1 Lønnsutviklingen i forhandlingsområdene
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,0 prosent.
Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 3,1 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021. Årslønnsveksten er beregnet til 2,8 prosent for industriarbeidere og til 3,1 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.
Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,7 prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten beregnet til 2,9 prosent og i helseforetakene til 3,6 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 2,8 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 2,6 prosent.
Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2022 til 0,9 prosent for industriarbeidere, 1,2 prosent for industrifunksjonærer og 1,0 prosent for industrien samlet i NHO-området. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1,1 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 1,6 prosent. Overhenget til 2022 er beregnet til 1,6 prosent for ansatte i staten, og 1,6 prosent for ansatte i kommunene. I Spekter-området er overhenget beregnet til 0,9 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og til 2,0 prosent i helseforetakene.
I NHO-bedrifter i industrien økte forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn blant arbeidere fra 2020 til 2021, mens forskjellen ble redusert blant funksjonærer i industrien og for statsansatte. Det var små endringer i andre områder.
1.1 Innledning
Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 2020 til 2021, samt lønnsoverhenget til 2022 for store forhandlingsområder. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2021 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over gjennomføringen og resultatene av lønnsoppgjør for 2021 gis i vedlegg 1.
Det historisk høye omfanget av permitteringer og nedgangen i sysselsettingen i 2020 rammet ulikt på tvers av næringer, forhandlingsområder og grupper av ansatte med forskjellige lønnsnivåer. Sysselsettingen hentet seg inn gjennom andre halvdel av 2020 og i 2021, men i ulik grad i de forskjellige delene av økonomien. Dette har påvirket den målte lønnsveksten fra 2020 til 2021 for landet under ett og i noen forhandlingsområder og næringer. Slike sammensetningseffekter beskrives i dette kapitlet for berørte forhandlingsområder, og i kapittel 2 for næringer etter Statistisk sentralbyrås inndelinger. Der gis det også en oversikt over hvordan permitteringer kan fanges opp i årslønn slik den måles i store forhandlingsområder.
1.2 Lønnsutviklingen for hovedgrupper
Tabell 1.1 viser at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2020 til 2021 er beregnet til 2,8 prosent for industriarbeidere og 3,1 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten samlet i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til 3,1 prosent. På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021.
Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,7 prosent. Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med 1,4 prosentpoeng. I finanstjenester er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent. Årslønnsveksten i helseforetakene i Spekter-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent og i øvrige Spekter-bedrifter 2,9 prosent. For ansatte i kommunene er årslønnsveksten beregnet til 2,6 prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 2,8 prosent.
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,0 prosent. Dette er basert på årslønnsnivå og antall årsverk (eller heltidsansatte) i 2020 og 2021 for forhandlingsområdene i tabell 4.10 i vedlegg 4, dvs. flere områder enn de som inngår i tabell 1.1. Til sammen utgjør ansatte i disse gruppene 60 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2021.
Beregningene av årslønn og lønnsvekst i forhandlingsområdene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene.
Figur 1.1 Årslønnsvekst i prosent i store forhandlingsområder1 og frontfagsrammen2
1 Særlige forhold gjør seg gjeldende for noen områder/år. Se tabellnoter til tabell 1.1.
2 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.
Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk
NHO-bedrifter i industrien | Kommuneansatte | Spekter-bedrifter | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industri i alt | Industriarbeidere | Industrifunksjonærer | Virkebedrifter i varehandel1 | Finanstjenester2 | Offentlig forvaltning3 | Statsansatte4 | Kommuneansatte i alt5 | Undervisningsansatte | Øvrige ansatte | Helseforetakene | Øvrige bedrifter | ||
2012 | 4,2 | 4,1 | 4,1 | 3,3 | 3,4 | 4,0 | 4,1 | 4,1 | 4,0 | 4,1 | 3,7 | 4,2 | |
2013 | 3,9 | 3,5 | 4,3 | 4,0 | 6,1 | 3,7 | 3,5 | 3,7 | 3,2 | 3,9 | 3,8 | 3,6 | |
2014 | 3,3 | 3,0 | 3,2 | 3,5 | 3,2 | 3,3 | 3,4 | 3,26 | 2,36 | 3,76 | 3,4 | 3,3 | |
2015 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 3,3 | 4,3 | 3,1 | 2,8 | 3,36 | 3,96 | 3,26 | 2,7 | 2,7 | |
2016 | 1,9 | 2,0 | 2,2 | 2,5 | 2,5 | 2,4 | 2,4 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,08 | 2,4 | |
2017 | 2,4 | 2,6 | 2,7 | 3,1 | 3,8 | 2,5 | 2,3 | 2,5 | 2,3 | 2,6 | 3,68 | 2,4 | |
2018 | 2,6 | 2,8 | 2,8 | 2,7 | 3,2 | 2,9 | 2,7 | 2,9 | 2,8 | 3,0 | 3,4 | 2,9 | |
2019 | 3,1 | 3,1 | 3,0 | 3,0 | 3,411 | 3,5 | 3,812 | 3,5 | 3,0 | 3,7 | 3,4 | 3,3 | |
2020 | 2,2 | 2,0 | 2,1 | 3,613 | 2,9 | 1,7 | 1,812 | 1,7 | 1,214 | 1,914 | 1,8 | 1,9 | |
2021 | 3,1 | 2,8 | 3,1 | 4,713 | 3,7 | 3,0 | 2,8 | 2,616 | 2,316 | 2,8 | 3,615 | 2,9 | |
Samlet vekst 2011–2016 | 16,8 | 16,0 | 17,4 | 17,7 | 21,0 | 17,6 | 17,3 | 18,0 | 16,9 | 18,6 | 16,6 | 17,3 | |
Gj. sn. per år9 | 3,2 | 3,0 | 3,3 | 3,3 | 3,9 | 3,3 | 3,2 | 3,4 | 3,2 | 3,5 | 3,1 | 3,2 | |
Samlet vekst 2016–2021 | 14,1 | 14,0 | 14,6 | 18,3 | 18,4 | 14,5 | 14,1 | 13,9 | 12,1 | 14,8 | 16,8 | 14,1 | |
Gj. sn. per år9 | 2,7 | 2,7 | 2,7 | 3,4 | 3,4 | 2,7 | 2,7 | 2,6 | 2,3 | 2,8 | 3,1 | 2,7 | |
Årslønn 2021, per årsverk | 666 300 | 524 400 | 838 800 | 593 100 | 641 300 | 558 100 | 604 800 | 544 600 | 653 800 | 596 000 | |||
Årslønn 2021, heltidsansatte | 584 600 | 740 900 | |||||||||||
Antall årsverk 2021 | 154 700 | 84 900 | 69 800 | 62 400 | 26 200 | 681 200 | 153 500 | 413 900 | 92 800 | 321 100 | 115 20010 | 57 000 | |
1 Tallene gjelder heltidsansatte.
2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Endringer i bonusutbetalinger påvirker lønnsveksten i enkelte år. Fra 2018 benyttes datamateriale for hele året.
