærmere krav til søknaden. Søknaden skal inneholde en virksomhetsplan og det skal gis opplysninger om organiseringen av foretaket som viser at de lovbestemte kravene er oppfylt, samt opplysninger som er nødvendig for å kunne gjennomføre eierkontrollen. Det skal også sendes inn utkast til regler og forretningsvilkår i henhold til børsloven § 22 tredje ledd sammen med søknaden. Departementet er konsesjonsmyndighet og kan be om ytterligere opplysninger. Vedtak om tillatelse skal meddeles søkeren senest seks måneder etter at komplett søknad ble mottatt. Tillatelsen kan etter § 5 bare gis dersom eiere av betydelige eierandeler er egnet. Reglene i § 17 om eierkontroll gjelder tilsvarende ved søknad om tillatelse.

Reglene om bortfall og tilbakekall av tillatelse følger av børsloven § 6. Etter § 6 første ledd bortfaller tillatelsen dersom regulert marked kommer under konkursbehandling eller tvangsakkord. I tillegg kan departementet tilbakekalle tillatelsen eller sette nye vilkår i nærmere bestemte situasjoner etter annet ledd. Dette gjelder dersom foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir avkall på tillatelsen eller opphører å drive virksomhet som regulert marked i mer enn seks måneder, dersom foretaket har fått tillatelse ved hjelp av uriktige opplysninger, dersom foretaket ikke lenger oppfyller vilkårene for tillatelse, eller dersom foretaket alvorlig eller systematisk overtrer bestemmelser i lov eller forskrift. Tilbakekall kan også fastsettes dersom det er mislige forhold hos foretaket som gir grunn til å frykte at virksomheten kan skade allmenne interesser eller at foretaket ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av finanstilsynsloven § 4 første ledd nr. 7. De to sistnevnte grunnene for tilbakekall i annet ledd gjennomfører ikke eksplisitte bestemmelser i MiFID I, mens de øvrige gjennomfører MiFID I artikkel 36 nr. 5.

Børsloven § 7 regulerer sammenslåing og deling av regulert marked. Slike vedtak skal meddeles departementet minst tre måneder før vedtaket gjennomføres. Dette gjelder også dersom en vesentlig del av det regulerte markedets konsesjonspliktige virksomhet avhendes.

Dersom et regulert marked skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, skal foretaket ha tillatelse fra departementet til dette, jf. børsloven § 8.

8.1.2 Forventet EØS-rett

Krav til tillatelse for å drive virksomhet som regulert marked følger av MiFID II artikkel 44. Bestemmelsen inneholder også krav til søknaden og regler om tilbakekall. Bestemmelsen viderefører MiFID I artikkel 36.

Etter MiFID II artikkel 44 skal tillatelse til å drive virksomhet som regulert marked kun gis dersom både markedsoperatøren og systemene på markedsplassen tilfredsstiller kravene i direktivet. Markedsoperatøren skal fremlegge all informasjon, herunder en virksomhetsplan som viser de ulike forretningsområdene som skal etableres og organisasjonsstrukturen, som er nødvendig for at tilsynsmyndigheten skal anse at det regulerte markedet har etablert alle de ordninger som er nødvendig for å tilfredsstille kravene i direktivets del 3.

Markedsoperatøren er ansvarlig for at det regulerte markedet etterlever sine forpliktelser etter direktivet, jf. MiFID II artikkel 44 nr. 3. Markedsoperatøren skal videre kunne utøve rettighetene som ligger til det regulerte markedet markedsoperatøren driver. Etter MiFID II artikkel 44 nr. 4 er det reguleringen i det regulerte markedets hjemstat som skal gjelde for handel utført på det regulerte markedets systemer.

Bestemmelsene om tilbakekall følger av MiFID II artikkel 44 nr. 5 som viderefører MiFID I artikkel 36 nr. 5. Tilbakekall kan foretas dersom tillatelsen ikke tas i bruk innen tolv måneder eller dersom virksomheten er opphørt i seks måneder, dersom tillatelse er gitt etter uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter, dersom foretaket ikke lenger tilfredsstiller kravene for tillatelse, eller dersom foretaket alvorlig og systematisk overtrer bestemmelsene i MiFID II eller MiFIR. I tillegg fastsetter direktivet at tilbakekall kan foretas dersom nasjonal lov pålegger slikt tilbakekall.

