13 Sikkerhets- og terrorberedskap
13.1 Gjeldende rett
Gjeldende lovverk har ingen bestemmelser som uttrykkelig regulerer sikkerhets- og terrorberedskap. I medhold av bl.a. sjødyktighetslovens § 41 er imidlertid ISPS koden til IMO gjennomført i norsk rett for skip. Det samme er forordning 725/2004/EF som tilpasser koden til EØS området.
Forskriften regulerer et område som ikke tidligere har vært underlagt særlig regulering. I tråd med ISPS-koden oppstiller forskriften både obligatoriske krav og veiledende retningslinjer, som samtidig fastslår at enkelte av de veiledende retningslinjene i ISPS-koden er gjort obligatoriske i samsvar med EU-forordningen.
Forskriften inneholder bl.a. krav om forebyggende tiltak som skal beskytte mot ulovlige handlinger, slik som terrorvirksomhet og piratvirksomhet om bord på skip. Skipet skal ha en godkjent sikkerhets- og antiterrorplan (SSP), utarbeidet på grunnlag av en påbudt sårbarhetsanalyse, og ha ansvarlig sikkerhetspersonell med særlig opplæring både om bord og i rederiet. Skipet skal også være utstyrt med et terroralarmsystem og ha et særskilt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat.
ISPS-koden gir flaggstatene anledning til å engasjere såkalte Recognized Security Organisations (RSO) til å godkjenne sikkerhets- og antiterrorplanen og utstede sikkerhetssertifikat for skipene. I Norge er de fem anerkjente klassifikasjonsselskapene, Det norske Veritas, Lloyd’s Registry, American Bureau of Shipping, Germanischer Lloyd og Bureau Veritas, godkjent som RSO.
13.2 Skipssikkerhetslovutvalgets forslag
Skipssikkerhetslovutvalget foreslår et eget kapittel om forebyggende tiltak mot angrep og lignende på skip. Kapitlet inneholder bestemmelser som skal sikre skipet mot terrorhandlinger og lignende gjennom kontroll av personer, last osv. og som gir skipsføreren rett til å iverksette tiltak og anvende maktmidler i slike situasjoner og når det ellers er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord. Lovutkastet baserer seg på IMOs regelverk for terrorberedskap, ISPS-koden fra 2002 og EUs forordning 725/2004 om tiltak for økt terrorberedskap på skip og i havneterminaler. Formålet med koden og forordningen er å styrke sikkerheten og terrorberedskapen på skip og i havneanlegg. Lovutkastet regulerer imidlertid bare forholdet til skip. Samtidig har utvalgets lovutkastet et noe videre siktemål enn koden og forordningen, ved at det også gir regler om opprettholdelse av ro og orden om bord generelt. Dessuten foreslår Skipssikkerhetslovutvalget at piratvirksomhet og blindpassasjerer dekkes uttrykkelig i lovteksten.
13.3 Høringsinstansenes syn
Det er innkommet få uttalelser til bestemmelsene om sikkerhets- og terrorberedskap.
Justis- og politidepartementet uttaler at utvalgets utkast § 6-2 går videre enn nødvergebestemmelsene i straffeloven 1902 § 48 (straffeloven 2005 § 18), og gir skipsføreren positiv rett til å bruke makt på et begrenset område.
Sjøfartsdirektoratet foreslår at det inntas et nytt underpunkt som hjemler forskrifter om sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater. Disse ble innført ved gjennomføringen av ISPS koden.
13.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Skipssikkerhetslovutvalgets forslaget til og begrunnelsen for et eget kapittel om forebyggende tiltak mot angrep og lignende på skip.
Terrortrusselen i den form man ser i dag, er ny og bekymringsfull. Terrorhandlinger mot skip har potensiale til å føre til betydelige tap av menneskeliv og skader på miljø. Det er derfor viktig å synliggjøre og lovfeste det forebyggende arbeid som skal iverksettes på skip i skipssikkerhetsloven.
Skip har i mange år vært utsatt for piratvirksomhet, og det synes i de senere år å ha vært et økende problem. Piratvirksomhet har ikke bare ført til betydelige økonomiske tap for skipsindustrien, men også tap av menneskeliv. Departementet er derfor enig med Skipssikkerhetslovutvalget i at piratvirksomhet uttrykkelig bør fremheves i lovteksten.
For å kunne hindre og beskytte mot terrorhandlinger og andre ulovlige handlinger mot skipet, er det også viktig at skipsføreren gis anledning til å bruke effektive maktmidler. Skipsføreren må kunne ta i bruk alle nødvendige maktmidler for å håndtere en farlig situasjon, men disse må samtidig være forholdsmessige og ikke gå lenger enn situasjonen tilsier.
Lovforslaget legger opp til at den som har sitt arbeid om bord skal ha et identifikasjonsbevis. Lovforslaget vil gi hjemmel for å gjennomføre ILO-konvensjon nr. 185: Seafarers’ Identity Documents Convention. I henhold til konvensjonen skal det bl.a. være offentlig kontroll med sjøfolks identitet, og rapportering til offentlig myndighet om hvem som er om bord på skip. Konvensjonen legger også til rette for en mest mulig effektiv adgangskontroll til skip og havner, samtidig som sjøfolk får en sikrere ordning under sine reiser til og fra skipet og ved landlov. Den sikrer også en internasjonal standard for sjøfolks ID bevis i form, innhold og kontrollmekanismer. Konvensjonen berører komplekse problemstillinger så som immigrasjon og personvern, og introduserer krav om fingeravtrykksbiometri. Norsk ratifikasjon er for tiden til vurdering.
Selv om det strengt tatt er unødvendig rent hjemmelsmessig med et eget underpunkt i lovutkastets § 39 tredje ledd om sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater, fremmer departementet likevel forslag om dette for å synliggjøre viktigheten av slike sertifikater.