3 Totalt for statsansatte, kommuneansatte og ansatte i helseforetakene. T.o.m. 2016: prosentvis vekst vektet med årsverk. Fra 2017: Gjennomsnitt for året er beregnet på lønnsnivå og årsverk for samme år og året før.
4 Statsansatte er ansatte i det statlige tariffområdet, dvs. eksklusiv de statlig eide helseforetakene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget basert på a-ordningen.
5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Tallene omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.
6 For ansatte i konflikt i 2014 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2014 ned med 0,2 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,9 prosentpoeng for undervisningsansatte. Konflikten har trukket opp årslønnsveksten i 2015 for kommuneansatte med 0,2 prosentpoeng og for undervisningsansatte med 0,9 prosentpoeng. For øvrige ansatte ble ikke årslønnsveksten påvirket.
7 Antall heltidsansatte.
8 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.
9 Geometrisk gjennomsnitt.
10 Antall arbeidsforhold i sykehustjenester omfattet av statsforvaltningen i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.
11 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.
12 Vekst i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2019. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde ekskl. forsvaret er 1,5 prosent i 2020. Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,3 prosentpoeng i 2020.
13 Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med hhv. 0,9 og 1,4 prosentpoeng i 2020 og 2021. Lavere andel unge arbeidstakere trakk også årslønnsveksten opp begge år (om lag 0,2 prosentpoeng). Utbetaling av uregelmessige tillegg var nær uendret fra 2019 til 2020, for så å trekke opp med ¼ prosentpoeng i 2021.
14 Økt antall årsverk i stillingskode «7960 – lærer uten godkjent utdanning», trakk lønnsveksten for undervisningspersonell ned med om lag 0,3 prosentpoeng. Overføring av ansatte fra Statens vegvesen til fylkeskommunene trakk lønnsveksten for øvrige opp med om lag 0,1 prosentpoeng.
15 Lønnsveksten påvirkes av at deler av 2020 oppgjøret er utbetalt og registrert i 2021, sammensetningseffekter som følge av økt andel legeårsverk, som gir 0,3 prosent økt lønnsvekst og særskilte lønnsmessige tiltak knyttet til pandemien.
16 For ansatte i konflikt i 2021 ble virkningstidspunkter forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2021 ned med 0,1 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS
I de fleste forhandlingsområdene falt årslønnsveksten fra 2012 til 2016 og tok seg deretter opp. Nedgang i veksten i 2020 ble etterfulgt av høyere vekst i 2021, jf. tabell 1.1. Dette følger utviklingen i frontfagsrammen, se tabell 1.2 og figur 1.1. Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1 i kapittel 2.
Tabell 1.2 Frontfagsrammen1
2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Ramme | 3,3 | 2,7 | 2,4 | 2,4 | 2,8 | 3,2 | 1,7 | 2,7 |
Resultat2 | 3,3 | 2,5 | 1,9 | 2,4 | 2,6 | 3,1 | 2,2 | 3,1 |
Oppgjørsform3 | F | M | F | M | S | M | F | M |
1 Anslag på årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området på bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ved oppgjøret samme år, jf. NOU 2013: 13.
2 Årslønnsvekst fra året før for industrien i NHO-området i alt
3 F = forbundsvist hovedoppgjør, S = samordnet hovedoppgjør, M = mellomoppgjør (alltid samordnet)
Figur 1.2 viser den akkumulerte årslønnsveksten i ulike forhandlingsområder i perioden etter Holden 3-utvalgets utredning i 2013. Industrien i NHO-området har ligget tett på den rammen som ble anslått av NHO i forståelse med LO, og den samlede lønnsveksten i perioden har vært relativt lik på tvers av brede grupper.
Figur 1.2 Akkumulert årslønnsvekst 2014–2021. Prosent
Utviklingen i gjennomsnittslønnen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som endringer i stillingsstruktur, endret omfang av arbeid som utløser uregelmessige tillegg, sammensetningseffekter i form av endringer i antall sysselsatte og timeverk mellom bransjer/bedrifter og tariffavtaler, eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f.eks. endringer i kvalifikasjoner/utdanning, alder og andel arbeidsinnvandrere). Et eksempel på en slik endring som påvirker tallene er at andelen heltidsansatte unge (under 25 år) i Virke varehandel har falt fra 13,6 prosent i 2013 til 6,6 prosent i 2021. Alt annet likt vil færre unge (med lavere lønn) trekke opp gjennomsnittlig lønnsvekst. I andre tilfeller kan forhold som virkningstidspunkter for overenskomster og endringer i lønnssystemer påvirke den registrerte lønnsveksten. Utvalget vil peke på at forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper kan skyldes slike forhold, som er omtalt nærmere i boks 1.1. I kapittel 2 beskrives sammensetningseffekter i lønn etter yrkesgruppe og næring, basert på lønnsstatistikken fra SSB.
Betydningen av sammensetningseffekter kan illustreres ved industrien. Lønnsveksten for industrien samlet i NHO-området blir i enkelte år lavere eller høyere enn hva lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg tilsier. I 2016 var det større reduksjon i antall funksjonærer enn i antall arbeidere, og i 2017 og 2018 falt antall funksjonærer mens antall arbeidere økte. Sammen med et generelt fall i lønnsveksten i 2016 bidro disse forskyvningene fra funksjonærer til arbeidere med lavere lønnsnivå til å trekke ned den samlede lønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien disse årene. Det medvirket til at den samlede lønnsveksten i 2016 og 2018 ble lavere enn rammen (anslaget) fra oppgjørene samme år, se figur 1.1.
Generelt må det forventes avvik mellom rammen som anslått i oppgjørene og den realiserte årslønnsveksten. Vurderingene rundt rammen foretas vanligvis på våren under usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet og bedriftenes økonomiske situasjon resten av året, og dermed om resultatene av lokale forhandlinger og annen lønnsglidning. Vurderinger rundt rammen i mellomoppgjøret i 2021 er gjengitt i boks 1.1 i vedlegg 1.
