Del 2
Statlige styringssignaler – endringer i oppgaver og regelverk

5 Oppgavefordeling og regelverk

5.1 Finansdepartementet

5.1.1 Fritak fra eiendomsskatt for nasjonalparker, naturreservater og lavproduktiv statlig eiendom

Finansdepartementet sendte 28. mars 2012 på høring et forslag om fritak for eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer i statlig eie, og nasjonalparker og naturreservat uansett eierskap. Det foreslås også å oppheve plikten til å taksere eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt. Høringsfristen er tre måneder. Finansdepartementet legger opp til å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013 og at en eventuell lovendring gis virkning fra og med eiendomsskatteåret 2013.

En rekke kommuner har store arealer med lavproduktive grunneiendommer i form av fjell- og utmarksvidder mv. Flere kommuner har også store områder som er vernet som naturreservat eller nasjonalpark. For slike kommuner kan takseringskostnadene i noen tilfeller overstige provenyet fra eiendomsskatt på disse områdene. Det er først og fremst store fjellkommuner med mye lavproduktiv utmark og/eller nasjonalparker mv. som vil kunne få redusert eiendomsskatteinntektene som følge av forslaget.

5.2 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

5.2.1 Endring i reglene om håndhevelse av offentlige anskaffelser og kommuneloven § 59

Prop. 12 L (2011–2012) Endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett) ble vedtatt i Stortinget 27. mars 2012. Forslaget gjennomfører det nye håndhevelsesdirektivet, direktiv 2007/66/EF, i norsk rett. Direktivet gir ingen nye regler for hvordan selve anskaffelsen skal gjennomføres. Formålet med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket, blant annet ved å sikre leverandører bedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås. Direktivet er særlig innrettet mot ulovlige direkte anskaffelser, som regnes som særlig grove brudd på regelverket. For denne typen overtredelser innføres det nye sanksjoner, blant annet skal slike kontrakter i visse tilfeller kjennes «uten virkning».

Fra 1. juli 2012 vil det innføres et nytt unntak i kommuneloven § 59 om lovlighetskontroll med kommunale og fylkeskommunale avgjørelser. Spørsmål om det foreligger brudd på anskaffelsesreglene vil ikke lenger kunne gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll. Begrunnelsen for lovendringen er blant annet at anskaffelsessaker involverer kompliserte flerpartskonstellasjoner og at andre kontrollinstanser eller klageorgan anses som mer hensiktsmessig (se Prop. 12 L (2011–2012) om gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett). Det presiseres at dette ikke betyr at kommunale og fylkeskommunale avgjørelser om offentlige anskaffelser unntas fra lovlighetskontroll i sin helhet. Det vil fortsatt være adgang til å kontrollere om det eventuelt foreligger brudd på andre offentligrettslige regler, for eksempel om det har skjedd brudd på forvaltningsloven eller kommunelovens bestemmelser. Det er kun spørsmål om det foreligger brudd på lov om offentlige anskaffelser med forskrifter, som ikke lenger kan gjøres til gjenstand for kontroll etter kommuneloven § 59.

5.2.2 Offentlig støtte

Offentlig støtte til bredbåndsutbygging

Bruk av offentlige midler til utbygging av bredbånd kan innebære offentlig støtte etter EØS-avtalen. Slik støtte skal i utgangspunktet meldes til ESA før tildeling.

ESA har vedtatt retningslinjer for tilskudd til bredbåndsutbygging. Retningslinjene oppstiller blant annet vilkår for når tilskudd til bredbåndsutbygging er å anse som offentlig støtte, og når slike tilskudd ikke er å anse som støtte. For tilskudd til utbygging som må anses som offentlig støtte, angir ESAs retningslinjer hvilke kriterier som må være oppfylt for at støtten skal være forenlig med EØS-avtalen og dermed lovlig.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i 2011 avsatt midler til bredbåndsutbygging, som fylkeskommuner og kommuner har kunnet søke om (restmidler fra den tidligere Høykom-ordningen). Forskningsrådet administrerer midlene, som vil bli tildelt i 2012. Kommunal- og regionaldepartementet gir årlig midler til bredbåndsutbygging til fylkeskommuner som omfatter kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Kompensasjon for utførelse av tjenester av allmenn økonomisk betydning

Noen tjenester anses av offentlige myndigheter som så viktige at befolkningen bør være sikret tilgang til dem. Hvis ikke markedet tilbyr disse tjenestene i ønsket omfang eller til ønsket pris, kan offentlige myndigheter velge selv å ta ansvar for organiseringen av tjenestene. Slike tjenester av allmenn interesse kan være av både økonomisk karakter, slik som telekommunikasjonsnettverk, elektrisitetsforsyning eller avfallshåndtering, eller av ikke-økonomisk karakter slik som fengsel, rettsvesen, og grunnleggende velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning. Når tjenestene er av økonomisk karakter, kalles de tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Kommuners kjøp av slike tjenester kan utgjøre offentlig støtte. Offentlig støtte skal som hovedregel meldes til ESA. For tjenester av allmenn økonomisk betydning gjelder det fra og med mai 2012 en høyere terskel for meldeplikten. Den nye regelen innebærer at meldeplikten bare gjelder ved støtte som overstiger 500 000 euro per foretak over tre år, mot tidligere 200 000 euro over tre år (bagatellmessig støtte). For støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er det viktig at kommunen forsikrer seg om at det ikke skjer noen overkompensasjon, det vil si at kommunen betaler mer enn nødvendig for tjenesten.

Salg av offentlig eiendom til virksomheter og forholdet til reglene om offentlig støtte

Salg av offentlig eiendom og bygninger er normalt basert på en gjensidig avtale mellom selger og kjøper. Dersom salget skjer til underpris, vil det være en økonomisk fordel for kjøperen som kan innebære offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen artikkel 61.

Dersom kommunen følger en av to alternative fremgangsmåter for salg av offentlig eiendom til virksomheter, sikrer de seg mot at det gis offentlig støtte til kjøper ved at kjøper da anses å betale markedspris for eiendommen.

• Salg gjennom en budrunde som er åpen og uforbeholden, sammenlignbar med en auksjon og tilstrekkelig utlyst og kunngjort

• Innhenting av en ekstern vurdering av markedsverdien til eiendommen/bygningen fra en kvalifisert, uavhengig ekspert før salgsforhandlingene med potensiell(e) kjøper(e) begynner. Som utgangspunkt skal da denne taksten legges til grunn.

Kraftkommuners bruk av konsesjonskraft og forholdet til reglene om offentlig støtte

Eiere av vannkraftverk er etter loven pålagt å avgi inntil 10 pst. av produsert kraftmengde til kommunen, eventuelt fylkeskommunen eller staten. Denne kraften betegnes som konsesjonskraft.

