NOU 2022: 4

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022

Til innholdsfortegnelse

3 Konsumprisutviklingen i Norge

  • Beregningsutvalget anslår at konsumprisindeksen (KPI) som årsgjennomsnitt vil øke med 3,3 prosent i 2022. Usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser, kronekursen og de flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi.

  • I prisprognosen er det forutsatt at ordningene med strømstøtte og redusert el-avgift videreføres ut året, noe som isolert sett reduserer veksten i konsumprisindeksen med henholdsvis 0,6 og 0,2 prosentpoeng.

  • Fra 2020 til 2021 økte KPI med 3,5 prosent. I Beregningsutvalgets NOU for inntektsoppgjørene 2021 var veksten i KPI anslått til 2,8 prosent. Det var særlig høye energipriser som medvirket til at veksten i KPI ble høyere enn anslått.

  • Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), var 1,7 prosent i 2021, ned fra en vekst på 3,0 prosent i 2020. Både lavere vekst i prisene på importerte varer og lavere vekst i prisene på norskproduserte varer og tjenester trakk veksten i KPI-JAE ned fra 2020 til 2021.

3.1 Prisutviklingen i senere år

3.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021, opp fra en vekst på 1,3 prosent fra 2019 til 2020. Hovedårsaken til den høye prisveksten i 2021 var elektrisitetsprisene, som var rekordhøye i 2021, mens de var historisk lave i 2020. Elektrisitetsprisene trakk inflasjonen opp gjennom hele 2021, og bidraget var særlig stort i andre halvår.

Den underliggende prisveksten, målt ved endringer i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), endte på 1,7 prosent i 2021, ned fra en vekst på 3,0 prosent i 2020. Både lavere vekst i prisene på importerte varer og lavere vekst i prisene på norskproduserte varer og tjenester trakk veksten i KPI-JAE ned fra 2020 til 2021.

Koronapandemien og myndighetenes tiltak for å bremse denne har påvirket både datatilgang og beregning av KPI i deler av 2020 og 2021. I deler av 2021 bidro smitteverntiltak til at det ikke var noe konsum for enkelte av tjenestene som inngår i KPI. I perioden januar–april 2021 tilsvarte dette bortfallet om lag 2,5 prosent av vektgrunnlaget i KPI. Andelen var noe lavere i mai–august, mens september var første måned siden mars 2020 hvor det ikke var noe bortfall av prisobservasjoner for konsumgruppene i KPI. I måneder der prisinformasjon var mangelfull ble prisene som hovedregel framskrevet med endringen i totalt KPI. Tjenester med tydelig sesongvariasjon i prisene, slik som flyreiser utenlands og pakketurer, ble derimot framskrevet med sesongfaktorer. Metodisk var behandlingen i 2021 lik den som ble benyttet i 2020.

Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 3.1 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Årsveksten i KPI-JAE i 2021 var den laveste siden 2018. Årsveksten i KPI i 2021 var derimot klart høyere enn gjennomsnittlig årsvekst for de siste ti årene. Den høyeste årsveksten i både KPI-JAE og KPI de siste ti årene var i 2016, med en vekst på hhv. 3,1 og 3,6 prosent. I februar 2022 var tolvmånedersveksten i KPI 3,7 prosent.

Virkningen av avgiftsendringer ut over inflasjonsjustering var -0,6 prosentpoeng i 2021, og framgår i tabell 3.1 som forskjellen mellom veksten i KPI og KPI-JA. Det innebærer at avgiftene vokste saktere enn inflasjonen i 2021, tilsvarende som i 2020. I 2021 var det særlig reduksjoner i avgiftene på øl, vin, snus, sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer som bidro til å redusere veksten i KPI.

Tabell 3.1 Konsumprisindeksen (KPI)

Endring i prosent fra samme periode året før

2017

2018

2019

2020

2021

feb. 2022

KPI

1,8

2,7

2,2

1,3

3,5

3,7

KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA)

1,8

2,5

2,3

1,5

4,1

5,4

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE)

1,4

1,6

2,2

3,0

1,7

2,1

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tolvmånedersveksten i KPI-JAE falt fra 2,7 prosent i januar 2021 til 0,9 prosent i oktober, før den tiltok til 1,8 prosent i desember. I februar 2022 var tolvmånedersveksten i KPI-JAE 2,1 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) økte fra 3,5 prosent i januar 2021 til 4,0 prosent i mars, før den gradvis avtok til 0,5 prosent i august. Fra oktober og ut året lå tolvmånedersveksten mellom 0,6 og 1,4 prosent. Disse bevegelsene må ses i sammenheng med bevegelser i kronekursen. Kronen har hentet seg gradvis inn etter den kraftige svekkelsen i kjølvannet av koronavirusutbruddet våren 2020, men målt ved den importveide kursindeksen var den likevel svakere i 2021 sett under ett enn i årene før pandemien. Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer utenom jordbruksvarer avtok fra 3,9 prosent i januar 2021 til -0,8 prosent i september og oktober, før den gradvis tiltok til 1,4 prosent i desember.

Endringer i elektrisitetsprisene har vært en viktig kilde til svingninger i prisveksten, se figur 3.2. Både nedbørsmengde og temperatur her hjemme samt utviklingen i europeiske kraftmarkeder påvirker prisutviklingen. Mens værforholdene i Norge påvirker produksjon og etterspørsel etter kraft i Norge, bidrar kraftproduksjonen i Europa, samt prisene på andre energikilder og karbonutslipp til å påvirke den internasjonale etterspørselen etter norsk kraft. Kraftmarkedet i Norge påvirkes også av overføringskapasiteten internt i Norge og mellom Norge og andre land.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg markert fra 2020 til 2021. I fjorårets fem siste måneder var prisene høyere enn noen gang tidligere målt i KPI. Tolvmånedersveksten varierte fra 18,9 prosent i januar til 123,5 prosent i november. Etter en nedgang på 29,4 prosent fra 2019 til 2020 var årsgjennomsnittet for prisene på elektrisitet inkludert nettleie 70,8 prosent høyere i 2021 enn i 2020. Tolvmånedersveksten var 8,9 prosent i februar 2022. Den midlertidige stønadsordningen for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter bidro til å dempe prisene norske konsumenter betalte for elektrisitet i desember i fjor. En forsterket ordning gjelder også for 1. kvartal i år. Regjeringen har varslet at ordningen skal forlenges ut mars 2023, se boks 3.1.