I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2017 til 2021 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabellen for alle forhandlingsområdene. Det skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. Lønnsoverhenget til 2022 er omtalt nærmere i avsnitt 1.4.
For ansatte i staten og i kommunene i alt har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden fra 0,2 til 0,8 prosentpoeng i året. For ansatte i Spekter øvrige virksomheter har lønnsglidningen vært lavere. For gruppene i privat sektor har lønnsglidningen variert mellom 0,6 og 3,6 prosent. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.
Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning1
2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | Gj.sn. 2017–2021 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industriarbeidere i NHO-bedrifter: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,6 | 2,8 | 3,1 | 2,0 | 2,8 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,1 | 1,1 | 1,1 | 1,2 | 1,0 | 0,9 | |
– Tarifftillegg | 0,4 | 0,5 | 0,8 | 0,2 | 0,7 | ||
– Lønnsglidning | 1,1 | 1,2 | 1,2 | 0,6 | 1,1 | 1,0 | |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,7 | 2,8 | 3,0 | 2,1 | 3,1 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,1 | 1,4 | 1,4 | 1,3 | 1,5 | 1,2 | |
– Lønnsglidning | 1,6 | 1,4 | 1,6 | 0,8 | 1,6 | 1,4 | |
Virke-bedrifter i varehandel: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,1 | 2,7 | 3,0 | 3,65 | 4,7 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,9 | 0,8 | 1,1 | 1,0 | 0,8 | 1,1 | |
– Tarifftillegg | 0,0 | 0,1 | 0,2 | 0 | 0,2 | ||
– Garantitillegg | 0,5 | 0,5 | 0,5 | 0,4 | 0,1 | ||
– Lønnsglidning | 1,7 | 1,3 | 1,2 | 2,2 | 3,6 | 2 | |
Finanstjenester: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,8 | 3,2 | 3,43 | 2,9 | 3,7 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,9 | 1,0 | 1,5 | 1,33 | 0,9 | 1,6 | |
– Tarifftillegg | 0,5 | 0,7 | 1,0 | 0,2 | 1,1 | ||
– Lønnsglidning | 2,4 | 1,5 | 0,9 | 1,4 | 1,7 | 1,6 | |
Statsansatte: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,3 | 2,7 | 3,84 | 1,84 | 2,8 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,5 | 0,6 | 1,5 | 1,2 | 0,4 | 1,6 | |
– Tarifftillegg | 0,5 | 1,9 | 1,5 | 0,1 | 1,9 | ||
– Lønnsglidning | 0,2 | 0,2 | 0,7 | 0,5 | 0,5 | 0,4 | |
Kommuneansatte i alt: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,5 | 2,9 | 3,5 | 1,7 | 2,67 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,9 | 1,4 | 0,7 | 1,2 | 0,3 | 1,6 | |
– Tarifftillegg | 1,2 | 1,0 | 2,0 | 0,1 | 1,8 | ||
– Lønnsglidning | 0,4 | 0,5 | 0,8 | 0,4 | 0,6 | 0,5 | |
Undervisningsansatte i kommunene: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,3 | 2,8 | 3,0 | 1,26 | 2,37 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,9 | 1,3 | 0,7 | 1,1 | 0,2 | 1,8 | |
– Tarifftillegg | 1,3 | 1,2 | 1,9 | 0,1 | 1,9 | ||
– Lønnsglidning | 0,1 | 0,3 | 0,4 | -0,1 | 0,3 | 0,2 | |
Kommuneansatte eksklusiv undervisningsansatte: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,6 | 3,0 | 3,7 | 1,96 | 2,8 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,9 | 1,4 | 0,7 | 1,3 | 0,4 | 1,5 | |
– Tarifftillegg | 1,1 | 1,0 | 2,0 | 0,1 | 1,7 | ||
– Lønnsglidning | 0,6 | 0,6 | 1,0 | 0,5 | 0,8 | 0,7 | |
Spekter, helseforetakene: | |||||||
Årslønnsvekst | 3,62 | 3,4 | 3,4 | 1,8 | 3,6 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 1,6 | 0,9 | 1,9 | 1,0 | 0,8 | 2,0 | |
– Tarifftillegg | 1,1 | 2,1 | 1,2 | 0,7 | 2,0 | ||
– Lønnsglidning | 0,92 | 0,4 | 0,3 | 0,1 | 0,8 | 0,5 | |
Spekter, øvrige virksomheter: | |||||||
Årslønnsvekst | 2,4 | 2,9 | 3,3 | 1,9 | 2,9 | ||
Herav: | |||||||
– Overheng | 0,6 | 0,6 | 0,8 | 0,9 | 0,5 | 0,9 | |
– Tarifftillegg | 1,7 | 2,1 | 2,3 | 0,8 | 2,2 | ||
– Lønnsglidning | 0,1 | 0,2 | 0,1 | 0,2 | 0,2 | 0,2 |
1 Pga. avrunding vil ikke alltid tarifftillegg, overheng og glidning summere seg til det tallet som er oppgitt som samlet årslønnsvekst.
2 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 med 0,4 prosentpoeng og trakk opp anslaget i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk ned årslønnsvekstanslaget i 2016 og ytterligere trakk opp anslaget i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.
3 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.
4 Vekst i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2019. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde ekskl. forsvaret er 1,5 prosent i 2020. Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,3 prosentpoeng i 2020.
5 Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med 0,9 prosentpoeng.
6 Økt antall årsverk i stillingskode «7960 – lærer uten godkjent utdanning», trakk lønnsveksten for undervisningspersonell ned med om lag 0,3 prosentpoeng. Overføring av ansatte fra Statens vegvesen til fylkeskommunene trakk lønnsveksten for øvrige opp med om lag 0,1 prosentpoeng.
7 For ansatte i konflikt i 2021 ble virkningstidspunktene forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2021 ned med 0,1 prosentpoeng i hele kommunesektoren og med 0,2 prosentpoeng for undervisningsansatte.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter, NHO og Kommunal- og distriktsdepartementet
Boks 1.1 Sammensetningseffekter og andre forhold som påvirker årslønnsveksten i forhandlingsområder
Utvalget omtaler i denne boksen det som i hovedsak er sammensetningseffekter i årslønnsveksten i store forhandlingsområder de seneste ti årene, med særlig vekt på forholdet mellom frontfag og følgefag. Utvalget understreker samtidig at det er slike effekter i alle områder i alle år, i større eller mindre omfang.