Det er ikke fastsatt utfyllende bestemmelser til MiFID II artikkel 44 på nivå 2.

8.1.3 Utvalgets vurderinger

Som nevnt i kapittel 1.2.2.4, foreslår utvalget å slå sammen børsloven og verdipapirhandelloven. Dette innebærer at børslovens bestemmelser om tillatelse og søknad om tillatelse må flyttes til verdipapirhandelloven. Utvalget foreslår at bestemmelsene om regulert marked samles i del 4, se utkast til endret verdipapirhandellov. Bestemmelsene om tillatelse, søknad og tilbakekall, samt vilkårene for tillatelse, foreslås gjennomført i kapittel 11. Utvalget foreslår å gjennomføre disse bestemmelsene på tilsvarende måte som bestemmelsene som gjelder for verdipapirforetak så langt dette er hensiktsmessig.

Utvalget foreslår å videreføre børsloven § 4 og § 5 i henholdsvis § 11-1 og § 11-2 i utkastet. Bestemmelsene gjennomfører MiFID II artikkel 44. Utvalget legger til grunn at særregelen i § 4 annet ledd om bruk av betegnelsen regulert marked kan opprettholdes, ettersom dette ikke er regulert i MiFID II på annen måte.

Utvalget foreslår også å videreføre regelen om at det er departementet som er konsesjonsmyndighet for regulert marked. Bestemmelsen i utkastet § 11-2 er for øvrig noe endret sammenlignet med gjeldende bestemmelse som følge av at begrepet markedsoperatør innarbeides i loven, se omtale i kapittel 3.2.2, og som følge av at reglene om egnethetskrav til eiere tas inn som en av vilkårsbestemmelsene i kapittel 11. Utvalget mener dette er en hensiktsmessig løsning som gir et regelverk med en konsistent gjennomføring av tilsvarende regler som gjelder for verdipapirforetak og datarapporteringsforetak. Bestemmelsene som står i kapittelet om vilkår for tillatelse må være oppfylt når tillatelse blir gitt og fortløpende så lenge foretaket har tillatelse, tilsvarende som for verdipapirforetakene.

Når det gjelder tilbakekall, foreslår utvalget å videreføre gjeldende børslov § 6 i utkastet § 11-3. Utvalget legger til grunn at bortfall som følge av konkurs eller tvangsakkord kan videreføres ettersom MiFID II artikkel 44 nr. 5 bokstav e) åpner for at tilbakekall kan gjøres dersom nasjonal lov pålegger slikt tilbakekall. Tilsvarende vurdering ble gjort ved gjennomføring av MiFID I, se Ot.prp. nr. 34 (2006–2007) kapittel 9.2. Utvalget legger også til grunn at hjemlene for tilbakekall etter § 6 annet ledd bokstav e) og f) kan og bør videreføres.

Utvalget foreslår å videreføre børsloven § 7 om at det skal sendes melding om vedtak om sammenslåing og deling av regulert marked til departementet. MiFID II regulerer ikke dette eksplisitt og utvalget antar at dette ligger innenfor det nasjonale handlingsrom etter direktivet. Det vises til utkast til verdipapirhandellov § 11-4. Utvalget anser at slike endringer vil kunne være avgjørende for den konsesjonspliktige virksomheten og det er derfor viktig at departementet varsles om slike endringer for å kunne vurdere om foretaket fremdeles tilfredsstiller kravene i loven dersom det fattes vedtak om sammenslåing eller deling.

Børsloven § 8 om regulert markeds virksomhet i andre land foreslås også videreført, se utkastet § 11-5.

8.2 Vilkår for tillatelse

8.2.1 Gjeldende rett

8.2.1.1 Organisasjonsform

Børsloven § 9 krever at regulert marked skal være organisert som allmennaksjeselskap.

