4 Skjønnsfordelingen i 2011 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

4.1 Skjønnsfordelingen i 2011

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. I behandlingen av statsbudsjettet for 2011 fikk departementet tilslutning til å fordele en samlet skjønnsramme på 2 504 mill. kroner. Av denne rammen gikk 2 097 mill. kroner til kommunene og 407 mill. kroner til fylkeskommunene.

I Prop. 154 S (2010–2011) ble bevilgningen på kap. 571, post 64 økt med 105 mill. kroner til dekning av utgifter etter terrorangrepene 22. juli.

I nysaldert budsjett ble det også bevilget ytterligere 100 mill. kroner på kap. 571, post 64, til utbetaling av kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som ble rammet av flom i 2011.

Det ble totalt fordelt 2 709 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i 2011.

Departementet fordelte selv skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, og fastsatte fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannen fordeler disse fylkesrammene videre ut til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i 2011.

Kommunene

Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene utgjorde 2 302 mill. kroner i 2011. Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen, uten andre føringer enn retningslinjene for skjønnstildeling gitt av departementet. I 2011 utgjorde basisrammen om lag 1 026 mill. kroner.

I 2011 ble 100 mill. kroner av skjønnsrammen fordelt til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte fylkesfordelingen, og fylkesmennene fordelte midlene på enkeltkommuner etter retningslinjer fra departementet.

Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) endret, og mange kommuner fikk tilbake samme nivå på satsen for arbeidsgiveravgift som de hadde før omleggingen av ordningen i 2004. For disse kommunene falt derfor kompensasjonen for økning i satsen, som de mottok i perioden 2004 til 2006, bort. Da enkelte kommunene ikke, eller kun delvis fikk gjeninnført redusert sats for arbeidsgiveravgift, ble en andel av kompensasjonen videreført i skjønnsrammen. I 2011 ble 369 mill. kroner av skjønnsrammen begrunnet med økt sats for DAA.

I 2011 ble 400 mill. kroner av skjønnsrammen til kommunene fordelt direkte av departementet til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 2011. Denne fordelingen vil ligge fast til neste revisjon av kostnadsnøkkelen.

Innenfor skjønnsrammen holder departementet igjen midler til uforutsette hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret. I statsbudsjettet for 2011 ble det satt av 74 mill. kroner til dette formålet.

Midlene går blant annet til å kompensere kommuner og fylkeskommuner som får ekstraordinære kostnader etter naturskade på infrastruktur. Mange kommuner ble rammet av flom i 2011, og det ble derfor bevilget 100 mill. kroner ekstra i nysaldert budsjett for å gi kompensasjon til rammede kommuner og fylkeskommuner. Til sammen ble det i desember 2011 utbetalt om lag 75 mill. kroner i kompensasjon til flomrammede kommuner, og om lag 95 mill. kroner til flomrammede fylkeskommuner. Mer informasjon om fordelingen av pengene finnes på www.regjeringen.no/krd.

Departementet dekker engangskostnader for kommuner som slår seg sammen over skjønnsrammen. Mosvik og Inderøy kommuner slo seg sammen 1. januar 2012, og fikk dekket til sammen 14,557 mill. kroner i engangskostnader. Det ble utbetalt 5 mill. kroner i 2010 og 9,557 mill. kroner i 2011.

Harstad og Bjarkøy kommuner skal slå seg sammen 1. januar 2013, og fikk i 2011 utbetalt 40 000 til dekning av engangskostnader ved kommunesammenslåing. De resterende engangskostnadene blir dekket i 2012.