Det kan være i strid med reglene om offentlig støtte dersom en kommune velger å videreselge sin konsesjonskraft under markedspris til en enkelt bedrift. Den enkleste måten å unngå brudd på forbudet mot offentlig støtte, er å sikre seg at konsesjonskraften selges til markedspris. Les mer om forbudet mot offentlig støtte i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets Veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

5.2.3 Digitalisering i offentlig sektor

Både i staten og i kommunesektoren jobbes det med digitalisering av tjenestene til publikum. De enkelte offentlige virksomhetene har ofte behov for like IKT-løsninger. Regjeringen vil derfor legge vekt på at det i offentlig sektor utvikles gode fellesløsninger som både staten, fylkeskommuner og kommuner kan ha nytte av. Regjeringen og kommunesektoren er i dialog om hvordan IKT-samarbeidet kan legges opp, både internt i kommunesektoren og mellom kommunene og staten.

5.2.4 Samkjøring StatRes/KOSTRA

StatRes er en forkortelse for statlig ressursbruk og resultater. Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva denne ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene, og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Første versjon av StatRes vil i hovedsak være ferdig utviklet i løpet av 2012.

Det er i dag forbundet med vanskeligheter å få ut en sammenhengende statistikk for hele offentlig sektor på områder som er delvis kommunale og delvis statlige, for eksempel NAV. En annen problemstilling er at det tidvis skjer endringer i hvilke oppgaver som er lagt til kommunal og hvilke som er lagt til statlig sektor. Det er ønskelig å følge utviklingen for offentlige tjenester uavhengig av om de er statlige eller kommunale.

I gjennomføringsavtalen mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og StatRes for 2012 heter det at SSB, i forbindelse med lansering av ny web-løsning, skal se på mulighetene for å sette opplysninger fra StatRes sammen med opplysninger fra KOSTRA. Videre skal SSB se på mulighetene for å koble informasjon fra flere bidragsytere der det finnes stor grad av samhandling (for eksempel helse, barnevern, innvandring). Muligheten for å lykkes med disse målene avhenger blant annet av praktiske forhold rundt teknologi, datainnsamling, organisering og finanisering.

5.2.5 Endringer i gravferdsloven

Ved lov 26. august 2011 nr. 40 ble det gjort endringer i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven), jf. Prop. 81 L (2010–2011) og Innst. 393 L (2010–2011). Endringene trådte i kraft 1. januar 2012. Det sentrale formålet med endringene var å legge bedre til rette for at behovene som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging, kan ivaretas på en god måte. Det er blant annet tatt inn en ny bestemmelse i gravferdsloven § 1 som tydeliggjør at gravlegging skal skje med respekt for den enkeltes religion eller livssyn. En forholdsmessig rimelig andel av de ledige gravene i en kommune skal være særskilt tilrettelagt for å imøtekomme behovene til tros- og livssynsminoriteter. I mindre kommuner vil behovet for slike graver kunne ivaretas i et samarbeid med andre kommuner. Når en person uten bopel i kommunen gravlegges i en særskilt tilrettelagt grav, skal kostnadene dekkes av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver. De konkrete endringene i loven er nærmere omtalt i rundskriv P-15/2011 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

5.2.6 Det samiske perspektivet i kommunesektoren

Regjeringen ble i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011 bedt om å vurdere hvordan man kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammevilkår for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet, jf. Innst. 345 S (2009–2010). I Kommuneproposisjonen 2012 står det at samarbeidet som er etablert mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil være et viktig bidrag for å belyse kommunenes situasjon, og at problemstillingen som er reist i innstillingen vil bli fulgt opp i dette arbeidet, jf. Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet inngikk i desember 2011 en avtale med NORUT Alta om å iverksette en kartlegging av det samisket perspektivet i kommunesektoren. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fikk overlevert rapporten fra NORUT Alta i mai 2012. I rapporten har NORUT Alta fokusert på samisk språk i kommunens tjenesteproduksjon, særlig i opplæringssektoren, helse- og sosialsektoren, kommuneplanarbeid, tiltak på kultur- og fritidsområdet og språkarbeid i kommunal forvaltning.

Rapporten vil være et viktig drøftingsgrunnlag i det videre samarbeidet mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

5.3 Helse- og omsorgsdepartementet

5.3.1 Samhandlingsreformen

Med samhandlingsreformen legger regjeringen til rette for et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Økonomiske virkemidler understøtter målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger.

Fra 2012 ble kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innført innen somatikk. Det vises til forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. I henhold til nevnte forskrift vil døgnpris for opphold for utskrivningsklare pasienter i sykehus og prisen for DRG-poeng i kommunal medfinansiering fastsettes i statsbudsjettet. Prisen for 2013 fastsettes i Prop. 1 S (2012–2013).

Det er også startet innfasing av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene. Det arbeides med en ny samarbeidsavtale mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen. Det tas sikte på å ha en avtale på plass i løpet av 2012, og at denne skal gjelde frem til 2016.

Reformen skal løpende følges nøye opp blant annet gjennom bredt anlagte evalueringstiltak. Forskningsrådet fikk høsten 2011 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av samhandlingsreformen. Formålet er å innhente kunnskap om måloppnåelse både løpende i gjennomføringsperioden (2012–2015) og ved utgangen av perioden. Evalueringen skal inneholde prosjekter som både er prosess- og resultatorientert, med vekt på samhandlingsreformens hovedmål og virkemidler.

I tillegg har Helsedirektoratet, i samarbeid med KS, etablert et forvaltningssystem som skal håndtere innfasingen av de økonomiske virkemidlene, herunder tilgjengeliggjøring av data for kommunene.

I statsbudsjettet for 2012 er det overført om lag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskudd som følge av samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge utviklingen i aktivitet og kostnader gjennom den forskningsmessige evalueringen og utviklingen av det forvaltningsmessige følge-med-systemet.

Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor samhandlingsreformen. Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene. Midlene til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er blant annet et insentiv til kommunene for å satse mer på forebygging. Det følger av Nasjonal helse- og omsorgsplan at regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven.

5.3.2 Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen vil i løpet av 2012 legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen skal vurdere om organisatoriske, juridiske, finansielle og styringsmessige virkemidler og rammebetingelser, støtter arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i hele helse- og omsorgstjenesten. Meldingen skal også vurdere hvorvidt dagens systemer for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet bidrar til å nå nasjonale mål for kvalitet og pasientsikkerhet.