8.2.1.2 Krav til styret og ledelsen mv.

Børsloven § 10 fastsetter nærmere krav til styret og ledelse i regulert marked. Foretaket skal etter første ledd ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.

Etter børsloven § 10 annet ledd skal styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av regulert marked ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte. Etter tredje ledd skal det gis melding til Finanstilsynet ved endringer i styrets sammensetning og ved skifte av daglig eller faktisk leder. Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd og skal inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet. Det skal fremlegges ordinær politiattest for vedkommende. Finanstilsynet har hjemmel til å gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at vilkårene i første og annet ledd ikke vil oppfylles, jf. børsloven § 10 fjerde ledd.

8.2.1.3 Krav til eiere

Børsloven § 17 første ledd stiller krav om at erverv av betydelig eierandel i regulert marked kun kan gjennomføres etter at melding om dette er sendt til Finanstilsynet. Bestemmelsen gjelder regulert marked som ikke er børs. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 % av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Aksjer som eies av andre aksjeeiere som nevnt i børsloven § 18, det vil si nærstående personer etter verdipapirhandelloven § 2-5, skal regnes likt som vedkommende aksjeeieres egne aksjer. Departementet avgjør i tvilstilfeller om aksjepostene skal konsolideres.

Etter § 17 annet ledd skal også erverv som øker eierandelen slik at denne direkte eller indirekte overstiger 20, 30 eller 50 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i regulert marked bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Finanstilsynet. Reglene om konsolidering i første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Ervervet kan nektes av Finanstilsynet innen tre måneder etter at meldingen er mottatt dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre god og fornuftig forvaltning av foretaket, jf. tredje ledd. Erverver av betydelig eierandel etter første eller annet ledd skal legge frem ordinær politiattest dersom Finanstilsynet ber om det.

Etter fjerde ledd skal det også gis melding om avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse ikke lenger er betydelig. Kravene til eiere gjelder tilsvarende ved søknad om tillatelse, jf. børsloven § 5 første ledd.

8.2.1.4 Notering av egne aksjer

Regulert marked kan ikke ta opp til handel omsettelige verdipapirer utstedt av det regulerte markedet selv eller finansielle instrumenter knyttet til slike, jf. børsloven § 19.

Departementet kan samtykke til at et regulert marked tar opp til handel omsettelige verdipapirer utstedt av et foretak i samme konsern som det regulerte markedet eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Departementet kan stille vilkår for samtykket.

8.2.1.5 Krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav

Børsloven § 20 stiller krav om at regulert marked til enhver tid skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko, operasjonell risiko og annen særlig risiko som virksomheten er eksponert for. Departementet har hjemmel til å fastsette nærmere regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital og om minstekrav til kapital. I praksis er det satt som vilkår i tillatelsen til regulert marked at slike nærmere regler kan fastsettes for foretaket. Det er ikke fastsatt forskriftsbestemmelser om dette.

Videre stilles det i børsloven § 21 krav om at regulert marked skal ha en beholdning av likvide midler, eller tilgang på slike, som anses betryggende ut fra foretakets virksomhet og situasjon. Tilsvarende som etter § 20 settes det normalt som vilkår i tillatelsen at det kan gis nærmere regler om beregningen av likvide midler og hva som anses som betryggende beholdning. Det er ikke gitt utdypende bestemmelser i forskrift.

8.2.1.6 Enkelte andre krav til organisering og rutiner for regulert marked

Børsloven stiller enkelte krav til organisering og rutiner som ikke er behandlet i kapittel 3.3. Disse behandles samlet her.

Etter børsloven § 11 skal styret i regulert marked fastsette retningslinjer for internkontroll og skal forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Det er gitt nærmere regler om internkontroll i risikostyringsforskriften av 22. september 2008. Etter børsloven § 11 annet ledd er det daglig leder som skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres.

Børsloven § 12 gir Finanstilsynet hjemmel til å gi nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver i regulert marked. Det er ikke fastsatt forskrift i medhold av denne bestemmelsen.

Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved regulert marked har taushetsplikt om det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige eller personlige forhold med mindre annet følger av børsloven eller annen lov, jf. børsloven § 14. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjeneste eller vervet, men er ikke til hinder for at opplysninger gis til tilsynsmyndigheten.