I Prop. 154 S (2010–2011) ble bevilgningen på kap. 571, post 64 økt med 105 mill. kroner til dekning av utgifter etter terrorangrepene 22. juli. Av dette var 25 mill. kroner knyttet til dekning av utgifter i forbindelse med den akutte situasjonen 22. juli. Departementet utbetalte i tillegg 25,2 mill. kroner fra skjønnsmidlene som var avsatt til fordeling gjennom året, slik at det til sammen ble utbetalt 50,2 mill. kroner til den akutte situasjonen 22. juli. 80 mill. kroner av tilleggsbevilgningen var knyttet til psykososial oppfølging i kommunene, og ble fordelt på fylkesrammer av Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkesmannen fikk ansvaret for å fordele fylkesrammen til kommuner med særlige behov som følge av terroranslagene. Mer informasjon om fordelingen av midlene finnes på www.regjeringen.no/krd.

Det ble i 2011 avsatt 129 mill. kroner til utviklings- og utredningsprosjekter (se avsnitt 3 for nærmere omtale av prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet). Bevilgningsbehovet til dette formålet viste seg å bli mindre enn antatt og det ble derfor omdisponert om lag 52 mill. kroner fra prosjektskjønnet til kompensasjon til flomrammede kommuner og fylkeskommuner i desember 2011.

Fylkeskommunene

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene utgjorde 407 mill. kroner i 2011. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats for arbeidsgiveravgift. Den utgjorde om lag 66 mill. kroner i 2011.

Flere fylkeskommuner hadde ekstraordinære utgifter etter flomskader på fylkesveiene i 2011. Om lag 95 mill. kroner ble utbetalt fra kommunenes skjønnsramme til flomrammede fylkeskommuner i 2011. Mer informasjon om fordelingen av pengene er tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.

Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fylkesmennene har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte embete har anledning til å holde igjen en pott til fordeling gjennom året. I 2011 satte fylkesmennene av om lag 297 mill. kroner til dette formålet. Det er stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte midler til kommuner oppført i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året, herunder fornyingsprosjekter som er omtalt under avsnitt 2.

4.2 Fylkesmannens bruk av prosjektskjønn til omstilling og fornying i kommunene

Fylkesmennene skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid, og bidra til å skape en kultur for omstilling i kommunene. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og fornying må sees i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Fylkesmennene kan finansiere kommunale fornyingsprosjekter gjennom tildeling av skjønnsmidler. For å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene har departementet gitt retningslinjer for skjønnstildeling, men fylkesmannen har myndighet til å tilpasse skjønnsfordelingen til lokale forhold i hvert enkelt fylke. Fylkesmannen kan finansiere prosjekter i enkeltkommuner eller interkommunale samarbeid. Det blir spesielt oppfordret til å støtte prosjekter som stimulerer til utvikling av kvalitet i tjenestene, effektiv ressursbruk og bedret økonomistyring.

I 2005 opprettet departementet en database med oversikt over alle omstillings- og fornyingsprosjekter som mottok skjønnsmidler av fylkesmannen. Databasen inneholder informasjon om fornyingsprosjekter fylkesmannen har støttet med skjønnsmidler fra årene 2004 til 2011. Departementet endret skjemaet for rapportering i 2007 og 2009 og data for de enkelte år er derfor ikke direkte sammenliknbare. Nedenfor presenteres hovedtrekkene for 2011.

I 2011 fordelte fylkesmennene knappe 148 mill. kroner på til sammen 527 omstillings- og fornyingsprosjekter. Det betyr at hvert prosjekt i snitt fikk 281 000 kroner i støtte. Til sammenligning støttet embetene samlet sett 489 prosjekter med om lag 130 mill. kroner i 2010.

Antall fornyingsprosjekter per fylkesmannsembete varierer betydelig i 2011. Dette har en naturlig sammenheng med antall kommuner i fylket, men det er også stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på skjønnsrammen, og hvor stor del av skjønnsrammen som settes av til fornyingsprosjekter. Figur 4.1 viser fordelingen av antall prosjekter i 2010 og 2011. Det er Nordland og Sør-Trøndelag som fordeler mest skjønnsmidler til fornyingsprosjekter. I 2011 fordelte Nordland 29,5 mill. kroner på 106 prosjekter og Sør-Trøndelag 18,7 mill. kroner på 50 prosjekter. Fylkesmannen i Hordaland og Nordland har støttet betydelig flere prosjekter i 2011 enn i 2010, mens fylkesmannen i Sør-Trøndelag har hatt størst nedgang i antall prosjekter. Embetene fordeler fornyingsmidlene etter søknader fra kommunene, og de fleste embetene har en åpen prosess om hvilke kriterier som vektlegges ved fordelingen.