For industrifunksjonærer i NHO-bedrifter har endringer i sammensetningen av næringsgruppene påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,3 prosentpoeng årlig i det siste tiåret. Industrifunksjonærene har en vekst på 3,1 prosent i 2021. Bonuser trakk veksten opp med 0,2 prosentpoeng og økte utbetalinger av uregelmessige tillegg bidro opp med 0,1 prosentpoeng. I 2021 bidro endringer i næringsgrupper for industrifunksjonærer til å trekke årslønnsveksten opp med 0,1 prosentpoeng.
For industriarbeidere i NHO-bedrifter har endret sammensetning av tariffavtaleområdene det siste tiåret påvirket årslønnsveksten både opp og ned i størrelsesorden 0,1–0,2 prosentpoeng per år. I 2021 har industriarbeidere en vekst på 2,8 prosent. Bonus trakk veksten opp med 0,1 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk veksten opp ytterligere 0,1 prosentpoeng. For 2021 bidro endringer i sammensetning av tariffavtaleområder til å trekke årslønnsveksten ned med 0,1 prosentpoeng.
Industrifunksjonærene har et høyere lønnsnivå enn industriarbeiderne og hvis det blir relativt flere funksjonærer trekker det samlet lønnsnivå i industrien opp, og motsatt. Slike sammensetningseffekter kan medføre at lønnsveksten for industrien samlet i NHO blir lavere eller høyere enn lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer hver for seg, som omtalt i avsnitt 1.2. Både i 2016, 2017 og 2018 førte endret sammensetning til at lønnsveksten for gruppene under ett var lavere enn lønnsveksten for hver av gruppene. I 2020 førte endret sammensetning av gruppene til at veksten ble høyere enn for gruppene hver for seg. I 2021 ble veksten for industrien totalt lik veksten for industrifunksjonærene. Årslønnsveksten for 2021 er beregnet til 3,1 prosent og uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 0,1 prosentpoeng.
For Industrioverenskomsten – Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2021 beregnet til 3,0 prosent. Bonus trakk lønnsveksten opp med 0,1 prosentpoeng og økte utbetalinger av uregelmessige tillegg bidro med 0,5 prosentpoeng. Årsaken til økte utbetalinger av uregelmessige tillegg er økt aktivitet på helligdager som også utløser slike tillegg.
Årslønnsveksten for arbeidere innen oljevirksomheten (offshore) i NHO-området har variert noe fra år til år, blant annet som følge av endringer i sammensetningen av lønnstakerne og variasjoner i bonusutbetalinger. Bonus og uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 1,9 prosentpoeng i 2019, men i 2020 var det motsatt, slik at bonus og uregelmessige tillegg trakk veksten ned med 1,9 prosentpoeng. I 2021 er årslønnsveksten beregnet til 1,9 prosent, og bonus trakk veksten opp med 0,2 prosentpoeng og uregelmessige tillegg trakk veksten opp med 1,0 prosentpoeng. Flere nyansatte med lavere lønn trakk lønnsveksten ned i andre halvdel av 2021.
I Virke-bedrifter i varehandelen bidro endret alderssammensetning med flere unge arbeidstakere til å trekke lønnsveksten ned i perioden fra 2010 til 2013, mens en motsatt bevegelse har trukket lønnsveksten opp fra og med 2014. Sammensetningseffekter, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017. I 2021 trakk økte bonusutbetalinger opp årslønnsveksten med 1,4 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg bidro med ¼ prosentpoeng. Lavere andel unge lønnstakere i 2021 bidro også til å heve gjennomsnittslønnen med ¼ prosentpoeng.
Lønnsveksten i helseforetakene påvirkes av endringer i kompetansesammensetningen i sykehusene. Andelen ansatte med universitets- og høgskoleutdanning høyere grad (hovedsakelig leger) er økt, samtidig som andelen ansatte med grunnskoleutdanning og fagutdanning er redusert (hovedsakelig helsefagarbeidere). Endringer i kompetansesammensetningen trakk opp lønnsveksten fra 2020 til 2021 med om lag 0,3 prosentpoeng.
Økt andel årsverk i stillingskode «7960 – lærer uten godkjent utdanning» i 2020 ga undervisningspersonell et lavere overheng til 2021. En videre økning i 2021 trakk ned årslønnsveksten for undervisningspersonell med 0,1 prosentpoeng. Den samlede effekten av endret kompetansesammensetning trakk likevel opp årslønnsveksten fra 2020 til 2021 for kommuneansatte med 0,1 prosentpoeng, for undervisningspersonell med 0,1 prosentpoeng og for øvrige med 0,2 prosentpoeng.
1.3 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder
I dette avsnittet beskrives lønnsutviklingen i tariffområder fra 2020 til 2021. Vedlegg 1 gir en mer detaljert beskrivelse av mellomoppgjørene i 2021, av partenes posisjoner før forhandlingene og konflikter.
1.3.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-området
For industriarbeidere i NHO-bedrifter er årslønnsveksten (både heltid og deltid) beregnet til 2,8 prosent fra 2020 til 2021, mot 2,0 prosent året før. Tarifftilleggene bidro med 0,7 prosentpoeng i årslønnsveksten, og med et overheng på 1,0 prosent er lønnsglidning beregnet til å bidra med 1,1 prosentpoeng. Historiske bidrag fra lønnsglidningen når lønnsvekst dekomponeres kun i glidning og overheng vises i tabell 1.3.
Årslønn for NHO-bedrifter beregnes på bakgrunn av utbetalte, månedlige lønnssummer gjennom hele 2020 og 2021. Lønnsveksten er bygd opp av en rekke lønnselementer med ulik periodisering som kan bevege seg ulikt mellom måneder og år. For industriarbeidere i NHO-bedrifter blir hvert tariffavtaleområde (ca. 40) vektet sammen til et gjennomsnittstall.
I beregning av overheng inn i 2020 og 2021 er det justert for etterbetalinger. Overhenget er beregnet med lønnsnivå for 4. kvartal i forhold til årslønnsnivå. Overhenget inn i 2022 er beregnet til 0,9 prosent for industriarbeidere. I 2021 var det 1,0 prosent.