Børsloven § 15 inneholder habilitetsregler for tillitsvalgte og ansatte. Disse må etter § 15 første ledd ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder spørsmål som har en fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annet vedkommende er knyttet til. Børsforskriften § 25 fastsetter i tillegg regler som begrenser ansatte i regulert marked, eller i morselskap til slike foretak, sin adgang til å ha styreverv eller bierverv i selskap som har finansielle instrumenter tatt opp til handel på handelsplassen.

Regulert marked kan etter børsloven § 16 ikke eie finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på vedkommende marked eller rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og sertifikater utstedt av en EØS-stat.

Ansattes egenhandel reguleres i børsforskriften § 26 og § 27. Ansatte kan bare handle for egen eller andres regning i finansielle instrumenter som ikke er eller søkes tatt opp til handel på det regulerte markedet der vedkommende er ansatt. Når det gjelder fondsandeler, kan ansatte bare erverve eller avhende andeler i norske verdipapirfond som oppfyller nærmere bestemte krav. Etter børsforskriften § 27 skal ansatte og tillitsvalgte ved regulert marked melde til det aktuelle regulerte markedet om egne og nærståendes erverv eller avhendelse av finansielle instrumenter.

Finanstilsynet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forskriften § 25 og § 26.

8.2.2 Forventet EØS-rett

8.2.2.1 Krav til styre og ledelse

MiFID II viderefører kravet om at styret og daglig leder i en markedsoperatør skal være egnet. Kravet i MiFID II artikkel 45 gjelder for ledelsesorganet («management body») som er definert i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (36). Begrepet er nærmere omtalt i kapittel 5.2.1. Som det fremgår der, legger utvalget til grunn at «management body» må forstås enten som «styret» eller «styret og daglig leder» i norsk rett og at det må angis i hver enkelt bestemmelse hvilket organ eller person den enkelte bestemmelse retter seg mot.

Etter artikkel 45 nr. 1 skal ledelsesorganet i en markedsoperatør ha godt omdømme, inneha tilstrekkelig kunnskap, kompetanse og erfaring til å ivareta sine plikter. Ledelsesorganet skal samlet sett ha en adekvat og bred erfaring.

I MiFID II artikkel 45 nr. 2 stilles det nærmere krav til medlemmer av ledelsesorganet. I artikkel 45 nr. 2 bokstav a) innføres det et nytt krav om at medlemmene må sette av tilstrekkelig tid til å ivareta sin funksjon i markedsoperatøren. Det settes også begrensninger på antall verv samme person skal ha. Generelt stilles det krav om at antall verv må vurderes ut fra individuelle forhold og arten, omfanget og kompleksiteten i markedsoperatørens aktiviteter.

Dersom markedsoperatøren er betydelig i kraft av sin størrelse, interne organisering og art, omfang og kompleksitet, stilles det konkrete maksimumskrav til antall verv som kan innehas. Etter artikkel 45 nr. 2 bokstav a) punkt (i) og (ii) kan det enten være ett verv med ledelsesansvar kombinert med to verv uten slikt ansvar, eller fire verv uten ledelsesansvar. Verv innenfor samme konsern eller i selskap der markedsoperatøren har betydelige eierandel teller som ett enkelt verv. Videre skal verv i organisasjoner som ikke hovedsakelig har kommersielt formål være unntatt fra begrensningene.

Etter artikkel 45 nr. 2 bokstav b) skal ledelsesorganet samlet sett ha kunnskap, kompetanse og erfaring nok til å forstå markedsoperatørens aktiviteter, herunder de største risikoene ved virksomheten. Etter bokstav c) skal hvert enkelt medlem av ledelsesorganet opptre ærlig og med integritet og uavhengighet for å kunne vurdere og utfordre beslutninger fattet av den faktiske ledelsen og for å kunne følge opp beslutningene som fattes. Etter artikkel 45 nr. 3 skal markedsoperatøren vie tilstrekkelige ressurser, både menneskelige og økonomiske, til opplæring av styremedlemmer.

