Ot.prp. nr. 70 (2008-2009)

Om lov om tjenestevirksomhet (tjenesteloven)

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Administrative og økonomiske konsekvenser

10 Administrative og økonomiske konsekvenser

Norge er en stat med en åpen økonomi. Vi nyter godt av å handle med andre stater. Handel innebærer at vi kan produsere og eksportere det som er mest lønnsomt for oss og importere det andre er relativt dyktige til å produsere. Gjennom handel får vi og de vi handler med mulighet til å frikoble konsum fra produksjon. Det øker Norges og andre lands verdiskaping og velferd. Norge er tjent med å arbeide for økt handel. Det innebærer at vi bør ønske regler som legger til rette for handel velkommen. Tjenestedirektivet gjør det.

De reelle økonomiske virkningene av tjenestedirektivet vil imidlertid avhenge av hvor mye handelen med tjenester endrer seg i årene fremover. Det er flere drivkrefter bak endringene i eksport og import av tjenester. Først og fremst bidrar den generelle økonomiske veksten til at handelen med varer og tjenester øker. Internasjonaliseringen av norsk økonomi forsterker denne tendensen. Som følge av globaliseringen vil det sannsynligvis fortsatt bli en økning i tjenesteytende og kunnskapsintensiv produksjon i de industrialiserte statene, mens arbeidsintensiv produksjonsvirksomhet vokser relativt sett mer i utviklingsland og mindre industrialiserte land. En tredje drivkraft er at nedbygging av handelshindringer i alminnelighet åpner for økt handel.

Den isolerte virkningen av tjenestedirektivet i denne sammenheng er ikke helt entydig. På den ene siden kan direktivet bidra til at noen handelshindringer reduseres og fjernes raskere, selv om dette også i stor grad ville følge av EØS-avtalen uten tjenestedirektivet. På den andre siden er direktivet i seg selv neppe en vesentlig drivkraft bak den handelsøkningen som skyldes internasjonalisering og generell økonomisk vekst og strukturendring.

Tjenestedirektivet kan imidlertid gjøre det lettere å møte noen av utfordringene som økt handel kan medføre. Direktivet stiller krav om at myndighetene i EØS-statene skal samarbeide i forbindelse med tilsyn av tjenesteytere. Dette vil kunne gi bedre muligheter for å føre kontroll med tjenesteytere enn i dag, siden det ikke foreligger en tilsvarende plikt til å samarbeide. For å gjøre dette samarbeidet enkelt og effektivt har Kommisjonen utviklet IMI. Se nærmere om dette i avsnitt 9.

IMI vil ikke medføre ekstra investeringer i utstyr hos ansvarlige myndigheter. Det eneste som kreves for å ta i bruk IMI til administrativt samarbeid, er tilgang til PC med internett-tilgang. Utover dette må ansvarlige myndigheter sørge for at brukerne av systemet deltar på en kort opplæring i regi av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet vil for øvrig opprette en hjelpetjeneste for brukerne.

10.1 Konsekvenser for Nærings- og handelsdepartementet og Brønnøysundregistrene

Tjenestedirektivet pålegger EØS-statene en plikt til å opprette eller inneha et eller flere felles kontaktpunkter. Kontaktpunktet skal være elektronisk tilgjengelig. Alle søknadsprosedyrer eller andre formaliteter som er nødvendige for å kunne starte og utøve tjenestevirksomhet, skal være elektronisk tilgjengelig og skal enkelt kunne fullføres elektronisk ved det relevante kontaktpunktet, overfor den ansvarlige myndighet.

Norge har allerede et kontaktpunkt i Altinn-portalen, som drives av Brønnøysundregistrene. Altinn har den infrastrukturen og funksjonaliteten som kreves for å kunne etterleve kravene i tjenestedirektivet. Det er imidlertid få av tjenestene som omfattes av tjenestedirektivet, som per i dag er tilgjengelig i Altinn-portalen. Det må derfor påregnes noe arbeid for å oppgradere Altinn i tråd med virkeområdet for tjenestedirektivet.

Brønnøysundregistrene har utredet hva som vil kreves av justeringer og oppgraderinger. I tillegg er de ulike ansvarlige myndighetene blitt bedt om å vurdere konsekvensene av å gjøre informasjon og nødvendige søknadsprosesser elektronisk tilgjengelig via Altinn. Nærings- og handelsdepartementet har invitert departementene, underliggende etater og Kommunenes Sentralforbund, KS, til møter for å kartlegge hva opprettelsen av et elektronisk kontaktpunkt vil innebære for ansvarlige myndigheter.

Altinn må tilrettelegges slik at nødvendig informasjon og elektroniske skjemaer fra ansvarlige myndigheter er lett tilgjengelig for norske og utenlandske næringsaktører. Brønnøysundregistrene får et redaktør- og samordningsansvar, tilsvarende det de har i dag på områder som ikke dekkes av tjenestedirektivet, men der Altinn er et kontaktpunkt. Ansvaret for oppdatering av informasjonen og de elektroniske søknadsprosessene vil som i dag ligge hos den enkelte ansvarlige myndighet. Brønnøysundregistrene overtar med andre ord ikke ansvaret for verken informasjon, registreringer eller saksbehandling.