Mellomoppgjøret i 2021 mellom LO og NHO resulterte etter mekling i et generelt lønnstillegg til alle på kr 2,25 per time fra 1. april 2021 og ytterligere et tillegg på kr 1,00 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av industriarbeiderlønn (kr 455 970) fra samme dato.
Gjennomsnittlig årslønnsvekst for Industrioverenskomsten – Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er beregnet til 3,0 prosent fra 2020 til 2021, mot 1,7 prosent fra 2019 til 2020. Industrioverenskomsten – Verksted utgjør over 90 prosent av hele Industrioverenskomsten, der også Teko og Teknologi og data inngår. Til sammen utgjør Industrioverenskomsten 40 prosent av alle industriarbeiderne og litt over 50 prosent av industrifunksjonærene.
Industri dekkes av nesten 40 tariffområder innen næringsmiddelindustri, kjemisk industri, treindustri og noen mindre områder i annen type industri.
Tabell 1.4 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjeneste1, omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før
Lønnsøkning pr. time | Herav: | Lønnsglidning i prosent av total lønnsvekst | ||
|---|---|---|---|---|
Tarifftillegg | Lønnsglidning2 | |||
2011 | 4,4 | 1,3 | 3,1 | 70 |
01.okt | 4,5 | 1,1 | 3,4 | 76 |
2012 | 4,1 | 1,3 | 2,8 | 68 |
01.okt | 4,1 | 1,4 | 2,7 | 66 |
2013 | 3,5 | 0,8 | 2,7 | 77 |
01.okt | 3,3 | 0,5 | 2,8 | 85 |
2014 | 3,0 | 0,7 | 2,3 | 77 |
01.okt | 2,8 | 1,0 | 1,8 | 64 |
2015 | 2,5 | 0,2 | 2,3 | 92 |
2016 3 | 2,0 | 0,4 | 1,6 | 80 |
2017 | 2,6 | 0,4 | 2,2 | 85 |
2018 | 2,8 | 0,5 | 2,3 | 82 |
2019 | 3,1 | 0,8 | 2,3 | 74 |
2020 | 2,0 | 0,2 | 1,8 | 90 |
2021 | 2,8 | 0,7 | 2,1 | 75 |
1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.
2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.2 hvor årslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til årslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.
3 Brudd i materialet fra 2016 (se boks 2.1 i vedlegg 2 i NOU 2017: 10).
Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO
Figur 1.3 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst for industriarbeidere i NHO-bedrifter1
1 Se noter til tabell 1.4.
1.3.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området
For arbeidere i byggevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 2,5 prosent fra 2020 til 2021, mot 2,2 prosent fra 2019 til 2020
Byggevirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innen elektrofag (1/3) og andre byggfag (2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innen stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc. En mindre gruppe innenfor byggevirksomhet er heisfirmaer og deler av verkstedoverenskomsten, offshore.
For Riksavtalen – Hotell og restaurant er årslønnsveksten beregnet til 3,4 prosent fra 2020 til 2021, mot 1,7 prosent året før. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 2,25 per time og ytterligere et tillegg på 1,00, og på satser et garantitillegg på kr 2,81 per time på 37,5 t/uke, fra 1. april 2021. Overhenget inn i 2021 var 1,0 prosent. I årslønnsveksten på 3,4 prosent, bidro tarifftillegg med 2,2 prosentpoeng og sammen med et overheng på 1,0 prosent gir det en glidning på 0,2 prosentpoeng for avtalen i 2021. Det er beregnet en vekst for ansatte som er med i alle måneder i både 2020 og 2021 (identiske) på 4,6 prosent fra 2020 til 2021, og andelen identiske var omtrent halvparten av totalt ansatte. Det har vært en kraftig nedgang i andel årsverk for avtalen fra 2019. Totalt er det 20 000 årsverk igjen i Riksavtalen i 2021, mot nærmere 30 000 i 2020.
For arbeidere i transportsektoren i NHO er årslønnsvekst beregnet til 2,5 prosent fra 2020 til 2021, mot 2,7 prosent fra 2019 til 2020.
Transportbedrifter (arbeidere) i NHO omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, avisbudavtalen og i noe mindre grad grossistbedrifter og oljeselskaper mv.
Noen områder i bransjen, for eksempel innenriks sjøfart og spedisjonsfirmaer, har lokal forhandlingsrett. Bussbransjen utgjør i underkant av 50 prosent av transportbedriftene og har ikke lokal forhandlingsrett. Årslønnsveksten for bussbransjen er beregnet til 3,0 prosent fra 2020 til 2021, mot 2,6 prosent fra 2019 til 2020. I tillegg til det generelle tillegget på kr 2,25 per time fra 1. april 2021 ble det i oppgjøret i 2020 avtalt et tillegg på 2,50 for rutebussjåfører som også skulle gjelde fra 1. april 2021.
For arbeidere i oljevirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 1,9 prosent fra 2020 til 2021, mot 1,7 prosent året før. I 2021 bidro bonus til å trekke veksten opp med 0,2 prosentpoeng og økte utbetalinger i uregelmessige tillegg bidro til å trekke veksten opp med 1,0 prosentpoeng.
1.3.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter
Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 25 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst for industrifunksjonærer er beregnet til 3,1 prosent fra 2020 til 2021, mot 2,1 prosent året før.
Gruppen industrifunksjonærer totalt består av fem ulike bransjeområder (næringsmiddel, treindustri, kjemisk, verksted- og metallindustri og annen industri) som er vektet sammen.
Klassifiseringen av NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, vil avvike noe fra SSBs offisielle klassifisering, som omtalt i vedlegg 2. Virkningene blir også omtalt i fotnoter i tabellene.
Overhenget for industrifunksjonærer inn i 2022 er beregnet til 1,2 prosent.
Funksjonærer ellers i NHO er ansatte innen bergverk, jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, handel, informasjonssektoren etc. Samlet utgjør funksjonærene utenfor industri 70 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærgrupper i NHO er beregnet til 2,8 prosent fra 2020 til 2021, mot 2,3 prosent året før. Tallene ovenfor inkluderer både faglige, vitenskapelige, tekniske og andre funksjonærstillinger inklusive lederstillinger. Lønn for administrerende direktører er også med og en stor andel kontorstillinger på alle nivå.
I tillegg er det grupper innen håndverk, organisasjoner og bemanningsbedrifter som ikke tas med i lønnsstatistikken hverken for funksjonærer eller arbeidere. Samlet utgjør disse 8 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter.