MiFID II artikkel 45 nr. 4 stiller krav om at markedsoperatører som er vesentlig med hensyn til størrelse, intern organisering og art, omfang og virksomhetens kompleksitet skal etablere nominasjonskomité bestående av styremedlemmer som ikke har noen ledelsesfunksjon. Nominasjonskomiteen skal ha følgende oppgaver etter direktivet: identifisere og anbefale kandidater til stillinger i ledelsesorganet, regelmessig og minst en gang i året vurdere ledelsesorganets struktur, størrelse, sammensetning og ytelse og eventuelt anbefale endringer, vurdere kunnskap, kompetanser og erfaring hos medlemmene i ledelsesorganet og rapportere dette til ledelsesorganet, og regelmessig gjennomgå ledelsesorganets strategi for utvelging og utnevnelse av den øverste ledelse og gi anbefalinger til ledelsesorganet. Det stilles videre nærmere krav til hvordan nominasjonskomiteen skal utøve sine oppgaver. Dersom ledelsesorganet i henhold til nasjonal lovgivning ikke har myndighet til å velge ut eller oppnevne sine medlemmer, får bestemmelsen i nr. 4 ikke anvendelse.

Markedsoperatøren og eventuell nominasjonskomité skal innføre retningslinjer for rekruttering til ledelsesorganet som fremmer mangfold, jf. MiFID II artikkel 44 nr. 5.

Etter MiFID II artikkel 44 nr. 6 skal ledelsesorganet i en markedsoperatør definere og føre tilsyn med gjennomføringen av de styringsordningene som skal sikre effektiv og fornuftig ledelse av organisasjonen, herunder fordele plikter og forebygge interessekonflikter på en måte som fremmer markedets integritet. Ledelsesorganet skal overvåke og regelmessig vurdere markedsoperatørens styringsordninger, treffe egnede tiltak for å avhjelpe eventuelle mangler, og ha tilstrekkelig tilgang til de opplysninger og dokumenter som de trenger for å overvåke ledelsens beslutningstaking.

Konsesjonsmyndigheten skal nekte å gi tillatelse til å drive regulert marked dersom den ikke er overbevist om at markedsoperatørens ledelsesorgan tilfredsstiller kravene i artikkel 45, jf. artikkel 45 nr. 7. Dersom den faktiske ledelsen allerede leder annet godkjent regulert marked, skal disse anses å oppfylle kravene i artikkel 45 nr. 1. Markedsoperatøren skal fremlegge opplysninger om identiteten til alle medlemmer av ledelsesorganet og for øvrig alle opplysninger som er relevante for å vurdere om markedsoperatøren overholder kravene i artikkel 45 nr. 1 til 5, jf. artikkel 45 nr. 8.

ESMA er gitt hjemmel til å fastsette retningslinjer om de nærmere kravene til ledelsesorganet, jf. artikkel 45 nr. 9. Slike retningslinjer er pr. i dag ikke fastsatt, men ESMA har sendt et forslag til retningslinjer som skal gjelde for regulert marked og datarapporteringsforetak på høring.

8.2.2.2 Eierkontroll

MiFID II artikkel 46 nr. 1 stiller krav om at den som har betydelig innflytelse over ledelsen av et regulert marked skal være egnet. Begrepet betydelig innflytelse er ikke definert i MiFID II.

Det følger videre av artikkel 46 nr. 2 at markedsoperatøren skal sende inn opplysninger om regulert markeds eiere og eventuelt eierne av markedsoperatøren, herunder opplyse om identiteten og størrelsen på eierandelene til personer som har betydelig innflytelse over ledelsen. Det skal også opplyses om overdragelser av eierandeler av betydning for hvem som har betydelig innflytelse over driften av det regulerte markedet. Etter artikkel 46 nr. 3 skal kompetent myndighet nekte å godkjenne endringer i kontrollerende eierposter dersom det er grunn til å tro at vedkommende aksjeeier ikke er egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Artikkel 46 viderefører MiFID I artikkel 38.