5.3.3 Stortingsmelding om helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag

Hensiktsmessig bruk av IKT er en sentral forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen. Alle deler av tjenesten må bli enda bedre til å utveksle informasjon på en effektiv og standardisert måte. I Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ble det vedtatt endringer som gir hjemmel til å stille krav om bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. I løpet av 2012 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag. Meldingen skal vise hvordan bruk av IKT kan bidra til bedre kvalitet i forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg. Viktige tema i meldingen vil være tilgang til pasientopplysninger i elektronisk form, elektronisk informasjonsutveksling og nettjenester til pasient og bruker.

5.3.4 Fastlegeforskrift

Allmennlegetjenesten er sentral for å nå de overordnede målene for samhandlingsreformen. En revidert fastlegeforskrift er et virkemiddel for å nå målene med reformen. Forslagene i forskriften skal blant annet bidra til å styrke individrettet forebyggende arbeid i helsetjenesten og sørge for mer helhetlige og koordinerte tjenester. Forslaget til revidert forskrift ble sendt på høring 21. desember 2011 med frist for innspill 22. mars 2012. Regjeringen arbeider nå med å følge opp høringsinnspill. Regjeringen har for budsjettåret 2012 bevilget 50 mill. kroner til å utvikle fastlegeordningen i kommunen, samt 17 mill. kroner til videreutvikling av legevakt i tråd med samhandlingsreformens intensjoner.

5.3.5 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til rette for at kommunene kan bygge videre ut tilbudet om BPA, jf. Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Helsedirektoratet har utredet kriterier for rett til brukerstyrt personlig assistanse i tråd med Stortingets anmodningsvedtak av 17. juni 2011. Utredningen vil danne grunnlag for videre arbeid med saken. Helse- og omsorgsdepartementet vil sende ut høringsnotat med forslag til lovbestemmelser. Videre er regelverket for tilskuddsordningen revidert slik at BPA- brukere, arbeidsledere og assistenter, samt ansatte i kommunens forvaltning, kan få nødvendig og tilstrekkelig opplæring om ordningen.

5.3.6 Endret turnusordning for nyutdannede leger

Turnustjenesten for leger har hatt som hovedformål å kvalifisere nyutdannede leger til yrkeslivet. Gjennom turnustjenesten har nyutdannede leger fått arbeidserfaring under faglig veiledning innen ulike fagområder i spesialist- og kommunehelsetjeneste. Ordningen har også bidratt til god geografisk fordeling av leger. Det er besluttet å gjøre endringer i turnustjenesten for leger fra 2013 for å sikre en mer bærekraftig ordning. Loddtrekningssystemet til turnusstilling avvikles og ordningen vil bli gjort søknadsbasert og regulert av arbeidslivets regler. Turnusordningen skal fortsatt og som i dag sikre kjennskap til og erfaring fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste og ivareta behov for god legedekning i distrikt.

Tidspunkt for autorisasjon vil bli flyttet til etter bestått eksamen for norskutdannede. Stillingene vil bli første obligatoriske del av legers spesialistutdanning hvor dagens læringsmål og veiledning videreføres. Staten skal fortsatt styre fordeling av turnusstillinger for å sikre god legefordeling til hele landet. Ved omlegging opprettholdes samme antall stillinger som i dag (950 årlig). Det skal være sentralt koordinert utlysning to ganger i året som i dag. Ordningen skal løpende vurderes, og det skal foretas en samlet vurdering etter fem år. Det skal vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre rekruttering.

5.3.7 Omlegging av finansieringen av avtalefysioterapitjenesten

I 2009 og 2010 har det i takstforhandlingene med Norsk Fysioterapeutforbund blitt avtalt overføring av midler fra folketrygden til kommunene. Dette har bakgrunn i omlegging av finansieringen av avtalefysioterapitjenesten og målsettingen om at driftstilskuddet skal utgjøre en større andel av avtalefysioterapeutenes inntekt enn tidligere. Midlene har blitt overført til rammetilskuddet for kommunene og gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet basert på faktiske merutgifter (tabell C). Fra og med 2013 vil midlene bli fordelt etter inntektssystemets objektive kriterier.

Det skal inngås 100 pst. driftsavtalehjemmel dersom praksisen ikke drives på deltid. Det vises også til forskrift om oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter (FOR 2011–12-16 nr. 1392) med ikraftredelse 1. januar 2012 mht. oppgradering av hjemlene i tiden framover.

5.3.8 Avslutning av opptrappingsplan for rusfeltet og stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Helse- og omsorgsdepartementet la fram en opptrappingsplan for rusfeltet som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2007–2008). Planen løper til og med 2012, og omfatter tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering, forskning og kompetansebygging. Tilnærmet alle tiltak i planen er iverksatt. Opptrappingsplanen har omhandlet alkohol, narkotika, vanedannende legemidler og tiltak fra forebygging til behandling. Samlet er rusfeltet styrket med noe over 1 mrd. 2012-kroner frem til 2012.

Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i 2012. Meldingen skal oppsummere erfaringer med dagens opptrappingsplan på rusfeltet, følge opp Stoltenberg-utvalgets rapport og peke på hovedutfordringer og strategier for fremtidig rusmiddelpolitikk.

5.3.9 Omsorgslønn

Kaasa-utvalget leverte sin innstilling NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg – Fra usynlig til verdsatt og inkludert i oktober 2011. Utvalget har sett på ytelser til pårørende som gir omfattende pleie og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby. Utvalget har sett på hvordan valg av fremtidige ytelser kan forene sentrale utfordringer i dagens og framtidens omsorgstjeneste. Dette gjelder særlig mangel på arbeidskraft, behov for omsorgsinnsats fra pårørende og muligheten for pårørende til å kombinere arbeid og yrkesaktivitet.

Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Arbeidsdepartementet har sendt utredningen på bred høring, med frist 15. august 2012.

5.3.10 Tannhelse

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å revidere tannhelsetjenesteloven. Det tas sikte på at høringsnotat om revisjon av lov om tannhelsetjenesten sendes på høring i løpet av 2012.

5.3.11 Omsorgsplan 2015, inkludert dagtilbud og Nevroplan, samt innovasjon i omsorg

I St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening la Helse- og omsorgsdepartementet fram fem langsiktige strategier og en egen omsorgsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert, blant annet med temaene verdighet, kompetanse og aktiv omsorg. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering som en del av kommuneproposisjonen i tillegg til den behandling spørsmålene vil få i statsbudsjettet.

Planen har følgende sentrale mål:

• 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden 2008–2015

• Tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser

• Kompetanseløftet 2015

• Demensplan 2015

Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten

Regjeringen hadde ut fra nivået i 2004 et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004 t.o.m. 2009 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at personellinnsatsen i denne perioden økte med om lag 14 800 årsverk.

Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangen av året. Ureviderte KOSTRA tall for 2011 viser en vekst på om lag 2 900 årsverk. Dette gir en samlet vekst på om lag 7 900 årsverk for perioden 2008–2011.