1.3.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett
Lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter i alt er beregnet til 3,1 prosent fra 2020 til 2021, mot 2,2 prosent året før. Overhenget for industrien i alt inn i 2022 er beregnet til 1,0 prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021.
Tabell 1.5 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis industriarbeidere og industrifunksjonærer
Arbeidere | Funksjonærer | ||
|---|---|---|---|
Årsverk | 2017 | 54,8 | 45,2 |
2018 | 55,5 | 44,5 | |
2019 | 55,2 | 44,8 | |
2020 | 54,8 | 45,2 | |
2021 | 54,9 | 45,1 | |
Lønnssum | 2017 | 43,2 | 56,8 |
2018 | 43,9 | 56,1 | |
2019 | 43,8 | 56,2 | |
2020 | 43,3 | 56,7 | |
2021 | 43,2 | 56,8 |
Note: For 2021 er 46 prosent av årsverkene i tabellen knyttet til overenskomster som er dekket av frontfaget i forbundsvise oppgjør.
Kilde: NHO og Statistisk sentralbyrå
1.3.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet
I oppgjøret mellom YS og NHO ble det gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.
På Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom HK/LO og Virke ble det gitt et generelt tillegg på kr 0,50 per time. Minstelønnssatsene ble økt med henholdsvis 2 kr (trinn 1–3), 3 kr (trinn 4) og 5 kr (trinn 5) per time fra 1. april 2021. Garantiordningen på Landsoverenskomsten og Kontoroverenskomsten mellom HK og Virke resulterte i at minstelønnssatsen trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2021 på kr 3,10 per time. På Avtale for reiselivsbransjen ble det gitt et generelt tillegg på kr 0,50, og minstelønnssatsene på trinn 1–3 ble hevet med kr 2,00 per time. For de fleste andre overenskomster ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,25 per time per 1. april 2021. I tillegg ble det på enkelte overenskomster gitt ytterligere kr 1,00 per time (lavlønnstillegg).
Funksjonæravtalene mellom Virke og YS forbundene Negotia, Parat og Finansforbundet fikk samme resultat som Kontoroverenskomsten mellom HK/LO og Virke. Reiselivsavtalen mellom Virke og YS/Parat fikk et sentralt tillegg på kr 0,50 per time og minstelønnssatsene på trinn 1 og 2 ble hevet med kr 2,00 per time.
I 2021 ble mellomoppgjøret på HUK-området gjennomført i tre deler. Det ble enighet mellom Virke og arbeidstakerorganisasjonene på alle tre delene, del 1 den 21. juni, del 2 den 15. september og del 3 den 14. oktober. Forhandlingsresultatet ble senere godkjent av partene.
Oppgjøret omfattet forhandlinger om sju tariffavtaler innen helse, undervisning og kultur med over 30 arbeidstakerorganisasjoner. Forhandlingsresultatet i de ulike overenskomstene fulgte resultatene i de korresponderende områdene.
Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,7 prosent. Bonusutbetalinger trakk opp årslønnsveksten med 1,4 prosentpoeng, mens økte utbetalinger av uregelmessige tillegg bidro med ¼ prosentpoeng. Lavere andel unge lønnstakere i 2021 bidro også til å heve gjennomsnittslønnen med ¼ prosentpoeng.
I finanstjenester ble det i mellomoppgjøret i 2021 mellom Finansforbundet og Finans Norge og mellom LO og Finans Norge gitt et generelt tillegg på 1,7 prosent på lønnsregulativet, men minst 7 700 kr per år, med virkning fra 1. mai 2021. Årslønnsveksten i finanstjenester fra 2020 til 2021 er beregnet til 3,7 prosent.
1.3.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor
Staten
For avtalen mellom Staten og LO Stat, YS Stat og Unio ble det gitt et generelt tillegg på 0,9 prosent og 1 500 kr på alle trinn på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2021, samt et tillegg på 4 000 kr på ltr. 19–50. Tillegget trappes ned med 200 kr per trinn fra ltr. 51 til ltr. 69. Med virkning fra 1. juli 2021 avsettes det 1,8 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger. For avtalen mellom Staten og Akademikerne ble det avsatt 3,35 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. mai 2021. Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i det statlige tariffområdet er beregnet til 2,8 prosent.
Kommunesektoren/KS-området
I mellomoppgjøret i KS-området ble det for stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse gitt lønnstillegg med virkning fra 1. mai 2021 på mellom 10 000 kr og 22 000 kr per år, som vist i tabell 1.1 i vedlegg 1. For medlemmer av Unio ble virkningstidspunkt etter streiken fastsatt til 4. juni 2021, og for medlemmer av Norsk Lektorlag til 11. juni 2021. Ledere i HTA kapittel 4 fikk et generelt tillegg på 2,9 prosent fra 1. mai 2021. Det ble avsatt 1,0 prosent av lønnsmassen til lokale lønnsforhandlinger i HTA kapittel 4 per 1. oktober 2021.
I mellomoppgjøret i Oslo kommune ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 3,45 prosent, minimum kr 16 500 med virkning fra 1. mai 2021.
For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato er avtalt.
Kommuneansatte i alt
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2021 og tarifftilleggene i 2021, er årslønnsveksten fra 2020 til 2021 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer1, beregnet til 2,6 prosent.
Undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2021 og tarifftilleggene i 2021 er årslønnsveksten fra 2020 til 2021 for undervisningsansatte i hele kommunesektoren beregnet til 2,3 prosent.
Kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte
På grunnlag av lønnsstatistikk for 2021 og tarifftilleggene i 2021, er årslønnsveksten fra 2020 til 2021 for kommuneansatte eksklusive undervisningsansatte beregnet til 2,8 prosent.
1.3.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området
Spekter-området ekskl. helseforetakene
I forhandlingene på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og YS Spekter ble det avtalt et generelt tillegg på kr 4 388 per år. Det ble gitt ytterligere et tillegg på kr 1 950 per år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og unge arbeidstakere) med en årslønn på kr 455 967 eller lavere. Tilleggene har virkning fra 1. april 2021. For medlemmer i Unio og SAN forhandles alle lønnstillegg lokalt i virksomhetene. Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i Spekter-området ekskl. helseforetakene er beregnet til 2,9 prosent.