8.2.2.3 Krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav

Artikkel 47 nr. 1 bokstav f) har regler knyttet til kapital til regulert marked. Bestemmelsen krever at foretaket skal ha tilstrekkelige finansielle ressurser til å sikre velordnet drift, tatt i betraktning arten og omfanget av transaksjoner som handles på handelsplassen, og type og art av risiko den er eksponert for. Bestemmelsen er en videreføring av MiFID I artikkel 39 bokstav f).

8.2.3 Utvalgets vurderinger

8.2.3.1 Organisasjonsform

Utvalget kan ikke se at det er grunn til å gjøre endringer i børsloven § 9 om at regulert marked skal være organisert som allmennaksjeselskap. Det foreslås derfor å videreføre bestemmelsen, se utkastet til endret verdipapirhandellov § 11-6.

8.2.3.2 Krav til styre og ledelse mv.

MiFID II artikkel 45 stiller krav til ledelsesorganet for markedsoperatører og gjør vesentlige endringer i regelverket sammenlignet med MiFID I artikkel 37. Begrepet «ledelsesorganet» omfatter både styre og ledelse i markedsoperatøren og det må derfor fastsettes for hver enkelt bestemmelse om kravene gjelder for styret eller ledelsen. Det vises i denne sammenheng til drøftelsen under kapittel 5.2.1 om tilsvarende regler for verdipapirforetakene.

Det er ikke henvist til CRD IV og kravene til styre og ledelse som fremkommer der, slik som for verdipapirforetakene. MiFID II artikkel 45 må gjennomføres i verdipapirhandelloven. Ettersom bestemmelsen omhandler flere tema, foreslår utvalget å gjennomføre artikkel 45 i tre bestemmelser i utkast til verdipapirhandellov kapittel 11.

Kravene til styre og ledelse foreslås gjennomført i utkastet § 11-7. Utvalget foreslår å videreføre kravet om at markedsoperatøren skal ha et styre på minst fem medlemmer og regelen om at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Det vises til utkastet § 11-7 første ledd. I annet ledd foreslår utvalget å gjennomføre MiFID II artikkel 45 nr. 1. Utvalget foreslår å tilpasse lovteksten til direktivet, men dette er ikke ment å innebære materielle endringer i kravene som i dag fremkommer i børsloven § 9.

Utvalget foreslår å gjennomføre artikkel 45 nr. 2 og 3 i utkastet § 11-7 tredje til syvende ledd. Bestemmelsene fastsetter begrensninger for hvor mange styreverv og stillinger som kan innehas og nærmere krav til styrets medlemmer.

Etter utkastet § 11-7 åttende ledd skal markedsoperatøren sette av tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til opplæring av styre og ledelse.

Etter artikkel 45 nr. 7 skal konsesjonsmyndigheten nekte å gi tillatelse dersom den ikke er overbevist om at markedsoperatørens styre og ledelse er egnet og det settes av tilstrekkelig tid til å utføre oppgavene. Konsesjonsmyndigheten skal også nekte å gi tillatelse dersom det foreligger objektive og påviselige grunner til å tro at styre og ledelse kan være til skade for en effektiv, sunn og fornuftig ledelse og hindre at det tas tilstrekkelig hensyn til markedets integritet. Utvalget kan ikke se at det er nødvendig å gjennomføre første del av bestemmelsen. Det vises til at det fremgår klart av utkastet § 11-1 at det bare kan gis tillatelse til foretak som oppfyller kravene i loven. Dersom ikke kravene til egnethet er oppfylt, eller styremedlemmer ikke setter av tilstrekkelig tid til vervet, skal det ikke gis tillatelse. Utvalget anser imidlertid at andre del av artikkel 45 nr. 7 bør gjennomføres i verdipapirhandelloven, da dette ikke fremkommer av vilkårene for tillatelse for øvrig. Det vises til utkastet § 11-7 tiende ledd.

Utvalget foreslår å videreføre kravet om at det skal gis melding ved endringer i styrets sammensetning i utkastet § 11-7 ellevte ledd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 45 nr. 8. Det foreslås videre å gi hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen i tolvte ledd.

Utvalget foreslår å gjennomføre MiFID II artikkel 45 nr. 6 i utkastet § 11-8. Bestemmelsen regulerer styrets ansvar og forpliktelser.