Figur 3.2 Elektrisitet inkludert nettleie i KPI og kvotepriser for CO2-utslipp i EU (indeks 2015=100)

Figur 3.2 Elektrisitet inkludert nettleie i KPI og kvotepriser for CO2-utslipp i EU (indeks 2015=100)

Note: Kvotepris i kroner per metrisk tonn

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

Etter kraftig fall i de første månedene av pandemien, har oljeprisen tatt seg markert opp, se figur 3.3. Som årsgjennomsnitt endte oljeprisen på 608 kroner per fat i 2021, om lag 205 kroner høyere enn i 2020. Oljeprisen har økt kraftig så langt i år og spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Midt i mars var prisen rundt 900 kroner per fat, men var noen dager tidligere oppe i 1 125 kroner per fat.

Råolje er en viktig produksjonsfaktor for drivstoff. Utviklingen i drivstoffprisene vil likevel ikke alltid følge utviklingen i råoljeprisen, ettersom utviklingen i prisene på bensin og diesel til husholdningene i stor grad også påvirkes av utviklingen i marginene i raffineringsnæringen, avgiftene og avansen til bensinstasjonene. Som årsgjennomsnitt var prisene på drivstoff og smøremidler 11,9 prosent høyere i 2021 enn i 2020, etter en nedgang på 6,0 prosent fra 2019 til 2020.

Figur 3.3 Drivstoff og smøremidler i KPI, oljepris og gasspris (Indeks 2015=100)

Figur 3.3 Drivstoff og smøremidler i KPI, oljepris og gasspris (Indeks 2015=100)

Note: Oljepris er nordsjøolje (Brent) i kroner per fat. Gasspris i Europa (NBP) i kroner per Sm3

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Intercontinental Exchange (ICE)

Prisveksten hos flere av Norges handelspartnere har tatt seg opp de siste månedene, se kapittel 5 om internasjonal økonomi. Det må ses i sammenheng med ekspansiv økonomisk politikk og sterk vekst i samlet etterspørsel, en vridning av husholdningenes forbruk i retning varer, høye råvare- og energipriser og flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester.

Tabell 3.2 viser utviklingen i veksten i KPI-JAE etter leveringssektor. Prisene på importerte varer påvirkes av kronekursen og av avansen hos detaljister og grossister i Norge. I 2021 steg prisene på importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 1,9 prosent, etter en oppgang på 2,7 prosent året før. Tolvmånedersveksten var mellom 2,7 og 4,0 prosent i de fire første månedene av 2021, 1,3 og 1,4 prosent i de tre neste og mellom 0,5 og 1,4 prosent fra og med august og ut året. I februar 2022 var tolvmånedersveksten for importerte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) 2,5 prosent. Kronens verdi, målt ved den importveide kursindeksen, var 1,1 prosent sterkere i februar 2022 enn i februar 2021. Som årsgjennomsnitt var den importveide verdien av kronen 5,3 prosent sterkere i 2021 enn i 2020, etter en svekkelse på 6,7 prosent i 2020 og 2,9 prosent i 2019.

Tolvmånedersveksten i norskproduserte varer (utenom jordbruksvarer) avtok fra 3,9 prosent i januar 2021 til -0,8 prosent i september og oktober før den gradvis tiltok til 1,4 prosent i desember, se figur 3.4. Som årsgjennomsnitt økte prisene på norskproduserte konsumvarer (utenom jordbruksvarer) med 1,2 prosent i 2021, etter en vekst på 3,0 prosent i 2020 og 2,1 prosent i 2019, se tabell 3.2.

Husleieindeksen i KPI består av betalt husleie og beregnet husleie som skal uttrykke verdien av tjenesten selveiere og andelseiere får av boligen sin. Prisene på denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisene på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 3.5 viser utviklingen i husleiene inkludert fritidsbolig. Fra 2020 til 2021 steg husleiene med 1,3 prosent, mot en vekst på 1,5 prosent i 2020. Tolvmånedersveksten i husleiene holdt seg mellom 0,9 prosent og 1,6 prosent gjennom fjoråret. Prisene på andre tjenester steg med 2,3 prosent i 2021, etter en økning på 4,1 prosent i 2020. Tolvmånedersveksten holdt seg mellom 1,5 og 3,1 prosent.

Tabell 3.2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor

Vekt1

Endring i prosent fra samme periode året før

2019

2020

2021

feb. 2022

Totalt

1000

2,2

3,0

1,7

2,1

Varer

510,1

1,5

3,0

1,5

2,2

– norske varer

146,6

2,1

3,0

1,4

1,5

– norske jordbruksvarer

34,5

2,0

3,2

1,9

2,3

– norske varer uten jordbruksvarer

112,0

2,1

3,0

1,2

1,3

– importerte varer

363,4

1,3

2,9

1,5

2,4

– importerte jordbruksvarer

25,0

2,3

6,0

-3,1

1,6

– importerte varer uten jordbruksvarer

338,4

1,2

2,7

1,9

2,5

Tjenester

489,9

2,9

3,0

1,9

2,0

– husleie

219,6

1,7

1,5

1,3

1,8

– tjenester uten husleie

270,4

3,7

4,1

2,3

2,1

– hvor arbeidskraft dominerer

91,5

2,9

3,0

3,6

2,8

– med andre viktige priskomponenter

178,8

4,0

4,6

1,7

1,8

1 Vektene gjelder fra januar 2022 til desember 2022.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor. Importerte konsumvarer og norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 3.4 KPI-JAE etter leveringssektor. Importerte konsumvarer og norskproduserte konsumvarer. Utenom jordbruksvarer. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 3.5 KPI-JAE etter leveringssektor. Andre tjenester og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Figur 3.5 KPI-JAE etter leveringssektor. Andre tjenester og husleie inkl. fritidsbolig. Prosentvis vekst fra samme måned året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

