Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 42 (1997-98)

Om lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til ny regnskapslov. Forslaget bygger på Regnskapslovutvalgets innstilling som er trykket som NOU 1995:30 samt en rapport om «Bestemmelser om regnskapsføring» avgitt av et underutvalg nedsatt av Regnskapslovutvalget. Det foreslås endringer bl.a. i reglene om plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning, hva årsregnskapet og årsberetningen skal inneholde, krav til registrering av regnskapsopplysninger og vurdering av eiendeler og gjeld. Det foreslås videre et eget kapittel om grunnleggende regnskapsprinsipper. Forslaget gjennomfører bestemmelsene i fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv som er en del av EØS-avtalen.

Regjeringen har som siktemål at regnskapsloven skal bidra til informative regnskaper for ulike grupper av regnskapsbrukere. Regnskapsbrukerne er dels investorer og kreditorer som tilfører kapital til foretakene, og dels andre grupper som har interesse av å vite hvordan foretaket drives, f.eks. de ansatte og lokalsamfunnet. Informasjonen til kapitalmarkedet skal gi grunnlag for riktig prising av finansielle objekter. Riktig prisdannelse på aksjer er en forutsetning for at ressursbruken i samfunnsøkonomien skal bli best mulig. Gode regnskaper vil også gjøre det vanskeligere for markedsdeltakere å ta ut spekulasjonsgevinster med basis i skjevt fordelt informasjon.

Regjeringen legger vekt på at avdekking av formuesforbrytelser i stor grad vil avhenge av at regnskapslovgivningen overholdes. Det er meget uheldig dersom regnskapspliktige kan unngå forfølging av mulige straffbare forhold som følge av manglende eller mangelfulle regnskaper. Regjeringen vil framheve at arbeidet med å forebygge økonomisk kriminalitet også er viktig av hensyn til konkurransesituasjonen i næringslivet. Dersom enkelte driver næringsvirksomhet i strid med de fastsatte rammebetingelser, og oppnår økonomisk vinning som følge av dette, vil det vanskeliggjøre situasjonen for næringsdrivende som driver konkurrerende virksomhet i henhold til de regelfastsatte rammebetingelsene.

Hensynene til informasjon og forebygging av økonomisk kriminalitet er i proposisjonen veiet opp mot hensynet til de enkelte regnskapspliktige og de kostnader ulike krav til regnskapsføring medfører for næringslivet. Det er bl.a. lagt vekt på at mindre foretak som utgjør hoveddelen av norsk næringsliv, skal ha mulighet til å føre enklere regnskaper.

1.2 Regnskapsplikt

Regnskapsplikten foreslås i hovedsak knyttet til foretaksform. Regnskapsplikten videreføres med mindre justeringer for de foretaksformer som etter gjeldende rett er regnskapspliktige. Det foreslås dessuten regnskapsplikt for foreninger med økonomisk formål og andre foreninger som har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller har mer enn 20 ansatte. Det foreslås at næringsvirksomhet i seg selv ikke skal være et avgjørende kriterium for regnskapsplikt, slik at regnskapsplikten for personlig næringsdrivende i utgangspunktet bortfaller. Det foreslås likevel at enhver som driver enkeltmannsforetak og som samlet har flere enn 20 ansatte eller eiendeler med verdi over 20 mill. kroner skal være regnskapspliktig. Enhver annen som leverer næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, foreslås å være regnskapspliktige etter lovens kapittel 2 om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Det foreslås dessuten regnskapsplikt for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel og som har skatteplikt etter norsk intern skattelovgivning.

1.3 Registrering av regnskapsopplysninger

Gjeldende regler om bokføring foreslås erstattet av et sett regler som skal sikre en fullstendig og sikker registrering av opplysninger om foretakets ressurstilgang og ressursanvendelse. Opplysningene skal være dokumentert, og dokumentasjonen skal oppbevares i 10 år. Reglene foreslås gitt en utforming som gir rom for å nytte ny teknologi. Dette vil kunne gi foretakene store besparelser i form av mindre oppbevaringspliktig regnskapsmateriale. Behovet for å lovregulere registrering av regnskapsopplysninger er særlig knyttet til hensynet til skatte- og avgiftskontroll og hensynet til etterforskning av økonomisk kriminalitet. Ordentlig regnskapsregistrering er imidlertid også ansett som en forutsetning for internstyring av et foretak. Den pliktige registreringen som departementet foreslår vil derfor langt på vei sammenfalle med de funksjoner som uansett vil bli utført i et veldrevet foretak.