Det er et stort mangfold blant prosjektene både i omfang, tema, metode og involverte parter. Noen prosjekter omfatter utvalgte sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Mange av prosjektene er samarbeidsprosjekter som skal gi bedre løsninger innenfor eksempel barnevern, helse og omsorg, nettverk, kompetanseutveksling mellom kommuner og arealplanlegging. For mange av prosjektene er formålet økt kvalitet og trivsel i tjenestene for både ansatte og mottakere.

Målene med prosjektene er effektivisering, kvalitets- og tjenesteutvikling, samfunnsutvikling, demokrati og deltakelse og etikk og tillitskapende forvaltning. Et prosjekt kan ha flere mål og benytte ulike virkemidler. Tre fjerdedeler av prosjektene har kvalitets- og tjenesteutvikling som mål, mens en tredjedel har mål om effektivisering.

Nesten halvparten av prosjektene brukte organisatoriske virkemidler i prosessen. Ofte innebærer det politiske og administrative endringer i kommunen. I tillegg benyttet en fjerdedel av prosjektene seg av ulike tiltak for kommunikasjon mot innbyggerne, og opplæring og erfaringsdeling gjennom nettverk. Andre virkemidler brukt i prosjektene er styringssystemer (for eksempel balansert målstyring og resultatledelse), arbeidsmiljø- og personalforvaltningstiltak (for eksempel kompetanseutvikling og målings- og belønningstiltak) og IKT (for eksempel bruk av nye tekniske løsninger). Det er bare 10 kommuner som har benyttet seg av konkurranseutsetting i fornyingsprosjektene.

Figur 4.2 viser antall prosjekter fordelt mellom sektorene. Om lag en fjerdedel av fornyings- og utviklingsprosjektene omfatter hele kommunen. Fordelingen på sektorer viser at det er mange prosjekter i pleie- og omsorgssektoren, innen kommunehelse og grunnskolen. Barnevern, natur og miljø og barnehage er også sektorer med et visst omfang av prosjekter. Det er færrest prosjekter innen samferdsel, tilrettelegging for næringslivet og kulturminne.

4.3 Utviklings- og fornyingsprosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

4.3.1 Interkommunalt samarbeid og kommunestruktur

Interkommunalt skredsamarbeid

Kvam kommune tok initiativ til et toårig prosjekt som skulle jobbe for et interkommunalt samarbeid i skredrelaterte saker. Prosjektet skulle øke kunnskapen om skredfare i kommunene, for å redusere risikoen for skred mot eksisterende bygg. I tillegg til Kvam var åtte andre kommuner i Hordaland med i samarbeidet: Granvin, Ulvik, Ullensvang, Jondal, Fusa, Tysnes, Masfjorden og Modalen.

Kommunal- og regionaldepartementet støttet prosjektet med 100 000 kroner per år i 2010 og 2011.

Evaluering av interkommunalt samarbeid i kommuner

Kommunene har de siste årene fått flere samarbeidsmodeller å velge mellom i kommuneloven. I tillegg kan kommunene velge å organisere samarbeidet i selskapsformer som interkommunalt selskap eller aksjeselskap. Formålet med prosjektet er å kartlegge bruken av de ulike samarbeidsformene og i hvilket omfang kommuner løser sine oppgaver gjennom interkommunalt samarbeid. Videre er det sentralt å dokumentere hvordan omfang av samarbeid varierer mellom kommuner av ulik størrelse og sentralitet, hva kommunene samarbeider om og hvilke virkninger slikt samarbeid har for løsningen av oppgaver og for lokalpolitisk styring og kontroll. International Research Institute of Stavanger (IRIS) har ansvaret for oppdraget sammen med Uni Rokkansenteret og Universitetet i Nordland. Det ble utbetalt 1,2 mill. kroner til denne evalueringen i 2011.