3.1.2 Prisutviklingen for ulike konsumgrupper

I tabell 3.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper, og inkluderer energivarer og avgifter. Prisene på hovedgruppen klær og skotøy falt med 1,3 prosent i 2021. Klær og skotøy er typiske importvarer, og prisutviklingen må både ses i sammenheng med prisnivået i land som står for mye av produksjonen, utviklingen i kronekursen og norsk kostnadsutvikling. Mens prisene på klær falt med 1,4 prosent, falt prisene på skotøy med 0,7 prosent. Prisene på klær og skotøy har falt med 48 prosent siden 1996.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt med 2,0 prosent fra 2020 til 2021, mot en oppgang på 3,2 prosent fra 2019 til 2020. Nedgangen har sammenheng med avgiftsreduksjoner på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer. I tillegg kan prisnedgangen i 2021 ha sammenheng med at prisveksten var unormalt høy i 2020. I fjor viste matvareprisene positiv månedsvekst i januar, februar og juli, og negativ månedsvekst i resten av året. Normalt har matvareprisene et tydeligere sesongmønster med prisoppgang om våren og fram til sommeren, med unntak av nedgang i påskemåneden, og prisnedgang fra august og ut året. Prisnedgang før jul og i påskemåneden skyldes tilbudsaktivitet, mens det normale sesongmønsteret ellers nok delvis kan tilskrives en kombinasjon av sesongmønster i matproduksjonen både i Norge og internasjonalt og delvis sesongbestemte norske tollbarrierer på frukt og grønt. På årsbasis falt matvareprisene med 1,2 prosent i 2021. Det var særlig prisene på sukkervarer, frukt, grønnsaker og melk, ost og egg som bidro til prisfallet. Prisene på alkoholfrie drikkevarer falt med 8,2 prosent i 2021, mot en vekst på 0,6 prosent i 2020. I februar var tolvmånedersveksten i prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 0,8 prosent.

Prisene på alkohol og tobakk falt med 1,8 prosent fra 2020 til 2021, etter en vekst på 2,7 prosent i 2020. Nedgangen i 2021 må ses i sammenheng med avgiftsreduksjoner på snus og øl. Prisene på øl falt med 1,9 prosent, vin med 0,4 prosent og tobakk med 3,7 prosent. Prisene på brennevin økte med 1,8 prosent.

Prisene på konsumgruppen bolig, lys og brensel steg med 10 prosent i 2021, etter en nedgang på 3,5 prosent i 2020. Oppgangen i prisveksten fra 2020 til 2021 skyldes særlig høyere prisvekst på elektrisitet.

Prisene på møbler og husholdningsartikler steg med 3,7 prosent i 2021, etter en oppgang på 6,8 prosent i 2020.

For konsumgruppen transport økte prisene med 2,1 prosent i 2021, etter en vekst på 1,6 prosent i 2020. Oppgangen i veksten i transportprisene skyldes høyere prisvekst på drivstoff og smøremidler og kjøp av egne transportmidler, mens nedgang i prisene på transporttjenester trakk i motsatt retning. Prisene på flyreiser falt med 10,6 prosent i 2021, etter en oppgang på 0,9 prosent i 2020. På grunn av bortfall av målte priser ble prisene på flyreiser for deler av 2021 estimert.

Tabell 3.3 Konsumprisindeksen – varer og tjenester etter konsumgruppe

Vekt1

Endring i prosent fra samme periode året før

2017

2018

2019

2020

2021

feb. 2022

Totalt

1000

1,8

2,7

2,2

1,3

3,5

3,7

01 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer

128,6

0,0

2,5

1,0

3,2

-2,0

0,8

02 Alkoholdrikker og tobakk

42,0

2,0

2,2

2,7

2,7

-1,8

2,5

03 Klær og skotøy

50,9

-0,6

-3,4

1,0

-1,7

-1,3

-0,9

04 Bolig, lys og brensel

246,2

3,0

5,0

1,9

-3,5

10,0

5,8

Herav: Betalt husleie

44,9

2,2

1,7

1,8

1,5

1,3

1,8

Beregnet husleie

138,5

1,8

1,5

1,7

1,4

1,2

1,7

Elektrisitet, fyringsoljer oa. brensel

43,8

8,2

23,2

0,7

-27,2

65,2

12,2

Herav: Elektrisitet inkludert nettleie

39,7

9,3

25,6

0,7

-29,4

70,8

8,9

05 Møbler og husholdningsartikler

68,9

-1,2

1,2

2,4

6,8

3,7

4,9

06 Helsepleie

33,9

2,0

1,6

2,6

2,9

3,0

2,3

07 Transport

149,7

2,5

3,5

3,0

1,6

2,1

4,6

Herav: Kjøp av egne transportmidler

68,2

1,7

2,8

1,1

1,8

2,0

1,9

Drift og vedlikehold av transportmidler

56,2

4,2

5,2

3,2

0,8

6,2

10,1

Transporttjenester

25,3

0,7

1,9

6,3

2,3

-4,5

-2,0

08 Post- og teletjenester

23,7

1,1

1,0

3,2

4,8

1,5

1,3

09 Kultur og fritid

107,9

2,8

2,4

2,9

3,4

3,1

3,1

10 Utdanning

4,9

4,9

6,2

4,3

3,1

1,9

2,0

11 Hotell- og restauranttjenester

56,2

3,6

2,8

2,6

2,1

3,3

5,4

12 Andre varer og tjenester

87,2

2,2

1,5

1,4

3,6

2,6

2,1

1 Vektene gjelder fra januar 2022 til desember 2022.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Prisene på post- og teletjenester steg med 1,5 prosent i 2021, etter en oppgang på 4,8 prosent i 2020. Det er syvende året på rad med oppgang i prisene på denne varegruppen. Mens prisene på posttjenester økte med 3,2 prosent, var økningen for teletjenester på 1,4 prosent. Teletjenester utgjør nær 80 prosent av denne konsumgruppen, og posttjenester knapt 3 prosent. Prisene på teleutstyr steg med 1,5 prosent fra 2020 til 2021, etter en oppgang på 3,9 prosent i 2020. Teleutstyr er i stor grad importert, og prisveksten bør derfor ses i sammenheng med bevegelser i kronekursen. Som for andre importvarer vil prisutviklingen også avhenge av blant annet norsk kostnadsutvikling og prisnivået i land som står for mye av produksjonen.