1.4 Grunnleggende regnskapsprinsipper

Det foreslås i samsvar med utvalgets forslag at årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med lovfastsatte grunnleggende regnskapsprinsipper. Det foreslås lovfestet enkelte grunnleggende periodiseringsprinsipper som også gjeldende regnskapslovgivning bygger på (prinsipper om når inntekter og utgifter skal føres i regnskapet). Som et grunnleggende periodiseringsprinsipp er det i forslaget dessuten tatt med at gevinst og tap ved sikring skal regnskapsføres i samme periode. Gjeldende regnskapslovgivning bygger på at inntekter og kostnader som hovedregel skal resultatføres, slik at all endring i foretakets egenkapital kan tilskrives opptjening samt innskudd og uttak av egenkapital. Dette kongruensprinsippet foreslås også lovfestet, men med enkelte nærmere fastsatte unntak. Videre foreslås en bestemmelse om at årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper som skal anvendes konsistent over tid, og at datterselskap som konsolideres skal utarbeide selskapsregnskap etter de samme prinsipper som morselskapet.

Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift, så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det utarbeides et avviklingsregnskap.

Det foreslås en egen bestemmelse om at årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med god regnskapsskikk. Bestemmelsen innebærer en videreføring av dagens praksis når det gjelder regnskapsfagmiljøets utarbeidelse av standarder for god regnskapsskikk. Standarder for god regnskapsskikk vil ikke kunne fravike lovens grunnleggende regnskapsprinsipper eller lovens øvrige bestemmelser. Slike standarder vil bare kunne gis til utfylling og supplering av lovens bestemmelser.

1.5 Vurderingsregler

Gjeldende regler om klassifisering av eiendeler i anleggsmidler (eiendeler til varig bruk) og omløpsmidler (eiendeler til kortsiktig bruk) foreslås videreført. Tilsvarende gjelder reglene om at anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost (kjøpspris eller tilvirkningskostnader) og at omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Adgangen til å oppskrive anleggsmiddel foreslås opphevet. Utvalget foreslo at utgifter til forskning og utvikling skulle balanseføres, slik at foretaket måtte foreta en vurdering ved hver regnskapsavleggelse av om virkelig verdi minst tilsvarer den balanseførte verdien. På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår departementet at det åpnes for adgang til kostnadsføring av slike utgifter. Det foreslås at goodwill skal avskrives over levetiden, men maksimalt over 20 år.

Det foreslås at enkelte finansielle instrumenter som er klassifisert som omløpsmiddel og som inngår i en handelsportefølje skal vurderes til virkelig verdi (markedsverdiprinsippet). En forutsetning for bruk av markedsverdiprinsippet er at de finansielle instrumentene omsettes på børs eller i tilsvarende regulert marked og at instrumentene har god eierspredning og likviditet. Pengeposter i utenlandsk valuta skal etter forslaget omregnes med kursen ved regnskapsårets slutt.

Det foreslås særskilte regler om bruk av den såkalte egenkapitalmetoden og bruttometoden ved investering i datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. Både egenkapitalmetoden og bruttometoden innebærer at eierforetaket tar inn i sitt eget regnskap en andel av regnskapsførte poster i det eide foretaket.

Fusjon (sammenslåing av foretak) skal etter forslaget som hovedregel regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Tingsinnskudd skal etter de grunnleggende prinsippene føres til virkelig verdi. Det foreslås et unntak fra hovedregelen der fusjon er sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser. I slike tilfelle skal eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

Det foreslås ikke særskilte regler om regnskapsføring av fisjon (deling av foretak). Fisjon skal i alminnelighet anses som en transaksjon og regnskapsføres i samsvar med dette.

Gjeld skal etter forslaget vurderes etter de samme regler som gjelder for eiendeler. Det foreslås imidlertid et unntak ved at renteendringer ikke skal medføre plikt til oppskrivning av gjeld. Forslaget avviker på dette punkt fra utvalgets forslag og er tatt inn på bakgrunn av bl.a. synspunkter fra høringsinstansene.

1.6 Konsernregnskap

For et morselskap skal årsregnskapet etter forslaget bestå av selskapsregnskap og konsernregnskap. Definisjonen av morselskap og datterselskap (konsern) bygger på tilsvarende definisjon i aksjeloven og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 som foreløpig ikke er trådt i kraft (de nye aksjelovene).

Konsernregnskapet skal vise morselskapet og alle datterselskapene (de konsoliderte foretakene) som en enhet og bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper. Det er gjort unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap for enkelte underkonsern.