Evaluering av kommuneloven § 27 om interkommunalt samarbeid

Universitetet i Agder fikk i 2010 oppdraget med å evaluere kommuneloven § 27 som er den eldste lovregelen om interkommunalt samarbeid. Forskningsoppdraget er utført i samarbeid med Åbo Akademi i Finland, Syddansk Universitet i Danmark og Universitetet i Oslo. Totalt ble det bevilget 1,4 mill. kroner til evalueringen, hvorav 560 000 kroner ble utbetalt i 2011. Rapporten Evaluering av interkommunalt samarbeid etter kommuneloven §27 - omfang, organisering og virkemåte ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.

Evaluering av forsøk med Midtre Namdal samkommune

Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fikk i brev av 8. september 2009 godkjenning for etablering av forsøk med Midtre Namdal samkommune.

Departementet mener at det er ønskelig med en god evaluering av forsøket, og støtter derfor kommunenes planlagte evaluering med totalt 350 000 kroner. 50 000 kroner ble utbetalt i 2010, og den øvrige støtten er fordelt med 100 000 kroner hvert år i 2011, 2012 og 2013.

Utredning av kommunesammenslåing Ørsta/Volda kommuner

Departementet kan etter søknad støtte utredning av konsekvenser av kommunesammenslåing. Ørsta og Volda kommuner fikk i 2011 tilsagn om 350 000 kroner til en utredning av kommunesammenslåing.

4.3.2 Fornyingstiltak og erfaringsspredning

Kommunale foretak

Foretaksmodellen kom inn i kommuneloven i 2000 og var utviklet for forretningspreget virksomhet. Prosjektet skal øke den generelle kunnskapen om foretaksmodellen, samt skaffe et grunnlag for å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i lovverket. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvilken type virksomhet/hvilke oppgaver foretakene er involvert i og omfanget av disse, samt hvordan foretakene blir styrt og konsekvensene for folkevalgt styring/lokaldemokratiet av å organisere virksomheten i kommunale foretak. Prosjektet gjennomføres i regi av International Research Institute of Stavanger (IRIS). Totalt er det bevilget 500 000 kroner, hvorav 180 000 kroner ble utbetalt i 2011.

Samordning av tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode

Da Stortinget behandlet særlovsgjennomgangen i Meld. St. 7 (2009–2010), ba et flertall i Kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen om å evaluere hele eller deler av kommuneloven kapittel 10 A, når bestemmelsene hadde fungert en tid. Det ble samtidig bedt om at man spesielt skulle se på om endringene har gitt fylkesmannen et godt nok verktøy til å sikre nødvendig koordinering av statlige tilsyn og en god samordning mellom statlige tilsyn og kommunenes egne kontrollorganer. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet undersøkt om kommuneloven § 60 e har virket i henhold til sitt formål. Videre ble bruken av systemrevisjon som tilsynsmetode undersøkt, samt statlige tilsynsmyndigheters bruk av resultater fra kommunenes egenkontroll. Rapporten viser at fylkesmannens samordning av statlige tilsyn har blitt styrket på de fleste områder. Hovedfunnene fra undersøkelsen ble innarbeidet i Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – Styring og samspel. 1 mill. kroner ble utbetalt til prosjektet i 2011.

Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren

Prosjektet Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren er et fellesprosjekt mellom KS og Transparency International Norge (TI). Målet med prosjektet er å bidra til bevisstgjøring av aktørene i sektoren, å utvikle og formidle verktøy og metoder som kan redusere risikoen for korrupsjon. I prosjektet inngår forpliktelse til å formidle resultater fra prosjektet til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Departementet utbetalte 495 000 kroner til første del av et forprosjekt i 2011.