Prisene på konsumgruppen kultur og fritid økte med 3,1 prosent i 2021, etter en vekst på 3,4 prosent året før. Prisene på kulturtjenester, som inneholder blant annet kino- og teaterbesøk, steg med 3,2 prosent i 2021, etter en økning på 5,6 prosent i 2020. Prisene på aviser og tidsskrifter steg med 2,5 prosent i 2021, etter en økning på 3,2 prosent i 2020. I 2021 steg prisene på audiovisuelt utstyr med 1,0 prosent, etter oppgang på 2,5 prosent i 2020.

Vektene for undergruppene i KPI er gitt i tabell 3.3, og oppdateres ved overgangen til nytt år. Siden 2011 har årlig nasjonalregnskap vært hovedkilden til utarbeidelsen av vektene i KPI. Årlig nasjonalregnskap publiseres om lag to år etter aktuelt år. I normalår er ikke avstanden på to år til telleåret ansett å være et problem for vektene i KPI, ettersom det sjelden skjer store endringer i forbruksmønster fra et år til det neste. For å gjenspeile de betydelige konsumendringene som fant sted som følge av koronapandemien og smitteverntiltakene i 2020 ble det i vektberegningene for 2021 imidlertid brukt et gjennomsnitt av konsumet i årene 2019 og 2020. Også i 2021 har husholdningenes konsum vært påvirket av pandemien, men sammenlignet med 2020 har smitteverntiltakene vært mindre inngripende. I vektberegningene for 2022 har SSB derfor valgt å bruke årlig nasjonalregnskap for 2020 som hovedkilde og supplert med informasjon fra månedlige nasjonalregnskapstall for 2021. Også i framtidige år vil månedlige nasjonalregnskapstall benyttes for utarbeidelse av vektene.1

Boks 3.1 Tiltak for å kompensere husholdningene for høye strømpriser

Lav fyllingsgrad i vannmagasinene og økt europeisk etterspørsel etter norsk kraft, særlig som følge av rekordhøye gasspriser i Europa, bidro til at elektrisitetsprisene i Norge nådde rekordhøye nivåer i 2021. Gjennomsnittlig norsk spotpris steg fra rundt 48 øre/kWh i januar til rundt 149 øre/kWh i desember 2021. Den gjennomsnittlige norske spotprisen avtok i januar 2022, men tok seg kraftig opp etter invasjonen av Ukraina. Mellom 1. og 7. mars i år lå den gjennomsnittlige norske spotprisen mellom rundt 110 og 172 øre/kWh. Det har vært store prisforskjeller mellom de forskjellige prisområdene i Norge det siste året, med betydelig lavere priser i Nord- og Midt-Norge enn i øvrige deler av landet.

Stortinget har vedtatt en midlertidig stønadsordning til husholdningene som følge av ekstraordinære strømutgifter for desember 2021 og januar–mars 2022. Dersom den gjennomsnittlige spotprisen for kraft en måned går over 70 øre per kilowattime ekskl. avgifter, bistår staten med støtte til husholdningenes strømkostnad. For desember betalte staten 55 prosent av kraftprisen over 70 øre per kilowattime, for et strømforbruk opp til 5 000 kWh per måned. For januar, februar og mars er stønadsgraden 80 prosent. Det er spotprisen for kraft i det aktuelle prisområdet som husholdningen tilhører, som legges til grunn for beregning av eventuell støtte. Beløpet som blir kompensert vil være uavhengig av hvilken type strømavtale den enkelte husholdning har. Ordningen vil også omfatte fellesmålt strømforbruk for husholdninger i eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier. Hytter faller ikke inn under ordningen. Regjeringen har varslet at ordningen skal forlenges ut mars 2023.

Det er også vedtatt en reduksjon i alminnelig sats for el-avgiften. I januar–mars 2022 vil el-avgiften være 8,91 øre per kWh, mot 15,41 øre per kWh i april–desember 2022.1 I lys av høye strømpriser er det også vedtatt andre tiltak, herunder økt bostøtte, økt støtte til studenter, ENØK-tiltak gjennom Enova og støtte til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp. Disse ordningene vil ikke påvirke KPI direkte. I tillegg vil regjeringen innføre midlertidige ordninger for veksthusnæringen og jordbruket, samt frivillige organisasjoner.

Både den midlertidige stønadsordningen til husholdningene og redusert el-avgift vil påvirke elektrisitetsprisene inkludert nettleie slik disse måles i KPI. El-avgiften inngår i nettleien og reduksjonen vil derfor isolert sett dempe nettleien. Den midlertidige stønadsordningen regnes som en produktsubsidie i KPI og behandles derfor som en reduksjon i de målte strømprisene i de prisområdene der husholdninger gis støtte. De reduserte prisene inngår i den ordinære beregningen av delindeksen for konsumgruppen elektrisitet inkludert nettleie. I KPI justert for avgiftsendringer, KPI-JA, vil en produktsubsidie behandles som en negativ skatt, slik at prisene som legges til grunn vil være prisene fra KPI pluss subsidien.

1 Husholdninger i deler av Troms og Finnmark fylke har fritak fra el-avgift.

3.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2022

For å anslå prisutviklingen framover har Beregningsutvalget som vanlig gjennomført beregninger med Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell KVARTS.2 Resultatene er vist i tabell 3.6.

3.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen i våre KPI-beregninger, er oppsummert i tabell 3.4. Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer rundt 30 prosent av produktene som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder imidlertid også betydelige hjemmekostnadselementer i form av varehandelens bruttoavanser og avgifter. Samtidig er det direkte og indirekte import knyttet til produktinnsatsen i produksjonen av varer og tjenester som leveres fra norske næringer. På denne måten får priser på importert produktinnsats også betydning for norske konsumpriser.

Importprisforløpet påvirkes blant annet av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnere, vridninger i importen i retning lavkostland og trendmessig nedgang i prisene på enkelte varegrupper (eksempelvis audiovisuelt utstyr).

Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene har medført en kraftig økning i mange råvarepriser. Fra midten av februar til 7. mars økte oljeprisen fra rundt 90 til 124 dollar per fat. Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i perioden 1.–7. mars 2022. Markedet for framtidspriser indikerer at oljeprisen (Brent Blend), målt i dollar, vil falle til rundt 96 dollar per fat mot slutten av 2022. Som årsgjennomsnitt stiger oljeprisen fra 70,6 dollar per fat i 2021 til 102,9 dollar per fat i 2022, en økning på 45,7 prosent. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene og andre transportkostnader. Økte drivstoffpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt. Dersom oljeprisen blir 10 prosent høyere eller lavere enn lagt til grunn, viser beregninger at det vil endre det samlede prisnivået med 0,15 prosent, jf. tabell 3.6. Utviklingen i andre råvarepriser er nærmere omtalt i kapittel 5 om internasjonal økonomi.

Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene har også medført en kraftig økning i prisen på elektrisitet. Utviklingen i terminprisene på elektrisitet indikerer at elektrisitetsprisene inkludert nettleie kun vil falle litt utover våren, slik disse måles i KPI. For utviklingen i systemprisene har utvalget i modellberegningene lagt til grunn gjennomsnittlig terminpris i perioden 1.–7. mars 2022. Gjennomsnittlig norsk spotpris blir da 99,3 øre/kWh i 2022 mot fjorårets realiserte spotpris på 65,5 øre/kWh. Som følge av de høye strømprisene vedtok Stortinget å innføre en midlertidig støtteordning til husholdningene, samt en reduksjon i alminnelig sats for el-avgiften. Regjeringen har nå varslet at ordningen skal forlenges ut mars 2023. Som en teknisk forutsetning er det lagt til grunn at også perioden med redusert el-avgift videreføres ut året. Den anslåtte økningen i spotprisen får dermed ikke fullt gjennomslag i konsumprisene. 74,1 prosent av husholdningene hadde kraftpriskontrakter knyttet til spotpris i 3. kvartal 2021, mens de resterende er fordelt på fastpriskontrakter og såkalte variabelpriskontrakter som endres langsommere enn spotprisen. Sammenlignet med 3. kvartal 2020 er andelen husholdninger med kraftpriskontrakter knyttet til spotpris redusert med 6 prosentpoeng. Det er et påslag fra spotprisen til kraftprisen husholdningene står overfor. Samlet er det lagt til grunn at elektrisitetsprisene, som inkluderer kraftpris, nettleie, skatter og avgifter, men fratrukket subsidier, vil stige rundt 0,8 prosent som årsgjennomsnitt fra 2021 til 2022. Usikkerheten knyttet til utviklingen i spotprisene framover er betydelig. Forlengelsen av strømstøtten reduserer denne usikkerheten kraftig, og særlig risikoen for betydelig høyere strømpriser. I 2018 og 2021 var hovedgrunnen til at utvalget undervurderte KPI-veksten at strømprisene økte langt mer enn lagt til grunn. I tabell 3.6 er det gjengitt modellberegninger som viser at dersom elektrisitetsprisene som husholdningene står overfor (inkludert strømstøtte) blir 10 prosent høyere enn lagt til grunn, vil det endre det samlede prisnivået med 0,36 prosent i forhold til referansebanen. Beregningen inkluderer både den direkte effekten for husholdninger av økt elektrisitetspris og de indirekte effektene ved at høyere kostnader for næringslivet veltes over til forbruker og gir økt pris også for andre konsumvarer.

Usikkerheten om utviklingen i valutakursen er stor. Det legges til grunn for beregningene at kronekursen, målt ved den importveide kronekursen, videreføres basert på den gjennomsnittlige kursen i perioden 1.–7. mars 2022. Kronen vil på årsbasis da styrkes med 2,2 prosent fra 2021 til 2022, jf. tabell 3.4. Dersom den importveide kronekursen blir 1 prosent sterkere eller svakere i hvert kvartal enn det som er lagt til grunn, vil det bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,13 prosentpoeng i 2022, jf. tabell 3.6.

Endringer i kronekursen påvirker prisene på importerte konsumvarer med et tidsetterslep. Det må blant annet ses i lys av at det er kostnader forbundet med å justere prisene, at langvarige kontrakter og valutasikring bidrar til at bedriftenes innkjøpspriser i perioder er uendret av kronekursen. Konkurransesituasjonen vil også påvirke bedriftenes prisadferd. For eksempel kan hard konkurranse om kundene bidra til at importører, i håp om å beholde markedsandeler, ikke endrer prisene sine fullt ut når innkjøpsprisene øker som følge av svakere krone.

Tabell 3.4 Viktige forutsetninger for KVARTS-beregningen av konsumprisvekst fra 2021 til 2022. Prosentvis vekst fra året før

2021

2022

Importveid valutakurs1

-5,4

-2,2

Konsumpriser i euroområdet

2,6

5,0

Priser på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne2

2,4

4,7

Råolje i USD3

63,1

45,7

Elektrisitetspris1,4

70,8

0,8

Årstallene er konvertert fra kvartalsfrekvens.

1 Basert på en videreføring av det den gjennomsnittlige kursen i perioden 1.–7. mars 2022. Negativ endring betyr appresiering/styrking av norske kroner.

2 Eksportpriser for bearbeidede industrivarer, i utenlandsk valuta (hentet fra Macrobond) sammenveid med vekter beregnet på grunnlag av import fra Norges 24 viktigste handelspartnere.

3 Anslaget er basert på gjennomsnittlig terminpris i perioden 1.–7. mars 2022 og reflekterer at oljeprisen øker fra 70,6 dollar per fat i 2021 til 102,9 dollar per fat i 2022.

4 Prisen på elektrisk kraft inkludert nettleie som husholdningene betaler ifølge KPI.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer (i norske kroner) påvirkes også av prisutviklingen i utlandet. Økte priser i utlandet betyr høyere kostnader for norske importører selv om kronekursen ikke endrer seg. Flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 vil trolig også prege 2022 som følge av krigen i Ukraina og de påfølgende internasjonale sanksjonene rettet mot Russland. I tillegg er ikke pandemien over, og det er nylig blitt innført strenge smitteverntiltak i mange byer i Kina som følge av nye utbrudd. Det er lagt til grunn at prisveksten på bearbeidede eksportvarer hos handelspartnerne, som er en viktig kostnadskomponent, vil øke med 4,7 prosent og at konsumprisene i euroområdet vil øke med 5,0 prosent fra 2021 til 2022, se tabell 3.4. Den europeiske sentralbanken anslo 10. mars 2022 at inflasjonen i euroområdet vil stige med 5,1 prosent i 2022, noe som representerte en opprevidering på hele 1,9 prosentpoeng fra anslaget for 2022 laget i desember 2021. Det meste av opprevideringen skyldes økte energipriser, mens bare 0,1 prosentpoeng av revisjonen kan tilskrives økte matvarepriser.

