Ot.prp. nr. 47 (1997-98)

Om lov om endringer i lov 24. oktober 1946 nr 2 om barnetrygd

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslagene

2.1 Automatisk tilståelse

Hensikten bak forslaget om å innføre en ordning med automatisk tilståelse av barnetrygd for nyfødte er å bedre servicen overfor aktuelle stønadsmottakere. Store grupper av stønadsmottakere vil slippe å fremsette skriftlig krav om barnetrygd slik de må etter gjeldende barnetrygdlov.

Siden juli/august 1990 har fire av landets trygdekontorer utprøvd en edb-rutine for automatisk tilståelse. Trygdekontorene i Etnedal, Hamar, Våler og Bærum har vært med i prøveprosjektet. Både store, mellomstore, og små trygdekontorer har følgelig vært representert i prøveprosjektet.

Prøveprosjektet var tenkt å vare i ett år. Det ble imidlertid bestemt at rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd skulle anvendes i prøvekontorene inntil prøveprosjektet var ferdig evaluert og vedtak om videreføring, eventuelt avslutning, ble fattet. I forbindelse med den planlagte innføringen av et felles datasystem for trygdeetaten, det såkalte TRESS 90 prosjektet, var planen at rutinen for automatisk tilståelse skulle tilpasses dette systemet. Etter at TRESS 90 prosjektet ble stanset våren 1996 har alle landets trygdekontorer gått over til datasystemet Infotrygd. I og med at rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd er utviklet i dette systemet, er det nå mulig å innføre rutinen på landsbasis.

Rikstrygdeverket har foretatt grundige evalueringer av rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd både i 1991 og 1996. Av dette evalueringsarbeidet fremgår det at prøvekontorene er til dels meget fornøyde med rutinen. Raskere saksbehandling og arbeidsbesparelse fremheves, sammen med det generelle inntrykket av fornøyde brukere. Det er heller ikke registrert noen økning i antall feilutbetalinger som følge av at stønadsmottakerne mottar barnetrygd uten å fremsette krav på eget skjema. Alle prøvekontorene ønsker å beholde rutinen. Som følge av dette har Rikstrygdeverket anbefalt at rutinen innføres på landsbasis.

2.2 30 dagers regelen

Etter gjeldende regelverk følger det av barnetrygdloven § 3 fjerde ledd at det ikke ytes barnetrygd for barn som dør før det har fylt 30 dager. Som et resultat av dette er det i § 7 gitt en regel om at krav om barnetrygd ikke kan fremsettes før tidligst 30 dager etter at barnet er født. Regelen medfører at trygdekontoret i dag ikke kan ta imot og registrere noe krav om barnetrygd før tidligst 30 dager etter at barnet er født.

Regelen om at barnetrygd ikke gis til barn som dør innen 30 dager etter fødselen og at krav derfor ikke kan fremsettes før etter at 30 dager har gått, kom inn i barnetrygdloven allerede ved lovens vedtakelse i 1946. Barnetrygd ble opprinnelig utbetalt med kroner 180,- årlig for hvert barn under 16 år utover ett. Enslige forsørgere var også berettiget til barnetrygd for det første barnet. Barnetrygden ble utbetalt kvartalsvis og ikke hver måned som i dag. Det sies svært lite i forarbeidene om bakgrunnen for 30 dagers regelen, men i kommentarene til daværende § 3 b som inneholdt regelen, heter det i Ot prp nr. 127 (1945-46) bl.a:

«Departementet finner det ikke rimelig å yte barnetrygd når barnet dør innen 30 dager etter fødselen. Det vil her dreie seg om utbetaling av rene bagatellbeløp.».

Denne uttalelsen i forarbeidene må sees i lys av at barnetrygden på den tiden regelen ble gitt ble utbetalt kvartalsvis, og at en måneds utbetaling av barnetrygd utgjorde et beskjedent beløp også sett ut fra pengeverdien på den tiden. Regelen har blitt stående uendret siden lovens vedtagelse til tross for at barnetrygden har blitt vesentlig utvidet både i omfang og størrelse, og etterhvert også kom til utbetaling hver måned. Den opprinnelige begrunnelsen bak regelen kan derfor etter departementets mening ikke lenger sies å gjøre seg gjeldende.

I den rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd som blir brukt i forsøkskontorene, blir saken først behandlet når barnet har fylt 30 dager. Dersom 30 dagersregelen blir opphevet kan rutinen for automatisk tilståelse forenkles noe, og sakene kan bli behandlet raskere enn i dag. For de aller fleste stønadssakene (99,6 %) har ikke regelen noen betydning utover at den medfører lengre saksbehandlingstid enn strengt tatt nødvendig. Erfaringen viser også at mange trygdekontor i dag tar imot søknadsskjemaet når det kommer, og venter med å legge kravet inn i edb-systemet til barnet er 30 dager gammelt. Dersom barnet dør etter at kravskjemaet er innlevert og før det er gått 30 dager, er det store muligheter for at barnetrygden vil kunne gå til utbetaling, i hvert fall for en måned. Disse problemene vil man unngå ved å innføre automatisk tilståelse og oppheve 30 dagers regelen.