Nettportalen om etikk

Kommunal- og regionaldepartementet etablerte i samarbeid med KS www.etikkportalen.no i 2010. Nettportalen har etikk og tillitskapende forvaltning som tematisk overbygning. På portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. I 2011 ble portalen utvidet med et omfattende register over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er utarbeidet av kommunerevisjonen i Oslo og videreutviklet av Norges Kommunerevisorforbund. Registeret vil være et verktøy for kunnskapsspredning og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlig tilsyn og den kommunale egenkontrollen. Departementet har gitt KS tilskudd til prosjektet på 350 000 kroner i 2011.

Nettverk om administrativ internkontroll

For å styrke den administrative internkontrollen i kommunene har departementet gitt tilskudd til et prosjekt i regi av KS hvor kommuner møtes i to nettverk for å utvikle sin overordnede internkontroll. Prosjektet følger opp et tidligere prosjekt hvor KS med støtte fra Kommunal– og regionaldepartementet sammenstilte eksisterende kunnskap om internkontroll i kommuner og hentet inn eksempler på god praksis i kommunene. Departementet har gitt KS tilskudd til nettverksprosjektet på 350 000 kroner i 2011 til planlegging og utarbeidelse av grunnlagsmateriell. Nettverkene startet opp i 2012. I etterkant av nettverksarbeidet skal erfaringene systematiseres og spres slik at alle kommuner kan få tilgang til gode eksempler på hvordan internkontrollen kan styrkes.

Veiledning rettet mot kontrollutvalg

Departementet ga i 2011 ut en veileder rettet mot kontrollutvalgene Kontrollutvalgsboken. Om kontrollutvalgets rolle og oppgaver H-2254 B. Målet var å skape større forståelse for kontrollutvalgets rolle og oppgaver, og å bidra til et godt samspill mellom de ulike aktørene i egenkontrollen. Veilederen ble gitt ut på bokmål og nynorsk. Det ble utbetalt om lag 341 000 kroner til prosjektet i 2011. Veilederen ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.

Veileder om offentlige anskaffelser

KS har utarbeidet en veileder om handlingsrommet i anskaffelsesregelverket. Veilederen gir både politisk og administrativ ledelse og andre ansatte i kommunene informasjon om når dette regelverket kommer til anvendelse, hvilken betydning anskaffelsesregelverket har for organisering av kommunens virksomhet, og hva som skal til for at kommunen best mulig skal kunne benytte det handlingsrommet regelverket gir når varer og tjenester skal anskaffes. Det er bevilget 40 000 kroner til prosjektet i 2011. Veilederen ligger tilgjengelig på www.ks.no.

Erfaringsseminar om klimaarbeid i kommunene

Kommunal- og regionaldepartementet arrangerte i samarbeid med KS et erfaringsseminar om klimaarbeid i kommunene. Seminaret bygget bl.a. på erfaringene fra programmet Grønne energikommuner. 53 000 kroner ble brukt på seminaret i 2011.

Energiråd innlandet

Energiråd innlandet har igangsatt prosjektet Fra ord til handling – et taktskifte innen lokal og regional energieffektivisering. Målet med prosjektet er å utvikle metoder for kompetanseheving innen energi- og klimaområdet og å utvikle metoder for gjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak for energieffektivisering, samt overføring av erfaringer om dette. Energiråd innlandet har i 2011 bl.a. arrangert fagdag for kommuner i regionen, og det er identifisert åtte konkrete tiltak som det skal jobbes videre med i prosjektet. Det ble utbetalt 400 000 kroner til prosjektet i 2011.