Med tallene for 2011 har veksten vært på om lag 22 000 årsverk i perioden 2005–2011. Om lag 80 pst. av veksten har vært personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene fra 66,4 pst. i 2005 til 69,4 pst. i 2011.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Delmålene er å bidra til å nå målet om 12 000 nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden 2008–2015, heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning.

I de fem første årene i planperioden har om lag 14 100 personer gjennomførte grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet, og om lag 8 700 er under opplæring i 2012. Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) viser at det i 2011 ble gitt autorisasjon til om lag 3 700 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

Investeringstilskuddet

Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan 2015. Ordningen skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidas omsorgsutfordringer.

For tilsagn som gis i 2012 er maksimalsatsen for en sykehjemsplass økt fra 888 800 kroner til 916 000 kroner. Tilsvarende er satsen for en omsorgsbolig økt fra 666 600 kroner til 687 000 kroner. Tilsagnsrammen er i 2012 på vel 1 202 mill. kroner, som tilsvarer 1 500 boenheter.

Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarlig for tjenesten, uavhengig av om kommunen selv bygger eller om kommunen helt eller delvis fremskaffer slike plasser fra andre aktører på ordinære forretningsmessige vilkår.

Det er et vilkår at omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal brukes til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Videre forutsettes det at omsorgsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Nye og moderniserte sykehjem og omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken skal være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi.

I 2011 ble det gitt tilsagn om tilskudd til 93 prosjekter med til sammen totalt 1 230 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 565 sykehjemsplasser og 665 omsorgsboliger. 90 prosent av disse skal være langtidsplasser.

Ved utgangen av 2011, som var halvveis i planperioden, var det totalt gitt tilsagn om tilskudd til om lag 5 250 boenheter. Tallene viser at ordningen kun er litt etter skjema i forhold til målsetningen om 12 000 i løpet av planperioden. Det fremgår samtidig av KS sin budsjettundersøkelse for 2012 at kommunene i perioden fram til 2015 planlegger fortsatt vekst og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser.

Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.

Demensplan 2015

Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Den nasjonale kartlegging av tjenestetilbudet til personer med demens i kommunene i 2010 viser konkrete resultater av Demensplan 2015. 246 kommuner har pårørendeskoler eller samtalegrupper. Dette er nær en firedobling av tilbudet fra 2007. Over 243 kommuner har demensteam eller demenskoordinator med ansvar for utredning og diagnostisering av demens. Dette er over dobbelt så mange som i 2007. Nærmere 12 000 ansatte i over 350 kommuner deltar i opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC, for å sikre ansatte økt kunnskap og kompetanse om demens. Demensplan 2015 ble revidert høsten 2012, og har et nytt fireårig handlingsprogram med tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for flere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse.

Styrking av dagtilbud til personer med demens

Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. I 2012 ble det opprettet et eget øremerket stimuleringstilskudd på 150 mill. kroner til etablering av dagaktivitetsplasser. Årsverkskostnadene til tilbudet inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter i 2012. Midler til videre utbygging av dagaktivitetstilbud til personer med demens vurderes i budsjettproposisjonen for det enkelte år. Etter endt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med nærmere omtale av ordningen i statsbudsjettet for 2013. Per 1. april 2012 har 69 kommuner søkt Helsedirektoratet om tilskudd til å opprette 316 plasser.

Nevroplan 2015

For å løfte fram og synliggjøre personer med nevrologiske lidelser la regjeringen i desember 2011 fram en egen Nevroplan 2015. Nevroplanen skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske lidelser. Siden 2010 er det bevilget 10 mill. kroner årlig til Nevroplan 2015 til bl.a. tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk, og informasjonsarbeid. Planen bygger på de generelle virkemidlene knyttet til kommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst i omsorgssektoren, Kompetanseløftet 2015 og Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon i omsorg

NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» handler om å få kunnskap om, ta vare på, mobilisere og videreutvikle samfunnets samlede omsorgsressurser både i og utenfor den offentlige omsorgssektoren. Omsorgstjenestene dekker i dag hele livsløpet og har tjenestemottakere i alle aldersgrupper med behov for et mangfold av løsninger på botilbud, tjenestetilbud og faglige tilnærminger. Innovasjon i omsorg legger vekt på å forsterke fellesskapsløsningene gjennom å styrke samspillet mellom kommunale tjenester og sivilsamfunn og gi de frivillige ressursene i familie og lokalsamfunn stimulerende rammebetingelser. Utredningen har skapt stort engasjement, og utvalgets perspektiver og forslag har fått bred oppslutning. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer hvordan utvalgets innstilling skal følges opp.

5.4 Arbeidsdepartementet

5.4.1 Vikarbyrådirektivet

Regjeringen har fattet vedtak om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet), jf. Utenriksdepartementets Prop. 69 S (2011–2012) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).

Arbeidsdepartementet fremmet 30. mars 2012 en lovproposisjon for Stortinget med forslag til endringer som følge av gjennomføring av direktivet, samt en tiltakspakke for å sikre etterlevelse av reglene, jf. Prop. 74 L (2011–2012) Endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere og tiltak i den forbindelse mv.).

5.4.2 Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak i regjeringens innsats mot fattigdom, og retter seg mot langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt fra arbeidsmarkedet. Programmet er en lovpålagt oppgave for kommunene og forvaltes av NAV-kontorene. Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader knyttet til programmet har i en overgangsfase i 2011 og 2012 vært gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet for kommunene (tabell C). Midlene til dekning av kommunale merkostnader knyttet til programmet vil bli fordelt fullt ut etter sosialhjelpsnøkkelen f.o.m. 2013.

5.4.3 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble lagt frem sammen med Prop. 1 S (2011–2012) for Arbeidsdepartementet. Målgruppen for jobbstrategien er personer under 30 år med nedsatt funksjonsevne. Gjennom jobbstrategien stilles en rekke virkemidler til rådighet for å lette inngangen til arbeidslivet for denne gruppen. Målet er å øke yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt funksjonsevne og redusere tilgangen til uføretrygd.

Det er i 2012 spesielt avsatt 500 tiltaksplasser til jobbstrategien. I tillegg blir det iverksatt forsøk med tilretteleggingstilskudd ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne, og det skjer en styrking av ulike oppfølgingsordninger (blant annet mentor og forsøk med funksjonsassistanse). Man vil også ta i bruk tilretteleggingsgarantier slik at arbeidssøker og arbeidsgiver raskt får avklart hva slags støtte man kan få og når den skal være på plass.

Jobbstrategien prioriterer å bygge ut arbeidspraksisplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Her vil det være særlig viktig å få med seg arbeidsgivere innenfor offentlig sektor siden stat og kommune er en stor arbeidsgiver med et mangfold av arbeidsoppgaver og stillingstyper.