Gjennomslaget til konsumpriser i Norge fra internasjonale matvarepriser har tidligere vist seg å være lavere enn i andre europeiske land. Dette skyldes at landbrukspolitikken i Norge i større grad bidrar til å skjerme innenlandske matvarepriser fra internasjonale prissvingninger (Sand og Støholen, 2009).3 Både Ukraina og Russland er blant verdens største hveteeksportører. Som følge av krigen i Ukraina har internasjonale hvetepriser i slutten av februar og starten av mars skutt i været fra et allerede høyt nivå. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslo 11. mars 2020 at lavere produksjon av korn og solsikkefrø som følge av krigen i Ukraina vil kunne medføre at internasjonale fôr- og matvarepriser stiger mellom 8 og 22 prosent fra dagens nivåer. Ifølge markedsregulatoren for korn, Felleskjøpet, var det i 2021 over 70 prosent norsk korn i norske brød og andre norske produkter av korn. For at mel- og kraftfôrindustrien er sikret tilgang på varer som ikke produseres i tilstrekkelige mengder i Norge er det nødvendig å importere korn gjennom importkvoter med redusert tollsats. Tollsatsen settes normalt slik at importkornet er omtrent like dyrt som norsk korn. I dagens situasjon, hvor den internasjonale prisen på hvete er høyere enn norske priser, er tollsatsen på importkvoter satt lik null. De største prisendringene på matvarer skjer normalt 1. februar og 1. juli etter at nye målpriser er fastsatt i jordbruksforhandlingene. I hvilken grad regjeringens satsing på økt norsk matproduksjon slår ut i økt prisstigning avhenger av hvor mye av jordbruksoppgjøret som tas ut i form av økte målpriser og hvor mye som finansieres med økte tilskudd over statsbudsjettet. Matvarer utgjør rundt 11 prosent av varekurven i konsumprisindeksen. Om dagens situasjon vedvarer må man regne med fortsatt oppgang i matprisene. På usikkert grunnlag er det anslått at norske matvarepriser, slik de måles i konsumprisindeksen, vil stige mellom 4 og 5 prosent i 2022. Dette er om lag 3 prosentpoeng høyere enn det som lå til grunn for prisanslaget på KPI i Beregningsutvalgets foreløpige rapport fra februar, og bidrar isolert til å løfte prisanslaget med 0,3 prosentpoeng i 2022. Både innretningen i jordbruksforhandlingene, kostnadsutvikling på øvrige innsatsfaktorer for produsenter og matvarekjedene, samt avansepåslag gjør at det er stor usikkerhet knyttet til effektene på forbrukerprisene.

Prisene på varer til konsum påvirkes av avgiftsopplegget og subsidier (strømstøtte) og hvordan aktørenes atferd påvirkes. Regjeringen vil videreføre strømstøtten til å gjelde ut mars 2023. Utvalget har som en teknisk forutsetning også videreført den reduserte el-avgiften i 2022. Basert på forutsetningene ovenfor vil en videreføring av ordningene med strømstøtte og lavere el-avgift ut året redusere veksten i konsumprisindeksen med henholdsvis 0,6 og 0,2 prosentpoeng. Særavgiftene er i utgangspunktet inflasjonsjustert med 1,3 prosent i tråd med hva som ble framlagt i Nasjonalbudsjettet for 2022. Utover dette øker avgiftene på drivstoff noe samlet sett i 2022. Økningen i CO2-avgiften kompenseres med redusert veibruksavgift og redusert trafikkforsikringsavgift. I beregningen legges det til grunn at prisen på elektrisitet inklusiv nettleie og drivstoff øker med henholdsvis 0,8 og 22 prosent på årsbasis. I disse vekstratene er virkninger fra avgiftsendringer på energivarer og strømstøtten inkludert. Samlet sett bidrar energivarene til å øke KPI-veksten i prognosen med 1,0 prosentpoeng målt med differansen mellom KPI og KPI-JE.

For å beregne kilen mellom KPI og KPI-JAE må effekten av avgiftsøkninger utenom energivarer legges til bidraget fra energivarene. I disse beregningene må det tas hensyn til avgiftsendringer som ble innført i løpet av 2021, og som også gir priseffekter inn i 2022. Dette gjelder avgifter på alkoholfrie drikkevarer som ble avviklet 1. juli 2021 og reverseringen av lav sats for merverdiavgift fra 1. oktober 2021. Stortinget har vedtatt å utsette den planlagte gjeninnføringen av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022. Tobakksavgiften har økt med 5 prosent over ordinær prisjustering fra årsskiftet. Engangsavgiften for personbiler og ladbare hybridbiler har økt, og det er i tillegg innført full trafikkforsikringsavgift og omregistreringsavgift (redusert sats) for elbiler. Samlet sett antas avgiftsendringer på andre varer enn energivarer å øke KPI-veksten med 0,2 prosentpoeng i 2022.

Det legges til grunn at energivarer og avgiftsøkninger utenom energivarer bidrar til å øke KPI-veksten med henholdsvis 1,0 og 0,2 prosentpoeng. Den samlede kilen mellom KPI og KPI-JAE blir dermed 1,2 prosentpoeng.

3.2.2 Modellresultater

I KVARTS antas bedriftene å sette prisene som et påslag på sine marginalkostnader med en varierende grad av tidsforsinkelse i tilpasningen. Beregningene som ble gjennomført med KVARTS i mars 2022 viser at lønnskostnader per produsert enhet vil øke med 0,9 prosent og at importprisveksten på konsumrelaterte varer vil øke med 5,1 prosent i 2022. Kronekursen forutsettes å styrke seg med 2,2 prosent fra 2021 til 2022, se tabell 3.4. Isolert sett vil 1 prosent sterkere krone bidra til å redusere KPI med 0,13 prosent, se tabell 3.6. Et sentralt punkt for inflasjonsutviklingen her hjemme blir den internasjonale prisveksten på råvarer, ferdigvarer og frakt framover. Flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester har medført at fraktprisene har økt til historisk høye nivåer gjennom 2021 (se kapittel 5). Krigen i Ukraina og de påfølgende internasjonale sanksjonene rettet mot Russland vil kunne medføre at disse flaskehalsene forsterkes i 2022. Basert på terminpriser er det forutsatt en markert økning som årsgjennomsnitt i oljeprisen, noe som innebærer at oljeprisen ventes å avta litt gjennom året.