Effektberegning av lokale klimatiltak

KS har fått støtte til et prosjekt om utvikling av et verktøy for effektberegning av lokale klimatiltak. Verktøyet er prøvd ut i 35 kommuner, og prosjektet har kvantifisert 127 konkrete klimatiltak. Kommunal- og regionaldepartementet støttet prosjektet med 750 000 kroner i 2011.

Fornyingstiltak og erfaringsspredning

NIVI Analyse A/S har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført en analyse av fylkesmennenes tildeling av skjønnsmidler til fornying og omstilling i kommunene gjennom forvaltningen av skjønnsmidlene, NIVI-rapport 2011:3 Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling. NIVI har analysert forvaltningspraksis, foretatt en gjennomgang av resultater på utvalgte områder og vurderinger av samsvar mellom målsettinger og forvaltning, og vurdert fylkesmannsrollen og veien videre. Det ble utbetalt 500 000 kroner for analysen.

Tillitsprosjektet i Mandal kommune

Tillitsprosjektet i Mandal kommune, med blant annet bruk av 365 dagers egenmelding, har fått stor oppmerksomhet. Det har vært stor etterspørsel fra andre kommuner og instanser etter informasjon om arbeidet i Mandal og prosjektlederens erfaringer fra det øvrige arbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet. Kommunen fikk i 2010 200 000 kroner til formidling av erfaringene. Dette er videreført i 2011 med 200 000 kroner.

Nynorskpris

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete delte ut nynorskprisen til Fjell kommune i november 2011. Kommunen fikk prisen på bakgrunn av sitt arbeid med nynorsk både som en faglig rettesnor og et strategisk virkemiddel. Fjell legger stor vekt på godt språk hos de ansatte og driver aktivt språkarbeid i barnehage og skole. Prisen var 100 000 kroner og et bilde av kunstneren Alf Christian Hvaring.

Kompetansesituasjonen i kommunene

Saga Corporate Advisors har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet kartlagt foreliggende litteratur om kompetansesituasjonen i norske kommuner. Det ble utbetalt 343 750 kroner for rapporten Kompetansesituasjonen i kommunene som ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.

Saman om ein betre kommune

Kommunal- og regionaldepartementet har sammen med KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne inngått en samarbeidsavtale om utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune». Programmet skal støtte opp om tidsavgrensete og lokalt initierte prosjekt om temaene sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltids-/deltidsproblematikken og omdømme. Programmet startet opp høsten 2011 og skal gå fram til 2015. Det ble utbetalt 609 125 kroner i forbindelse med programmet i 2011.

4.3.3 Lokaldemokrati

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Kommunal- og regionaldepartementet inviterte i november 2006 alle landets kommuner til å søke om deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, for å prøve ut ulike tiltak for å øke kvinneandelen i kommunestyrene generelt – og i ordførervervene spesielt. 22 kommuner ble valgt ut til å delta. Prosjektet startet opp i 2007 og ble avsluttet ved årsskiftet 2011/2012. Det ble i 2011 utbetalt 3 561 147 kroner til tiltak og prosjektaktiviteter i kommunene som deltok i prosjektet. I tillegg ble det utbetalt 346 000 kroner til Uni Rokkansenteret for sluttevalueringen av hele prosjektet. Sluttkonferansen vil bli holdt i begynnelsen av mai 2012.

Evaluering av ordførerforsøk – endret myndighet

Universitetet i Tromsø fikk oppdraget med å evaluere forsøkene med utvidet myndighet til ordførerne. Prosjektet har gått over fire år fra 2008 til 2011. I evalueringen har det blitt lagt til grunn en bred tilnærming til ordførerrollen for å bidra til en bedre forståelse av hvordan ordførerrollen utøves i kommunene. Slik vil man også oppnå en forståelse av om forsøket med utvidet myndighet har en betydning for den lederrollen ordføreren utøver i kommunene.

Sluttrapport skulle leveres i slutten av 2011, men leveringen er i samråd med departementet utsatt til mai 2012. I 2011 ble det brukt 505 000 kroner til gjennomføring av prosjektet.

