Ot.prp. nr. 22 (2007-2008)

Om lov om endringer i lov om kredittkjøp m.m. (frarådingsplikt)

Til innholdsfortegnelse

6 Særlige merknader til lovforslaget

Til ny § 9 a i kredittkjøpsloven

Forslaget til bestemmelse om frarådingsplikt er utformet etter mønster av finansavtaleloven § 47. Praksis om forståelsen av denne bestemmelsen vil dermed være relevant også for kredittkjøpsloven § 9 a.

Det følger av første punktum at frarådingsplikten er knyttet til forbrukerens «økonomiske evne» og «andre forhold». Det vises generelt til det som er sagt i punkt 4.4.3 om dette. I noen grad vil det nok være en flytende overgang mellom det som faller inn under økonomisk evne, og det som faller inn under andre forhold.

At frarådingsplikten knyttes til «økonomisk evne», innebærer at man må foreta en vurdering av forholdet mellom kredittens størrelse og forbrukerens samlede økonomiske evne. Flere forhold kan her tenkes å være relevante, så som forbrukerens inntekt og inntektsutsikter, gjeldsgrad, løpende utgifter og forsørgelsesansvar. Vurderingen må knyttes til de vilkårene som avtales. Det vil si at det ikke bare er størrelsen på kreditten som kan være relevant, men også for eksempel nedbetalingstiden. Utgangspunktet for vurderingen vil naturlig nok måtte tas i situasjonen på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Det må imidlertid også i noen grad skje en fremtidsrettet vurdering, jf. mindretallet i NOU 1994: 19 som i punkt 8.2 s. 55 sier at långiveren også må ta hensyn til kunnskap om «[k]jente og sannsynlige fremtidige regelendringer eller endringer i låntakerens situasjon».

Frarådingsplikten kan også utløses av kunnskap om «andre forhold». Som det fremgår av det som er sagt ovenfor under punkt 4.4.3, er det sentrale at vurderingen knytter seg til forhold som har betydning for evnen og muligheten for tilbakebetaling, jf. det som er sagt om at for eksempel formålet med kredittopptaket kan være relevant dersom dette kan medføre at forbrukeren ved et senere planlagt salg kan sitte igjen med et tap etter at restlånet er innfridd.

Det følger av første punktum at frarådingsplikten kan være aktuell frem til salgstingen er overgitt til forbrukeren. Det vil si at forhold som inntrer etter at kredittavtalen er inngått, kan være relevante. Dette vil imidlertid neppe være aktuelt der det er tale om kontokredittavtaler fordi disse ikke inngås med tanke på å finansiere en bestemt vare eller tjeneste.

Når det i annet punktum sies at forbrukerens forpliktelser kan lempes, er det forbrukerens forpliktelser etter kredittavtalen det siktes til. Det vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet hva slags lemping som er aktuell. Det er relevant å legge vekt på hvor grov kredittyterens overtredelse av frarådingsplikten er, men også i hvilken grad forbrukeren selv kan bebreides for det uheldige kredittopptaket. Lempingen vil kunne skje på ulike måter, for eksempel ved at restfordringen reduseres, renten reduseres eller bortfaller, nedbetalingstiden forlenges eller ved en kombinasjon av flere slike elementer.

Hvorvidt selgeren opptrer på vegne av kredittyteren, jf. tredje punktum , og dermed har en frarådingsplikt, vil bero på en konkret vurdering. Det kreves ikke at selgeren har fullmakt til å forplikte kredittyteren. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at selgeren henviser forbrukeren til en kredittyter dersom selgeren selv ikke har noen nærmere befatning med kredittopptaket. Har selgeren ikke noen befatning med inngåelsen av kredittavtalen, vil han eller hun heller ikke ha slik kunnskap som innebærer at det er aktuelt med noen frarådingsplikt.

Til § 27 ny bokstav i

For at frarådingsplikten skal gjelde også ved ytelse av tjenester på kreditt, foreslås det tatt inn en henvisning til § 9 a om frarådingsplikt, jf. § 27 bokstav i. Nåværende bokstav i, j og k blir bokstav j, k og l.

Til § 29 nytt annet ledd

For at frarådingsplikten skal gjelde også ved avtaler om forbrukerleie, foreslås det tatt inn en henvisning i kredittkjøpsloven § 29 til § 9 a om frarådingsplikt.

Til dokumentets forside