Modellberegningen gir en vekst på 3,3 prosent for KPI og 2,1 prosent for KPI-JAE, se tabell 3.6. Beregningen indikerer at firekvartalersveksten i KPI-JAE øker litt gjennom 2022. Dette må ses i sammenheng med at antatt økte internasjonale prisimpulser fører til vekst i prisene på importvarer utover 2022, men styrkingen av kronen fra 2021 til 2022 bidrar isolert sett til å dempe de internasjonale prisimpulsene.

Det er stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser, kronekursen og de flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi. Selv om usikkerheten er stor, blir husholdningene i betydelig grad skjermet for ytterligere økning i prisen på elektrisk kraft gjennom strømstøtteordningen, noe som isolert sett reduserer sannsynligheten for at prisveksten blir høyere enn 3,3 prosent. Dersom det ikke hadde vært noen ordninger for strømstøtte og redusert el-avgift, verken for desember i fjor eller for noen periode i år, ville konsumprisveksten i 2022 anslagsvis vært 1,2 prosentpoeng høyere.

Tabell 3.5 Modellresultater. Beregnet vekst i viktige kostnadskomponenter

2021

2022

Lønnskostnader per produsert enhet1

2,7

1,6

Importpriser, tradisjonelle varer

5,5

5,0

– Konsumrelaterte importvarer2

2,8

3,3

1 I næringsvirksomhet i Fastlands-Norge.

2 Importpriser for foredlede jordbruks- og fiskeprodukter, drikkevarer og tobakk, tekstil- og bekledningsprodukter, diverse industriprodukter, verkstedprodukter, biler mv. og matvarer og råvarer målt i norske priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 3.6 Modellresultater. Beregnet1 vekst i KPI og KPI-JAE i 2022 og virkninger av enkelte endringer i noen sentrale forutsetninger. Vekst i prosent fra samme periode året før og virkninger i prosent av prognosebanen

1. kv.

2. kv.

3. kv.

4. kv.

Året

KPI

3,8

3,7

3,5

2,3

3,3

KPI-JAE

1,9

2,1

2,1

2,2

2,1

Virkninger på KPI av:

10 prosent høyere/lavere elektrisitetspris

+/- 0,42

+/- 0,43

+/- 0,31

+/- 0,28

+/- 0,36

1 prosent svakere/sterkere krone

+/- 0,10

+/- 0,15

+/- 0,13

+/- 0,14

+/- 0,13

10 prosent høyere/lavere oljepris

+/- 0,14

+/- 0,17

+/- 0,15

+/- 0,15

+/- 0,15

1 Beregningene er gjort med eksogen rente og valutakurs. Elektrisitetsprisen representerer prisen husholdningene står overfor og inkluderer nettleie, avgifter og subsidier (strømstøtte).

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

3.2.3 Utvalgets anslag på konsumprisveksten i 2022

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen med KVARTS-modellen en vekst i KPI på 3,3 prosent fra 2021 til 2022. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være usikre. Tabell 3.6 gjengir modellberegninger som viser hvordan endrede forutsetninger for valutakurs, elektrisitetspris og oljepris påvirker det samlede prisnivået i forhold til referansebanen. Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget nå en vekst i KPI på 3,3 prosent i 2022.

Figur 3.6 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1

Figur 3.6 KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før1

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Boks 3.2 Dekomponering av TBUs prognosefeil for KPI i 2021

TBU anslo en vekst i KPI fra 2020 til 2021 på 2,8 prosent i rapporten publisert 25. mars 2021. Veksten i KPI ble 3,5 prosent i 2021. Utvalgets anslag var dermed 0,7 prosentpoeng lavere enn hva veksten i KPI ble.

Tabell 3.7 viser anslagene fra TBU i mars samt den faktiske utviklingen, både for KPI som helhet, men også for fem størrelser som historisk har vist seg å være viktige for inflasjonsutviklingen. Dette gjelder kronekursen, konsumpriser i euroområdet, prisen på bearbeidete eksportvarer, råoljeprisen og elektrisitetsprisen. I tillegg viser tabellen de samlede bidragene til den totale prognosefeilen på 0,7 prosentpoeng knyttet til at anslagene for de fem forklaringsfaktorene avvek fra den faktiske utviklingen. Analysen er gjennomført ved hjelp av den kvartalsvise makroøkonomiske modellen KVARTS som også ble brukt for å lage KPI-anslagene i 2021. Den nederste raden viser avvik som følge av andre forhold enn de fem størrelsene nevnt ovenfor. Dette inkluderer effekter av alle andre forklaringsfaktorer i KVARTS, som for eksempel avgiftsendringer, samt feilspesifikasjoner i modellen.

Dekomponeringen i tabellen viser at kronekursen styrket seg om lag som anslått. Alle de andre faktorene bidro til å trekke inflasjonen opp sammenlignet med TBUs anslag fra mars i fjor. Den kraftige og overraskende økningen i elektrisitetsprisen bidro til å trekke veksten i KPI opp med hele 1,4 prosentpoeng. Samlet bidro alle de fem forklaringsfaktorene til å trekke opp inflasjonen med 1,8 prosentpoeng. Andre forhold enn de fem analysert i tabell 3.7 har bidratt til å trekke ned inflasjonen med 1,1 prosentpoeng. Denne restposten inkluderer bidrag fra avrunding, avvik i anslag for andre variabler mv. Det totale avviket må også ses i sammenheng med de ekstraordinære metodene for å konstruere KPI i 2021, samt avvik som kan oppstå ved at KVARTS er en kvartalsmodell og at KPI konstrueres på månedsbasis.

Tabell 3.7 Konsumprisindeksen. Dekomponering av prognosefeilen for 2021. Prosentvis vekst fra året før

Anslag TBU (mars)

Endelig tall

Avvik m/bidrag

KPI

2,8

3,5

0,7

Importveid kronekurs1

-4,9

-5,4

-0,1

Konsumpriser i euroområdet

1,2

2,6

0,1

Priser på bearbeidete eksportvarer

0,4

2,4

0,2

Råolje i USD2

40,8

63,1

0,2

Elektrisitetspris

30,7

70,8

1,4

Alle fem forklaringsfaktorer3

-

-

1,8

Annet4

-

-

-1,1

Årstallene er konvertert fra kvartalsfrekvens.