Forsøk med elektronisk stemmegivning

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivning i ti forsøkskommuner samt en fylkeskommune. Disse var Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn, Ålesund samt Møre og Romsdal fylkeskommune. Som del av forsøket ble et nytt sentralt valgadministrasjonssystem, der løsningen for elektronisk stemmegivning var en del av systemet, testet ut. Møre og Romsdal fylkeskommune deltok i å teste ut det nye valgadministrasjonssystemet.

Forsøket er blitt fulgt av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som la fram sin rapport i mars. I rapporten skriver OSSE at forsøkene ble gjennomført på en åpen og inkluderende måte. OSSE har lite å utsette på den tekniske løsningen. Samtidig har OSSE innspill til forbedringer.

Forsøket blir bredt evaluert av både norske og internasjonale forskningsmiljøer. Rapportene fra evalueringen vil ferdigstilles tidlig høsten 2012, og vil ligge til grunn for departementets endelige vurdering av forsøket og forslag til oppfølging.

Erfaringen fra forsøkskommunene ved valget i 2011 var gode, selv om enkelte forbedringer må gjøres til valget i 2013. Det nye valgadministrasjonssystemet blir tilbudt alle kommunene og fylkeskommunene som ønsker å bruke et administrativt system ved valget i 2013. Systemet vil ha funksjoner som er kjent fra andre valgadministrasjonssystemer, men åpner også for nye muligheter. Det nye valgadministrasjonssystemet eies, driftes og forvaltes av staten. Departementet vil sørge for opplæring og brukerstøtte til systemet.

I 2011 hadde prosjektet et forbruk på 60,2 mill. kroner, mot budsjettert 78,0 mill. kroner. Underforbruket skyldtes i hovedsak at deler av de budsjetterte kostnadene er forskjøvet til 2012 på grunn av forsinkelsene i leveranse, som rapportert i Prop. 1 S (2011–2012).

Mot til å meina

Målet for prosjekt Mot til å meina var å få flere personer under 26 år til å delta i politisk arbeid og politiske interesseorganisasjoner fram mot valget i 2011. I tillegg til å øke antallet unge listekandidater til kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 var målet med prosjektet at flere i denne gruppen skulle få plass i kommunestyret, og økt valgdeltakelsen i denne gruppen. Prosjektet involverte elever i videregående skoler, journalister i lokalaviser og ansvarlige for valgarbeidet i kommunene Time, Hjelmeland og Sauda. Prosjektet ble gjennomført i nær kontakt med Noregs Ungdomslag, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Landslaget for lokalaviser. Målet om økt valgdeltakelse blant unge velgere ble oppnådd, og disse kommunene fikk også flere unge inn i kommunestyret. Prosjektet er nå avsluttet. Endelig rapportering for prosjektet ligger til behandling i departementet.

Det ble satt av til sammen 2 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet, fordelt på årene 2009 (700 000 kroner), 2010 (650 000 kroner) og 2011 (650 000 kroner).

Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år, informasjon og støtte til kommunene

Kommunene som deltok i forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år fikk tilsagn på 1 mill. kroner i støtte til arbeidet med prosjektet i 2011. I tillegg ble det gjennomført et seminar for valgmedarbeidere i forsøkskommunene. Det ble utarbeidet og utgitt en informasjonsbrosjyre til ungdommene som var omfattet av forsøket.

Samlet ble det i 2011 brukt 924 351 kroner på prosjektet.

Evaluering av forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år

Det er inngått kontrakt med Institutt for samfunnsforskning som i samarbeid med Uni Rokkansenteret skal gjennomføre evaluering av forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Evalueringsprosjektet går over fire år og skal kartlegge forberedelser til forsøket (for eksempel hva gjøres i kommunene av skolen, partier og organisasjoner for å engasjere den aktuelle velgergruppe), gjennomføringen av selve valget og resultater og oppfølging av valget.

