5 Forsøk

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) når kommuner er involvert, og for forsøk etter valgloven.

5.1 Forsøk etter forsøksloven

Etter lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning kan det gis unntak fra gjeldende regelverk for en avgrenset forsøksperiode. Det skilles mellom ulike typer forsøk: 1) unntak fra gjeldende lover og forskrifter, 2) avvik fra bestemmelser om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, 3) unntak fra statlige kontrollordninger overfor fylkeskommuner/kommuner og 4) enhetsfylke.

Formålet med forsøksvirksomheten er å utvikle funksjonelle og effektive drifts- og organisasjonsformer, og en hensiktsmessig oppgavefordeling. Det skal legges særskilt vekt på å forbedre tjenestene til innbyggerne. Forsøk er forvaltningsutvikling, og ikke et verktøy for generelle dispensasjoner fra gjeldende lovgivning. For en nærmere omtale av forsøk vises det til kap. 6.6 Forsøk som utviklingsverktøy i Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel og til departementets nettsider om forsøk på www.regjeringen.no/krd.

5.1.1 Forsøk med samkommune

Det foregår to nasjonale forsøk med interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen. Innherred samkommune er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger og Verdal i Nord-Trøndelag fylke. Forsøket med Innherred samkommune startet 1. februar 2004, og har fått godkjent forlengelse til 31. desember 2012.

Midtre Namdal samkommune er et samarbeid mellom Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag. Forsøket ble godkjent høsten 2009, og forsøksperioden varer fra 8. september 2009 til 8. september 2013.

Stortinget har vedtatt å lovfeste samkommunemodellen.

5.1.2 Forsøk med kommunalt ansvar for vinterrydding og bekjempelse av forsøpling

Oslo, Bergen og Trondheim kommuner har hatt forsøk knyttet til bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom. Kommunene har gjennom egne vedtekter fått myndighet til å håndheve renholds- og vinterryddingsbestemmelsene hjemlet i politivedtektene § 14. Det er vedtatt endringer i politiloven § 14 hvor kommunene, i tillegg til politiet, skal få adgang til å håndheve bestemmelser om forsøpling og vinterrydding. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift til politiloven § 14 med frist 15. mai 2012. Det tas sikte på at ordningen trer i kraft 1. juli 2012.

5.1.3 Forsøk med endret myndighet for ordfører

For valgperioden 2003–2007 ble kommunene som gjennomførte forsøk med direkte valg av ordfører også invitert til å sette i verk forsøk med endret myndighet for ordfører. Det ble besluttet å videreføre disse forsøkene i 18 forsøkskommuner i valgperioden 2007–2011. Forsøkene ble ikke forlenget.

Universitetet i Tromsø har fått i oppdrag å evaluere de 18 forsøkene. Formålet med evalueringen er å synliggjøre effektene av at ordførerne får utvidet myndighet når det gjelder ordførerrollen i seg selv, ordførerens forhold til andre politiske organ i kommunen, og ordførerens rolle i kommunens omgivelser. Departementet vil gjennom denne undersøkelsen i tillegg få satt søkelys på ordførerrollen og hva ordføreren betyr som leder av kommunen, som en viktig skikkelse i lokalsamfunnet, og som representant for kommunen og lokalsamfunnet. Oppdraget har vart fra 2008 til 2011 og rapporten fra undersøkelsen offentliggjøres våren 2012.

5.1.4 NAV-forsøk i Nord-Odal og Hedmark kommuner

Fra sommeren 2009 til sommeren 2011 ble det gjennomført et forsøk i Nord-Odal og Hamar kommuner hvor brukere av kommunale sosialtjenester fikk informasjon og veiledning i egen sak via telefon fra Arbeids- og velferdsetatens kontaktsenter i Hedmark.

Siktemålet har vært at NAV Kontaktsenter Hedmark skulle avlaste NAV-kontorene og styrke servicen og tilgjengeligheten for brukere av kommunale sosialtjenester. En viktig forutsetning for forsøket har vært at NAV Kontaktsenter Hedmark har fått tilgang til et utdrag av opplysninger fra brukernes sosialtjenestesaker. Nord-Odal og Hamar kommuner fikk derfor godkjent forsøksvedtekter hvor det ble gitt unntak fra forvaltningslovens regler om taushetsplikt, som normalt forhindrer at opplysninger om brukere av kommunale tjenester i NAV-kontoret kan formidles til statlige ansatte utenfor NAV-kontoret.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeidsdepartementet vurdert og evaluert forsøkene. Evalueringen viser at om lag 40 pst. av henvendelsene ble besvart av kontaktsenteret. De berørte NAV-kontorene rapporterte om mindre pågang fra brukere, noe som ga mer tid til oppfølging. Medarbeiderne på NAV Kontaktsenter Hedmark fant det tilfredsstillende å kunne gi faglig bistand, i stedet for å måtte videreformidle de fleste henvendelser om kommunale tjenester til NAV-kontoret. Det er ikke foretatt brukerundersøkelse i tilknytning til forsøket, men det antas at det var positivt for brukerne som fikk hjelp ved å få svar ved første kontaktpunkt.