5.4.4 Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp

Regjeringen er opptatt av spørsmålet om økonomisk sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og ønsker å se nærmere på kommunenes praksis mht. å stille vilkår for stønad.

De aller fleste NAV-kontor stiller i dag vilkår om aktivitet, som jobbsøking, kurs, tiltak og samtaler ved tilståelse av økonomisk stønad. Brukerne følges opp uavhengig av ytelse, men ut fra behov og avstand til arbeidsmarkedet. En undersøkelse gjort i 2006 av Telemarksforskning viste økt bruk av vilkår fra 2000, særlig overfor de yngste stønadsmottakere. Nesten samtlige NAV-kontor knytter kravene til aktivitet til individuelle vurderinger, og ser vilkårene som stilles i sammenheng med brukernes muligheter.

Arbeidsdepartementet vil understreke viktigheten av å bruke vilkår om aktivitet som ledd i det sosiale arbeidet med stønadsmottakere.

Regjeringens innsats for å få flere i arbeid og færre på stønad er basert på et bredt spekter av virkemidler, både på individ- og systemnivå. For personer som mottar økonomisk sosialhjelp, er det parallelt med etablering av NAV-kontor tatt i bruk arbeidsevnevurderinger og kvalifiseringsprogram for å styrke deres muligheter i arbeidsmarkedet. For personer som av ulike grunner ikke får tilbud om et arbeidsrettet kvalifiseringsprogram, vil det for en del kunne stilles vilkår om ulike former for aktivitet eller arbeid for å kunne motta økonomisk stønad.

Departementet får kunnskap om vilkårsbruken gjennom Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilgjengelig statistikk om vilkårsbruk er primært kvantitativ, og ikke tilstrekkelig detaljert eller presis til å danne grunnlag for en kvalitativ gjennomgang av dagens praksis. Departementet vil derfor nå sette i gang en ekstern utredning som skal gi informasjon om i hvor stor grad det stilles krav om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad, hvilke typer aktivitetskrav som stilles og hvilke mottakere det stilles slike krav til. Det tas sikte på at utredningen skal ferdigstilles senest første halvdel av 2013. På grunnlag av disse opplysningene, vil regjeringen vurdere om det bør foreslås endringer i dagens regelverk eller praksis, og i tilfelle hvilke endringer som er nødvendige for at sosialhjelpen skal bidra til å gjøre den enkelte selvhjulpen, slik loven har som formål.

5.5 Miljøverndepartementet

5.5.1 Styrket plan- og miljøkompetanse

Miljøverndepartementet har stor oppmerksomhet omkring aktuelle tiltak for å styrke plan- og miljøkompetansen. Den nettbaserte veiviseren for kommunale saksbehandlere innen planlegging og miljøforvaltning, miljøkommune.no, er et sentralt ledd i dette. Dette saksbehandlingsverktøyet lanseres i løpet av 2012 og planlegges gradvis å bygges ut. Nettportalen er utviklet i et verdifullt samarbeid med bl.a. kommunenettverket Lister og har vært testet av brukere i et utvalg kommuner i samtlige fylker.

5.5.2 Bedre kommunale planregistre

Ny plan- og bygningslov innebærer bestemmelse med krav om kommunalt planregister. Et planregister er et register for å holde orden på gjeldende arealplaner, planforslag, dispensasjoner m.v. og skal enkelt kunne gi publikum innsyn. Kommunens oppgave er å etablere og å ta i bruk kommunalt planregister og holde dette à jour ved å føre inn alle endringer kommunen vedtar. Planregisteret skal være gratis tilgjengelige på Internett. Et oppdatert planregister har stor nytteverdi for samfunnet, både for kommunen sin egen forvaltning, for publikum, for næringslivet og for den lokale demokratiske prosessen. Kommunene bidrar til at plandata skal inngå i Norge Digitalt-samarbeidet. Det er igangsatt en rekke etableringsprosjekter over hele landet for å få på plass fullverdige digitale planregistre. Totalt sett vil innføringen av registeret kunne gi en effektivisering og økt kvalitet i arealforvaltningen for de fleste kommunene både for intern drift og ved rapporteringer blant annet til KOSTRA.

5.6 Justis- og beredskapsdepartementet

5.6.1 Vergemålsreformen

Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Regjeringen tar sikte på at loven skal tre i kraft 1. juli 2013. Et sentralt siktemål med den nye loven er å tilpasse vergemålet til det enkelte individs hjelpebehov og ønsker i større grad enn etter gjeldende rett. I tillegg danner loven grunnlaget for en omfattende organisatorisk reform. For kommunene betyr det at overformynderiene avvikles og at både ansvar, oppgaver og finansiering av den lokale vergemålsmyndigheten blir overført til fylkesmennene.

Kommunene vil imidlertid ha noe etterarbeid utover 1. juli 2013 som vil bli regulert i forskrift. Et gjøremål er at overformynderiene skal avgi regnskap per 30. juni 2013 for de midler de har hatt til forvaltning og sammen med kontrollerte vergeregnskaper oversende regnskapet til fylkesmannen innen 1. oktober samme år. Videre betinger vergemålsreformen et utstrakt samarbeid mellom kommunene og fylkesmannen, blant annet gjelder dette overføring av vergemålssaker med tilhørende verger fra kommunene til fylkesmannen.

Det anslås at kommunene bruker 103 mill. kroner på vergemål i dag. Det tas i den forbindelse sikte på et uttrekk fra kommunenes rammetilskudd i 2013 på om lag 40 av de 103 mill. kroner under forutsetning av at den nye vergemålsloven trer i kraft fra 1. juli samme år. Det betyr at kommunene får beholde noen midler i 2013 til mer- og etterarbeid utover 1. juli 2013.

5.6.2 Nødnett

Det er besluttet at Nødnett skal bygges ut og dekke hele landet, jf. Innst. 371 S (2010–2011) og Prop. 100 S (2010–2011). Det er nå oppnådd enighet med leverandøren om lengre utbyggingstid og ferdigstilling innen utgangen av 2015 i tråd med ekstern kvalitetsikrers opprinnelige anbefaling. For øvrig vises det til omtale i proposisjonen om bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012.

5.6.3 Ett felles nødnummer og felles nødsentraler

Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for å prøve ut ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. I Drammen ligger forholdene godt til rette ved at det er det eneste stedet i landet hvor nødsentralene for både brannvesen, politiet og helsetjenesten allerede er samlokalisert. Pilotprosjektet vil gi verdifull erfaring for hvordan en ordning med ett felles nødnummer vil virke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fra en felles sentral.

Hendelsene 22. juli 2011 og orkanen Dagmar i romjulen 2011 understreket behovet for kapasitet til å motta mange samtidige nødanrop, at innsatsetatene får den samme informasjonen til samme tid og at innsatsen koordineres fra ett sted.