Helseforetakene
I de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund konstaterte partene 6. mai at man ikke kom til enighet. Uenigheten gjaldt i tillegg til helseforetakene også Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Martina Hansens Hospital AS. Unio valgte etter dette å bryte forhandlingene. Det ble derfor ikke gjennomført A2 forhandlinger mellom Spekter og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet. Det ble heller ikke gjennomført forhandlinger på B-dels nivå med noen forbund. Spekter og Unio kom ikke til enighet etter mekling og Unio iverksatte streik fra 4. juni. Den 16. juni ble Spekter og Unio enige om frivillig nemndsbehandling, og streiken ble avsluttet. I nemndas kjennelse framgår det at det for Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet ble gitt sentrale tillegg på 2,0 prosent og ytterligere et tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,5 prosent) for arbeidstakere med mer enn 16 års ansiennitet for grunnstillingene og mer enn 10 års ansiennitet for spesialstillingene. Ledere ble gitt et tillegg på 2,5 prosent. Minstelønnen ble endret slik det framgår av tabell 1.7. Tilleggene ble gitt fra ulike tidspunkt (1. juli, 1. juni og 1. august). I.h.t. kjennelsen ble det også gjennomført lokale forhandlinger på B-dels nivå under fredsplikt.
Spekter og forbundene i LO og YS kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) 25. juni. Det ble gitt et generelt tillegg til alle ansatte i stillingsgruppe 1–3 på kr 10 000 – kr 13 000 per år med virkning fra 1. juli 2021. Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 ble gitt et generelt tillegg på 2,0 prosent. Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 med mer enn 16 års ansiennitet fikk ytterligere et generelt tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,5 prosent). Tillegg for stillingsgruppe 4 og 5 ble gitt fra 1. august. Arbeidstakere som ikke er innplassert i stillingsgruppe ble gitt et generelt tillegg på 2,5 prosent med virkning fra 1. august. Minstelønnssatsene ble hevet slik det framgår av tabell 1.6. Videre ble det avtalt endringer i ubekvemstillegg og gjennomført lokale forhandlinger på B-nivå.
Spekter og Den norske legeforening kom til enighet om generelle lønnstillegg. Det ble gitt tillegg på kr 20 000 til legespesialist, kr 16 000 til leger i spesialisering med over fire år gjennomført spesialisering, kr 7 500 for 2–4 år gjennomført spesialisering og kr 7 000 for 1–2 år gjennomført spesialisering. LiS 1 (tidligere turnuslege) ble gitt et tillegg på kr 5 000. Alle tillegg ble gitt med virkning fra 1. januar 2021. Det ble videre avtalt at det skal gjennomføres lokale forhandlinger på B-dels nivå for de legegrupper som ikke er gitt sentralt tillegg. Ved hovedoppgjøret i 2020 var det enighet om å utsette de lokale B-delsforhandlingene til mellomoppgjøret i 2021, dvs. at det ble gjennomført full revisjon av B-delene i 2021.
Tabell 1.6 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for LO- og YS-forbundene. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år/16 år)
Ansiennitet 0 år | Ansiennitet 10 år/16 år | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
1. oktober 2020 | 1. juli/aug. 2021 | Endring | 1. oktober 2020 | 1. juli/aug. 2021 | Endring | |
Stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning1 | 328 000 | 338 000 | 10 000 | 416 000 | 427 000 | 11 000 |
Fagarbeiderstillinger/3 års videregående utdanning m.m. | 366 000 | 377 000 | 11 000 | 438 000 | 451 000 | 13 000 |
Stillinger med krav om høyskoleutdanning | 414 000 | 423 000 | 9 000 | 505 000 | 517 000 | 12 000 |
Stillinger med krav om høyskoleutdanning med spesialutdanning | 460 000 | 470 000 | 10 000 | 548 000 | 570 000 | 22 000 |
1 Maksimal ansiennitet for stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning er 16 år
Kilde: Spekter
Tabell 1.7 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for medlemmer i UNIO-forbundene med A2-forhandlinger. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år)
Ansiennitet 0 år | Ansiennitet 10 år | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
1. oktober 2020 | 1. jun./jul./aug. 2021 | Endring | 1. oktober 2020 | 1. jun./jul./aug. 2021 | Endring | |
Grunnstillinger | 414 000 | 423 000 | 9 000 | 505 000 | 517 000 | 12 000 |
Stillinger med spesialkompetanse | 460 000 | 470 000 | 10 000 | 548 000 | 570 000 | 22 000 |
Kilde: Spekter
På grunnlag av lønnsstatistikk fra SSB for 2021 og avtalte tillegg i 2021, er årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i helseforetakene beregnet til 3,6 prosent. Lønnsveksten påvirkes av særskilte lønnsmessige tiltak knyttet til pandemien. Noe lønnsvekst i 2020 kan også være registrert som lønnsvekst i 2021 som følge av sene lønnsoppgjør. Sammensetningseffekter som følge av økt andel legeårsverk bidrar også til økt lønnsvekst.
1.3.8 Lønnsutviklingen for kvinner og menn i tariffområder
Tabell 1.8 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn i enkelte tariffområder. I NHO-bedrifter i industrien økte forskjellen i gjennomsnittlig lønnsnivå mellom kvinner og menn blant arbeidere fra 2020 til 2021, mens forskjellen ble redusert blant funksjonærer i industrien og for statsansatte. Det var små endringer i andre områder i tabellen. Endringene i de enkelte områdene fra år til år påvirkes av flere forhold, herunder endringer i sysselsettingen for menn og kvinner. Sett over en lengre periode er hovedbildet at lønnsforskjellen er redusert.
I hovedgruppene i tabellen er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenlignbare med hensyn til sammensetning da noen områder har mer ensartete stillingsstrukturer enn andre. For eksempel er stillingsstrukturen blant industriarbeidere relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene. Tabellen egner seg dermed mest til å følge utviklingen i de enkelte områdene over tid.