1 Inkluderer utviklingen for NOK per euro og NOK per USD.

2 Anslag basert på terminpriser i USD.

3 Summen av de enkelte forklaringsfaktorene avviker fra summen som følge av sammensetningseffekter.

4 Inkluderer bidrag fra avrunding, avvik i anslag for andre variabler, mv.

Boks 3.3 Prognoser på KPI i 2021

Figur 3.7 viser prognosene til TBU, Norges Bank, SSB og Consensus Forecasts (CF) gjennom 2021. I februar-rapporten 2021 anslo TBU en vekst i KPI fra 2020 til 2021 på 2,6 prosent. Prisutviklingen i februar samt endringer i forutsetninger for elektrisitetspris, oljepris og valutakurs medførte at utvalget endret sitt anslag i mars. TBU la da til grunn en vekst i KPI fra 2020 til 2021 på 2,8 prosent i den endelige hovedrapporten som lå til grunn for inntektsoppgjørene. Veksten i KPI ble 3,5 prosent i 2021. Utvalgets anslag var dermed 0,7 prosentpoeng lavere enn den faktiske veksten i KPI. Da TBU laget prognosene i mars, var anslaget nærmere det som ble fasit sammenlignet med anslagene fra mange andre prognosemakere. Anslaget fra CF, som representerer et gjennomsnitt fra ulike prognosemakere, var da 2,4 prosent, mens SSB anslo en inflasjon på 2,7 prosent. Ifølge både Norges Bank og SSB lå det an til at inflasjonen ville bli over 3 prosent fra september i fjor. Norges Banks og SSBs fire anslag har alle blitt publisert i samme måned, men i mars ble SSBs anslag publisert før publisering av KPI-statistikk, mens Norges Banks anslag ble publisert etter disse publiseringene. KPI-statistikk for en måned publiseres typisk rundt ti dager etter månedens utløp. Selv om prognosene fra CF gjennomgående har ligget lavere enn anslagene fra Norges Bank og SSB, viser figuren at det har vært et fellestrekk for alle prognosemakerne å heve anslaget for inflasjonen gjennom året. Bakgrunnen for dette har i stor grad sammenheng med økende energipriser. Basert på utviklingen i terminprisene la TBU i mars til grunn at elektrisitetsprisen ville øke med rundt 30 prosent i 2021, mens fasiten ble en økning på hele 70,8 prosent. Isolert sett bidro de overraskende høye elektrisitetsprisene til å trekke opp inflasjonen med 1,4 prosentpoeng i 2021, se boks 3.1.

Figur 3.7 Prognoser på inflasjonen målt ved KPI i 2021. Prosent.

Figur 3.7 Prognoser på inflasjonen målt ved KPI i 2021. Prosent.

Kilde: Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, Consensus Forecasts og Beregningsutvalget

Boks 3.4 Om TBUs prognoser for konsumprisveksten

Beregningsutvalget (TBU) lager ikke prognoser for andre variable enn årsveksten i KPI og KPI-JAE for inneværende kalenderår. I denne boksen vises det hvordan inflasjonsanslagene i TBU-rapporten i mars (til NOU-publiseringen) har truffet i forhold til fasiten, dvs. SSBs statistikk. Figur 3.8 viser faktisk og anslått inflasjon fra 2001 til og med 2021. Vi starter i 2001 fordi det var dette året Norge offisielt fikk et inflasjonsmål. Grovt sett, er kurvene på figuren ganske like. Gjennomgående fanger TBUs prognoser opp både nivået og når inflasjonen er på vei opp eller ned. De faktiske endringene kan se ut til å være litt større (absolutt sett) enn prognosene. Nedenfor tester vi om det er systematiske skjevheter i prognosene.

Figur 3.8 Beregningsutvalgets anslag på KPI og faktisk utvikling

Figur 3.8 Beregningsutvalgets anslag på KPI og faktisk utvikling

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

En vanlig brukt metode for å teste om en prognose på KPI-inflasjonen er forventningsrett sammenlignet med den faktiske KPI-inflasjonen, er å studere det prosentvise avviket mellom faktisk og anslått inflasjon, dvs. prognoseavvik = faktisk – anslått. Dersom dette avviket er signifikant forskjellig fra null kan vi forkaste hypotesen om at prognosene er forventningsrette. Vi tester altså om konstanten i ligningen:

  • Prognoseavvik = Konstant + Stokastisk restledd,

er signifikant forskjellig fra null. Estimatet på konstantleddet er 0,09 som betyr at i perioden 2001 til 2021 har TBUs KPI-anslag vært knappe et tiendels prosentpoeng for lavt, se også figur 3.9.

Tester viser at feilen ikke er signifikant forskjellig fra null. De stokastiske restleddene har egenskaper som gjør at vi ikke forkaster en hypotese om at restleddene er normalfordelte.

Konklusjonen er derfor at TBUs inflasjonsprognose for KPI er forventningsrett.

Analysen viser også den usikkerheten som ligger i TBUs prognoser for KPI. Den estimerte usikkerheten knyttet til TBUs KPI anslag tilsier at i rundt én av ti tilfeller vil avviket fra TBUs KPI-anslag være mer enn 0,8 prosentpoeng. Dette gjelder under forutsetning av at alle avvik er uavhengige og tilhører en statistisk fordeling (Students t-fordeling) med null forventning og konstant spredning.

Figur 3.9 Avvik mellom beregningsutvalgets anslag på KPI og faktisk utvikling. Prosentpoeng

Figur 3.9 Avvik mellom beregningsutvalgets anslag på KPI og faktisk utvikling. Prosentpoeng

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Fotnoter

1.

Se Hov, K.N. (2022). Vekter for KPI og HKPI 2022. https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/artikler/vekter-for-kpi-og-hkpi-2022.

2.

Brasch, T. v., Cappelen, Å., Kristjansson, S. A. (2020). KVARTS – modelling of the Consumer Price Index. The impact on domestic consumer prices of tax changes and foreign prices. Statistisk sentralbyrå. Documents 2020/39.

3.

Sand, T. K. og Støholen, B. (2009). Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen? Norges Bank, Penger og kreditt 2/2008. 35–36.

Til forsiden