Nasjonal implementering av ordningen vil kreve en endring i arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Arbeidsdepartementet vurderer løpende behovet for en slik lovendring. Evalueringen av forsøket har avslørt enkelte ressursmessige og kompetansemessige utfordringer. I første omgang vurderer Arbeids- og velferdsdirektoratet å spesialisere kontaktsentertjenester for brukere av kommunale tjenester ved å legge tjenesten til ett eller noen få sentre, uten at senteret får tilgang til informasjon om individuelle saker eller kan gi konkret veiledning i den enkelte sak. En slik spesialisering krever ikke lovendring, og vil gi erfaring blant annet med behov, kostnader og samarbeids- og kompetanseutfordringer ved en utvidelse av den bistand som gis ved Arbeids- og velferdsetatens kontaktsentre.

5.2 Forsøk etter valgloven

5.2.1 Forsøk med stemmerett for 16-åringer

I St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati ble det foreslått å gjennomføre forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunevalget i 2011. Stortinget sluttet seg til forslaget. Den viktigste begrunnelsen for forsøket var at dette kunne være et tiltak for å få flere unge til å bli aktive innbyggere i lokalsamfunnet.

Gjennom forsøket ønsket departementet å finne ut om nedsatt stemmerettsalder kan øke det politiske engasjementet blant ungdom. Man vil blant annet se på hvor høy valgdeltakelsen blir i den nye velgergruppen. Det er også interessant å se om partiene som stiller til valg i forsøkskommunene tilpasser listeforslag og valgkamp til de yngre velgerne, og om ungdomssaker blir høyere prioritert i kommunene.

Følgende 20 kommuner deltok i forsøket: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Kautokeino og Hammerfest. I tillegg deltok Longyearbyen lokalstyre ved lokalvalget i Longyearbyen.

I forsøkskommunene ble valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene 58 pst. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne ellers lå på landsbasis på 46 pst.

Institutt for samfunnsforskning har, i samarbeid med Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, fått oppdraget med å evaluere forsøket. Endelig evalueringsrapport vil først foreligge ved utgangen av 2013. Evalueringen skal i tillegg til faktisk deltakelse ved valget i 2011, også undersøke hvordan forsøket kan ha mer langsiktige virkninger, for eksempel om ungdomssaker prioriteres sterkere i kommunene når de gjennomfører et slikt forsøk. Det vil foreligge en foreløpig rapportering i 2012.

5.2.2 Forsøk med e-valg

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivning i 10 forsøkskommuner samt en fylkeskommune. Disse var Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn, Ålesund samt Møre og Romsdal fylkeskommune. Som del av forsøket ble et nytt sentralt valgadministrasjonssystem, der løsningen for elektronisk stemmegivning var en del av systemet, testet ut. Møre og Romsdal fylkeskommune deltok i å teste ut det nye valgadministrasjonssystemet.

Forsøket er blitt fulgt av organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som la fram sin rapport i mars. I rapporten skriver OSSE at forsøkene ble gjennomført på en åpen og inkluderende måte. OSSE har lite å utsette på den tekniske løsningen. Samtidig har OSSE innspill til forbedringer.

Forsøket blir bredt evaluert av både norske og internasjonale forskningsmiljøer. Rapportene fra evalueringen vil ferdigstilles tidlig høsten 2012, og vil ligge til grunn for departementets endelige vurdering av forsøket og forslag til oppfølging. Departementet vil legge fram en stortingsmelding høsten 2012, som vil gi Stortinget et best mulig grunnlag for å vurdere en ev. videreføring av elektronisk stemmegivning.

Erfaringen fra forsøkskommunene ved valget i 2011 var gode, selv om enkelte forbedringer må gjøres til valget i 2013. Det nye valgadministrasjonssystemet blir tilbudt alle kommunene og fylkeskommunene som ønsker å bruke et administrativt system ved valget i 2013. Systemet vil ha funksjoner som er kjent fra andre valgadministrasjonssystemer, men åpner også for nye muligheter. Det nye valgadministrasjonssystemet eies, driftes og forvaltes av staten. Departementet vil sørge for opplæring og brukerstøtte til systemet.