Til sammen er det satt av 2,9 mill. kroner til prosjektet. Av dette ble 1 156 000 kroner benyttet i 2011.

Demokratiagenter

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gjennomførte i 2011 et prosjekt med utplassering av demokratiagenter, fortrinnsvis i kommunene som deltok i forsøket med nedsatt stemmerettsalder. Demokratiagentenes oppgave var å engasjere ungdom i valget gjennom en rekke aktiviteter. De satte saker ungdom er opptatt av på dagsorden, blant annet ved å arrangere besøk med foredrag i klasser, stands på kjøpesentre og etablering av møteplasser mellom ungdom og lokalpolitikere. Lokale aktiviteter ble gjennomført i samarbeid med andre lokale aktører. Det ble til sammen satt av 1 488 000 kroner til prosjektet. I 2010 ble det bevilget 500 000 kroner, mens restbeløpet på 988 000 ble disponert i 2011.

Good Governance (Valencia-initiativet)

Europarådets kommunalministerkonferanse i 2007 vedtok en strategi for innovasjon og godt styresett. Norge er et pilotland for å starte gjennomføringen av strategien. KS og Kommunal- og regionaldepartementet har samarbeidet om pilotprosjektet. KS fikk i 2011 et tilskudd på 62 712 kroner til prosjektet.

Lokaldemokratidatabase

Prosjektet er en oppfølging av St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati. I meldingen ble det varslet at departementet ville vurdere å opprette en database som gjør det lettere for den enkelte kommune å vurdere sitt eget lokaldemokrati.

Prosjektet startet opp i 2009 i samarbeid med KS. Kommunene ble invitert til å delta i en innbygger- og lokalpolitikerundersøkelse som dannet grunnlag for oppbygging av databasen. Databasen omfatter i dag 90 kommuner og inneholder intervjudata fra et tilfeldig utvalg av innbyggere og alle lokalpolitikerne i kommunen om deres syn på lokaldemokratiet i kommunen. Databasen ligger på www.bedrekommune.no.

Resultater fra undersøkelsen ble presentert på et seminar i februar 2011.

KS fikk i 2011 350 000 kroner til prosjektet.

Internettløsning for innbyggerinitiativet

Det ble i 2010 gjennomført en evaluering av ordningen med innbyggerinitiativ etter kommuneloven § 39a.

Evalueringen viste at innbyggerinitiativ er en relativt lite effektiv kanal for påvirkning. Det er få som kjenner ordningen og den har vært relativt lite brukt. Det viser seg imidlertid at i kommuner som har lagt til rette for innbyggerinitiativ på internett, er innbyggerinitiativ mer tilgjengelig og mer brukt.

Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører på denne bakgrunnen et prosjekt for å legge til rette for at innbyggerne i alle kommuner kan fremme elektronisk innbyggerinitiativ på nett, bl.a. ved å ta i bruk sosiale media.

Det ble i 2011 brukt 456 250 kroner til prosjektet.

Ungt engasjement – dokumentarfilm i skoleverket

Departementet støttet høsten 2010 Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) med 250 000 kroner for visning av film i skolen. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Bergen kommune, Austevoll kommune og Hordaland fylkeskommune. Filmene ble vist i forbindelse med filmfestivalen høsten 2010. Om lag 14 000 av de besøkende var skoleelever og lærere. Filmene som ble vist har et samfunnsinnhold, og er av en slik karakter at de kan bidra til å skjerpe interessen for samfunnsspørsmål blant ungdom. Som vilkår for støtten ble det stilt krav om at det skulle lages et pedagogisk opplegg, og at filmene skulle distribueres til alle kommuner med forsøk med nedsatt stemmerett til 16 år.

For å gjøre filmene tilgjengelig for alle skoler, støttet departementet prosjektet ytterligere med 100 000 kroner for at filmene skulle få norsk tekst og bli nedlastbare på internett.