5.6.4 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet

Justis- og beredskapsdepartementet vil vårsesjonen 2012 legge frem en ny melding til Stortinget om samfunnssikkerhet. Meldingen vil foreta en gjennomgang av beredskapsområdet med særlig oppmerksomhet knyttet til store hendelser med konsekvenser på tvers av ansvarsområder. I tillegg vil erfaringene fra angrepene 22. juli 2011 bli omtalt.

5.7 Kommunal- og regionaldepartementet

5.7.1 Startlån og Finanstilsynets nye retningslinjer

Startlånet er et viktig virkemiddel for å bistå unge og vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Startlånet blir gitt av kommunene med midler fra Husbanken. Lånet blir ikke direkte omfattet av Finanstilsynets nye retningslinjer, med mindre lånet blir gitt i samfinansiering med privat bank. I overkant av halvparten av alle startlån blir gitt i samfinansiering med private banker.

Husbanken og Finansnæringens hovedorganisasjon arbeider med et felles informasjonsskriv om startlån. Her vil Finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis og belåningsgrad ved samfinansiering mellom kommunene og de private bankene bli særskilt omtalt.

5.7.2 Forslag til lov om bostøtte

Regjeringen har samlet regelverket for bostøtten og laget et forslag til en egen lov om den statlige bostøtten, jf. Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte (bustøttelova) som ble fremmet for Stortinget 30. mars 2012. Formålet er å gjøre regelverket mer brukervennlig og oversiktlig. Loven er foreslått å inneholde hovedprinsippene for bostøtten, som formål, virkeområde, tildelingskriterier, utregning m.v. som Stortinget fastsatte i 2009. I tillegg vil loven inneholde enkelte administrative regler. For å sikre at bostøtten går til bare de som har krav på den, er det foreslått å innføre en systematisk etterkontroll av inntekt og formue til mottakerne. Statens innkrevningssentral vil få oppgaven med å inndrive kravene på for mye utbetalt bostøtte. Retten kommunene har til å inngå avtale med bostøttesøker om å få bostøtten utbetalt direkte til seg (frivillig transport), er foreslått videreført. Ordningen med tvungen transport er derimot foreslått avviklet. Det er foreslått å styrke rettssikkerheten til søkerne ved at de kan klage på bostøtte til en uavhengig nemnd. Det er også foreslått regler som vil styrke personvernet til søkerne ved innhenting og behandling av personopplysninger.

5.7.3 Melding til Stortinget om bygningspolitikken

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med en melding til Stortinget om bygningspolitikken. Meldingen vil bli lagt fram i 2012. Bakgrunnen er behovet for en helhetlig gjennomgang av dagens situasjon og drøfte virkemidler og tiltak for å utvikle en mer framtidsrettet bygningspolitikk. Bærekraftige kvaliteter i ny og eksisterende bebyggelse, energieffektivisering i bygg, mer effektive byggeprosesser, det offentlige som forbilde og kunnskap og utvikling i byggsektoren, er blant temaene som blir drøftet i meldingen. Meldingen vil også omtale videreutvikling av bygningskompetanse i kommunene, kommunal bygging og eiendomsforvaltning og forenklinger i kommunale plan- og byggsaksprosesser.

5.7.4 Melding til Stortinget om boligpolitikken

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om boligpolitikken tidlig i 2013. Meldingen skal blant annet følge opp NOU 2011:15 Rom for alle – En sosial boligpolitikk for framtiden, som ble lagt fram i 2011. Utvalget foreslo 31 tiltak, herunder styrking av ulike boligsosiale ordninger, lovendringer og pedagogiske grep som økt kompetanse hos ulike aktører. NOU 2011:15 har vært på bred høring.

Meldingen skal ha et bredt boligpolitisk perspektiv. Dette innebærer blant annet at de boligrettede utfordringene i både pressområder og distrikt vil bli drøftet og også hvilke etableringsmuligheter som finnes i boligmarkedet. Drivkrefter og hindringer for boligbyggingen vil også bli sett nærmere på.

5.7.5 Pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger – konsekvenser for kommunesektoren

Spørsmålet om hvilke konsekvenser pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger vil få for kommunesektoren har vært tatt opp både i kommuneproposisjonen 2011 og kommuneproposisjonen 2012. Begge gangene har det blitt varslet en gjennomgang i kommende kommuneproposisjon i påvente av at nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon og nye levealdersforutsetninger skal være avklart.

Stortinget vedtok i juni 2010 tilpasninger i offentlige tjenestepensjonsordninger til pensjonsreformen, jf. Prop. 107 L (2009–2010) og Innst. 360 L (2009–2010). Regelendringene som følge av pensjonsreformen vil isolert sett medføre reduserte kostnader for de kommunale pensjonsordningene. Levealdersjustering og ny regulering for alderspensjoner (lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.) er vedtatt for alle årskull i de kommunale pensjonsordningene. For årskullene født til og med 1953 er opptjeningsreglene i folketrygden uendret, slik at det nye regelverket er fullstendig for disse.

Personer som er født etter 1953 skal helt eller delvis få alderspensjonen fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Det er enkelte spørsmål som ikke er avklart for denne gruppen, blant annet hvordan offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon opptjent etter ny opptjeningsmodell.

Lov om forsikringsvirksomhet mv. krever at framtidige pensjonsforpliktelser skal være dekket gjennom forsikringsmessige avsetninger. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) vurderer nå de levealdersforutsetningene som ligger til grunn for premieberegningene og forsikringsmessige avsetningskrav. Det ventes at gjennomgangen resulterer i at det legges til grunn økt levealder. De forsikringsmessige avsetningene som skal dekke framtidige forpliktelser, må dermed økes. Det medfører økte pensjonskostnader for kommunene. Det er ikke klart når arbeidet med levealdersforutsetninger kan ferdigstilles og når det nye beregningsgrunnlaget kan tas i bruk.

Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger.

5.8 Kulturdepartementet

5.8.1 Økt kommuneandel for Rikskonsertenes skolekonserter

Skolekonserter er en vesentlig del av Rikskonsertenes virksomhet. Elever i kommuner som har inngått avtale med Rikskonsertene får tilbud om to konserter i året. Rikskonsertene bruker om lag 100 mill. kroner på skolekonserter i året. Den enkelte skole står som arrangør av konsertene. Det ble arrangert totalt 8 700 skolekonserter i 2011.

Den enkelte kommune betaler 18 kroner per elev per skoleår. Dette tilsvarer 9 kroner per elev per konsert. Denne fellessatsen for kommunenes egenandel for skolekonserter i regi av Rikskonsertene ble fastsatt i 1993, og elevbetalingen fra kommunene har siden ikke vært endret. Samlet utgjorde kommunenes betaling for skolekonserter 10,7 mill. kroner i 2011.