Bestemmelsene i MiFID II artikkel 45 nr. 4 og 5 om nominasjonskomité foreslås ikke gjennomført. Utvalget viser til at styret i norske allmennaksjeselskap ikke er selvsupplerende og bestemmelsen om nominasjonskomité kommer derfor ikke til anvendelse, jf. MiFID II artikkel 45 nr. 4 siste ledd. Utvalget foreslår likevel en forskriftshjemmel slik at departementet kan fastsette krav om nominasjonskomité dersom dette skulle vise seg nødvendig, på samme måte som for verdipapirforetak, se utkastet § 9-11 sjette ledd. Det vises til utkastet § 11-9.

8.2.3.3 Krav til eiere

Børsloven § 17 regulerer kravene til eiere av betydelig eierandel i regulert marked som ikke er børs. Etter § 17 første ledd menes med betydelig eierandel direkte eller indirekte eierandel på 10 % av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. I tillegg stilles krav om at erverv som øker eierandelen til 20, 30, eller 50 prosent bare kan gjennomføres etter at melding er sendt Finanstilsynet, jf. annet ledd. Erverv som nevnt i første og annet ledd skal nektes dersom aksjeeieren ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, jf. tredje ledd. Bestemmelsen ble sist endret med virkning fra 1. juli 2014 i forbindelse med endringer av eierkontrollreglene som gjelder for børser i børsloven § 35.

Ordlyden i børsloven § 17 avviker ordlyden i MiFID II artikkel 46, men anses å gjennomføre direktivets krav til eiere av regulert marked. Vurderingene som ligger til grunn for endringen av bestemmelsen fremkommer i Prop. 87 L (2013–2014) kapittel 2. Bestemmelsen er nylig endret. Utvalget legger til grunn at bestemmelsen er vurdert i lys av kravene i MiFID I artikkel 38, og at disse vurderingene også gjør seg gjeldende for MiFID II artikkel 46. Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsen i utkast til ny verdipapirhandellov § 11-10, men foreslår enkelte endringer i bestemmelsens struktur og oppbygging. Endringsforslagene er ikke ment å gjøre materielle endringer i bestemmelsen, med unntak av at kravet om at regulert marked skal offentliggjøre opplysninger om sine eiere og deres eierandeler, jf. MiFID II artikkel 46 nr. 2 bokstav a). Ved gjennomføringen av MiFID I ble det lagt til grunn at dette ikke var nødvendig å ta inn ettersom norske aksjeeierregistre er offentlige. Utvalget viser til at det kan tenkes utenlandske eiere som benytter seg av forvalterregistrering og mener derfor at kravet i MiFID II artikkel 46 nr. 2 bokstav a) bør gjennomføres. Det vises til utkastet § 11-10 femte ledd siste punktum.

8.2.3.4 Notering av egne aksjer

Bestemmelsen i børsloven § 19 om at regulert marked ikke kan ta opp til notering omsettelige verdipapirer utstedt av det regulerte markedet bygger ikke på bestemmelser i MiFID I. Bestemmelsen er begrunnet i hensynet til interessekonflikter og er en videreføring av reguleringen av børser som gjaldt før gjennomføringen av MiFID I.

Etter artikkel 47 nr. 1 bokstav a) skal regulert marked ha systemer for å identifisere og håndtere interessekonflikter. MiFID II har imidlertid ikke særlige bestemmelser om notering av egenutstedte instrumenter for regulerte markeder. Utvalget anser det hensiktsmessig å videreføre bestemmelsen og foreslår å videreføre denne i utkastet § 12-7.

Et mindretall at utvalgets medlemmer, bestående av medlemmet Vidjeland, foreslår at det ikke bør være et generelt forbud mot at regulert marked kan ta opp til notering omsettelige verdipapirer utstedt av det regulerte markedet selv. Notering på eget regulert marked kan være viktig for konkurransesituasjonen til regulert marked. Flere av de største regulerte markedene i EØS er notert på eget regulert marked. Forbudet mot notering på eget regulert marked er hovedsakelig begrunnet i de offentligrettslige oppgavene som etter norsk nasjonal særlovgivning er gitt regulerte markeder. De problemstillinger notering på eget regulert marked kan medføre bør håndteres innenfor særlovgivningen og ikke som et generelt forbud. For virksomhet og oppgaver som regulerte markeder driver, er MiFID II sine bestemmelser om identifisering og håndtering av interessekonflikter tilfredsstillende og tilstrekkelige.