Med kontaktpunktet vil Brønnøysundregistrene kunne få en stor økning i antall tilknyttede etater. Det vil kreve ressurser til Brønnøysundregistrene til administrasjon, samordning og utvikling med så mange aktører tilknyttet Altinn-portalen, spesielt i oppstartsfasen. Kontaktpunktet får dessuten en større brukergruppe enn dagens Altinn-portal ved at næringsdrivende fra hele EØS blir potensielle brukere. Tjenestedirektivet stiller minimumskrav til veiledninger om hvordan brukere skal gå frem for å registrere seg og søke om tillatelser. Det skal også informeres om hvordan regelverket normalt tolkes. I tillegg skal det være en veiledningstjeneste som kan gi generelle svar. Med bakgrunn i dette kan det forventes økende antall forespørsler om veiledning i pålogging og bruk av Altinn på telefon og e-post til Brønnøysundregistrene. Andelen henvendelser fra utenlandske brukere øker, og stiller nye krav til språkkompetanse ved Brønnøysundregistrene.

Et annet relevant aspekt er arbeidet på europeisk nivå med å etablere et felles system for elektronisk innlogging. Kommisjonen arbeider med en løsning der man kan benytte det nasjonale innloggings- og identifiseringssystemet når man skal bruke kontaktpunktene i andre EØS-stater. Dette arbeidet er krevende. Det forventes ingen ferdig løsning de første årene etter at direktivet har trådt i kraft. Norge tar del i dette arbeidet og må være beredt til å følge med på og tilpasse seg de prosessene som kommer. På den måten kan utenlandske brukere få enklere tilgang til å bruke Altinn, og norske brukere enklere tilgang til utenlandske portaler. I en overgangsfase vil nasjonale løsninger bli benyttet, som dagens løsninger for utenlandske brukere på Altinn-portalen.

Tjenestedirektivet stiller krav om at informasjonen og søknadsskjemaene skal være på et EØS-språk. I praksis betyr dette det nasjonale språk og for Norge derfor norsk. Kommisjonen oppfordrer myndighetene til å tilby informasjon og eventuelt søknadsprosesser også på andre EØS-språk. Nærings- og handelsdepartementet ser det som en fordel om informasjon tilbys på andre språk enn den enkeltes stats eget, for eksempel engelsk, for å sikre norsk aktiv deltakelse i den europeiske tjenesteutvekslingen. I Norge vil det variere noe fra etat til etat i hvilken grad de har oppdatert informasjon tilgjengelig på engelsk. Det bør derfor være et mål at mest mulig informasjon gjøres tilgjengelig på engelsk på sikt. Det må vurderes hvordan dette praktisk skal tilrettelegges. Når det gjelder Altinn-portalen, rammeverket for kontaktpunktet, er det allerede planer om mer informasjon på engelsk.

Departementet forventer behov for ressurser i form av personell og kompetanse ved Brønnøysundregistrene for at Altinn skal kunne operere som kontaktpunkt i tråd med tjenestedirektivet. Det understrekes at Stortinget ikke med dette forventes å ta stilling til finansieringen. Eventuelle bevilgningsbehov vil bli forelagt Stortinget i de ordinære budsjettprosessene. Brønnøysundregistrene vil dele arbeidet med å utvikle Altinn som kontaktpunkt i henhold til tjenestedirektivet i to faser. I første fase opprettes et forenklet kontaktpunkt innenfor dagens Altinn-løsning og parallelt utvikles et fullverdig kontaktpunkt som en del av Altinn II, som kan forventes å være klar i overgangen 2010-2011.

På denne bakgrunn vil arbeidet som her skisseres med å utvikle Altinns funksjonalitet som kontaktpunkt i henhold til tjenestedirektivet, dermed ikke gå på bekostning av arbeidet med Altinn II. Arbeidet med å utvikle Altinn II legger imidlertid til rette for kontaktpunktet i henhold til tjenestedirektivet. Det blir dermed langt mindre ressurskrevende å etablere et kontaktpunkt i henhold til tjenestedirektivet enn det ville vært uten Altinn II.

10.2 Konsekvenser for involverte ansvarlige myndigheter

For myndighetene som har ansvar for de ulike registrerings- og tillatelsesordninger, vil det i større eller mindre grad måtte settes av ressurser for å tilrettelegge nødvendig informasjon og nødvendige søknadsprosesser elektronisk slik at brukerne kan fylle dem ut via Altinn-portalen. Tilrettelegging av elektroniske løsninger vil kunne føre til innsparinger og effektivisering over tid.

Når kontaktpunktet er etablert vil de ansvarlige myndighetene selv ha ansvar for at deres informasjon og søknadsskjemaer til enhver tid er oppdatert og tilgjengelige via Altinn-portalen. Etatene må sørge for at samme informasjon og skjemaer også er tilgjengelig elektronisk via egne hjemmesider. Dette kan løses ved lenke til Altinn.

Kontaktpunktet vil i stor grad benytte eksisterende informasjon og tjenester. Den største utfordringen forventes å være å gjøre elektroniske søknadsprosesser tilgjengelige via Altinn. Når det gjelder tilgjengeliggjøring av informasjon har enkelte etater allerede en del informasjon tilgjengelig både på norsk og engelsk, som vil kunne kobles til Altinn-portalen. Nærings- og handelsdepartementet ser det som nevnt ovenfor som en fordel om de enkelte etatene også tilbyr registrerings- og søknadsskjemaer på andre språk enn norsk, for eksempel på engelsk.

Til dokumentets forside