Kulturdepartementet vil øke kommunenes betaling ved at satsen for kommunenes egenandel økes tilsvarende veksten i konsumprisindeksen i perioden 1997–2012. Dette innebærer at prisen per elev per konsert blir 13 kroner fra og med skoleåret 2013–2014, slik at Rikskonsertenes inntekter fra ordningen økes til om lag 15,5 mill. kroner. Kommuner som ønsker å benytte seg av Rikskonsertenes tilbud om skolekonserter i skoleåret 2013–2014 må inngå nye avtaler med Rikskonsertene, der den nye prisen gjelder.

Det tas videre sikte på at prisen per elev per konsert reguleres jevnlig i avtalene som inngås mellom Rikskonsertene og de enkelte kommuner, om lag hvert tredje år.

5.9 Kunnskapsdepartementet

5.9.1 Stortingsmeldingen om framtidens barnehage

Regjeringen planlegger å legge fram en egen stortingsmelding om framtidens barnehage i løpet av vinteren 2013. Stortingsmeldingen skal gi en tydelig retning for hva barnehagen skal være i framtiden. Flere offentlige utvalg har de siste årene kommet med innspill på barnehagefeltet – herunder Brenna-, Østberg- og Midtlyngutvalget samt Barnehagelovutvalget og Fordelingsutvalget – og forslag fra de ulike utvalgene skal vurderes og ses i sammenheng i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.

5.9.2 Oppfølging av rammefinansiering av barnehagene

Kunnskapsdepartementet, via Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene, følger med på situasjonen for ikke-kommunale barnehager etter innføringen av rammefinansiering av barnehagesektoren. Kunnskapsdepartementet har videre hatt dialog med KS og Private barnehagers landsforbund (PBL) om situasjonen for ikke-kommunale barnehager etter omleggingen av finansieringen. KS og PBL har i tillegg inngått samarbeid som kan bidra til mer enhetlig forskriftspraktisering i sektoren. Det vil bli gjennomført en undersøkelse om forskriften om likeverdig behandling.

5.9.3 Lovproposisjon med forslag om endringer i barnehageloven

Kunnskapsdepartementet la 27. april 2012 fram Prop. 98 L (2011–2012) Endringer i barnehageloven (bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager). Det foreslås bestemmelser som sikrer at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager benyttes i tråd med formålet og kommer barna i barnehagen til gode. Forslaget setter vilkår og rammer for bruken av det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen og oppstiller dokumentasjonskrav overfor eier for å sikre bruk i samsvar med formålet. Kommunen gis adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling ikke brukes som fastsatt i foreslåtte bestemmelser.

5.9.4 Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringsloven

Kunnskapsdepartementet la 13. april 2012 fram Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.). Det foreslås her bestemmelser om krav om relevant kompetanse i undervisningsfag og bestemmelser om mulighet til å ansette på vilkår. Det foreslås videre bestemmelser om innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever og en bestemmelse om opplæring for dem med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). I tillegg er det forslag om en bestemmelse som åpner for godkjenning og driftsendringer etter privatskoleloven for skoler som tilbyr opplæring i små og verneverdige håndverksfag.

5.9.5 Motivasjon og mestring for bedre læring – strategi for ungdomstrinnet

Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen innebærer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med partene i utdanningssektoren utformet en femårig strategi for gjennomføring av sentrale tiltak for ungdomstrinnet. Målet er at tiltakene skal nå ut til alle skoler med ungdomstrinn og føre til utvikling av mer varierte arbeidsmåter i klasserommene. Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving i alle fag og gjennom satsing på klasseledelse, skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og dermed økt læring. Kommunene har ansvaret for utviklingsarbeidet ved sine skoler og vil ha en sentral rolle i strategien. Nasjonale utdanningsmyndigheter vil bidra gjennom å legge til rette for faglig støtte og lokalt utviklingsarbeid bl.a. gjennom å tilby skolebasert kompetanseutvikling og pedagogiske ressurser til bruk for lærerne.

5.9.6 Valgfag på ungdomstrinnet

I Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter som ble lagt fram i 2011, ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag tilsvarende 1,5 timer per uke på hvert årstrinn på ungdomstrinnet. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Læreplaner for valgfagene har vært på høring og skal fastsettes før sommeren. Valgfag innføres på 8. trinn fra høsten 2012 og det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014. De totale kostnadene er anslått til i overkant av 470 mill. kroner.

5.9.7 Ny GIV – styrket felles innsats i arbeidet mot frafall

Kunnskapsdepartementet inviterte i 2010 alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til et treårig samarbeid for å få ned frafallet i videregående opplæring. Ett prosjekt handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Målet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner. Fylkeskommunene blir bedt om å etablere et samarbeid med utvalgte kommuner. Den andre delen av Ny GIV handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV. Målet er å etablere et bærekraftig system for en samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. Fylkeskommuner og NAV samarbeider om oppfølgingsarbeidet og kombinerer videregående opplæring med arbeidspraksis/tiltak i NAV når det er hensiktsmessig.

5.9.8 Fagskoler

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For 2010, 2011 og 2012 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte studenter. Det foreslås at midlene også for 2013 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det for fylkeskommunalt finansiert fagskoleutdanning er antall registrerte studenter høsten 2012 som legges til grunn for fordelingen av midler i 2013.

Ved behandlingen av Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2012, jf. Innst. 429 S (2010–2011), viste et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen til sine merknader i Innst. S 16 (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011), og ba regjeringen komme tilbake med en vurdering av videre finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonen for 2013.

Regjeringen har sett på og vurdert finansieringsordningene for fagskolene. I og med at forvaltningsreformen har virket såpass kort er det imidlertid for tidlig å fastslå om styrker og svakheter ved ordningene er av varig karakter. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) lagt opp til å se tidspunkt for innlemming av midlene til helse- og sosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan 2015. Regjeringen mener at 2016 fremstår som et naturlig tidspunkt for en mulig omlegging av finansieringen av fagskolene. Regjeringen vil høste erfaringer og innhente ny kunnskap frem mot kommuneproposisjonen for 2016. Det vurderes årlig om det er hensiktsmessig med justeringer innenfor dagens ordninger, herunder i den særskilte fordelingen av midlene i rammetilskuddet (tabell C).

5.9.9 Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

Regjeringen la 17. februar 2012 fram Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Meldingen omtaler utfordringer og tiltak knyttet til helse- og sosialfaglige utdanninger på alle nivåer i utdanningssystemet. Målet med meldingen er at utdanningene skal samsvare bedre med kompetansebehovene i tjenestene, herunder å utdanne kandidater med relevant kompetanse for kommunenes helse- og velferdstjenester. Samspillet mellom utdanning og arbeidslivet og mellom de ulike utdanningene tillegges stor vekt. Det legges videre vekt på, blant annet som konsekvens av Samhandlingsreformen, at utdanningene må støtte opp under en dreining fra et behandlende til et forebyggende perspektiv på tjenesteutøvelsen.