8.2.3.5 Krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav

Kravet til kapital for regulert marked er generelt utformet og følger av MiFID II artikkel 47 nr. 1 bokstav f). I henhold til denne bestemmelsen skal regulert marked ha tilstrekkelig finansielle ressurser til å sikre velordnet drift. Utvalget anser det hensiktsmessig å videreføre gjeldende krav til kapital og likviditet og viser til at dette er mer presise krav enn det som følger av direktivet. Det vises til utkastet § 11-16 og § 11-17.

8.2.3.6 Enkelte andre krav til organisering

Bestemmelsene i børsloven §§ 11 (internkontroll), 12 (revisor), 14 (taushetsplikt), 15 (habilitetsregler) og 16 (adgangen til å eie finansielle instrumenter) er en videreføring av børsloven av 2000.

Bestemmelsene knyttet til taushetsplikt og habilitet i §§ 14 og 15 anses å være nødvendige gitt at regulert marked er gitt, direkte eller ved delegasjon, offentligrettslige oppgaver. Ettersom disse oppgavene videreføres, anser utvalget at de nevnte bestemmelser også må videreføres. Bestemmelsene foreslås videreført i utkast til ny verdipapirhandellov § 11-13 og § 11-14.

Utvalget viser til at bestemmelsene om internkontroll, revisor og adgangen til å eie finansielle instrumenter ble videreført ved gjennomføringen av MiFID I. MiFID II har i likhet med MiFID I ikke særlige regler om dette og utvalget anser det hensiktsmessig å videreføre kravene. Det vises til utkast til verdipapirhandellov §§ 11-11, 11-12 og 11-15.

8.3 Særlig om tillatelse som børs

MiFID II gjør ikke endringer i skillet etter gjeldende regelverk mellom regulert marked og børs. Opptaksdirektivet (direktiv 2001/34) regulerer notering av finansielle instrumenter på «fondsbørs», se også nærmere omtale i kapittel 3.3.1 og 3.3.3.3, og MiFID II gjør ikke endringer i dette direktivet utover det som allerede følger av MiFID I. MiFID II regulerer virksomhet som regulert marked og har ut over dette ikke regler for børser. Oslo Børs er en slik «official stock exchange». Børs er et regulert marked med særskilt tillatelse til å drive virksomhet som børs, og er underlagt enkelte tilleggskrav som innebærer strengere regulering enn alminnelige regulerte markeder.

Som følge av dette, foreslår utvalget å videreføre reglene i børsloven kapittel 6 uendret. Utvalget har ikke vurdert dette regelverket særskilt da en vurdering av dette regelverket anses å falle utenfor mandatet utvalget har fått. Utvalget foreslår å videreføre børsloven kapittel 6 i utkast til verdipapirhandellov kapittel 13. Definisjonen av børs i børsloven § 3 annet ledd foreslås også videreført, sammen med børsloven § 50 om overgangsregler for tillatelser gitt etter børsloven av 2000. Det vises til utkast til verdipapirhandellov § 2-8 syvende ledd. Tilsvarende anser utvalget at de av børsforskriftens bestemmelser som omhandler krav til børs må videreføres. Henvisninger til andre regler i børsloven er oppdatert.

Utvalget foreslår videre å flytte bestemmelsene i børsloven kapittel 6 del III om klagenemnd, søksmålsadgang mv. til utkastet kapittel 12 om regulert marked. Utvalget viser til at bestemmelsene i børsloven §§ 41 til 43 også gjelder for vedtak fattet av regulert marked etter børsforskriften § 3, jf. børsloven § 35. Utvalget anser det hensiktsmessig å ta nevnte bestemmelser inn i kapittel 12 og ta inn en henvisning til disse i utkastet § 13-7 annet ledd.