Tabell 1.8 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Prosent
Årslønn Menn | Årslønn Kvinner | Kvinneandel2 | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2021 | 2021 | 2021 | |
Industriarbeidere i NHO-bedrifter | 88,8 | 89,2 | 89,5 | 90,2 | 92,3 | 92,4 | 93,1 | 93,510 | 91,5 | 91,9 | 91,5 | 534 700 | 489 400 | 18 |
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter | 80,4 | 81,2 | 81,6 | 81,6 | 80,9 | 82,2 | 83,2 | 83,110 | 84,3 | 85,1 | 85,7 | 877 100 | 751 400 | 30 |
Virke-bedrifter i varehandel3 | 84,0 | 83,7 | 83,7 | 82,9 | 85,5 | 85,2 | 85,5 | 85,29 | 85,4 | 84,712 | 84,7 | 624 200 | 528 900 | 42 |
Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter8 | 95,6 | 95,7 | 95,7 | 96,5 | 96,4 | 96,3 | 94,4 | 96,2 | 95,9 | 95,8 | 95,2 | 423 700 | 402 900 | 56 |
Finanstjenester4 | 79,7 | 80,2 | 80,0 | 77,9 | 79,9 | 80,2 | 79,9 | 81,74 | 81,111 | 82,3 | 82,6 | 811 500 | 670 400 | 50 |
Statsansatte | 90,7 | 90,7 | 90,9 | 89,9 | 89,9 | 90,2 | 89,2 | 89,7 | 89,8 | 89,8 | 90,2 | 672 300 | 606 200 | 50 |
Kommunene i alt7 | 92,2 | 92,5 | 92,5 | 92,6 | 92,6 | 93,1 | 93,6 | 93,6 | 94,1 | 94,1 | 94,3 | 582 900 | 549 700 | 74 |
Undervisningsansatte7 | 97,1 | 97,7 | 97,8 | 97,9 | 97,9 | 97,9 | 97,9 | 98,1 | 98,3 | 98,5 | 98,7 | 610 700 | 602 500 | 69 |
Øvrige ansatte7 | 91,9 | 91,2 | 91,2 | 91,8 | 91,8 | 92,5 | 92,8 | 92,9 | 93,4 | 93,3 | 93,5 | 573 000 | 535 800 | 75 |
Statlige eide helseforetak i Spekter-området5 | 82,2 | 83,0 | 83,6 | 83,6 | 78,9 | 80,1 | 79,8 | 80,5 | 80,8 | 81,0 | 80,9 | 763 100 | 617 000 | 75 |
Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak6 | 96,3 | 96,8 | 96,8 | 96,9 | 93,9 | 94,5 | 95,7 | 95,8 | 96,7 | 96,5 | 96,2 | 610 800 | 587 600 | 41 |
1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.
2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte området. Prosent.
3 Gjelder heltidsansatte.
4 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter (arbeidsgivermedlemmer) i Finans Norge utenom ledere. Fra 2018 benyttes datamateriale for hele året. Beregnet med ny metode var relativ lønn 81,1 prosent i 2017 og 80,8 prosent i 2016.
5 Kilde: SSB. Fra og med 2015 gjelder tallene næringen «Sykehustjenester» under Statlig forvaltning.
6 Månedslønn per oktober*12.
7 Månedslønn per 1. desember*12.
8 Årslønnsberegning. Tallene for hotell- og restaurant gjelder for «funksjonsområder som dekkes av Riksavtalen for hotell- og restaurant». Med ny metode for årslønnsnivå for Riksavtalen var nivå i 2018 også 96,2.
9 Korrigert for populasjonsendringer er andelen den samme i 2018 som i 2017.
10 Med samme metode som anvendt for 2019 er det relative årslønnsnivået for 2018 91,9 for arbeidere og 83,2 for funksjonærer.
11 Forholdet er 81,8 prosent i 2019 dersom lønnsnivåene for 2019 korrigeres for endringer i innrapportering av yrkeskoder sammenlignet med 2018.
12 Beregnet på revidert lønnsstatistikk fra SSB per november og med samme populasjon som for 2020 var relativ lønn i 2019 84,5 prosent, som kan sammenlignes med 84,7 prosent for 2020.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget og KS.
1.4 Lønnsoverhenget
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året og det ikke er sammensetningseffekter som omtalt i avsnitt 1.2 og boks 1.1.
Lønnsoverhenget til 2022 i industrien samlet i NHO-området er beregnet til 1,0 prosent. For områdene i tabell 1.9 varierer lønnsoverhenget til 2022 fra 0,9 til 2,0 prosent.
I tillegg til lønnsoverhenget kan lønnsveksten til året etter i enkelte områder også bli påvirket, enten av allerede avtalte tarifftillegg eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.
Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn lønnsoverhenget. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til ett år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året.
Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klar før endelig statistikk foreligger.
Tabell 1.9 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2016–2021
Område/gruppe: | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|---|---|---|
NHO-bedrifter i industrien i alt1 | 1,1 | 1,2 | 1,2 | 1,2 | 1,2 | 1,0 |
Industriarbeidere | 1,1 | 1,1 | 1,1 | 1,2 | 1,0 | 0,9 |
Industrifunksjonærer | 1,1 | 1,4 | 1,4 | 1,3 | 1,5 | 1,2 |
Virke-bedrifter i varehandel | 0,9 | 0,8 | 1,1 | 1,0 | 0,8 | 1,1 |
Finanstjenester2 | 0,9 | 1,0 | 1,5 | 1,35 | 0,9 | 1,6 |
Staten | 1,5 | 0,6 | 1,5 | 1,2 | 0,4 | 1,6 |
Kommunene i alt | 0,9 | 1,4 | 0,7 | 1,2 | 0,3 | 1,6 |
Undervisningsansatte | 0,9 | 1,3 | 0,7 | 1,1 | 0,2 | 1,8 |
Øvrige ansatte | 0,9 | 1,4 | 0,7 | 1,3 | 0,4 | 1,5 |
Ansatte i Spekter-bedrifter | ||||||
Helseforetakene | 1,64 | 0,9 | 1,9 | 1,0 | 0,8 | 2,0 |
Øvrige bedrifter | 0,6 | 0,6 | 0,8 | 0,9 | 0,5 | 0,9 |
Veid gjennomsnitt3 | 1,1 | 1,1 | 1,1 | 1,2 | 0,6 | 1,5 |
1 Arbeidere og funksjonærer i industrien er vektet sammen med lønnssummen i hver gruppe som vekt.
2 Heltidsansatte i medlemsvirksomheter i Finans Norge (arbeidsgivermedlemmer) utenom ledere.
3 Antall årsverk i hver gruppe fra tabell 1.1 er brukt som vekter.
4 For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2017 opp med 0,5 prosentpoeng.
5 Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.
Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget, Beregningsutvalget og KS
Fotnoter
Dette omfhatter blant annet ansatte i e-verk, revisjon, vann- og avløp etc.