5.10 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

5.10.1 Stortingsmelding om integreringspolitikken

Regjeringen vil legge fram en melding til Stortinget om integreringspolitikken i 2012. Norges befolkning har endret seg de siste tiårene. I 2012 er hver åttende person som bor i Norge innvandrer eller barn av to innvandrere. Integreringspolitikken som presenteres i meldingen bygger videre på arbeidslinjen i integreringspolitikken. Regjeringen har som visjon å tette sysselsettingsgapet som eksisterer mellom innvandrere og befolkningen for øvrig.

5.10.2 Kommunalt barnevern

For å bidra til at barn og unge som trenger det får hjelp fra barnevernet, øremerket regjeringen i 2011 og 2012 til sammen 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Hoveddelen av bevilgningen har gått til nye stillinger, men kommunene har også søkt om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet lokalt, for eksempel kompetansetiltak. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barneverntjenestene. Midlene har gitt 470 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Rapporteringer fra kommunene for 2011 viser en nedgang i andelen fristbrudd. Selv om det fortsatt er store forskjeller kommuner imellom, har flere fosterbarn tilsynsfører og en større andel barn i tiltak har tiltaks- eller omsorgsplan.

6 Konsultasjonsordningen

Konsultasjonsordningen er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren representert ved KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Ordningen legger til rette for en samordnet diskusjon om makroøkonomiske forhold og enkeltsaker i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen er å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer. Et annet mål er å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler ved at staten og kommunesektoren blir enige om prioriteringen av kommunesektorens ressurser. Ordningen har bidratt til bedre kontakt mellom KS og staten, og større enighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunesektoren.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å koordinere ordningen. Det er i utgangspunktet fire, faste politiske plenumsmøter i året. Tidspunktene for de faste møtene er i forkant av viktige milepæler i regjeringens årlige budsjettprosess. I tillegg er det bilateral kontakt mellom enkeltdepartementer og KS utenom disse møtene, både på administrativt nivå og på politisk nivå. Noen av de bilaterale prosessene blir initierte i konsultasjonsmøtene, og det er ikke uvanlig at saker som er håndtert i slike bilaterale prosesser blir tatt med tilbake til konsultasjonsmøtene.

Regjeringen og KS vurderer løpende hvordan det best kan legges til rette for en velfungerende ordning. Etter innspill fra KS ble det tredje plenumsmøtet i august 2011 som en prøveordning erstattet av en bilateral møterekke. Prøveordningen ble drøftet på det 2. konsultasjonsmøtet i 2012. Partene er enige om å fortsette prøveordningen også i 2012. Ordningen skal evalueres på 2. konsultasjonsmøte i 2013.

Involvering av KS i kostnadsberegning av statlig initierte reformer

I 2007 ble det innført rutiner for å involvere KS i kostnadsberegninger av statlig initierte reformer. Rutinene skal bidra til at det utarbeides et best mulig beslutningsgrunnlag for regjeringen og Stortinget. Disse prosessene skal ikke redusere regjeringens mulighet til å foreta helhetlige vurderinger og prioriteringer, men sikre at KS involveres uten at det gis innsyn i fortrolig budsjettarbeid og prioriteringsdiskusjoner. Involvering av KS i kostnadsberegninger er et fast tema på konsultasjonsmøtene, og både departementene og KS kan melde inn aktuelle saker.

Bilaterale samarbeidsavtaler

Bilaterale samarbeidsavtaler er blitt et vanlig virkemiddel i styringen og styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Bilaterale samarbeidsavtaler i konsultasjonsordningen inngås mellom KS og ett eller flere departement, og skal bidra til tjenesteutvikling og måloppnåelse på sentrale områder som kommunesektoren har ansvaret for. Et annet formål med samarbeidsavtalene er å fremme samordning mellom ulike fagområder og sektorer. Avtalene kan brukes på prioriterte kommunale politikkområder som alternativ til sterkere styringsvirkemidler som lovfesting og øremerking. En avtale tar utgangspunkt i at staten og kommunesektoren har sammenfallende interesser på et område, og definerer felles mål for samarbeidet. Samarbeidsavtalene kan deles inn i tre hovedkategorier: avtaler om kvalitetsutvikling, avtaler om samfunnsutvikling og avtaler om samhandling mellom ulike deler av forvaltningen, eller mellom forvaltningsnivåene. Både staten og KS kan foreslå nye avtaler. Departementene og KS har per mai 2012 8 gjeldende bilaterale avtaler. Det pågår videre prosesser knyttet til reforhandling av 3 avtaler.

Gjeldende avtaler er:

• Avtale om utvikling av barnevernsområdet

• Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene

• Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid

• Avtale om veiledning av nytilsatte pedagoger i barnehagen og skolen

• Avtale om kvalitetsutvikling i barnehager og grunnopplæringen

• Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet

• Intensjonsavtale om samarbeid vedrørende gjennomføring av samhandlingsreformen

• Samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutvikling i kommunesektoren

Helse- og omsorgsdepartementet og KS har forlenget inngåtte avtaler om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene og nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet til 1. juli 2012. Helse- og omsorgsdepartementet og KS er i prosess med å vurdere nye avtaler på disse områdene.

KS og Arbeidsdepartementet vurderer ny avtale om arbeids- og velferdsforvaltningen for å understøtte samarbeidet om NAV-kontorene. Arbeidet er planlagt sluttført i løpet av våren 2012. Tidligere rammeavtale om NAV gikk ut ved årsskiftet 2009/2010.

Avtalen om bosetting av flyktninger og etablering/nedleggelse av mottak og omsorgssentre gikk ut ved årsskiftet 2010/2011, men vil vurderes reforhandlet når Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag om ny bosettingsordning er vurdert.

Utredning om avtaler mellom staten og kommunesektoren

Det er behov for mer kunnskap om avtaler som styringsvirkemiddel overfor kommunesektoren generelt, og om avtaler i konsultasjonsordningen spesielt. Departementet har derfor gitt Deloitte i oppdrag å kartlegge og analysere bruken av avtaler mellom staten og kommunesektoren. Oppdraget gjelder avtaler både i og utenfor konsultasjonsordningen, og skal ferdigstilles innen 1. desember 2012.

En nærmere omtale av konsultasjonsordningen, referater og møtedokumenter ligger på departementets nettsider på www.regjeringen.no. Departementet har utarbeidet en veileder om konsultasjonsordningen (H-2228).