Datterselskap kan etter forslaget utelates fra konsolideringen bl.a. der aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie i påvente av salg. Tilsvarende gjelder der datterselskapet driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for øvrig, og konsolidering vil være i strid med god regnskapsskikk.

1.7 Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling

Det foreslås obligatoriske oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Dette vil fremme sammenlignbarhet mellom regnskaper og legge grunnlag for utnyttelse av regnskapsinformasjonen til statistiske formål. Den enkelte regnskapspliktige må imidlertid gjøre tilføyelser avhengig av virksomheten, eller foreta sammenslåinger hvis dette gir bedre oversikt. Det skal utarbeides kontantstrømoppstilling som gir oversikt over inn- og utbetalinger og forklarer likviditetsendringer. Det skal gis tilsvarende tall for foregående år, som i nødvendig grad skal omarbeides for å være sammenlignbare med årets tall.

1.8 Noteopplysninger og opplysninger i årsberetning

Det foreslås spesifiserte krav til opplysninger som skal gis i noter til årsregnskapet. Det skal bl.a. gis opplysninger om ytelser til ledende ansatte, styremedlemmer mv. Dette gjelder ytelser i form av lønn, pensjonsforpliktelser, såkalte fallskjermer og annen godtgjørelse. Det skal videre gis opplysninger om lån eller sikkerhetsstillelse til de nevnte personer og om tegningsretter, opsjoner m.v. som gir de nevnte personer rett til å kjøpe eller selge aksjer m.v. fra eller til foretaket.

I tillegg til de noteopplysningene som er uttrykkelig nevnt skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.

Det foreslås særlige notekrav for store foretak.

I årsberetningen skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom dette er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Det skal videre gis nærmere spesifiserte opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift som normalt skal legges til grunn for årsregnskapet. Kravene til opplysninger i årsberetningen om arbeidsmiljøet og det ytre miljø foreslås skjerpet.

1.9 Regnskapsregler for små foretak

Det er lagt vekt på å gjøre regnskapsreglene for små foretak så enkle som mulig innenfor det som er forsvarlig ut fra bl.a. hensynet til kreditorinteressene og bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Departementets forslag til forenklede regler går på denne bakgrunn lenger enn lovutvalgets forslag. Departementet har også lagt vekt på å tydeliggjøre forenklingsreglene ved å skille dem ut i et eget lovkapittel.

Små foretak som omfattes av de forenklede reglene vil være foretak som etter de to siste årsregnskap oppfyller to av følgende tre kriterier:

  • mindre enn 40 millioner kroner i salgsinntekt

  • mindre enn 20 millioner kroner i balansesum

  • færre enn 20 ansatte

Det foreslås unntak fra enkelte av de grunnleggende prinsippene og vurderingsreglene. Departementets forslag innebærer at de små foretakene kan velge løpende kostnadsføring i en del tilfeller hvor de alminnelige reglene tilsier balanseføring. Det betyr at disse foretakene slipper å foreta vanskelige verdivurderinger, og at årsregnskapet i store trekk kan være identisk med skatteregnskapet.

Plikten til å utarbeide konsernregnskap skal ikke gjelde for små konsern. De små foretakene skal også være unntatt fra kravet til kontantstrømoppstilling, og de kan unnlate å omarbeide sammenligningstall. De kan dessuten utarbeide forenklet årsberetning. Det er videre foreslått betydelig forenklede krav til tilleggsopplysninger som skal gis i noter til årsregnskapet for små foretak.

1.10 Offentlighet

Det foreslås at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal være offentlige. Enhver skal ha rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregistret. Denne bestemmelsen er ny.

Alle regnskapspliktige skal etter forslaget sende årsregnskapet m.v. til Regnskapsregistret. Adgangen til å frita fra denne plikten gjennom forskrift opprettholdes. Departementet tar imidlertid sikte på at det i mindre grad enn etter gjeldende forskrifter skal gis slikt fritak.

Reglene om forsinkelsesgebyr foreslås utarbeidet slik at de skal gjelde for alle regnskapspliktige og ikke bare for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som i dag.

1.11 Straff

Straffen for overtredelse av regnskapsloven foreslås skjerpet. Vesentlig overtredelse av regelverket kan etter forslaget straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år, og ved særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 6 år. Andre overtredelser kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.

Straffen skal kunne forhøyes dersom den som dømmes tidligere har vært straffet for tilsvarende forhold.

Minstegrensen for foreldelse av straffbare forhold foreslås utvidet fra 2 til 5 år.

Til toppen
Til dokumentets forside